Lifespan development II: Social and Emotional Development (13) PDF
Document Details
Uploaded by YoungIron
Tags
Summary
This document discusses lifespan development, focusing on social and emotional development in infants and children. It covers topics like emotional regulation, social referencing, empathy, temperament, and attachment. The document also references various theoretical frameworks and research studies.
Full Transcript
Lifespan development II: social and emotional development (13) fredag 6. desember 2024 23:33 Spedbarns alder og tidlig barndom Nyfødtes følelser og emosjonell utvikling Emosjonsregulering ○ Prosess for å vurdere og juster følelsesreaksjoner ○ Handler om hvordan vi styrer hv...
Lifespan development II: social and emotional development (13) fredag 6. desember 2024 23:33 Spedbarns alder og tidlig barndom Nyfødtes følelser og emosjonell utvikling Emosjonsregulering ○ Prosess for å vurdere og juster følelsesreaksjoner ○ Handler om hvordan vi styrer hvilke følelser vi opplever, og hvordan vi uttrykker dem Sosial referering ○ Spedbarn eller barn som bruker andres følelsesmessige respons for å veilede egne handlinger ○ Visual cliff ▪ Barn 12 mnd skal over en tilsynelatende farlig plassering av glass (se på det mer) Empati ○ Yngre i dag er mer empatiske enn eldre ○ Empati korrelerer med subjektiv livskvalitet - Affektiv fleksibilitet ○ Har en følelse, men trenger ikke nødvendigvis å vise det - den egentlige følelsen ▪ Disappointing gift experiment - Carolyn Saarni □ Barn får en attraktiv gave, deretter en skuffende gave --> forskere observerer hvordan barnet reagerer på den skuffende gaven Fagantesten - Ment å gi indikasjon på IQ hos nyfødte - Hva du skårer på aktivitetsnivåene henger sammen med IQ din om 6 år Flynn effekten og IQ - James Flynn - Individer blir smartere og smartere - mange drivende IQ faktorer - Gått ned - effekten har snudd Caspi longitudinell studie fra New Zeland. - Underkontrollerte barn som 3åringer hadde fordoblet sjanse for gambling- problemer som 26åringer. - Hemmede barn var mer unnvikende som voksne. Personlighet utvikling - Spedbarnets personlighet er kjent som temperament Temperament ▪ Biologisk stil for å reagere emosjonelt og atferdsmessig til miljøet. ▪ Søker seg mot/vekk fra nye ting ▪ Grad av irritabilitet og gråt ▪ 3 typer Lett --> sover, godt humør, lett å rose ned Vanskelig --> trekke seg tilbake, negative emosjonelle reaksjoner Langsomme til å varme opp --> tilpasser seg bra, men langsomt. Gråter lett, men moderate emosjonelle reaksjoner ○ Behavioral inhibition ▪ Reagere med forsiktighet, tilbakeholdenhet eller frykt i nye eller ukjente situasjoner. ▪ Det kan innebære at barnet trekker seg unna eller nøler før det utforsker nye miljøer, personer eller opplevelse Big 5 Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour Big 5 - Ekstroversjon og åpenhet synker med alderen - Medmenneskelighet øker - Planmessighet best som er viktig til å forutsi hva som skje ri fremtiden med mennesker Little 6 - Chris Soto - Big 5 + aktivitetsnivå (temperament) ○ hvor energisk eller aktiv du er). EQ - emosjonell intelligens - Vår generasjon har høyere EQ enn forrige - Øker gjennom livet Eriksons psykososiale teori - Hevder at personligheten utvikles gjennom åtte stadier, hver med en spesifikk krise. Fire av disse skjer i spedbarnsalder og barndom. Tillit vs. mistillit (spedbarnsalder) ▪ Barnet lærer å stole på omsorgspersoner hvis behovene deres konsekvent blir møtt. Autonomi vs. skam og tvil (tidlig barndom): ▪ Barn utvikler selvstendighet ved å mestre enkle ferdigheter, men kan føle skam hvis de feiler eller blir overbeskyttet. Initiativ vs. skyld (førskolealder): ▪ Barn utforsker verden og tar initiativ, men kan utvikle skyldfølelse hvis deres innsats blir møtt med kritikk. Arbeidsevne vs. mindreverd (skolealder): ▪ Barn bygger ferdigheter og føler mestring, men kan føle seg underlegne hvis de mislykkes eller blir sammenlignet negativt med andre. - Kritikk - Mangler detaljer - Stadiets rekkefølge Sosial utvikling og tilknytning - Gjenkjenning av emosjoner ▪ Nyfødte barn har preferanser for ansikter fremfor alle andre ting --> de kan skille mellom flere ansiktuttrykk Habitueringsmetode □ Måler om barn uten språk har preferanse for noen emosjonelle uttrykk □ Sjekke hvor lang tid barnet ser på et ansiktsuttrykk □ Hvis noe er kjent har man habituert til det Tilknytning - Utvikling