Summary

This document explores the concept of Norwegian identity and diversity, highlighting aspects such as the diverse population, the role of minority groups, and the importance of family and belonging in Norwegian society. It also touches upon social issues like multiculturalism, economic disparities and cultural trends, particularly in regards to globalization.

Full Transcript

# Mangfoldige Norge ## Kap 3 Mangfoldige Norge De aller fleste av Norges innbyggere vil du aldri møte eller få vite noe om. Likevel har du og resten av de fem millionene som bor i landet, noe til felles. Vi undersøker derfor: - Fins det en «typisk norsk» levemåte som de fleste av innbyggerne i la...

# Mangfoldige Norge ## Kap 3 Mangfoldige Norge De aller fleste av Norges innbyggere vil du aldri møte eller få vite noe om. Likevel har du og resten av de fem millionene som bor i landet, noe til felles. Vi undersøker derfor: - Fins det en «typisk norsk» levemåte som de fleste av innbyggerne i landet kan kjenne seg igjen i? - På hvilken måte bidrar samer og andre minoriteter til mangfold i det norske samfunnet? - Hvorfor blir familien kalt samfunnets viktigste byggekloss? - Statskirken er avviklet, men betyr det at befolkningen ikke er interessert i åndelige spørsmål? - Hvilke bekymringer har den norske befolkningen for framtida? ## Typisk norsk? Hva er det som er spesielt for Norge? Noe er det lett å få øye på. Sitter du i fly over landet, ser du at det er tynt befolket. Nede på bakken trer et annet særtrekk fram, for Norge er et av de kaldeste landene i verden, helt i utkanten av den delen av verden som er beboelig. Takket være den varme Golfstrømmen går det an å bo så langt nord. Det kalde klimaet har direkte innvirkning på den norske levemåten. Vi holder oss mye innendørs. Dermed blir hus og hjem viktigere for oss enn for folk i varmere strøk. Det er store forskjeller på hvordan folk lever i de ulike delene av landet. Hverdagen er ikke den samme for yrkesfiskerne langs kysten som for innbyggerne i de store byene. En tradisjonell samisk levemåte krever en del kunnskaper og ferdigheter som ikke er nødvendige for flertallet av den norske befolkningen. Noen bor på samme sted hele livet, andre er nettopp kommet til Norge eller flyttet til det stedet de bor nå. Nordmenn reiser mer enn noen gang til utlandet i korte eller lengre perioder, og vi flytter mer rundt innad i Norge. Vi blir påvirket av andre måter å leve på. I det hele tatt ser vi at verden kommer stadig tettere på oss, og mangfoldet blir større. Det er et tegn på økt kulturell globalisering. ## Kulturell globalisering Den høye levestandarden er et viktig særtrekk som skiller Norge fra mange andre land. Den norske befolkningen bruker over 70 milliarder kroner årlig på å holde boligene vedlike utvendig og pusse opp innvendig. I tillegg kommer penger brukt på nye møbler. Mange har god råd, men pengene er på ingen måte likt fordelt. Familier med høy inntekt har mulighet til å kjøpe varer og tjenester som andre familier bare kan drømme om. Det ser vi tydelig hvis vi undersøker ferievanene. Hver husstand bruker i gjennomsnitt rundt 40 000 kroner på ferie per år. Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at en av fem familier har så lav inntekt at familien ikke har råd til å reise bort en uke på ferie i løpet av året. Dette er et trekk ved utviklingen i det norske samfunnet. De rikeste får stadig bedre råd, mens et økende antall innbyggere har så lave inntekter over lang tid at de får problemer med å forsørge seg selv og familien. ## Enige om å være uenige Å ha sine meningers mot er en norsk uttrykksmåte vi bruker om en person som ikke er redd for å si sin mening. Det regnes som en positiv egenskap. Den friske og saklige diskusjonen er et ideal, og ytringsfriheten sikrer oss retten til å både diskutere og krangle, så sant vi holder oss innenfor lovens grenser. Hver enkelt av oss har rett til å kjempe for saker vi brenner for. De politiske valgene er hemmelige, og vi har ulike partier å velge mellom. Det norske samfunnet rommer ulike