Motivation and Emotion (11) PDF

Motivation and emotion (11) søndag 6. oktober 2024 15:57 MOTIVASJON Motivasjon er en prosess som påvirker retning, utholdenhet og styrke i målrettet atferd TEORIER FOR MOTIVASJON Biologiske teorier av motivasjon Instinkter (faste handlingsmønstre - fixed action pattern) ○ a...

Motivation and emotion (11) søndag 6. oktober 2024 15:57 MOTIVASJON Motivasjon er en prosess som påvirker retning, utholdenhet og styrke i målrettet atferd TEORIER FOR MOTIVASJON Biologiske teorier av motivasjon Instinkter (faste handlingsmønstre - fixed action pattern) ○ arvet egenskap som er felles for alle medlemmer av en art. Det utløser automatisk en bestemt respons når organismen blir utsatt for en bestemt stimulus. Driv teori Driv teorien for motivasjon baseres på konseptet om homeostase, ○ en tilstand av indre fysiologisk balanse som kroppen streber etter å opprettholde for å overleve (som å skjelve når det er kaldt eller svette når det er varmt) ○ Med andre ord - etterstreber balanse Set point ○ refererer til en stabil, ønsket tilstand som kroppen forsøker å opprettholde, for eksempel innen vektregulering eller indre balanse - Driv teori ○ Interne spenninger driver oss - motiverer oss til handlinger for å redusere tension ○ Biologiske og kognitive (læring) prosesser - understrekker motivasjon ○ Kritikk ▪ ikke forklarer atferd som ikke er biologisk drevet, som å besøke et kunstgalleri, eller atferd som øker i stedet for å redusere spenning eller drifter Lært hjelpeløshet ○ Seligman og Maier ▪ en psykologisk tilstand der individer som har opplevd gjentatt mangel på kontroll over negative hendelser, lærer å tro at de ikke kan påvirke situasjoner. Dette fører til passivitet og manglende innsats, selv når de senere har mulighet til å endre utfallet ▪ Eksperimentet □ De brukte hunder i et forsøk der noen av hundene ble utsatt for uunngåelige elektriske støt, mens andre kunne unngå støtene ved å trykke på en knapp. Senere ble alle hundene plassert i en situasjon hvor de kunne hoppe over en barriere for å unngå støt. □ De hundene som tidligere hadde lært at de ikke kunne unngå støtene, prøvde ikke engang å hoppe over barrieren, selv om det nå var mulig. Dette demonstrerte at de hadde utviklet en følelse av hjelpeløshet som påvirket deres senere handlinger Atferd aktivering vs Atferd inhibering - Jeffrey Gray foreslår at to nevrale systemer styrer atferd ○ Behavioral Activation System (BAS) ▪ Aktiveres av signaler om potensiell belønning og positiv behovstilfredsstillelse ▪ øker bevegelse mot positive mål i forventning om glede, med følelser som håp, eufori og lykke. ▪ Venstre hemisfære, delen som involverer mål planlegning er en del av BAS ○ Behavioral Inhibition System (BIS) ▪ Reagerer på stimuli som signaliserer potensiell smerte, mangel på forsterkning og straff ▪ fremmer unngåelsesmotivasjon som produserer frykt og hemmer atferd. ▪ Limbiske systemet og høyre frontal lobe Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour Sosial kognitive teorier for motivasjon - Insentiver ○ Incentiver representerer miljøstimuli som trekker en organisme mot et mål. ○ Goder som for eksempel penger og status ○ Individer responderer ulikt til like insentiver - Forventning x verdi-teorien ○ Sier at målrettet atferd bestemmes av styrken på en persons forventning om at bestemte handlinger vil føre til et mål, og av insentivverdien personen legger på målet. ○ f.eks. ▪ en student som forventer at hardt arbeid vil føre til gode karakterer (forventning), og som setter stor pris på å oppnå høye karakterer (insentivverdi). Denne kombinasjonen motiverer studenten til å studere hardt. - Kognitive teorier skiller også mellom ○ ekstrinsisk motivasjon (å gjøre en aktivitet for å få en belønning eller unngå straff) ○ intrinsisk motivasjon (å gjøre en aktivitet for selve aktivitetens