av sterke, følelsesmessige bånd mellom barn og omsorgsgiver som finner sted i løpet av barnets første leveår - Imprinting (pragling) ▪ prosess der dyr, spesielt unge fugler, raskt danner sterke bånd til det første objektet de ser etter fødselen, ofte moren. - To grunnleggende behov hos ethvert menneskebarn --> begge grunnlag for trygghet og livsglede ▪ Behov for beskyttelse og omsorg ▪ Behov for undersøke og mestre verden Harry Harlows eksperimenter med aper ▪ viktigheten av trygghet og emosjonelle bånd er for utviklingen. ▪ ga han aper valget mellom to "mødre": □ en laget av tråd med mat, □ en annen laget av mykt stoff, men uten mat. ▪ Aperne tilbrakte mest tid med den myke, stoffkledde "moren", noe som viste at kontakt og trygghet er viktigere enn bare mat for følelsesmessig utvikling. Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour kontakt og trygghet er viktigere enn bare mat for følelsesmessig utvikling. Tilknytningsprosess - Bowlby mente tilknytning utvikles i 5 faser ▪ udiskriminerende tilknytningsatferd □ Nyfødte viser tilknytning til alle omsorgspersoner, uten å skille mellom dem - gråter og smiler til alle ▪ diskriminerende tilknytningsatferd □ Barnet begynner å vise preferanse for bestemte personer, som foreldrene. (rundt 3 mnd) ▪ spesifikk tilknytningsatferd) □ Barnet utvikler et sterkt bånd til én spesifikk omsorgsperson (ofte mor). Rundt 7 og 8 mnd ▪ målrettet tilknytningsatferd □ Barnet forstår at omsorgspersonen har sine egne mål og behov, og tilpasser atferden sin. 3 år ▪ redusert tilknytning □ Etter hvert som barnet blir eldre, blir avhengigheten av omsorgspersonen mindre, og det utvikles mer uavhengighet. Stranger anxiety - frykt for fremmede personer som ofte oppstår hos små barn. rundt 6-8 måneders alder. Separation anxiety - frykt for å bli skilt fra primære omsorgspersoner. skjer når barnet er rundt 8-12 måneder. Strange situasjon Mary Ainsworth ▪ Eksperiment som tester barnets reaksjoner på separasjon og gjenforening med omsorgspersonen, og identifiserer deres tilknytningsstil (sikker eller usikker). - Typer tilknytning Sikker tilknytning □ Barnet bruker omsorgspersonen som en trygg base for utforskning. Kan gråte eller ikke ved separasjon, men søker trøst ved gjenforening og fortsetter utforskning etterpå. Unngående tilknytning □ Barnet undertrykker behovet for omsorg og virker selvstendig, men kan være i behov av trøst uten å vise det. Det spiller en selvstendig rolle selv når det trenger hjelp. Ambivalent tilknytning (usikker eller ha motstridende følelser om noe) □ Barnet er utrygt og søker nærhet, men kan også vise motstridende atferd som å slå eller dytte omsorgspersonen. Vanskelig å trøste, og føler seg ofte engstelig pga. inkonsekvent tilgjengelighet fra omsorgspersonen. Uorganisert tilknytning □ Barnet viser kaotisk og motstridende atferd, som å gråte for så å bli aggressivt. Kan utvikle kontrollerende atferd senere i livet, ofte relatert til omsorgssvikt og høy risiko for psykiske problemer. Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour omsorgssvikt og høy risiko for psykiske problemer. Still face paradigm - Edward Tronick ▪ Et spedbarn blir konfrontert med at en forelder ser på dem med et uttrykksløst ansikt og ikke reagerer på barnets signaler. ▪ Dette gjør barnet ofte urolig, og de prøver å få kontakt med forelderen igjen. Tilknytningsdeprivasjon - et barn ikke får den nødvendige emosjonelle omsorgen og tilknytningen fra omsorgspersoner. - Dette kan føre til alvorlige konsekvenser for barnets utvikling, som følelsesmessige og atferdsmessige problemer. - Spedbarnsalderen ser ut til å være en sensitiv periode, ikke en kritisk periode, hvor en første tilknytning til omsorgspersoner dannes lettest og legger grunnlaget for videre utvikling Foreldrestiller - Diana Baumrind --> to dimensjoner av foreldreatferd: ▪ Vennlighet vs. fiendtlighet – kjærlighet, støtte og omsorg foreldrene gir (varme) negativ, fiendtlig eller avvisende atferd. ▪ Restriksjon vs. permisjon – kontroll og disiplin foreldrene utøver, fra strenge regler og forventninger (restriksjon) til mer avslappet, fleksibel tilnærming (permisjon). Autoritative foreldre ○ Strenge, men varme og støttende. Setter grenser samtidig som de er lyttende og støttende. Autoritære foreldre ○ Kontrollerende, men kalde og avvisende. Setter strenge regler uten mye varme eller respons. Ettergivende foreldre ○ Varm og