kulturer, og religionsfriheten er en selvfølge. Ingen grupper blant befolkningen har makt til fullt og helt bestemme hvordan samfunnet skal organiseres og styres, det er kamp om makten. Alt dette er kjennetegn som gjør at vi kan slå fast at Norge er et pluralistisk samfunn. Er Norge er et homogent land, det vil si et samfunn der innbyggerne deler en rekke verdier og har mange og klare fellestrekk? Svaret er avhengig av hva vi velger å sette søkelys på. Det vi vet helt sikkert, er at det norske samfunnet er mindre homogent enn for 50 år siden. Mangfoldet og friheten til å velge regnes som et viktig særtrekk ved vår tid. Dermed kommer forskjellene i livsforsel og meninger tydeligere fram. Likevel er det riktig å si at vi i mange saker klarer å være uenige og likevel respektere hverandre. ## Hvem er norsk? Er du norsk? Flertallet av innbyggerne i Norge har ingen problemer med å svare <ja> på spørsmålet ettersom de er født og oppvokst her, er norske statsborgere og har norske foreldre og besteforeldre. For andre er svaret mer sammensatt fordi de er ## Etnisk gruppe norske statsborgere, men har foreldre eller besteforeldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Den norske befolkningen rommer en rekke etniske grupper. En etnisk gruppe er en gruppe mennesker som mener de har samme opprinnelse. De har viktige felles kjennetegn som gjør at de kjenner seg forskjellige fra andre grupper i samfunnet. Fellestrekkene kan for eksempel være knyttet til religion, språk, tradisjoner og historie. I Oslo har barna i grunnskolen over 100 ulike morsmål. Det forteller om et etnisk mangfold. Når slutter man å være utlending? Gründer og tv-kjendis Sarita Sehjpal kom til Norge fra India som femåring. Da hun var barn, besøkte hun ofte hjemlandet. Etter hvert ble det lenger mellom turene til India. Når hun blir spurt om hun er norsk eller indisk, sier Sarita: >"Når jeg lander på flyplassen i New Dehli, får jeg tårer i øynene og føler at nå er jeg hjemme. Men etter to-tre uker begynner jeg å lengte og innser at jeg slett ikke er hjemme i India, men i Norge. Jeg skiller meg ut med mitt norske kroppsspråk. Jeg behersker rett og slett ikke de sosiale kodene på samme måte her. Når jeg kommer hjem fra India, opplever jeg en forsterket tilhørighetsfølelse med det norske, selv om jeg ser annerledes ut enn nordmenn flest." Sarita er et godt eksempel på at tilhørighet først og fremst er et spørsmål om hvor hver enkelt person føler at han eller hun "hører hjemme". Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at under halvparten av innvandrerne snakker norsk hjemme. Likevel - etter fem til seks år i landet oppgir de fleste at de føler nær tilknytning både til Norge og sitt hjemland. Det viser at det går fint an å føle seg "hjemme" i ulike kulturer. Ali er somalisk statsborger, elev i videregående skole, snakker godt norsk og har gode karakterer. Abdul har norsk statsborgerskap, er uten jobb og er sjeldent sammen med nordmenn. Hvem er mest "norsk" av de to? ## Både norsk og same Samene er et urfolk, en folkegruppe som holdt til i det som nå er norske landområder lenge før staten Norge ble opprettet. Samefolket er en etnisk gruppe som er spredt over flere land: Norge, Sverige, Finland og Russland (Kolahalvøya). Samlet utgjør folkegruppa mellom 50 000 og 80 000 mennesker. De opp mot 40 000 samene som bor i Norge, er norske statsborgere. Oslo og Tromsø er byer der det bor mange samer. Både samene og urfolk i andre land bærer videre språk, tradisjoner, ritualer og andre kjennetegn som skiller seg fra storsamfunnet. Samene var fra 1850-tallet og mer enn hundre år framover i tid utsatt for en bevisst fornorskingspolitikk. Den norske stat hadde som uttalt mål at de skulle bli norske i ett og alt. Samiske barn ble skilt fra foreldrene og plassert på internatskoler der all undervisning foregikk på norsk. Det var ulovlig å joike eller bruke samisk på skolen. Samene fikk heller ikke bruke språket sitt ute i sam- ## Fornorskingspolitikk funnet, og kristne misjonærer gjorde sitt ytterste for å fjerne alle spor