Spørsmål til Digital Muntlig Eksamen i Modernitetens idéhistorie Høst 2024 PDF

Spørsmål til DIGITAL MUNTLIG EKSAMEN i emnet\ REL170N -- Modernitetens idéhistorie\ Høst 2024 **Les dette først:**\ Nedenfor finner dere **19 spørsmål** som tilsvarer de temaene dere vil bli spurt om på muntlig eksamen. På selve eksamenen vil dere bli spurt om 2-5 av disse spørsmålene -- tilfeldig...

Spørsmål til DIGITAL MUNTLIG EKSAMEN i emnet\ REL170N -- Modernitetens idéhistorie\ Høst 2024 **Les dette først:**\ Nedenfor finner dere **19 spørsmål** som tilsvarer de temaene dere vil bli spurt om på muntlig eksamen. På selve eksamenen vil dere bli spurt om 2-5 av disse spørsmålene -- tilfeldig valgt av sensorene Studentene skal forberede seg til muntlig eksamen gjennom å arbeide med alle disse\ spørsmålene. Les godt på de aktuelle sidene fra litteraturen, prøv å forstå det du leser og\ disponer noen gode svar. På eksamen vil det telle positivt at du kan gi et godt strukturert\ svar og samtidig vise at du evner å reflektere rundt spørsmålet. Du kan gjerne vise til\ faglitteraturen på muntlig. For å hjelpe studenten til å få frem «vurderingsevne» og «selvstendig refleksjon» over det\ litteraturen skriver om temaet, vil sensorene kunne stille utdypende spørsmål. Husk at\ «selvstendighet» ikke handler om hva som er dine egne meninger om temaet du blir spurt om, men om selvstendig refleksjon over hvordan faglitteraturen fremstiller saken. **\ Under hvert spørsmål finner du henvisninger til relevante tekster fra emnets litteraturliste.**\ Men du kan også trekke inn andre tekster fra faglitteraturen utover disse. Selve litteraturen finner du digitalt på Canvas under mappen «Filer». **Ditt digitale utstyr:** Studenten har ansvar for å stille til digital muntlig eksamen med\ datautstyr av tilfredsstillende kvalitet. Du bør derfor teste at lyd og bilde fungerer godt før\ eksamen.\ Ifølge emneplanen er ingen hjelpemidler tillatt på eksamen:\ https://www.nla.no/studietilbud/emner/2024/rel170n/\ Svar høyt og tydelig på sensorenes spørsmål og vis at du har et selvstendig forhold til\ fagstoffet du presenterer. Spørsmålene\ **1: Hva er de idéhistoriske særtrekkene ved perioden vi kaller moderniteten?\ **Her er det først og fremst utdragene fra oversiktslitteraturen som er viktige å lese som forberedelse (Liedman, Eriksen, Toulmin og Lund/Pihl/Sløk). **De idéhistoriske særtrekkene ved moderniteten** Moderniteten er en periode som forandret måten mennesker tenkte og organiserte samfunnet på. Den startet rundt 1500-tallet og har fortsatt inn i vår tid. Det som skiller moderniteten fra tidligere epoker, er et tydelig brudd med tradisjonelle måter å forstå verden på, spesielt de som var basert på religion og autoritet. **1. Brudd med tradisjonen**\ I middelalderen var det vanlig at kirken og religiøse ledere hadde mye makt over hvordan folk tenkte og handlet. I moderniteten ble denne makten utfordret. Fornuft og vitenskap tok en større plass, og mennesker begynte å stille spørsmål ved gamle sannheter. For eksempel oppdaget vitenskapsmenn som Galileo og Newton nye måter å forstå naturen på, som gjorde at religiøse forklaringer ble mindre viktige. **2. Troen på fremskritt**\ I moderniteten oppstod en sterk tro på at verden kunne bli bedre gjennom kunnskap og teknologi. Denne ideen ble særlig tydelig i opplysningstiden på 1700-tallet. Filosofene på den tiden mente at mennesker kunne bruke fornuften til å løse problemer som fattigdom, sykdom og urettferdighet. Dette la grunnlaget for den moderne tankegangen om fremskritt -- altså at vi hele tiden kan gjøre ting bedre enn før. **3. Vitenskapens og teknologiens betydning**\ En annen viktig del av moderniteten er hvordan vitenskapen forandret både samfunnet og folks tanker. Nye oppfinnelser som trykkpressen, damplokomotivet og elektrisitet gjorde livet lettere og skapte nye muligheter. Samtidig begynte folk å tro at naturen kunne kontrolleres og brukes til å forbedre samfunnet. Dette skapte en helt ny måte å se verden på. **4. Sekularisering**\ Sekularisering betyr at religion mister makt og innflytelse i samfunnet. I moderniteten ble det vanligere å tenke at religion var noe privat, mens politikk og samfunn skulle baseres på fornuft og verdslige ideer. Dette betydde ikke at religion forsvant, men at den fikk en mindre dominerende rolle i samfunnet. **5. Individets frihet**\ En av de viktigste ideene i moderniteten er at individet, altså hver enkelt person, skal ha frihet til å bestemme over seg selv. Dette er grunnlaget for mange av verdiene vi ser i dag, som demokrati, menneskerettigheter og likestilling. I moderniteten ble det viktig å tenke på hvordan individet kunne utvikle seg og leve et godt liv. **6. Paradokser i moderniteten**\ Selv om moderniteten har ført til mange fremskritt, har den også skapt utfordringer. For eksempel har den økte troen på teknologi og industri bidratt til miljøproblemer. Troen på fremskritt har heller ikke alltid ført til rettferdighet, og mange steder i verden sliter fortsatt med ulikhet og fattigdom. Derfor blir moderniteten ofte sett på som både en epoke full av muligheter og en periode med store paradokser. **Oppsummering**\ Moderniteten har forandret verden på grunnleggende måter. Den har gitt oss ideer om fremskritt, individets frihet og vitenskapens kraft, men den har også utfordret oss med nye problemer. Det gjør moderniteten til en spennende og kompleks periode som fortsatt former hvordan vi tenker og handler i dag. **2: Gjør rede for ulike varianter av modernitet og dateringer av moderniteten med\ utgangspunk i Stephen Toulmins bok Cosmopolis.