skyld). ▪ f.eks. - ▪ Ekstrinsisk motivasjon: En person trener for å vinne en medalje. ▪ Intrinsisk motivasjon: En person trener fordi de liker følelsen av å være i god form. Psykodynamisk og humanistisk tilnærminger - Psykodynamisk teori ○ Individer er ikke alltid bevisst på faktorene som kan motivere deres atferd ○ Freud i hans dobbelt-instinktsmodell. ▪ Han mente at energi fra vårt ubevisste sinn kan forme atferd, drevet av seksualitet og aggresjon. - kritisert - Humanistiske tilnærminger ○ Tar en helhetlig tilnærming til studiet av menneskelig atferd og legger særlig vekt på kreativitet, fri vilje og menneskelig potensial Maslows behovspyramide - Abraham Maslow - Mener mange ignorerer personlig utvikling - nøkkelord for motivasjon - Viser en hierarkisk rangering av menneskelige behov, fra grunnleggende fysiske behov til selvrealisering på toppen. Selvrealisering ○ behovet for å oppfylle vårt potensial – det ultimate menneskelige motivet Selvtranscendens ○ handler om å gå utover fokus på seg selv og engasjere seg for andres velvære, spirituell oppfyllelse og et høyere formål. Selvbestemmelsesteorien - Edward Deci og Richard Ryan - Fokuserer på tre grunnleggende psykologiske behov ○ Kompetanse: Behovet for å føle mestring og dyktighet i det vi gjør. ○ Autonomi: Behovet for å føle at vi har kontroll over våre egne handlinger og valg. - leder til selvrealisering Relasjon: Behovet for å føle tilknytning og sosialt fellesskap med andre. Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ Relasjon: Behovet for å føle tilknytning og sosialt fellesskap med andre. - Teorien sier at når disse behovene er oppfylt, fremmer det motivasjon, velvære og personlig vekst. Positiv psykologi - Seligman - Studiet av de forholdene og prosessene som bidrar til at enkeltpersoner, grupper og institusjoner trives og fungerer optimalt. - Fokus er på å fremme styrker, resiliens, håp, sannhet, velvære og det beste i menneskelige erfaringer - Flow ○ Mihaly Csikszentmihalyi ○ tilstand av total involvering i en aktivitet som krever optimal konsentrasjon. ▪ F.eks. - når en person spiller et instrument og mister følelsen av tid fordi de er helt fokusert på musikken. ○ den høyeste formen for intrinsisk motivasjon fordi personen gjør aktiviteten for dens egen del, ikke for ytre belønning. ○ Når vi er i flow, handler vi utelukkende ut fra en indre motivasjon, som for eksempel lysten til å utfordre oss selv og oppleve mestring, i stedet for å gjøre det for belønning eller unngåelse av straff. HUNGER OG VEKTREGULERING Fysiologien bak sult - Metabolisme ○ Er kroppens hastighet for å bruke energi eller kalorier til å utføre nødvendige funksjoner som pusting og bevegelse ○ fysiologiske mekanismer opprettholder kroppens homeostase ved å regulere hvor mye vi spiser. Dette skjer gjennom signaler fra hormoner og hjernen som styrer sult, metthet og energiforbruk for å sikre stabilitet i kroppens energinivå - Satiety (metthet) - Homeostatisk mekanismer forhindrer at individet går ut av energi Set point ○ En biologisk bestemt standard rundt hvilken kroppens vekt, eller mer presist fettmasse, reguleres, Forskjell mellom homeostase og set point ▪ Homeostase refererer til kroppens evne til å opprettholde stabilitet i ulike fysiologiske prosesser (som temperatur eller væskebalanse) for å sikre optimal funksjon. ▪ Set point er den spesifikke, biologisk bestemte vekten eller fettmassen kroppen prøver å opprettholde, og er en del av homeostasen. Signaler som starter og avslutter et matrett - Glukose ○ en type sukker som gir rask energi til kroppen. Det kommer fra mat som karbohydrater. - Fettsyrer ○ Deler av fett og gir kroppen energi over lengre tid. De lagres i fettvev og frigjøres når kroppen trenger energi. - Motivasjonen for å begynne å spise er ikke knyttet til hvor full magen er, men heller til nivåene av lagret