etter tidligere tiders naturreligion. Kristendommen sto etter hvert sterkt også i samiske miljøer. Mange skiftet til norske navn. Besteforeldrene til samiske elever i den videregående skolen i dag kan fortelle at mange følte skam over å være same. I 1960-årene innså norske politikere at fornorskingspolitikken var et alvorlig feilgrep. Sametinget ble åpnet i 1989, men det var først i 1997 at kong Harald ba om tilgivelse for den urett for-norskingspolitikken hadde påført det samiske folket. Tjue år etter betegnet daværende statsminister Erna Solberg fornorskingspolitikken som et sort kapittel i norsk historie. Det norske storsamfunnet viser nå langt mer respekt for den samiske minoritetens egenart. Reindrift har tradisjonelt vært den viktigste næringsveien for samene. Det er i dag bare samer som kan ha reindrift som næring, vel å merke etter lover og retningslinjer som er bestemt av Stortinget. Samene har nå også rett til å få opplæring i morsmålet sitt. I de senere årene har verdens urfolk kunnet støtte seg på internasjonal folkerett (se side 284) som gjør det lettere å ta vare på de kulturelle særtrekkene. Vi ser i det hele tatt en revitalisering av samisk kultur og identitet. Å revitalisere betyr å gi nytt liv». ## Revitalisering Språk bygger identitet og skaper samhold. Derfor utviklet det seg til en vanskelig og vond sak det året lederen av Sametinget holdt sin nyttårstale i riksdekkende tv på norsk. Sametingspresident Vibeke Larsen begrunnet valg av språk på denne måten til VG: >"Jeg skjønner at dette er et sårt tema. Men vi har også et ansvar for å inkludere hverandre innbefattet oss som er norsktalende samer. Jeg er også en del av det samiske fellesskapet. Jeg er tydeligvis god nok til å være president for Sametinget, da blir det litt ekskluderende dersom jeg ikke kan holde nyttårstalen på norsk." Brita Julianne Skum er lærer i samisk og formidlet denne beskjeden til sametingspresidenten via VG: "Hun har vært medlem av Sametinget i mange år. Da må man kunne forvente av en representant at vedkommende lærer seg samisk, eller i det minste leser opp hele eller deler av talen på samisk." Har Brita Julianne Skum rett i sin kritikk av sametings-presidenten? Begrunn svaret ditt. ## "Denne er til urfolket!" Jeg har lyst til å feire den samiske kulturen og de som ikke har vært stolt av sin kultur. Jeg har lyst til å vekke dem og legge vekk skammen, det hører ikke til vår tid." Sitatet er hentet fra kvelden Ella Marie Hætta Isaksen gikk seirende ut av Stjernekamp, en konkurranse der ti sangere konkurrerer i ulike musikksjangrer. Av alt hun framførte, var det joiken "Máze" som kanskje gjorde sterkest inntrykk. Joik er en sangteknikk som er knyttet til samisk identitet, og "Máze" har en spesiell historie. Den ble laget av Mari Boine på 1970-tallet, da samer og naturvernere fra hele Norge lenket seg sammen for å stoppe en vannkraftutbyg- ging som ville legge viktige beiteområder for rein og bygda Masi i Finnmark under vann. Mari Boine, født i 1956, er den mest kjente nålevende samiske artisten. Joiken "Máze" er en hyllest til bygda og naturvernernes opprør mot storsamfunnet. For unge Ella er Mari Boine et forbilde. For Mari er Ella den stolte og modige unge samen som sammen med bandet ISÁK framfører samisk elektropop med like stor selvfølgelighet og selvsikkerhet som når hun joiker. Både Mari Boine og Ella Marie Hætta Isaksen tar vare på tradisjoner og kulturell egenart - samtidig som de tar godt for seg av mylderet av impulser i det moderne samfunnet for å skape noe nytt og dermed bringe kulturen videre. ## Husker du? - Hvorfor er det riktig å si at Norge er et pluralistisk samfunn? - Hva er definisjonen på begrepet etnisk gruppe? - Hvorfor regnes samene som et urfolk? - På side 63 står det: "Vi ser en revitalisering av samisk kultur." Forklar hva det innebærer. ## Familien - samfunnets viktigste byggekloss? I de aller fleste samfunn i verden er familien en viktig byggekloss - kanskje den aller viktigste. Det er framfor alt gjennom familien at samfunnet holdes ved like. Familien