omsorgsfull, men gir lite veiledning eller disiplin, noe som hindrer læring av ansvar. Forsømte/uinvolverte foreldre ○ Verken varme, regler eller veiledning. Mangler engasjement og tilstedeværelse. Løvetannbarn - Genetiske forutsetninger for å klare seg til tross for vanskeligheter i oppvekst --> mindre mottagelige for nærende stimuli Orkidebarn - Sensitive dersom de vokser opp trygt oppvekst. Genetiske forutsetninger for å være mer sensitive for både nærende og tærende stimuli Kjønnskonstans - forståelsen av at kjønn ikke endrer seg, selv om utseendet eller atferden endres. Morals utvikling - Kohlberg ○ Moral utvikles i tre nivåer ▪ Pre-konvensjonelt Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour ▪ Pre-konvensjonelt □ Styres av belønning og straff. Man gjør det som gir fordeler og unngår straff ▪ Konvensjonelt □ Følge regler og gjøre det som er forventet av samfunnet eller grupper man tilhører ▪ Post-konvensjonelt □ Baserer på egne verdier og prinsipper, som rettighet og respekt for alles rettigheter, uavhengig av regler ○ Moral utvikling henger sammen med kognitiv, emosjonell og sosial utvikling. Spedbarn har en medfødt tendens til prososial atferd Ungdomstid, voksenliv og alderdom Sosial-emosjonell utvikling i ungdomstid - G. Stanley Hall - første psykolog som studerte ungdomstid Sosialt konstruktiv tid mellom barndom og voksenliv - Ungdomstidens utforsking av identitet ○ Identitetskrise ○ James Marcia delte identitetsutvikling i fire stadier: ▪ Identitetsforvirring: Ingen utforskning eller forpliktelse til identitet. ▪ Foreløpig identitet: Har forpliktet seg til en identitet uten utforskning. ▪ Moratorium: Aktiv utforskning av identitet, men ikke forpliktet enda. ▪ Identitetsforpliktelse: Har utforsket og forpliktet seg til en identitet. - Venner blir viktigere - Følelsesmessig opplevelse blir mindre positiv i tidlig ungdomsliv Voksenlivet - Lykken ○ Går ikke nødvendigvis ne med alder -> mange blir lykkeligere med årene Eriksons stadier Tidlig voksenliv --> intimitet versus isolasjon ▪ Bygge nære relasjoner eller oppleve ensomhet. --> ekteskap, forelskelse Midtliv --> generativitet (bidra til samfunnet) versus stagnasjon ▪ bidra til samfunnet, for eksempel gjennom å oppdra barn eller engasjere seg i arbeid. ▪ De som ikke føler at de har bidratt, kan oppleve stagnasjon eller følelsen av at livet står stille. Alderdom --> integritet (aksept av livet) versus fortvilelse ▪ ser tilbake på livet. Hvis man føler at livet har hatt mening, oppnår man ▪ integritet. Hvis man angrer på valgene sine, kan man føle fortvilelse. - Midtlivskrise og pensjon - De fleste opplever ikke en full krise i midtlivet eller etter pensjonering Emosjoner og liv eller død Side 5 for Psychology the science of mind and behaviour Emosjoner og liv eller død - Grad av positive følelser predikerer dødelighet Piaget fjell topper - bruker metaforen «fjelltopper» for å forklare hvordan barn utvikler evnen til desentrering – å forstå at andre har forskjellige perspektiver enn sitt eget. Egosentrisk barn ▪ Ser utsikten fra sin egen "fjelltopp" og antar at andre ser det samme. Desentrering ▪ Etter hvert som barnet utvikles, lærer det å forestille seg utsikten fra andres ståsted. - Noen voksne kan bli for flinke til å se andres perspektiv og glemme å sette pris på sitt eget synspunkt. Piaget mener at det er viktig å balansere begge perspektivene. Mentalisering - er evnen til å forstå egne og andres tanker og følelser. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) - hjelper folk med å utvikle denne evnen, spesielt for å bedre relasjoner og håndtere emosjoner. Proksimale utviklingssone - Vygotsky ○ forskjellen mellom hva et barn kan gjøre alene, og hva de kan gjøre med hjelp fra en mer erfaren person (som en lærer eller forelder). Biologisk: Kjønnsbestemmelse og genetikk. Biologiske faktorer bak sosial-emosjonell utvikling. Fysiske endringer i barndom (tidlig og sen modning). Biologiske endringer i voksenlivet. Psykologisk: Endringer i tankeprosesser og intellektuelle evner. Tilknytning til omsorgspersoner. Utvikling av kjønnsidentitet og kjønnsroller. Personlighetsutvikling og psykologiske stadier. Miljømessig: Faktorer som påvirker fosterutvikling. Oppvekstmiljø og sosialisering i barndom. Livshendelser (ekteskap, foreldreskap, karriere). Livsstil som påvirker biologisk funksjon i alle aldre. Side 6 for Psychology the science of mind and behaviour