energi som kan brukes hvis nødvendig. ○ Cholecystokinin ▪ et peptidhormon som hjelper til med å fremme metthet (satiety). Signaler som regulerer generell appetitt og vekt - Leptin ○ hormon som skilles ut fra fettceller, går ut i blodet og når hjernen. Der bidrar det til å redusere appetitten og øke energiforbruket. - Ob (obesity) ○ et gen som påvirker kroppens evne til å regulere appetitt og vekt. ○ Mutasjoner i dette genet kan føre til at kroppen produserer for lite leptin Hjerne mekanismer Hypothalamus Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour  Hypothalamus ○ del av hjernen som spiller en viktig rolle i reguleringen av kroppens grunnleggende funksjoner, som temperatur, søvn, tørst og sult. ○ Den fungerer som et kontrollsenter for mange fysiologiske prosesser. - Når det gjelder sult og spising, er det to viktige områder i hypothalamus: ○ Lateral hypothalamus (hunger-on-senter): ▪ Dette området stimulerer sult og får oss til å spise når kroppen trenger energi. ○ Ventromedial hypothalamus (hunger-off-senter): ▪ Dette området signaliserer metthet og stopper sultfølelsen når vi har fått nok mat. Paraventricular nucleus (PVN) ○ et område i hypothalamus som består av nerveceller med reseptorsteder for ulike signalstoffer. ○ Disse reseptorene kan enten stimulere eller redusere appetitten, og dermed påvirke sultfølelsen. Amygdala ○ en del av hjernen som er involvert i emosjoner, spesielt frykt og stress. Den spiller også en rolle i sult og spising ved å knytte emosjonelle reaksjoner til mat. ○ F.eks. - kan stress eller følelser som angst eller glede påvirke matvalgene våre og appetitten Hvorfor er dette viktig for motivasjon og psykologi ○ Disse hjernemekanismene påvirker motivasjonen vår for matvalg og spiseatferd, ettersom både fysiologiske behov og emosjonelle reaksjoner spiller en rolle i hvordan vi blir motivert til å spise. Psykologiske aspekter av sult - Vaner og holdninger regulerer matinntak - matrestriksjon kan ofte komme fra sosiale press for å tilpasse seg kulturelle skjønnhetsstandarder. ○ Dette påvirker hvordan vi ser på mat og spising i forhold til sosial aksept og kroppsbilde. Miljømessige og kulturelle faktorer Klassisk betinging ○ gjør at vi lærer å knytte lukten og synet av mat til dens smak, og disse matrelaterte signalene kan utløse sultfølelse - Tilgjengelig mat - Smak og variasjon i mat - Spiser mer med andre enn alene Fedme (obesity) - BMI ○ måles ofte ved hjelp av body mass index (BMI), som beregnes ved å dele en persons vekt i kilogram med kvadratet av høyden i meter. Gener og miljø Arv (Heredity) påvirker en persons basalmetabolisme (BMR) og tendensen til å lagre energi som enten fett eller muskelvev. Genetiske faktorer kan derfor spille en rolle i hvordan kroppen forbrenner energi og fordeler fett. Diett og vekttap Anorexia nervosa ○ en spiseforstyrrelse der personen har en intens frykt for å bli fet, noe som får dem til å begrense matinntaket kraftig, til selv-sulting. - Bulimia nervosa ○ en spiseforstyrrelse der personen frykter å bli fet, noe som fører til overspising (binge eating) etterfulgt av handlinger som å kaste opp eller bruke avføringsmidler for å kvitte seg med maten (purging). - Forekommer oftere i kulturer som verdsetter tynnhet og er ofte knyttet til ulike psykologiske profiler. - Psykologisk ○ Stress og negativ humør ○ Angst og skam - biologisk ○ Hevdes at nevrotransmittere or hormon ubalanse kan hjelpe til å skape spiseforstyrrelser ○ Slike kjemikaler kan være en respons på unormale spisevaner, men som, når de først er startet, opprettholder spise- og fordøyelsesforstyrrelser. Individer med spiseforstyrrelsene kan ha abnormale aktivitet av serotonin, leptin og andre kroppslige Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ Individer med spiseforstyrrelsene kan ha abnormale aktivitet av serotonin, leptin og