**\ Se utdraget fra Toulmin. Viktig: Vis at du har en forståelse for at dateringen for moderniteten varierer. Dateringene henger langt på vei sammen med om man betoner politiske, religiøse, filosofiske eller andre aspekt ved moderniteten. Moderniteten er ikke én enkelt periode med en fast start- og sluttdato. Som Stephen Toulmin viser i *Cosmopolis*, finnes det flere måter å forstå og datere moderniteten på, avhengig av hva man legger vekt på. Dateringen kan variere ut fra om man fokuserer på politiske, religiøse, filosofiske eller andre aspekter av denne epoken. **Tidlige varianter av modernitet** Toulmin peker på at det allerede i renessansen (1400-1500-tallet) finnes trekk som ligner på moderniteten. Renessansen la vekt på humanisme og individets verdighet. For eksempel utviklet tenkere som Erasmus av Rotterdam og Machiavelli nye ideer om politikk, etikk og menneskets rolle i samfunnet. Dette var en \"tidlig\" modernitet, hvor det var mer fleksibilitet og mangfold i tankegangen. **2. Den klassiske moderniteten** Toulmin plasserer den \"klassiske\" moderniteten på 1600-tallet, med fremveksten av det han kaller *Cosmopolis*. Her er det særlig Descartes og Newton som er viktige. Denne perioden var preget av jakten på sikker kunnskap og et universelt verdensbilde. Filosofene forsøkte å lage en \"kosmisk orden\" som kunne forene vitenskap, religion og politikk. Dette er også tiden for store vitenskapelige fremskritt og en sterk tro på fornuften som grunnlaget for sannhet. **3. Den opplysningstids-moderniteten** På 1700-tallet, under opplysningstiden, fikk moderniteten en annen karakter. Nå handlet det mer om politisk og sosial forandring, med fokus på frihet, rettferdighet og demokrati. Dette var en mer politisk variant av moderniteten, som blant annet førte til revolusjoner i Amerika og Frankrike. Tenkere som Voltaire, Rousseau og Kant var sentrale, og de utforsket hvordan fornuften kunne brukes til å skape et bedre samfunn. **4. Moderniteten etter det industrielle gjennombruddet** På 1800- og 1900-tallet endret moderniteten seg igjen. Nå var det teknologiske og industrielle fremskritt som sto i sentrum. Industrialiseringen førte til store sosiale forandringer, urbanisering og nye former for arbeid. Filosofiske og kulturelle strømninger som romantikken og eksistensialismen utfordret samtidig de tidligere ideene om fornuftens og vitenskapens allmakt. **Forholdet mellom varianter og dateringer** Toulmin understreker at det ikke finnes én riktig datering av moderniteten, fordi ulike sider av moderniteten har utviklet seg på forskjellige tidspunkter. Hvis vi ser på vitenskap, kan vi datere moderniteten til 1600-tallet, mens politiske endringer knyttes mer til 1700-tallet. På samme måte er det mulig å snakke om en \"senmodernitet\" på 1900-tallet, der fokus skifter til spørsmål om miljø, globalisering og kritikk av tidligere modernitetsideer. **3: Hva er idéhistorie?**\ (Se utdraget fra Trond Berg Eriksens Hva er idéhistorie, først og fremst de syv formene for\ idéhistorisk undersøkelse, fra s. 14). Idéhistorie er studiet av ideer, begreper og tankemønstre som har formet menneskets forståelse av verden gjennom historien. Det handler om å undersøke hvordan ideer har oppstått, utviklet seg, og fått betydning i ulike samfunn og kulturer. Gjennom idéhistorie kan vi forstå hvordan menneskelige tanker og forestillinger har påvirket vitenskap, kunst, religion, politikk, og hverdagsliv. Hovedmålet med idéhistorie er å forstå forbindelsen mellom fortidens og nåtidens ideer. Dette inkluderer alt fra filosofiske spørsmål, som \"Hva er sannhet?\", til samfunnsspørsmål, som \"Hva er rettferdighet?\". Idéhistorikere studerer både enkeltpersoners tanker, som for eksempel Platon, Descartes eller Simone de Beauvoir, og bredere tankestrømninger, som opplysningstiden eller romantikken. Det som gjør idéhistorie spesielt, er at den ikke bare fokuserer på konkrete hendelser eller fysiske gjenstander, men på menneskets intellektuelle liv -- hvordan vi har forsøkt å forstå oss selv, naturen og universet. Dette kan gjøres gjennom mange ulike tilnærminger, som å studere hvordan begreper endrer mening over tid, hvordan ideer henger sammen med sosiale forhold, eller hvordan tankesett i en tidsepoke former folks verdensbilde. På et mer praktisk nivå handler idéhistorie om å lese og analysere tekster, både klassiske og moderne, og sette dem i en historisk sammenheng for å avdekke hva som gjør dem relevante -- både da og nå. Det er en disiplin som knytter fortidens tanker til dagens utfordringer, og som hjelper oss med å forstå hvordan vår moderne verden er blitt til. I Trond Berg Eriksens *Hva er idéhistorie* beskrives idéhistorie som studiet av hvordan ideer, konsepter og tankemønstre utvikler seg gjennom tidene. På side 14 presenterer han sju former for idéhistorisk undersøkelse, som gir ulike innfallsvinkler til å forstå hvordan ideer har formet vår kultur og vårt samfunn: 1. **Begrepshistorie**: Handler om å undersøke hvordan sentrale begreper, som frihet, rettferdighet eller demokrati, har forandret seg og fått ulike betydninger i forskjellige epoker. For eksempel kan man se på hvordan \"frihet\" ble forstått i antikkens Hellas versus i opplysningstiden. 2. **Problematikkhistorie**: Utforsker grunnleggende spørsmål og problemer som mennesker alltid har stilt, for eksempel \"Hva er meningen med livet?\" eller \"Hva er rett og galt?