sørger for at nye samfunns-medlemmer kommer til, og det er her primærsosialiseringen foregår. Gjennom mesteparten av historien har menneskene levd sammen i ulike typer storfamilier. I storfamilien bor foreldre og barn sammen med fars eller mors foreldre, og kanskje noen av deres onkler, tanter og/eller søsken. Storfamilien er fremdeles vanlig i mange land, ikke minst i deler av Afrika og Asia. ## Storfamilien Hvis vi går noen generasjoner tilbake i tid, var storfamilien vanlig i det norske bondesamfunnet. Alle familiemedlemmene måtte bidra i arbeidsfellesskapet, hver på sin måte. Det fantes ikke barnehager, omsorgssentre eller trygdeordninger som sikret enkeltmennesket mot fattigdom. Storfamilien ga beskyttelse og trygghet i en tid da man ikke kunne stole på at samfunnet stilte opp med hjelp og støtte. Til gjengjeld krevde livet i storfamilien at medlemmene satte fellesskapets behov foran sine egne personlige ønsker. Arrangerte ekteskap var vanlig fordi storfamiliene hadde alt å vinne på å knytte bånd til hverandre og dermed danne sterkere enheter. De unge måtte finne seg i at makt var noe som fulgte med alderen. Dette er kjennetegn vi finner igjen i land der storfamilien fremdeles er en vanlig familieform. I Norge ser vi også innslag av denne måten å organisere familielivet på, blant annet i innvandrerfamilier som viderefører tradisjoner fra hjemlandet. ## Kjernefamilie Utover på 1900-tallet gikk mange norske storfamilier i oppløsning. Det skyldtes blant annet at industrien vokste. Unge mennes-ker tok seg jobb på fabrikkene. De flyttet til byene for å få bedre levekår, mer ordnet arbeidstid, høyere lønn og utdanning til barna. Stadig flere unge dro fra landsbygda og inn til byene for å gå på skole eller studere. Og stadig færre av dem vendte hjem igjen etter studietida. Når vi nærmer oss vår tid, bor familiene i leiligheter og hus der det bare er plass til en kjernefamilie, som vanligvis består av mor, far og barn. Besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere bor kanskje andre steder i landet. Kjernefamilien er den vanligste familietypen i Norge og i andre moderne samfunn. I en av ti familier her i landet bor barna sammen med en mor eller en far som har en ny partner. Samholdet kan være sterkt og binder vår tids kjernefamilier sammen, men medlemmene lever mer adskilt og får flere av sine behov dekket utenfor familien. Foreldrene arbeider og tjener penger som gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester. Barna går i barnehage eller på skole og er stort sett fritatt for arbeid i hjemmet. I en generasjonsbolig bor flere generasjoner i samme hus, men i hver sine leiligheter. Hva kan fordelene og ulempene være med en slik type "moderne storfamilie"? ## Del 1 Identitet og kultur Det er statens ansvar å sørge for at eldre mennesker med pleiebehov får plass på institusjon eller hjelp til å klare seg hjemme. I overgangen fra storfamilie til kjernefamilie mister familien mange av sine tradisjonelle funksjoner. Vi kan si det slik at det ## Funksjonstapping har foregått en funksjonstapping av familien. To forskere ved NOVA, Katharina Herlofson og Svein Olav Daatland, har gjort et stort arbeid med å gå gjennom forskning om forholdet mellom generasjonene i familien. De har funnet at bån-dene mellom vår tids barn, foreldre og besteforeldre er like tette som for femti år siden. Sosialt samvær, praktisk hjelp og penger flyter fremdeles mellom generasjonene. De unge hjelper de eldre, og de eldre hjelper de unge. "Mediene liker å fortelle om familiegenerasjoner i strid og at den moderne familien er i krise, men dette stemmer ikke med bildet vi finner", sier de to forskerne. Her er noen av funnene de gjorde: - Bor nær hverandre. Åtte av ti eldre har minst ett barn og barnebarn som bor mindre enn fem mil unna. Både unge og gamle liker det slik: nært, men ikke for nært. - Tett kontakt mellom foreldre og voksne barn. Mer enn seks av ti bestefore er sammen med sine voksne barn hver uke eller oftere. - Besteforeldre som viktige hjelpere. Besteforeldre er en viktig støtte