andre kroppslige kjemikaler. - Miljømessige ○ Sosialt press - økt fokus på utseende, spesielt i kulturer som fremmer tynnhet som ideal, kan føre til et sterkt press for å være tynn, noe som kan utløse eller forverre spiseforstyrrelser. ○ Familiemiljøet kan spille en rolle, spesielt i familier med høye forventninger, kontrollbehov eller der det er stor vekt på fysisk utseende. ○ Eksponering for media som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer kan føre til usunne forhold til mat og kroppsbilde. SEKSUELL MOTIVASJON den seksuelle responssyklusen ○ består av fire stadier: opphisselse (excitement), platå (plateau), orgasme (orgasm) og oppløsning (resolution). - Kjønnshormoner har ○ organiserende effekter, som påvirker utviklingen av kroppen og hjernen under fosterlivet og puberteten, og skaper grunnlaget for kjønnsspesifikke trekk. ○ aktiverende effekter, som styrer seksuell atferd og reproduksjonsfunksjoner i voksenlivet, som endres i takt med hormonelle svingninger Seksuell dysfunksjon ○ vedvarende nedsatt seksuell funksjon som skaper stress eller ubehag for personen Seksuell orientering ○ En persons emosjonelle og seksuelle preferanse for partnere av et bestemt kjønn. ○ inkluderer dimensjoner som selvidentitet, seksuell tiltrekning og faktisk seksuell atferd. - Seksuelle fantasier kan utløse opphisselse, mens psykologiske vansker kan hindre seksuell opphisselse. Kulturelle normer påvirker hvilke seksuelle praksiser og oppfatninger som anses som akseptable - Miljøstimuli påvirker seksuell lyst. Eksponering for seksuell vold kan styrke menns tro på voldtektsmyter og midlertidig øke deres aggresjon mot kvinner. SOSIAL MOTIVASJON Menneske er et sosialt art - letter etter tilknytning for å bli en del av flokket - motivasjon Sosial sammenligning ○ Individ har en tendens til å sammenligne våre følelser, verdier og atferd med andre - Tilknytning (affiliation) ○ Behovet for tilknytning varierer mellom individer og kan sees som styrt av homeostase. - Frykt og tilknytning ○ Situasjoner som skaper frykt, øker ofte behovet for å være sammen med andre, spesielt de som har lignende erfaringer. - Sosial eksklusjon ○ Oppleves som smertefullt for de fleste og fører ofte til forsøk på å gjenopprette sosiale bånd gjennom nye relasjoner. PRESTASJON MOTIVASJON - Motivasjon for suksess og frykt for å frykt for å mislykkes Prestasjonsmålteori ○ fokuserer på hvordan suksess defineres både av individet selv og av situasjonen der prestasjonen skjer. - Prestasjonsmålteorien skiller mellom to tilnærminger til suksess: ○ Mestringsorientering: Fokus på personlig forbedring, å gi maksimal innsats og perfeksjonere nye ferdigheter. Målet er læring og utvikling. ○ Egoorientering: Fokus på å prestere bedre enn andre, ofte med minst mulig innsats. Målet er å overgå andre for å bli sett på som suksessfull. Teorien understreker hvordan det motivasjonsklimaet (miljøet) rundt individet enten oppmuntrer mestring eller egoorientering for å definere suksess. Prestasjon orientering - Prestasjonsmotivasjon – Fire mål ○ Mestringstilnærmingsmål: ▪ Ønske om å mestre en oppgave og lære nye ferdigheter eller kunnskap. Side 5 for Psychology the science of mind and behaviour  ▪ Ønske om å mestre en oppgave og lære nye ferdigheter eller kunnskap. ○ Egotilnærmingsmål: ▪ Konkurranseorientert fokus på å bli vurdert positivt i forhold til andre. ○ Mestringsunngåelsesmål: ▪ Frykt for å ikke prestere opp til egne standarder eller forventninger. ○ Ego-unngåelsesmål: ▪ Ønske om å unngå å bli overgått av andre eller virke underlegen - 2x2 prestasjonsmålteori ○ Hver av oss kan beskrives ut fra en prestasjon motivasjons profil basert på fire typer mål: mestringstilnærming, egotilnærming, mestringsunngåelse og ego-unngåelse. ▪ f.eks. - En student kan være motivert både av et ønske om å lære (mestringstilnærming) og