\". Her ser man hvordan ulike tidsepoker og tenkere har forsøkt å finne svar på de samme problemstillingene. 3. **Teksthistorie og resepsjonshistorie**: Ser på hvordan viktige tekster er blitt skrevet, lest, og tolket opp gjennom historien. Dette kan være alt fra religiøse skrifter til filosofiske verk som har hatt stor innflytelse, og hvordan deres betydning har forandret seg over tid. 4. **Mentalitetshistorie**: Handler om å forstå hvordan vanlige folk tenkte, følte, og oppfattet verden i ulike tidsperioder. Dette inkluderer dagligliv, verdier og holdninger, som ofte ikke er direkte uttrykt i skriftlige kilder. 5. **Idéenes brede historie**: Utforsker de store tankestrømningene som preger hele epoker, som renessansen, opplysningstiden eller modernismen. Dette handler om hvordan visse ideer blir dominerende i en periode og former alt fra kunst til politikk. 6. **Intellektuelle praksiser**: Ser på hvordan og hvor intellektuelt arbeid har foregått, som i akademiske miljøer, litterære salonger eller gjennom offentlige debatter. Dette viser hvordan ideer ikke bare eksisterer i bøker, men også i praksis. 7. **Samspillet mellom ideer og sosiale/materielle forhold**: Utforsker hvordan ideer påvirkes av, og selv påvirker, samfunnsforhold, som økonomi, teknologi og politikk. For eksempel kan man studere hvordan industrialiseringen påvirket tenkningen om arbeid og samfunn. **4: Presenter og drøft sentrale religiøse og kulturelle særtrekk ved renessansen.\ **Les utdraget fra Lingaas. Andre relevante tekster: Utdraget fra Pico della Mirandola.\ Renessansen (ca. 1300--1600) var en tid preget av en oppvåkning i kunst, vitenskap og filosofi, inspirert av antikkens idealer. Den oppsto i Nord-Italia og spredte seg gradvis til resten av Europa. Mens middelalderens tankegang var sterkt dominert av religion, introduserte renessansen en balanse mellom tro og menneskets intellekt, ofte kalt humanisme. Denne perioden var også preget av store religiøse og kulturelle omveltninger som satte sitt preg på vestlig historie. **[Religiøse særtrekk]** **Humanisme og religion** Humanismen satte mennesket i sentrum, med vekt på fornuft, frihet og personlig utvikling. Samtidig ble religion fortsatt sett som viktig, men humanistene søkte å forstå Gud og mennesket gjennom fornuft og klassisk filosofi. Pico della Mirandola uttrykte dette i sitt verk Oratio de hominis dignitate, der han framhever menneskets gudgitte potensial til å forme sin egen skjebne. **Kritikk av kirken** Renessansen så en økende kritikk av den katolske kirkens korrupsjon og autoritet, særlig innen kirkelige embeter og avlatshandel. Dette forberedte grunnen for reformasjonen. Selv innenfor kunsten ble det tydelig hvordan religiøse temaer ble tolket med mer fokus på menneskelig erfaring og følelser. **Reformasjonens begynnelse** Renessansen inspirerte reformatoriske tanker, selv om selve reformasjonen først tok fart på 1500-tallet. Det var en overgang fra blind lydighet til kirken til et mer personlig gudsforhold, drevet av ideer om enkeltmenneskets frihet. **[Kulturelle særtrekk]** **Gjenoppdagelse av antikken** Renessansen var sterkt preget av en interesse for antikkens litteratur, kunst og vitenskap. Verk av greske og romerske forfattere ble studert og oversatt, noe som ga inspirasjon til nye ideer og kunstformer. **Vitenskapelig nytenkning** Renessansen la grunnlaget for den vitenskapelige revolusjonen. Store tenkere som Copernicus og Galileo utfordret middelalderens verdensbilde, som var sterkt knyttet til kirkelig doktrine. **Kunstnerisk utvikling** Kunst og arkitektur utviklet seg i en mer realistisk og naturalistisk retning. Kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo kombinerte religiøse temaer med humanistisk inspirasjon, og perspektiv ble introdusert i malerier. **Trykkekunstens betydning** Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten (ca. 1440) gjorde det mulig å spre nye ideer raskt og effektivt. Dette bidro til både kulturell og religiøs endring ved at flere mennesker fikk tilgang til litteratur og teologiske tekster. **Avslutning** Renessansen var en overgangsperiode som la grunnlaget for den moderne tid. Den kombinerte religiøse tradisjoner med nye humanistiske og vitenskapelige perspektiver, og dens arv er synlig i vestlig kunst, kultur og tenkning den dag i dag. **5: Hva er det nye i Pico della Mirandolas syn på mennesket, og hvordan er denne nyheten betegnende for renessansen?** Utdraget fra Pico della Mirandola. Kommentarlitteratur i Lingaas, fra s. 29. Det nye i Pico della Mirandolas syn på mennesket Pico della Mirandola fremmer en revolusjonerende idé om mennesket som en skapning med unik frihet og selvbestemmelse. I Oratio de hominis dignitate hevder han at mennesket, i motsetning til andre skapninger, ikke har en fast plass i skaperverket. Gud har gitt mennesket frihet til å velge sin egen skjebne -- det kan stige opp mot det guddommelige gjennom fornuft og moral eller falle ned til det dyriske nivå gjennom uvitenhet og synd. Dette var en radikal avvik fra middelalderens syn, hvor menneskets plass ofte ble sett som forutbestemt av Gud. Betydningen for renessansen Denne ideen er betegnende for renessansen fordi den setter mennesket i sentrum av tilværelsen, i tråd med humanismens idealer. Renessansen var preget av en gjenoppdagelse av antikkens filosofi og en tro på menneskets potensial til å forstå og forme verden. Mirandolas vektlegging av menneskets verdighet og muligheter reflekterer renessansens fokus på individets frihet, fornuft og kreativitet. Samtidig kombinerer han kristendom og klassisk filosofi, noe som er typisk for renessansens synkretistiske tankegang. Pico della Mirandolas perspektiv symboliserer overgangen fra middelalderens gudsorienterte verdensbilde til renessansens humanisme, der mennesket og dets evner står i sentrum. **6: Presenter noen hovedtanker hos Martin Luther.