for småbarnsfamilien. Mer enn seks av ti besteforeldre passer barnebarna minst en gang i måneden. - De yngre hjelper de eldre. Når de eldre er mellom 70 og 75 år, er det deres tur til å motta praktisk hjelp og sosial omsorg fra barn og barnebarn. De unge tar ansvar, men pleiebehovet dekkes av institusjoner. ## Ekteskap, samboere og de som bor alene Den vanligste rammen rundt kjernefamilien er ekteskapet. Gjennomsnittsalderen ved første gangs ekteskap er nå 35 år for menn og 32 år for kvinner. For om lag 40 år siden var brud og brudgom rundt åtte år yngre. Antall skilsmisser har gått litt ned de siste årene, men fremdeles ender rundt halvparten av alle ekteskap med skilsmisse. ## Ekteskapsloven Ekteskapsloven sikrer homofile retten til å gifte seg. I 2017 var det 330 par av likt kjønn som inngikk ekteskap. Det utgjør 1,5 prosent av nye ekteskap det året. Prester og ledere i andre tros-samfunn har rett til å nekte å vie to av samme kjønn, men lover og regler er de samme for de to ekteskapsformene. ## Eksempler på lover og regler i ekteskapet - Aldersgrensa for å inngå ekteskap er 18 år. - Tidligere ekteskap må være formelt oppløst før en kan inngå nytt. - Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. Men søskenbarn kan gifte seg, og tanter og onkler kan gifte seg med nevøer og nieser. - Vielsen kan være enten borgerlig, kirkelig eller i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn. - Ektefeller har felles forsørgelsesplikt overfor hverandre. Det betyr at de har plikt til å hjelpe hverandre økonomisk. - Gifte par har rett til å bli vurdert som mulige adoptivforeldre, men ved internasjonale adopsjoner må opprinnelseslandet til barnet tillate adopsjonen om det gifte paret er likekjønnet. - Gifte par har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Assistert befruktning er et begrep vi bruker om å bli gravid ved hjelp av andre metoder enn samleie. - Ekteskapsloven gir regler for oppløsning av ekteskap. Eiendelene skal deles likt. Dessuten må foreldrene møte til mekling for å ivareta barnas interesser. Det er viktig å komme fram til en avtale om foreldreansvar, samværsrett og hvor barna skal bo. ## Assistert befruktning Samboere er en betegnelse vi bruker om voksne som lever sammen uten å være gift. Stadig flere blir samboere, i aldersgruppa 24-35 år er ett av fem par samboere. De har samme rettigheter som ektepar når det gjelder adopsjon og assistert befruktning, men en del rettslige og økonomiske forhold rundt samboerforhold er forskjellige. Et ektepar må ved skilsmisse dele verdien av det de eier. Slike regler fins ikke for samboere. De har ikke arverett etter hverandre, og det finnes ingen lover eller regler for oppløsning av samboerskap. Derfor er det viktig å skrive en samboerkontrakt som viser hvem som eier hva. ## Samboere Om lag fire av ti voksne mennesker er enslige, det vil si at de bor alene. I Oslo bor det bare én person i halvparten av boligene. Hvorfor er det slik? En del velger å bo alene fordi de trives best med det. En annen grunn er at unge flytter hjemmefra tidligere og har økonomi til å kjøpe egen bolig mens de studerer eller jobber i storbyen. Dessuten gifter de seg og får barn senere enn før. I tillegg kommer de som blir skilt, og de mange arbeidsinnvandrerne som har familie i hjemlandet, men som bor alene i Norge. ## Samboerkontrakt ## Enslige ## Et år i skogen Enkelte småbarnsfamilier velger å prøve ut andre rammer rundt familielivet. Fotografen Rebecca Jafari flyttet med mann og barn fra en stor leilighet midt i Oslo til et hus i sko-gen, uten innlagt vann, med utedo og dusj i uthuset. I nettmagasinet Harvest skrev Rebecca en slags dagbok for det første året. Hun advarer mot å romantisere det å velge en annerledes måte å leve på, men hun ville ikke ha unnvært tida i skogen da småbarns-familien hadde et felles prosjekt og fikk mer tid sammen. Hun skrev dette om hvordan kjønnsrollemønsteret endret seg da de flyttet ut av byen: ## 20.05.2018 Ved og kjønnsroller Jeg er nesten litt misunnelig på vedprosjektet hans. Kris har bygget to