av frykt for å gjøre det dårligere enn andre (ego-unngåelse) Motivasjon konflikt - Motivasjon mål ofte havner i konflikt - 3 typer ○ Tilnærming-tilnærming-konflikt ▪ Oppstår når vi må velge mellom to attraktive alternativer, der det å velge det ene betyr å gi opp det andre. ○ Unngåelse-unngåelse-konflikt ▪ Oppstår når vi må velge mellom to uønskede alternativer. ○ Tilnærming-unngåelse-konflikt ▪ Oppstår når et mål både tiltrekker og frastøter oss samtidig EMOSJONER Tilstander som innebærer et mønster av kognitive, fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner til hendelser ○ Man vet ikke nøyaktig hva man skal med emosjoner - men forskning peker på ulike elementer - Richard Lazarus - emosjon teoretiker - hevder at emosjoner og motivasjon er alltid knyttet - vi reagerer emosjonelt når noe truer våre motiver og mål - Emosjoner kan koordinere sosiale situasjoner - Det er erfaringsbibloteket ditt ○ Det du føler er ofte basert på noe du tidligere har opplevd - kobling til læring Emosjonell intelligens ○ Evnen til å lese andres følelser nøyaktig, å reagere passende på dem, å motivere seg selv, å være bevisst på egne følelser og å regulere og kontrollere egne emosjonelle reaksjoner. Den grunnleggende emosjonsmodellen sier at alle følelser stammer fra noen universelle, medfødte emosjoner som tristhet, sinne, frykt og glede. Circumplex-modellen plasserer følelser i et sirkeldiagram med to akser: ○ Horisontal akse (valens): Fra behagelig til ubehagelig. ○ Vertikal akse (aktivering): Fra høy energi (aktiv) til lav energi (passiv). - For eksempel kan sinne være ubehagelig og aktiv, mens tristhet er ubehagelig og passiv. Emosjonens natur emosjoners felles trekk: ○ Triggeres av stimuli: ▪ Emosjoner utløses av interne eller eksterne hendelser. ○ Tolkning: ▪ Vår vurdering av disse stimuliene gir situasjonen mening. ○ Fysiologisk respons: ▪ Kroppen reagerer med enten økt eller redusert aktivering, avhengig av emosjonen (f.eks. frykt eller glede vs. ro eller depresjon). ○ Atferdsmessige tendenser: ▪ Emosjoner fører til uttrykksatferd (f.eks. ansiktsuttrykk) og instrumentell atferd (f.eks. handlinger som å studere for en vanskelig test eller slåss for selvforsvar). Eliciting (fremkallende) stimuli Side 6 for Psychology the science of mind and behaviour Eliciting (fremkallende) stimuli - stimuli som utløser kognitive (appraisals) og emosjonelle reaksjoner. Lettere sagt for min skyld: Tenk deg at du hører en høy, uventet lyd (som et smell). Denne lyden er en fremkallende stimulus fordi den utløser en reaksjon, som at du skvetter eller snur deg for å se hva som skjedde. Lyden (stimulus) fremkalte responsen (skvettingen). ▪ Kort sagt: Eliciting stimuli er noe i omgivelsene som får deg til å reagere. Tidligere erfaringer kan gjøre at bestemte personer eller situasjoner utløser følelser. For eksempel kan en dårlig opplevelse med en hund gjøre hunder til en fremkallende stimulus som utløser frykt. ○ Det har med læring å gjøre fordi vi lærer å knytte spesifikke stimuli til bestemte følelser gjennom erfaring. Dette kalles klassisk betinging. For eksempel, hvis du tidligere har hatt en negativ opplevelse med en hund, kan du lære å føle frykt hver gang du ser en hund, selv om hunden ikke nødvendigvis er farlig. Det er læring som gjør at en tidligere nøytral stimulus (hunden) blir knyttet til en emosjonell reaksjon (frykt). Kognitiv komponent Kognitive vurderinger (appraisals) - Tolkninger og betydninger vi gir sanseinntrykk - bevisste og ubevisste Fysiologiske komponent Hjernestrukturer og nevrotransmitter - Emosjoner involverer interaksjoner mellom ulike hjerne deler, inkludert limbiske systemet og cerebral cortex ○ Hypothalamus og amygdala Fight og flight respons ○ Fysiologisk respons hos virveldyr på kortvarig stress, frykt, trussel og overlevelse. ○ Produseres av sympatiske grenen