**\ Utdraget fra Lingaas, særlig kapittel 6. **[Hovedtanker hos Martin Luther]** **Tro alene gir frelse (Sola fide)** Luther mente at mennesket kun blir frelst gjennom troen på Guds nåde, ikke gjennom gode gjerninger eller kirkens ritualer. Dette var en direkte utfordring til den katolske kirkens lære om at handlinger, som kjøp av avlatsbrev, kunne bidra til frelse. **Bibelen som eneste autoritet (Sola scriptura)** Han hevdet at Bibelen alene er grunnlaget for kristen tro og praksis. Paven og kirkelige tradisjoner ble avvist som overordnede autoriteter, noe som åpnet for en mer direkte forbindelse mellom troende og Guds ord. **Alle kristne er prester (Det allmenne prestedømme)** Luther forkastet ideen om at prester hadde en spesiell rolle som mellommenn mellom Gud og mennesker. Han mente at alle troende kan ha en direkte relasjon til Gud og selv tolke Bibelen. **Kritikk av kirkelig maktmisbruk** Luther var sterkt kritisk til korrupsjonen i kirken, særlig avlatspraksisen. Han så på dette som en utnyttelse av de troendes frykt for skjærsilden og et uttrykk for kirkens økonomiske grådighet. **Betydning for reformasjonen** Disse ideene var grunnleggende for reformasjonen, som utfordret den katolske kirkens makt og førte til fremveksten av protestantismen. Luthers tanker om tro, nåde og individets forhold til Gud representerte en mer personlig og selvstendig tilnærming til troen, noe som bidro til en kulturell og religiøs revolusjon i Europa. **7: Gjør rede for og drøft hovedtanker i opplysningstiden og velg ut to opplysningsfilosofer som du presenterer mer inngående.**\ Her er det først og fremst utdragene fra oversiktslitteraturen som er viktige å lese som\ forberedelse (Liedman, Eriksen, Toulmin og Lund/Pihl/Sløk). **[Hovedtanker i opplysningstiden]** Opplysningstiden (ca. 1600--1800) var preget av tro på fornuft, vitenskap og fremgang som sentrale verktøy for å forbedre samfunnet. Denne perioden la grunnlaget for mange moderne verdier og institusjoner. Noen av de viktigste tankene inkluderer: **Fornuft og kritisk tenkning** Fornuften ble sett som menneskets viktigste evne til å forstå verden og frigjøre seg fra uvitenhet, overtro og autoritære strukturer. **Individets frihet og rettigheter** Opplysningsfilosofene fremmet ideen om individets ukrenkelige rettigheter, inkludert ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til selvbestemmelse. **Framskritt og vitenskap** Det var en sterk tro på at menneskelig kunnskap kunne vokse gjennom vitenskap og teknologi, noe som ville føre til sosiale og økonomiske forbedringer. **Sekularisering** Opplysningstiden innebar en gradvis separasjon mellom religion og politikk, der fornuft og moral ikke lenger var avhengig av teologiske forklaringer. **Samfunnsforbedring** Filosofer som Rousseau og Locke argumenterte for en sosial kontrakt der styresmaktene hadde ansvar for å tjene folket, og makten skulle være basert på folkesuverenitet. To opplysningsfilosofer **1. John Locke (1632--1704)** Locke regnes som en av de mest innflytelsesrike tenkerne i opplysningstiden. Han utviklet teorien om naturlige rettigheter -- liv, frihet og eiendom -- som han mente var universelle og ukrenkelige. Han la også grunnlaget for moderne demokrati med sin idé om samfunnskontrakten, hvor politisk makt bare er legitim når den har folkets samtykke. Lockes verk, som Two Treatises of Government, inspirerte senere revolusjoner, særlig den amerikanske uavhengighetserklæringen. **2. Voltaire (1694--1778)** Voltaire var kjent for sin kamp for ytringsfrihet, religionsfrihet og rettferdighet. Han kritiserte religiøs intoleranse og maktmisbruk, ofte gjennom satiriske verk som Candide. Han var en sterk forkjemper for fornuftens og vitenskapens rolle i samfunnet og mente at opplysning og utdanning kunne bekjempe uvitenhet og overtro. Voltaires skriftlige verker og brevvekslinger bidro til å spre opplysningstidens ideer over hele Europa. **Diskusjon** Locke og Voltaire representerer to ulike, men komplementære, sider av opplysningstiden. Locke fokuserte på politiske teorier og individets rettigheter, mens Voltaire la vekt på kritisk tenkning og kampen mot undertrykkelse. Begge viste hvordan fornuften kunne brukes til å utfordre etablerte autoriteter og bygge et bedre samfunn. Opplysningstiden la dermed grunnlaget for moderne demokrati, sekularisme og menneskerettigheter, verdier som fortsatt preger verden i dag. **8: Presenter noen hovedtanker hos Immanuel Kant. Trekk gjerne inn originalteksten av Kant her.**\ Se kommentartekst av Storheim om Kant. Se også relevante passasjer i oversiktslitteraturen. Immanuel Kant (1724--1804) er en av de mest innflytelsesrike filosofene i den moderne filosofiens historie. Hans hovedtanker har formet grunnlaget for mange disipliner, inkludert epistemologi, etikk og estetikk. Her er noen av Kants mest sentrale ideer: **[1. Erkjennelsesteorien og det transcendentale perspektivet]** I Kritikk av den rene fornuft (1781/1787) utvikler Kant sin teori om hvordan vi erkjenner verden. Han skiller mellom: **Det transcendentale:** Forholdene som muliggjør erkjennelse, som tid, rom og de kategoriene fornuften anvender. **Ding an sich (tingen i seg selv):** Virkeligheten slik den eksisterer uavhengig av vår erfaring, som vi aldri kan erkjenne direkte. **Fenomenet:** Verden slik vi opplever den gjennom sansning og forstandens strukturer. Kant hevder at menneskets fornuft ikke er en passiv mottaker, men en aktiv medskaper av erfaringsverdenen. Han sier i denne sammenheng: \"Tankene uten innhold er tomme; anskuelser uten begreper er blinde.