Fotosyntese PDF - Kapittel 9

## Kapittel 9 Fotosyntese ### Sjekkpunkter: - Nye ord og faguttrykk: fotoner, eksitert elektron, antennekompleks, fotosystem, reaksjonssentre, pigmenter - Hvordan «fanger» bladet lysenergien? - Hva er et foton? - Hva betyr det at et foton blir absorbert? - Hva er forskjellen mellom en lawerdig og...

## Kapittel 9 Fotosyntese ### Sjekkpunkter: - Nye ord og faguttrykk: fotoner, eksitert elektron, antennekompleks, fotosystem, reaksjonssentre, pigmenter - Hvordan «fanger» bladet lysenergien? - Hva er et foton? - Hva betyr det at et foton blir absorbert? - Hva er forskjellen mellom en lawerdig og høyverdig energiform? - Hvorfor er de aller fleste plantene produsenter? - Hva er et hjelpepigment? ### 9.2 Fotosyntesen Fotosyntesen hos høyerestående planter har to hoveddeler. Den ene er helt avhengig av lyset og kalles fotodelen eller den lysavhengige delen. Her blir lysenergi omgjort til kjemisk energi i form av energibærerne ATP og NADPH, se figuren. Den andre delen kalles syntesedelen eller calvin-benson-syklusen fordi den syntetiserer (bygger opp) glukose ved hjelp av energibærere og CO2. Fotosyntese forekommer også hos arter utenfor planteriket, blant annet hos en del prokaryote celler som ikke har noen kloroplaster. Måten disse cellene utfører fotosyntese på, og hvordan fotosyntesen har utviklet seg, lærer du mer om i 9.4 Andre former for fotosyntese. ### Kloroplaster Hos eukaryote celler foregår fotosyntesen i en egen organell, kloroplasten. I kloroplasten blir lysenergi omformet til kjemisk energi ved bruk av lys, CO₂ og vann. Inne i kloroplastene finner du en formløs, geléaktig masse, stroma. I stroma foregår syntese av glukose og produksjonen av stivelse. I stromaet er det også små membranomsluttende sekker, tylakoidene. Rommet inne i tylakoiden er tylakoidlumen. Mange tylakoider oppå hverandre er et granum, i flertall grana. Mellom et granum og et annet dannes det stromatylakoider, se figuren under. Fotodelen av fotosyntesen hos høyere planter skjer i tylakoidmembranen, mens syntesedelen skjer i stroma. Kloroplaster utvikler seg fra proplastider. Med mye lys blir denne utviklingen stimulert i planten. Kloroplasten er en organell som har oppstått via endosymbiose og har derfor eget DNA, se kapittel 1 Evolusjon. Når en organell har eget DNA, kalles dette DNA-et et plastom. Plastom-DNA koder for flere av de proteinene som er brukt i fotosyntesen. Men flere av proteinene blir kodet for av gener som ligger i cellekjernen. Disse proteinene blir laget i cytosol og fraktet inn i kloroplasten. ### Oversikt over fotosyntesen  ### Kloroplastanatomi Kloroplasten er en organell med egne membran-omsluttende sekker, tylakoidene. Inne i tylakoidene finner vi lumen. Membranen mellom lumen og stroma (tylakoidemembranen) er membranen hvor fotodelen av fotosyntesen foregår. Væsken inne i kloroplasten er stroma. Flere tylakoider samlet i en stabel er et granum. lumen (lat.) - hulrom