av det autonome nervesystemet og av hormoner fra det endokrine systemet. - Negative emosjoner reflekterer aktivering i det høyre hemisfære, positive emosjoner aktiverer i venstre hemisfære Atferds komponent - Uttrykkelige atferder Evolusjonsperspektiv - Kunne vi overlevd uten? Fundamental emosjonell mønster ○ Medfødte emosjonelle reaksjoner Instrumental atferd - Oppnå et emosjonelt relevant mål ○ Hvis en person føler seg stresset (emosjonelt mål), kan de begynne å meditere eller ta en pause (instrumentell atferd) for å redusere stresset TEORIER OM EMOSJONER Fysiologiske teorier av emosjoner - To teorier som sentrale The James - Lange Somatic Theory ▪ James-Lange somatisk teori hevder at våre fysiske reaksjoner på en hendelse (som å skjelve eller øke hjertefrekvensen) bestemmer hvilke emosjoner vi opplever subjektivt. □ Med andre ord, vi føler oss redde fordi vi skjelver, ikke omvendt. Emosjonene er et resultat av kroppens fysiske reaksjoner på stimuli. The Cannon - Bard Theory ▪ Hevder at den subjektive opplevelsen av emosjon og fysiologisk opphisselse forårsaker ikke hverandre, men er i stedet uavhengige responser på en emosjonelt opphissende situasjon. □ Med andre ord - lettere sagt for min skyld: emosjoner og fysiologiske reaksjoner skjer samtidig og uavhengig av hverandre. Når vi møter en stressende situasjon, føler vi emosjoner som frykt, samtidig som kroppen reagerer (for eksempel ved å øke hjertefrekvensen), men de to prosessene skjer ikke i rekkefølge eller som en direkte årsak-virkning. Begge skjer samtidig, men er separate. Side 7 for Psychology the science of mind and behaviour  samtidig, men er separate. Oppsummert kort ▪ James-Lange teori: Følelsene våre er et resultat av kroppens fysiologiske reaksjoner på en hendelse. ▪ Cannon-Bard teori: Følelser og fysiologiske reaksjoner skjer samtidig, men uavhengig av hverandre, som svar på en emosjonell situasjon. Schachters 2 faktor teori av emosjoner - Intensiteten av fysiologisk opphisselse forteller oss hvor sterkt vi føler noe, - - situasjonen gir oss informasjonen vi trenger for å merke opphisselsen og fortelle oss selv hva vi føler - frykt, kjærlighet, sinne. Kognitive teorier om emosjoner Lazarus tilnærming ○ Emosjoner kommer som et resultat av to nivåer av vurdering (appraisal): ▪ Primær vurdering: Er situasjonen positiv, negativ eller nøytral? Eksempel: Hvis du står foran en eksamen, kan du vurdere det som en trussel (negativ) eller en utfordring (positiv). ▪ Sekundær vurdering: Hva kan jeg gjøre med situasjonen? Kan den fikses? Eksempel: Hvis du vurderer eksamen som en trussel, kan du tenke på hvordan du kan forberede deg for å redusere stress. Robert Zajonc var uenig og mente emosjoner kan oppstå uten kognitiv vurdering, for eksempel gjennom eksponeringseffekten: Du kan like noe bare fordi du ser det ofte, uten at du er klar over det. Hvis du hører en sang flere ganger, selv om du ikke liker den i starten, kan du begynne å like den mer bare fordi du hører den ofte. - Evolusjonsteori (Nico Frijda): Emosjoner hjelper oss med å overleve ved å tilpasse oss miljøet. De skaper handlingstendenser, som forbereder oss på å reagere. ▪ F.eks. - Frykt kan føre til flukt (fight or flight). ▪ F.eks. - Glede kan motivere til å gjenta handlinger som fører til belønning. ○ Hver situasjon vurderes ut fra om den hjelper eller skader våre mål. Hovedpoeng: Vurderingene (appraisal) vi gjør om miljøet, handler om å maksimere overlevelse og lykke. Eksempel: Hvis en situasjon oppfattes som truende, kan frykt trigge handlinger som beskytter oss. Samtidig er lykke ikke alltid så lett å forstå, siden ulike handlinger påvirker oss forskjellig. Happiness Psykologer har undersøkt hvordan erfaringer påvirker mental helse og behandlingen av psykiske lidelser som angst og depresjon. Fokuset har nylig vært på positiv psykologi, som