\" **[2. Moralfilosofien og det kategoriske imperativ]** I Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (1785) presenterer Kant sin etikk, der han fokuserer på plikt som grunnlag for moral: **Det kategoriske imperativ:** En universell lov som krever at vi handler etter maksimer som kan gjøres til en allmenn lov. Kant formulerer dette blant annet slik: \"Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.\" Dette innebærer at en handling er moralsk riktig hvis den kan gjelde som universell regel. Kant understreker også menneskets verdi og autonomi: *\"Handle slik at du alltid behandler menneskeheten, enten i din egen person eller i enhver annen, samtidig som et formål, aldri bare som et middel.\"* **Autonomi og frihet:** Moral krever at individet handler autonomt, det vil si i overensstemmelse med sin egen fornuft, og ikke underlagt ytre påvirkninger. **Storheim:** Storheim framhever Kants betydning for å forstå moral som en universell, rasjonell struktur. Han argumenterer for at Kant binder sammen moral og frihet ved å vise hvordan mennesker kan være selvstyrte og samtidig bundet av moralske prinsipper. Storheim trekker også frem utfordringer ved å anvende det kategoriske imperativ i praksis, særlig i komplekse situasjoner der ulike moralske regler kan komme i konflikt. **9: Presenter noen hovedtanker hos G. W. F. Hegel.**\ Les kapitlet om Hegel i oversiktslitteraturen av Eriksen (fra s. 431). Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770--1831) er en nøkkelperson i filosofihistorien, kjent for sine tanker om hvordan verden, historien og menneskets bevissthet utvikler seg. Hans ideer kan oppsummeres slik: **1. Dialektikken** Hegel beskriver utvikling som en dialektisk prosess, der motsetninger driver fremgang. Den følger en tredelt struktur: Tese: En idé eller tilstand. Antitese: En motsetning til denne ideen. Syntese: En forening av tesen og antitesen som fører til noe nytt. Dette prinsippet gjelder både for ideer, historien og samfunnsutviklingen. **2. Historie og Verdensånden** Hegel mener at historien er en rasjonell prosess der Verdensånden (Geist) gradvis realiserer frihet og selvbevissthet. Han ser historiens utvikling som en framgang mot stadig høyere former for samfunn og tenkning. Hegel sier: \"Historien er Åndens vei mot frihet.\" **3. Frihet og staten** For Hegel er frihet ikke bare individuell uavhengighet, men å delta i et fellesskap som fremmer det felles gode. Han ser staten som \"Åndens virkelighet,\" der individuell frihet og samfunnets behov møtes. **4. Kunst, religion og filosofi** Hegel betrakter disse tre som ulike måter å forstå sannheten på: Kunst gir ideer en sanselig form. Religion uttrykker sannhet gjennom tro og symboler. Filosofi gir en systematisk og rasjonell forståelse av verden. Kommentar fra Eriksen Trond Berg Eriksen fremhever Hegels tro på at historien beveger seg mot frihet og fornuft. Samtidig peker han på utfordringene i Hegels syn på staten som historiens høydepunkt, og hvordan dette kan tolkes både konservativt og progressivt. Eriksen ser også Hegels dialektikk som et kraftig verktøy for å forstå konflikt og utvikling. Hegel gir en dyp forståelse av hvordan verden og menneskets tenkning utvikler seg i samspill, og hans tanker har hatt varig innflytelse på filosofien og samfunnet. **10: Gjør rede for sentrale ideer og begrep hos Søren Kierkegaard\ **Originallitteratur av Kierkegaard og kommentarlitteratur av Svendsen og Heyerdahl. Søren Kierkegaard (1813--1855) er en sentral figur i eksistensfilosofien, kjent for sitt fokus på individets valg, frihet og forhold til det guddommelige. Her er en oppsummering av hans viktigste ideer: **1. Subjektivitet og eksistens** Kierkegaard legger vekt på at sannhet er subjektiv, og at den viktigste sannheten er hvordan vi forholder oss til vårt eget liv. Han hevder: \"Subjektiviteten er sannheten.\" Dette betyr at livets mening ikke finnes i objektive systemer, men i individets personlige erfaring og valg. **2. Angst og frihet** Angst er for Kierkegaard en grunnleggende følelse som oppstår når vi møter friheten til å velge. Det er en blanding av frykt og tiltrekning ved mulighetene som friheten gir. I Begrepet angst skriver han: \"Angsten er frihetens virkelighet som mulighet.\" Angst er ikke bare negativt, men kan føre til personlig vekst hvis vi tar ansvar for våre valg. **3. Stadier på livets vei** Kierkegaard beskriver tre måter å leve på, kjent som stadier på livets vei: Det estetiske stadiet: Et liv preget av nytelse og overfladisk tilfredsstillelse, men som ofte fører til tomhet. Det etiske stadiet: Et liv der individet tar ansvar og søker mening gjennom plikt og moral. Det religiøse stadiet: Det høyeste stadiet, der mennesket overgir seg til Gud og lever i tro. I Enten-Eller viser han hvordan overgangen mellom stadiene ofte skjer gjennom en eksistensiell krise. **4. Tro og paradokser** Kierkegaard understreker at tro er et personlig sprang, ikke noe som kan bevises logisk. I Frykt og Bæven diskuterer han hvordan tro krever å akseptere paradokser, som at noe kan være sant selv om det virker uforståelig, slik som Abrahams villighet til å ofre Isak. **Kommentarer fra Svendsen og Heyerdahl** Lars Fr. H. Svendsen fremhever Kierkegaards relevans for moderne filosofi, særlig hans ideer om angst og frihet. Han beskriver Kierkegaard som en kritiker av massementaliteten og en forsvarer av individets unike verdi. Heyerdahl peker på hvordan Kierkegaards religiøse perspektiv utfordrer både troende og ikke-troende til å reflektere over hva det vil si å leve autentisk. Kierkegaard utfordrer oss til å møte vår frihet, ta ansvar for våre valg og søke en dypere mening i livet, enten det er gjennom estetikk, etikk eller tro. **11: Drøft hovedtanker i Fjodor Dostojevskijs forfatterskap.