fine vedskjul og job- bet iherdig med å fylle dem opp før påske. Det virker så tilfredsstillende å følge året og veden. Felle, kappe, kløyve, stable, bære, brenne. Ved å bo her har vi fått mer tradisjo-nelle kjønnsroller. Kris bærer, jeg vasker. Kris hogger ved, jeg dyrker grønnsaker. Kris bygger, jeg rydder. Vi snakker ikke engang om det, det har bare blitt sånn. ## Småbarnsfamilien i ulike varianter >"Fra november til februar skal jeg stable Duplo, lage mat og vaske hus. Jeg skal gå i hettegenser med gulp og søl, jeg skal glemme å spise og jeg skal vaske klær. Jeg skal trille ball, vogn og barn. Sannsynligvis i posregn, stiv kuling og mørke. Vi skal leke, vi skal herje, vi skal synge og vi skal le. Morgenmøtet skal byttes med drittbleie - i flertall om jeg er heldig. Morgenkaffen skal bli til grotkaos. Og den rolige skriveøkten i hjørnet av det åpne kontorlandskapet skal forvandles til febrilsk lukking av trappegrind. Jeg gleder meg!" Øyvind Knop Askeland, pappa til Erle og Thale og kommunikasjonsrådgiver i SR-Bank. ## Mennesket er i utvikling hele livet, og behovet for å stifte familie dukker for mange opp i slutten av tjueårene i vår type samfunn. Mange får sitt første barn når de er rundt 30 år. Gjennomsnittlig føder kvinner bosatt i Norge 1,6 barn. Som du ser av sitatet, er det mye nytt og hverdagslig småbarnsforeldre må lære seg. Likevel gleder pappa Øyvind seg til å ta fatt på pappapermen. ## Surrogatmor Både enslige, samboere og ektepar har rett til å bli vurdert dersom de ønsker å bli adoptivforeldre. Hva med de som vil ha egne barn, men som ikke har en partner? En mulighet er at to enslige som ønsker barn, har sex for at kvinnen skal bli gravid. De har da en avtale om å dele ansvaret for barnet. En mannlig venn kan gjøre en venninne gravid - nærmest som en vennetjeneste. Norsk lov slår fast at enslige ikke har krav på assistert befruktning i Norge. Derfor reiser årlig flere hundre norske kvinner til utlandet for å oppsøke klinikker som utfører den typen tjenester. Denne løsningen er fullt lovlig, men man må betale regningen selv. Noen reiser til utlandet for å få hjelp av en surrogatmor; en som bærer fram og føder barnet mot betaling. Bør Norge likestille enslige med samboere og ektepar når det gjelder rettigheter knyttet til assistert befruktning? I så fall må det en lovendring til. Det betyr at det er Stortinget som tar den endelige avgjørelsen, og de politiske partiene har ulike oppfatninger om dette. Hvis du har sterke meninger om denne saken, kan du bruke stemmeretten din og stemme på et parti som støtter ditt syn. Det er Stortinget som vedtar støtteordningene for småbarnsfamilier. De folkevalgte politikerne har vedtatt regler som bestemmer hvordan foreldrene skal dele ukene med foreldrepenger seg imellom. Forskningen viser at stadig flere fedre tar pappaperm. I en undersøkelse fra 2017 svarer mellom 80 og 90 prosent av 14 000 nybakte foreldre at de er positive til at pappapermisjonen finnes. Men bare sju av ti fedre tar ut alle ukene som regelverket åpner for. Bør begge foreldrene dele permisjonstida likt når de har fått barn? Hvorfor/hvorfor ikke? ## Del 1 Identitet og kultur ## Støtteordninger for småbarnsforeldre For å få så mange voksne som mulig ut i arbeid er det nødvendig å legge forholdene til rette slik at det blir overkommelig å kombi-nere lønnsarbeid med omsorg for små barn. Internasjonalt er Norge kjent for å ha økono-miske støtteordninger som gjør dette mulig: - Foreldrepenger er en ordning som sikrer at foreldre får betalt permisjon fra jobben når de får barn. I permisjonsperioden mottar den av foreldrene som er hjemme med barnet, full lønn. Det er også mulig å ta ut mindre lønn per måned for dem som vil strekke per-misjonstida lenger ut. - Engangsstønad er en ordning for dem som ikke har vært i arbeid. For å ha rett til denne ene utbetalingen etter fødselen må mor bo i Norge. - Barnetrygden er en ordning som ble innført allerede i 1945. Alle familier med barn under 18 år får barnetrygd, uansett foreldrenes inntekt. - Lovfestet rett til barnehageplass