undersøker hvordan resiliens og positive følelser kan påvirke helse, arbeid, relasjoner og økonomi. Lykke eller subjektiv velvære (SVB) SVB handler om hvordan folk føler og er tilfredse med livet sitt. Det innebærer vitalitet, engasjement og personlig vekst, selv når man møter utfordringer. Forskning viser at SVB er viktig for både personlig utvikling og samfunnsutvikling. Mer i dybde - Hva betyr dette i praksis? ○ Vitalitet ▪ Refererer til å føle seg levende og energisk. Det er følelsen av å ha overskudd, være mentalt våken og fysisk vel. For eksempel kan en person som driver med en hobby de elsker som å male, føle seg full av energi og inspirasjon mens de gjør det. Selv om de har hatt en dårlig dag, kan det å delta i denne aktiviteten gi dem en dyp følelse av vitalitet. ○ Engasjement ▪ Handler om å være helt til stede i det man gjør og føle at man er i sonen. Når du er virkelig involvert i en aktivitet som interesserer deg kan du føle deg oppslukt og fornøyd. Dette kan skje selv i stressende situasjoner, for eksempel kan en student føle seg presset under eksamen, men Side 8 for Psychology the science of mind and behaviour  selv i stressende situasjoner, for eksempel kan en student føle seg presset under eksamen, men fortsatt være engasjert og oppleve mestringsfølelse etterpå ○ Personlig vekst ▪ Dreier seg om følelsen av at du utvikler deg som individ. Kan være å lære nye ferdigheter, sette seg mål og oppnå dem, eller oppleve at du håndterer vanskelige situasjoner bedre over tid. En person kan for eksempel møte motgang på jobb, men lære verdifulle ferdigheter gjennom utfordringene, noe som bidrar til personlig utvikling. - OBS: derfor er ikke SVB bare fraværet av negative følelser, men en balansert tilstand der positive aspekter som vitalitet, engasjement og personlig vekst hjelper en person å føle seg tilfreds selv i møte med utfordringer. Viktig fordi det antyder at vi kan oppleve et godt liv selv når vi står ovenfor vanskelige situasjoner, så lenge vi har områder i livet som gir oss mening og fremgang. Lykke har blitt viktig for regjeringer, med Storbritannia som eksempel, der David Cameron lanserte en velværeindeks i 2010. Globalt ligger gjennomsnittlig lykkenivå rundt 6,3 på en skala fra 0-10. Folk i vestlige og mindre vestlige land er generelt lykkelige, men økonomisk fattige nasjoner har lavere lykke. I Europa er dansker mest fornøyde, finner føler seg lykkeligst, og bulgarere scorer lavest. What Makes People Happy? Forskning på lykke har som mål å forstå forholdet mellom positive følelser og positiv atferd. Faktorer som intelligens, økonomi, relasjoner og psykologiske prosesser påvirker lykke. Personlige ressurser Helse og lykke: Selv personer med funksjonshemminger kan ha høy livstilfredshet, selv om de i gjennomsnitt rapporterer lavere lykke. Penger og lykke: Penger gir lite varig effekt på lykken når grunnleggende behov er dekket. Intelligens og utdanning: Utdanning har en svak positiv effekt på lykke, spesielt når det beskytter mot fattigdom og arbeidsledighet. Relasjoner og lykke: Gode relasjoner er viktige for lykke, men det er usikkert om det er relasjonene som skaper lykke eller om lykkelige mennesker har bedre relasjoner. Kjønn og lykke: Det er ingen stor forskjell i lykke mellom kjønnene, men kvinner opplever følelser mer intenst. Mening i livet: Mange finner lykke gjennom religion, og religiøse personer rapporterer ofte høyere lykke. Psykologiske prosesser Biologiske faktorer: Gener kan påvirke hvordan vi håndterer følelser. For eksempel påvirker serotonintransportør-genet hvordan vi reagerer på livets utfordringer. Personlighet: Optimisme, sosialitet og åpenhet er knyttet til høyere lykke. Personer har et "settpunkt" for lykke, som de ofte vender tilbake til. Sosiale prosesser: Hvordan vi sammenligner oss med andre kan påvirke lykken. Nedadgående