**\ Originallitteratur av Dostojevskij og kommentarlitteratur av Waage, Berdjajev, Kjetsaa og\ Williams. Fjodor Dostojevskij (1821--1881) regnes som en av de mest innflytelsesrike forfatterne i verdenslitteraturen, kjent for sin utforskning av menneskets indre liv, frihet, tro og moral. Hans verk kombinerer psykologisk innsikt med eksistensielle og religiøse spørsmål. **1. Frihet og ansvar** Dostojevskij ser frihet som en grunnleggende del av menneskets natur, men han problematiserer også hvordan mennesker ofte søker trygghet fremfor frihet. I Brødrene Karamasov skildres dette i \"Storinkvisitorens fortelling,\" hvor det hevdes at mennesker frykter frihetens byrde og heller ønsker å bli ledet. Friheten krever ansvar og kan føre til enten frelse eller destruksjon. Berdjajev beskriver dette som en kjerne i Dostojevskijs filosofi: \"Friheten er menneskets største gave, men også dets største prøvelse.\" **2. Synd, skyld og frelse** Et tilbakevendende tema i Dostojevskijs forfatterskap er kampen mellom synd og frelse. I Forbrytelse og straff viser Raskolnikovs indre kamp hvordan skyldfølelse kan føre til erkjennelse og fornyelse. Gjennom lidelse finner han veien til omvendelse, hjulpet av Sonjas tro og medfølelse. Waage peker på at denne tematikken reflekterer Dostojevskijs syn på mennesket som i stand til både stor ondskap og dyp forsoning. **3. Tro og tvil** Dostojevskij utforsker troens paradokser og utfordringer. I Brødrene Karamasov representerer Ivan Karamasov tvilen, mens Alyosha symboliserer troen. Ivan stiller spørsmålet: Hvordan kan en god Gud tillate lidelse, spesielt for uskyldige barn? Kjetsaa fremhever hvordan Dostojevskij lar tro og tvil stå side om side uten enkle svar, noe som gjør verkene universelt relevante. **4. Lidelse som erkjennelsens vei** Lidelse står sentralt i Dostojevskijs verk, ikke som noe meningsløst, men som en nødvendig del av menneskets utvikling. Lidelsen kan lede til en dypere forståelse av livet og medmenneskelig kjærlighet. Som Sonia sier i Forbrytelse og straff: \"Du må lide for å forstå.\" **5. Kritikk av ideologier** I De besatte advarer Dostojevskij mot ideologier som setter kollektivet over individet. Han fryktet tapet av personlig ansvar i samfunn styrt av ideologisk tvang. Williams fremhever at Dostojevskij var kritisk til enhver ideologi som ignorerte menneskets åndelige dimensjon. **Kommentarer fra litteraturforskere** Berdjajev ser Dostojevskij som en eksistensialist som utforsker frihetens og ondskapens paradokser. Waage trekker frem hans evne til å gi stemme til ulike synspunkter gjennom karakterene sine. Kjetsaa understreker Dostojevskijs kristne perspektiv og troen på frelse. Williams fokuserer på hans politiske kritikk og frykt for totalitære ideologier. Dostojevskijs verk utfordrer leseren til å reflektere over grunnleggende eksistensielle spørsmål som frihet, tro og hva det vil si å være menneske. Gjennom sine komplekse karakterer og dype temaer gir han oss innsikt i menneskets dybder og muligheter. **12: Presenter hovedtanker hos Friedrich Nietzsche.**\ Originallitteratur av Nietzsche, kommentarlitteratur av Lampl, oversiktslitteratur av Eriksen (fra s. 478). Friedrich Nietzsche (1844--1900) var en tysk filosof kjent for sine radikale ideer om moral, kultur og individets plass i verden. Hans tanker utfordrer etablerte verdier og har hatt stor innflytelse på filosofi, psykologi og kulturkritikk. Her er en oppsummering av hans viktigste ideer: **1. Gud er død** Nietzsche proklamerte at \"Gud er død,\" et utsagn som ikke betyr at han mener en konkret Gud er død, men at de tradisjonelle religiøse og metafysiske verdiene som har preget vestlig kultur i århundrer, har mistet sin betydning. Dette skaper et vakuum, hvor mennesket står fritt til å skape sine egne verdier, men også må håndtere den eksistensielle utfordringen ved å leve uten en fast moralsk referanseramme. **2. Vilje til makt** En annen sentral idé hos Nietzsche er vilje til makt. Dette refererer ikke nødvendigvis til makt over andre mennesker, men til en indre drivkraft i individet for å overvinne hindringer, utvikle seg selv og forme sitt eget liv. For Nietzsche er vilje til makt en grunnleggende kraft i menneskets natur, som kan uttrykkes gjennom kreativitet, selvforståelse og personlig vekst. **3. Übermensch (Overmennesket)** I Also sprach Zarathustra introduserer Nietzsche ideen om Übermensch, eller \"overmennesket.