Idéhistoriske Særtrekk ved Moderniteten - Muntlig Eksamen

### Idéhistoriske Særtrekk ved Moderniteten - Moderniteten forandret hvordan mennesker tenkte og organiserte samfunnet på 1500-tallet og fremover. - Det var et tydelig brudd med tradisjonelle måter å forstå verden på, spesielt religiøse og autoritative måter. - Brudd med tradisjon:...

### Idéhistoriske Særtrekk ved Moderniteten - Moderniteten forandret hvordan mennesker tenkte og organiserte samfunnet på 1500-tallet og fremover. - Det var et tydelig brudd med tradisjonelle måter å forstå verden på, spesielt religiøse og autoritative måter. - Brudd med tradisjon: Kirken og religiøse ledere hadde mye makt i middelalderen, men i moderniteten begynte folk å stille spørsmål ved disse maktene. - Vitenskap og fornuft: Fornuft og vitenskap ble viktigere i moderniteten, og nye måter å forstå verden på ble oppdaget. - Fremskritt: Stor tro på fremskritt og at man kunne forbedre verden ved kunnskap og teknologi. - Vitenskap og teknologi: Vitenskapelige oppdagelser og teknologiske fremskritt påvirket samfunnet og folks tankegang. - Sekularisering: Religion mister makt og innflytelse i samfunnet, og politikk og samfunn ble mer basert på fornuft og verdslige ideer. - Individets frihet: Individer fikk større frihet til å bestemme over seg selv - dette påvirket demokrati, menneskerettigheter og likestilling. Ulike Varianter av Modernitet og Datering - Moderniteten er ikke én periode, men flere. - Dateringen av moderniteten varierer avhengig av hva man vektlegger. - Renessansen: tidlig modernitetstradisjoner rundt 1400-1500-tallet i renessansetiden. - Klassisk modernitet: 1600-tallet, med Descartes og Newton. - Opplysningstiden: 1700-tallets modernitet med Voltaire, Rousseau, Kant, og mer politisk fokus. - Modernitet etter industrielle gjennombrudd: 1800- og 1900-tall, med teknologisk og industriell fremgang og nye kulturelle strømninger. Idéhistorie - Idéhistorie studerer ideer, begreper og tankegang gjennom historien. - Hvordan ideer oppstår, utvikler seg og påvirker samfunn og kulturer. - Forbindelse mellom fortid og nåtid for å forstå ideer. - Studier av enkeltpersoner og brede tankestrømninger. Sentrale Religiøse og Kulturelle Særtrekk i Renessansen - Renessansen var en oppvåkning i kunst, vitenskap og filosofi. - Inspirert av antikkens idealer. - Oppsto i Nord-Italia og spredt seg til Europa. - Humanisme (balanse mellom tro og intellekt erstattet middelalderens tankegang). - Kritikk av kirken: økende kritikk av den katolske kirkens praksis, spesielt korrupsjon og avlatshandel. - Gjenoppdagelse av antikken: inspirasjon fra gresk og romersk litteratur, kunst og vitenskap. Hovedtanker hos Martin Luther - Tro alene gir frelse. - Bibelen er eneste autoritet (Sola Scriptura) - Motsetninger til den katolske kirkens læresetninger og maktmisbruk. Hovedtanker hos Immanuel Kant - Erkjennelsesteori og det transcendentale perspektivet. - Moralfilosofi og det kategoriske imperativ. - Handling etter universelle lover og å betrakte mennesker som mål, ikke midler. - Autonomi og frihet: handler etter egen fornuft. Hovedtanker hos G.W.F. Hegel - Dialektikken (tese, antitese, syntese) som en måte å forstå utvikling på. - Historie og Verdensånden som en rasjonell prosess. - Frihet og staten. - Kunst, religion og filosofi som måter å forstå sannheten på. Viktige Tanker i Opplysningstiden - Fornuft og kritisk tenkning: viktig å bruke fornuft for å forstå verden. - Individuelle friheter og rettigheter: ytringsfrihet, religionsfrihet og selvbestemmelse. - Framskritt og vitenskap: vitenskap og teknologi som fremskritt. - Sekularisering: religions rolle mindre dominerende i samfunnet. - Samfunnsforbedring: filosofene tenkte på hvordan man kunne forbedre samfunnet gjennom politikk. Hovedtanker hos Søren Kierkegaard - Subjektivitet og eksistens: mening og forstand kommer fra enkeltmennesker, ikke store systemer. - Angst og frihet: å ta ansvar for sine valg. - Tro og paradokser: tro ikke kan bevises. - Lidenskap som erkjennelsens vei - Kritik av ideologier: ikke blindt følge ideer. Hovedtanker hos Fjodor Dostojevskij - Frihet og ansvar: frihet er en utfordring. - Synd, skyld og frelse: hvordan man håndterer skyld. - Tro og tvil: tvil er viktig, men ikke nødvendigvis negativt. - Lidelse som erkjennelsens vei: hvordan lidelse kan føre til forståelse. - Kritikk av ideologier: mot ideer som setter kollektivet over individet. Hovedtanker hos Friedrich Nietzsche - Gud er død: en metafor for at gamle verdier er over. - Vilje til makt: en drivkraft for å