sammenligning (med dem som har det verre) gir ofte mer tilfredshet enn oppadgående sammenligning. Kulturelle forskjeller: I individualistiske samfunn er personlig suksess viktigere for lykke, mens i kollektivistiske kulturer er gruppens velvære viktigere. Mindfulness: Teknikken kan redusere stress og øke lykken ved å hjelpe folk å være til stede i øyeblikket og akseptere sine tanker uten å dømme. Lykke er et resultat av et komplekst samspill mellom biologiske, sosiale og kulturelle faktorer, der intervensjoner som mindfulness kan fremme velvære. Nivåer av analyse - faktorer Biologiske relatert til lykke Mulige genetisk disposisjon for positive følelser ○ Noen individer kan ha en genetisk tilbøyelighet til å føle flere positive følelser enn andre. Studier på tvillinger har vist at genetikk kan forklare en del av ulikhetene i lykkenivå mellom individer. Relativt støtte aktivering i venstre hjernehalvdel ○ Forskning viser at folk som har mer aktivitet i venstre hjernehalvdel enn høyre., ofte opplever flere positive følelser. Venstre side av hjernen er mer knyttet til positive emosjoner som glede og tilfredshet. Nevrotransmittere i systemer for positive følelser (dopamin eks) Dopamin er en av de viktigste kjemikalene i hjernen som gir følelse av Side 9 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ Dopamin er en av de viktigste kjemikalene i hjernen som gir følelse av glede og belønning. Når dopaminnivåene øker, kan vi føle oss lykkeligere, mer motivert. Psykologiske Internalisert kulturelle standarder for lykke ( f.eks. individuell vs. Kollektivt velvære) ○ Ulike kulturer har ulike forventninger til hva som gjør oss lykkelige. I individualistiske kulturer (USA) fokuserer folk mer på personlig suksess og selvrealisering. I kollektivistiske kulturer (mange land i Asia) er gruppens velvære viktigere, og man føler mer lykke gjennom å bidra til felleskapet Prosesser med oppadgående og nedadgående sammenligninger ○ Når vi sammenligner oss med andre, påvirker det hvordan vi føler oss. Sammenligning med noen som har det verre (nedadgående) -- føle seg bedre og tilfredse - VS - Sammenligning med noen som har det bedre (oppadgående) - føle misnøye og mindre lykkelige. Personlighetstrekk, som optimisme og ekstroversjon ○ Optimistiske individer, som forventer positive utfall, og ekstroverte, som liker sosialt samvær viser oftere høyere lykkenivåer. Trekkene kan gjør det lettere å møte utfordringer og nyte positive opplevelser. Livsmestring, spirituelle overbevisninger, ønsket om å tjene andre. ○ Mange finner lykke gjennom å føle at livet har en dypere mening, enten det er gjennom spirituelle overbevisninger eller ønsket om å hjelpe andre. Å ha et mål eller bidra til noe større enn seg selv gir ofte en følelse av tilfredshet. Miljømessige Nylige positive livshendelser ○ Positive hendelser i livet, som å gifte seg eller oppnå et personlig mål kan midlertidig øke lykkenivået. Selv om effekten kan være kortvarig, gir slike hendelser en viktig opplevelse av glede. Tilstedeværelse av positive relasjoner ○ Nære, støttende relasjoner med familie og venner er en av de sterkeste faktorene som bidrar til lykke. Det å ha mennesker (sosialagenter) å dele glede og utfordringer med, gir følelsen av tilhørighet og trygghet. Eksterne kulturelle standarder for lykke ○ Kulturer har ulike forventninger tik hva som fører til lykke. I noen kulturer er det suksess sog prestasjoner, mens i andre er det felleskap, familiebånd som verdsettes høyest. Individuelle eller gruppeprestasjoner avhengig av kultur ○ I individualistiske kulturer er personlig suksess, som karriere eller utdanning, ofte sett som en kilde til lykke. I kollektivistiske kulturer kan suksess som en del av et team, bidra til felleskap, være viktigere for personlig tilfredshet. Side 10 for Psychology the science of mind and behaviour