gjelder for alle ettåringer. Det er også vedtatt regler som gjør at ingen foreldre skal betale mer enn en bestemt sum i året for å ha et barn i barnehage. Foreldre med flere barn betaler mindre per barn. - Kontantstøtte er en ordning for foreldre som er hjemme med barn mellom ett og to år. Kontantstøtten blir avkortet hvis barnet er i barnehagen enkelte dager i uka. ## Husker du? - Hva er de viktigste grunnene til at norske storfamilier ble til kjernefamilier? - Hva er de viktigste forskjellene mellom ekteskap og samboerskap? - Hva er forskjellen mellom engangsstønad og foreldrepenger? ## Norge - et kristent land? ## Religionsfrihet I Norge har vi religionsfrihet. Det innebærer at de ulike trosretnin-gene er likeverdige. Likevel er over 3,7 millioner innbyggere med-lemmer i Den norske kirke. I underkant av 10 prosent er medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn. Muslimske tros-samfunn har mer enn doblet antall medlemmer de siste ti årene. Rundt fire prosent av den norske befolkningen er muslimer. Kristendommen er den mest framtredende religionen i Norge. Men er det dermed riktig å si at Norge er et kristent land? I utgangspunktet er det ingen tvil om at kristendommen er knyttet til den felles europeiske kulturen. Tidsregningen vår starter med det årstallet vi regner med at Jesus ble født. De ti budene er utgangs-punkt for både lover og leveregler i det norske samfunnet. ## Hva mener du mennesker trenger religion? Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke som mottok offentlig støtte - Islam 25% - Livssynssamfunn 15% - Buddhisme 3% - Annen religion* 2% - Kristendom 55% >*Omfatter Bahài, Hinduisme, Jødedom, Sikhisme og andre trosretninger.* *Kilde: ssb.no* Søndagen er en helligdag. Påske og jul er kristne høytider med en rekke helligdager der de fleste har fri fra jobb. Et stort flertall av befolkningen bruker kirken ved dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. ## Sekularisering På den annen side: I mai 2012 vedtok Stortinget en grunnlovs-endring som gjør at kristendommen ikke lenger er Norges statsre-ligion. Vi ser også en tendens til at religion slutter å ha den viktige rollen i menneskenes liv og i samfunnslivet sammenliknet med tidligere. Det er et tegn på sekularisering, en betegnelse vi bruker på denne utviklingen. Norge regnes for å være et av verdens mest sekulariserte samfunn. Bare to prosent av befolkningen går regelmessig i kirken. Over halvparten av befolkningen sier at de ikke tror på Gud. Det religiøse engasjementet er blitt mer privat og mindre styrt av hva kirkelederne mener rett tro og moral skal være. Dessuten er skillet mellom religion og tradisjon ikke så tydelig. Mange gifter seg i kirken fordi det er tradisjon, ikke fordi de er religiøse eller tror på Gud. World Values Survey er en stor internasjonal undersøkelse som blant annet kartlegger religionens betydning i ulike land. I 2017 deltok et helt årskull av 16-åringer i Oslo og Akershus i undersøkelsen. ## Forskerne var spesielt interessert i svarene til innvandrerungdom som var født i Norge. Forskerne gjorde flere interessante funn: - Foreldrenes religion fortsetter å være svært viktig for barn av innvandrere i Norge. Dette gjelder spesielt for muslimer. - Over 70 prosent av ungdommene med innvandrerbakgrunn sa seg enig i utsagnet «det viktigste med religion er å være god mot andre mennesker». - Unge med innvandrerbakgrunn mener selv at de er langt mer åpne for ekteskap på tvers av religion enn sine foreldre. - Et flertall av norskfødte barn av innvandrere fra Midtøsten, Asia og Afrika svarer at de selv synes homofili er akseptabelt i alle tilfeller. Bare et lite mindretall blant dem tror at foreldrene er like tolerante. ## Nyåndelighet – en religion? Har naturen sjel? Fins det engler? Går det an å spå om framtida? Blir vi gjenfødt? Venter det et liv etter døden? Fins det en Gud? Menneskene søker svar på mange spørsmål i religionen. Slik har det vært opp gjennom historien. Det som er typisk for vår tid, er at hver enk

Use Quizgecko on...
Browser
Browser