utvikle seg. - Übermensch: det idealiserte overmennesket. - Evig tilbakekomst: en måte å se sitt liv og valg på. - Kritikk av moral: skeptisk til tradisjonell moral. Hovedtanker hos Sigmund Freud - Ubehaget i kulturen: kulturens undertrykkelse av menneskets naturlige drifter. - Undertrykte impulser: hvordan kultur undertrykker primitive impulser. - Kultur og psykisk lidelse: hvordan kultur påvirker menneskelig lykke. Hovedtanker hos Simone de Beauvoir - Eksistensialisme og feminisme: hvordan kvinner er definert som «det andre kjønn». - Samfunnets forventninger og kvinners frihet. - Hvordan kvinner kjemper for frihet og selvbestemmelse. Hovedtanker hos Hans Skjervheim - Aktiv deltakelse vs. passiv observasjon. - Viktig å forstå verden. Hovedtanker hos Michel Foucault - Makt og kunnskap - biomakt - disipliner Hovedtanker hos Jürgen Habermas - Kommunikativ rasjonalitet: gjennom å snakke sammen kan man bli enige om hvordan man skal løse problemer. - Offentlig sfære: et sted for dialog og samarbeid uten maktmisbruk. - Systemer og konflikt i dagens samfunn. Oppsummering av muntlige temaene: **1. Moderniteten:** - Brudd med gamle tradisjoner og mer fokus på vitenskap og fornuft. - Tro på fremskritt og individets frihet. - Mindre makt til religion, men moderniteten skapte også utfordringer som miljøproblemer. **2. Ulike typer modernitet (Stephen Toulmin):** - Renessansen: Start på humanisme og individets verdi. - 1600-tallet: Fokus på vitenskap og universelle regler. - 1700-tallet: Opplysningstid med politiske og sosiale forandringer. - 1800--1900-tallet: Industrialisering og teknologisk utvikling. **3. Hva er idéhistorie?** - Handler om hvordan tanker og ideer har formet samfunnet. - Ser på hvordan begreper som frihet og rettferdighet har endret seg over tid. **4. Renessansen:** - Humanisme: Mennesket i sentrum. - Kritikk av kirken og mer fokus på kunst, vitenskap og trykkekunsten. **5. Giovanni Pico della Mirandola:** - Mennesket har frihet til å bestemme over sitt eget liv. - Dette var nytt i renessansen, der individets verdi ble mer viktig. **6. Martin Luther:** - Tro, ikke handlinger, gir frelse. - Bibelen er viktigst, ikke kirkens autoritet. - Alle kristne har direkte tilgang til Gud. **7. Opplysningstiden:** - Fornuft og vitenskap ble sett som veien til et bedre samfunn. - John Locke: Fokus på rettigheter som frihet og eiendom. - François-Marie Arouet (Voltaire): Kjempet for ytringsfrihet og kritiserte religiøs undertrykkelse. **8. Immanuel Kant:** - Vi ser verden gjennom fornuftens \"briller.\" - Moral: Handle slik at reglene dine kan gjelde for alle (kategorisk imperativ). - Frihet er å følge sin egen fornuft. **9. Georg Wilhelm Friedrich Hegel:** - Utvikling skjer gjennom motsetninger (tese--antitese--syntese). - Historien handler om å realisere frihet. - Staten balanserer individets frihet og fellesskapet. **10. Søren Kierkegaard:** - Sannhet handler om personlige valg og hvordan vi lever. - Angst er en del av friheten, men kan lede til vekst. - Livet har tre nivåer: nytelse, moral og tro. **11. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij:** - Frihet er både en gave og en byrde. - Lidelse kan gi innsikt og frelse. - Han kritiserte ideologier som tar vekk personlig ansvar. **12. Friedrich Wilhelm Nietzsche:** - \"Gud er død\" -- vi må finne nye verdier. - Vilje til makt: menneskets drivkraft til å skape sitt eget liv. - Overmennesket lever autentisk og følger egne verdier. **13. Sigmund Freud:** - Kultur undertrykker våre naturlige drifter, noe som skaper ubehag. - Vi betaler en pris for sosial orden gjennom indre konflikter. **14. Thomas Mann:** - Moderniteten skaper indre konflikter mellom lyst og kontroll. - *Døden i Venezia* handler om denne kampen. **15. Religion og vitenskap i moderniteten:** - Konflikt: Vitenskap utfordret religiøse forklaringer. - Sekularisering: Religion ble mer privat. - Samarbeid: Vitenskap gir fakta, religion gir mening. **16. Simone de Beauvoir og Toril Moi:** - Simone de Beauvoir: Kjønn er noe samfunnet skaper, ikke noe vi er født med. - Toril Moi: Kvinner må kjempe for frihet og bryte med gamle roller. **17. Hans Skjervheim:** - Forståelse krever deltakelse, ikke bare å observere. - Kritiserer vitenskap som prøver å være helt objektiv. **18. Michel Foucault:** - Makt og kunnskap henger sammen og styrer samfunnets regler. - Biomakt: Kontroll over folks liv og helse. **19. Jürgen Habermas:** - Samfunn fungerer best når vi kommuniserer åpent og ærlig. - Kritiserer økonomi og byråkrati som styrer uten å ta hensyn til rettferdighet.