\" Dette er et ideal for menneskets potensial: en person som har overvunnet tradisjonelle moralske normer og lever autentisk og selvstendig. Overmennesket skaper sine egne verdier og har et livsbejaende forhold til tilværelsen, uten å være bundet av samfunnets og religionens dogmer. **4. Evig tilbakekomst** Nietzsche introduserte også tanken om evig tilbakekomst, som innebærer at alt i universet, inkludert våre liv, gjentar seg uendelig. Dette spørsmålet utfordrer oss til å leve på en slik måte at vi ville ønske å oppleve det samme livet om og om igjen, med alle dets gleder og lidelser. Det er en måte å tvinge individet til å reflektere over hvordan man lever, og om man er tilfreds med sitt eget liv. **5. Kritikk av moral** Nietzsche var kritisk til den tradisjonelle kristne moralen, som han mente fremmet svakhet, underkastelse og passivitet. Han skilte mellom herremoral (som er knyttet til styrke, kreativitet og livskraft) og slavemoral (som er knyttet til ydmykhet, forsakelse og svakhet). Ifølge Nietzsche hadde slavemoralen fått overtaket i vestlig kultur, og denne moralen begrenset individets frihet og potensial. **Sammenfatning** Nietzsche utfordrer oss til å tenke nytt om moral, frihet og menneskets potensial. Hans filosofi innebærer at vi må overvinne tradisjonelle verdier, skape egne meninger og leve autentisk. Gjennom ideene om vilje til makt, overmennesket og evig tilbakekomst, oppfordrer han oss til å leve livet med intensitet og ansvar, og å akseptere både livets gleder og lidelser. **13: Gjør rede for hovedtanker i Sigmund Freuds bok Ubehaget i kulturen og drøft kort dette skriftets idéhistoriske betydning.**\ Originallitteratur av Freud, kommentarlitteratur av Scheldrup, oversiktslitteratur av Eriksen (fra s. 503). I *Ubehaget i kulturen* (1930) analyserer Sigmund Freud hvordan sivilisasjonen undertrykker menneskets naturlige drifter, som seksuelle og aggressive impulser, for å opprettholde sosial orden. Han mener at denne undertrykkelsen skaper et grunnleggende ubehag, ettersom individet må tilpasse seg samfunnets normer på bekostning av sin indre frihet. Freud ser på kulturen som både en kilde til fremgang (vitenskap, kunst) og en kilde til psykisk lidelse (fremmedgjøring, angst). Han påpeker at menneskets iboende aggresjon ofte kommer til uttrykk som kollektiv vold. Boken har hatt stor betydning i psykologi og samfunnsteori, da den utfordrer ideen om at sivilisasjonen nødvendigvis fører til menneskelig lykke. Freud viser hvordan kulturelle normer kan hindre individets autentiske liv og forårsake indre konflikt. **14: Drøft Thomas Manns forhold til modernismen, med vekt på boken Døden i Venezia.**\ Originallitteratur av Thomas Mann og kommentarlitteratur av Levander og Eriksen\ (Nietzsche og det moderne fra s. 150) I *Døden i Venezia* (1912) utforsker Thomas Mann modernismens temaer om individets indre konflikt og kunstens rolle i det moderne liv. Hovedpersonen, Gustav von Aschenbach, er en intellektuell forfatter som undertrykker sine begjær, men blir besatt av den unge Tadzio, noe som fører ham til en tragisk skjebne. Dette reflekterer modernismens interesse for menneskets indre splittelse, der kunst og estetikk både kan være en flukt fra virkeligheten og en kilde til ødeleggende lidenskap. Verket er sterkt preget av Nietzsche, spesielt hans ideer om individets kamp mot samfunnets normer. Mann viser hvordan moderniteten, med sine krav om kontroll og undertrykkelse, kan føre til personlige kriser og eksistensiell angst. **\ 15: Gjør rede for forholdet mellom religion og vitenskap i moderniteten**\ Les særlig utdraget fra kommentarlitteratur av Eriksen (Kors på halsen) og relevante sider i oversiktslitteratur (særlig Liedman og Lund/Pihl/Sløk) Forholdet mellom religion og vitenskap i moderniteten har vært preget av både konflikt og samarbeid, spesielt fra 1600-tallet og utover. Med vitenskapens fremvekst som en maktfaktor i forståelsen av naturen og universet, oppsto det en spenning mellom religiøse forklaringsmodeller og de vitenskapelige oppdagelsene som utfordret tradisjonelle tro. **Hovedtrekk i forholdet:** 1. **Konflikt mellom tro og fornuft**\ I begynnelsen av moderniteten, spesielt under opplysningstiden, ble vitenskapen ofte sett på som en utfordrer til religiøs autoritet. Oppdagelser som heliosentrismen (at jorden kretser rundt solen) og Darwins teori om evolusjon satte spørsmålstegn ved bibelske skapelsesberetninger. Mange tidlige moderne tenkere som Newton og Descartes, til tross for sin religiøse tro, mente at vitenskapen kunne forklare naturen på en måte som ikke nødvendigvis sto i motsetning til Gud. 2. **Sekularisering og vitenskapens dominans**\ Et viktig trekk ved moderniteten er sekularisering -- at religion gradvis mister sin makt over offentlige og vitenskapelige sfærer. Dette førte til at vitenskapen i økende grad ble ansett som den primære kilden til sannhet om verden, mens religion ble sett mer som et personlig eller kulturelt anliggende. I denne prosessen ble religion ofte betraktet som en umoderne måte å forstå virkeligheten på. 3. **Komplementaritet og dialog**\ Selv om konflikten har vært sterk, har det også vært rom for dialog. Mange moderne tenkere, som for eksempel Albert Einstein, så på vitenskap og religion som to forskjellige måter å forstå verden på -- vitenskapen beskrev den fysiske verden, mens religion kunne gi svar på eksistensielle og moralske spørsmål. Noen har argumentert for at religion kan gi vitenskapen et etisk rammeverk, mens vitenskapen kan gi religionen et mer realistisk grunnlag for å forstå universet. **Eriksen og oversiktslitteraturens perspektiver:** - **Eriksen i *Kors på halsen*** understreker at i den moderne epoken har vitenskapen gradvis blitt den dominerende sannhetskilden, og at religionens rolle i samfunnet har blitt mer privat. Han peker på hvordan sekularisering har ført til at vitenskapen utfordrer religiøse dogmer, men også hvordan religion fortsatt har en sentral plass i individers liv, spesielt i spørsmål om mening og etikk. - **Liedman og Lund/Pihl/Sløk** viser hvordan vitenskapen gjennom tidene har utviklet seg til å være en autonom diskurs, mens religion har forblitt relevant i mer personlige og etiske spørsmål. De peker også på at moderne samfunn ofte har forsøkt å finne en balanse mellom de to, hvor de ikke nødvendigvis er i konflikt, men kan være komplementære i å forstå menneskets plass i verden. **Sammenfatning:** Forholdet mellom religion og vitenskap i moderniteten har vært preget av konflikt, spesielt gjennom sekularisering, men også av forsøk på å finne komplementaritet. Vitenskapen har utfordret religiøse forklaringsmodeller, men religion har fortsatt en viktig rolle i å besvare eksistensielle og moralske spørsmål. Dialogen mellom de to har utviklet seg, og de kan ses som ulike, men potensielt komplementære måter å forstå verden på. **\ 16: Presenter noen hovedtanker fra Simone de Beauvoir og Toril Moi.**\ Originallitteratur av de Beauvoir og kommentarlitteratur av Moi. Simone de Beauvoir er en av de mest sentrale figurene i både eksistensialisme og feministisk teori. I sitt banebrytende verk *Det annet kjønn* (1949) argumenterer hun for at kjønn ikke er en biologisk nødvendighet, men et sosialt og kulturelt konstrukt, og at kvinner er blitt definert som \"det annet kjønn\" i forhold til menn, som har vært norm eller ideal. Denne underordnede rollen er et resultat av historiske og kulturelle strukturer som fratar kvinner muligheten til å realisere sin egen frihet. Beauvoir knytter dette til eksistensialistiske ideer om individuell frihet og ansvar. Hun mener at mennesket er dømt til å være fritt, men at kvinner er særlig hemmet av samfunnets forventninger og normer. For å oppnå ekte frihet, må kvinner bryte ut av de rollene samfunnet har pålagt dem, og i stedet kjempe for autonomi og selvbestemmelse. Dette krever en radikal omveltning av både samfunnets struktur og kvinnens egen forståelse av seg selv. Toril Moi, som har kommentert og videreutviklet Beauvoirs tenkning, understreker at Beauvoirs liv og verk representerer en utfordring mot samtidens kjønnsroller. I sin bok *Simone de Beauvoir: The Making of an Intellectual Woman* (1994) utforsker Moi hvordan Beauvoir ikke bare skrev om kvinnefrigjøring, men også levde det ut som intellektuell og feminist i en tid dominert av mannlige filosofer. Moi påpeker også hvordan Beauvoir utfordrer essensialistiske syn på kjønn, som hevder at kvinner har en fast og uforanderlig natur. Beauvoirs perspektiv er i stedet at kjønn og kvinnens rolle er sosialt og historisk betinget, og at det er gjennom frigjøring og kollektiv handling at kvinner kan oppnå ekte selvbestemmelse. Samlet sett gir Beauvoir og Moi et dypere innblikk i hvordan kvinner har vært sosialt konstruert som \"det annet kjønn\", og hvordan kvinnekampen for frihet og selvbestemmelse er en utfordring både mot samfunnets **17: Presenter hovedtanker fra Hans Skjervheims essay «Deltakar og tilskodar»**\ Originallitteratur av Skjervheim. I essayet *«Deltakar og tilskodar»* (1957) utforsker Hans Skjervheim forholdet mellom aktiv deltakelse og passiv observasjon i både filosofisk og sosial sammenheng. Han argumenterer for at ekte forståelse og innsikt oppstår gjennom aktiv deltakelse i verden, ikke bare ved å observere den på avstand. Skjervheim kritiserer den objektivistiske tilnærmingen i vitenskapen, som søker å være \"tilskodarar\" uten å ta del i de verdiene og kontekster de undersøker. Han mener at den som deltar fullt ut, får en mer autentisk og helhetlig forståelse, både av seg selv og av andre mennesker. **18: Presenter noen hovedtanker hos Michel Foucault.**\ Originallitteratur av Foucault og kommentarlitteratur av Schaaning. Michel Foucaults hovedtanker dreier seg om forholdet mellom makt og kunnskap, og hvordan disse skaper og opprettholder samfunnets strukturer. I verk som *Overvåkning og straff* viser han hvordan moderne maktutøvelse går fra fysisk kontroll til overvåkning og disiplin, hvor individer internaliserer samfunnets normer. Han introduserer også begrepet *biomakt*, som handler om hvordan makt retter seg mot å kontrollere befolkningens liv, helse og seksualitet. Svein-Eirik Schaaning utdyper Foucaults ideer ved å vise hvordan makt fungerer gjennom diskurser som styrer hva som regnes som sant og legitimt. Foucault utfordrer dermed forestillingen om objektiv sannhet og avslører hvordan kunnskap blir et redskap for makt i moderne samfunn. **19: Presenter noen hovedtanker hos Jürgen Habermas.**\ Originallitteratur av Habermas og kommentarlitteratur av Schaaning. Jürgen Habermas mener at kommunikasjon er grunnlaget for et godt samfunn. Han sier at mennesker, gjennom å snakke sammen på en åpen og ærlig måte, kan bli enige om hvordan de skal løse problemer. Dette kaller han *kommunikativ rasjonalitet*. For at dette skal fungere, må alle som deltar i samtalen ha like mye verdi, og ingen må bruke makt eller manipulere for å få sin vilje. Han kritiserer dagens samfunn for å være styrt av det han kaller *systemer*, som økonomi og byråkrati. Disse systemene fokuserer mest på penger og effektivitet, i stedet for på hva som er rettferdig eller best for alle. Habermas mener at vi må finne tilbake til det han kaller den *offentlige sfæren*, der folk kan diskutere viktige saker fritt og uten press. Svein-Eirik Schaaning forklarer at Habermas' tanker viser oss hvordan god kommunikasjon kan motvirke urettferdighet og maktmisbruk. Ved å gi mer plass til dialog og samarbeid, kan vi skape et samfunn som bygger på felles forståelse og respekt for hverandre.