Dönsku áfangi DANS2RM05 glósur PDF

Málfræði: Lýsingarorð: Lýsa hvernig eitthvað er. Lýsingarorð: Geta verið án endingar “Bilen er gul” Geta fengið -t endingu “Huset er gult” Geta fengið -e endingu “Husene er gule” “Den gamle mand” “Min gode ven” Regla: Lýsingarorð lagar sig að því orði sem það lýsir: Ef nafnorðið/...

Málfræði: Lýsingarorð: Lýsa hvernig eitthvað er. Lýsingarorð: Geta verið án endingar “Bilen er gul” Geta fengið -t endingu “Huset er gult” Geta fengið -e endingu “Husene er gule” “Den gamle mand” “Min gode ven” Regla: Lýsingarorð lagar sig að því orði sem það lýsir: Ef nafnorðið/fornafnið sem lýsingarorð stendur með er: Í samkyni eintölu(en), þá verður lýsingarorðið endingarlaust Dæmi: “Hun har en gul bil” “De har en gammel ven” Ef nafnorðið/fornafnið sem lýsingarorð stendur með er: Í hvorugkyni í eintölu(et), þá fær lýsingarorðið oftast -t endingu Dæmi: “Peter bor i et gult hus” “Jeg har et rødt halstøklæde” Undantekningar fyrir -t endingar: Lýsingarorð sem enda á -sk bæta ekki við sig -t Et dansk flag Et tragisk skuespil Lýsingarorð sem enda á -s bæta yfirleitt ekki við sig-t Et gammeldags køkken Lýsingarorð sem enda á sérhljóða bæta ekki við sig -t (et) Barnet er lille Athugun: Orð sem enda á -å og orðin ny og fri fá -t Endingu Et blåt halstørklæde. Et nyt halstørklæde. Et frit land. Fleirtala lýsingarorða Flest lýsingarorð fá -e í fleirölu. “Mange gode bøger” “Tolv danske kroner.” Lýsingarorð sem enda á sérhljóða eru endigarlaus í fleirtölu. To bla biler. Þetta á þó ekki við um lýsingarorðin ny og fr Spurn­ar­fornöfn og spurn­arorð Hvem – hver (hvor). Hvem er aðeins notað um persónur. Hvem er du? Hvem af jer tog blyanten? Hvad – hvað. Notað um annað en persónur. Hvad hedder du? Hvil­ken – hvaða Hvilken sang kan du bedst lide? Hvil­ket – hvaða (hvorugkyn eintala). Hvilket tog kører til København? Hvil­ke – hvaða (fleirtala). Hvilke bøger har du købt? Hvor – hvar, hvaðan, hve, hversu. Hvor ligger Købmagergade? Hvor kommer du fra? Hvor gammel er du? Hvor længe har du ventet på mig? Hvad for en/et – hvaða (notað í talmáli). Hvad for en bil vil du helst have? Hvad for et hus kan du bedst lide? Hvor­for – hvers vegna / af hverju. Hvorfor kommer du for sent? Hvornår – hvenær. Hvornår kommer du? Hvor­d­an – hvernig. Hvordan bager man en kage Nafnorð Nafnorð hafa tvö kyn í dönsku, samkyn (En) og hvorukyn (Et). Flest nafnorð í dönsku eru hvorykyns. Flest nafnorð fylgja þeirri “almennu reglu “að ef að nafnorð er karlkyns eða kvenkyns á íslensku þá er það samkyns á dönsku og ef að nafnorð er hvorukyns á íslensku þá er það einnig hvorukyns á dönsku. Á íslensku Á dönsku Karlkyns eða kvenkyns (KK & KVK) Samkyn (Fk.) (En greinir) Hvorukyns (HK) Hvorukyns (N) (Et greinir) Dæmi: Maður (kk) fer í bío En mand (fk.) går i biograf Stóll (kk) hefur fjóra fætur(kk) En stol (fk) har fire fod (fk.) Blað (hk) er gert úr tré (hk) Et papir (n) er lavet af træ (n) En mikilvægt að vera var um að það eru undanteknigar við þessu: Eftirfarandi algengu orð eru hvorukyns í dönsku en ekki í íslensku. (Þetta er ekki tæmandi listi) : et skab = Skápur (kk) et vindue = Glugginn (kk) et menneske = Manneskja (kvk) et sted = Staður (kk) et bogstav = Bókstafur (kk) et måltid = Máltíð (kvk) et billede = Mynd (kvk) et spejl = Spegill (kk) et arbejde = Vinna (kvk) et tog = lest (kvk) et supermarked = Stórmarkaður (kk) et kys = koss (kk) et program = Dagskrá, stefna, efnisskrá….. (kvk) et slot = Kastali (kk) et kamera = myndavél (kvk) et spørgsmål = spurning (kvk) et fly = flugvél (kvk) et flag = fáni (kk) et besøg = heimsókn (kvk) et gardin = gardína (kvk) Fleirtala nafnorða Ef nafnorð eru aðeins eitt atkvæði og enda á samhljóða fá þau -e eða -er endingu í fleirtölu. Nafnorð sem enda á -er fá -e endingu í fleirtölu. Nafnorð sem enda á -e fá -r í fleirtölu. Flest orð sem eru meira en eitt atkvæði mynda fleirtölu með -er. Flest orð sem enda á sérhjóða öðrum en -e fá einnig -er endingu í fleirtölu. Sum orð eru eins í eintölu og fleirtölu. Athugaðu að flest orðanna eru líka eins í eintölu og fleirtölu í Íslensku. Æfingar: (ekki eyða) Spurnarfornöfn Þýddu orðin: Hvem - Hvad - Hvil­ken Hvil­ket Hvil­ke Hvor Hvad for en/et Hvor­for Hvornår Hvor­d­an —------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Þegar að nafnorðið sem lýsingarorðið stendur með er í eintölu samkyni. (svar) Þegar að nafnorðið sem lýsingarorðið stendur með er í eintölu hvorukyni. (svar) Undantekningar: Bæta ekki við sig t (svar) Bæta yfirleitt ekki við sig -t (Svar) Bæta ekki við sig -t (Svar) fá -t endingu. (Svar) Fleirtalala lýsingarorða Flest lýsingarorð fá **** endingu í fleirtölu “Undantekningar”: Lýsingarorð sem enda á sérhljóða fá **** í fleirtölu Þetta á þó ekki við um lýsingarorðin **** og ****, þau fá **** z Flest lýsingarorð sem enda á -s fá **** í fleirtölu Ákveðinnháttur lýsingarorða Lýsingarorð fá einnig -e endingu þegar á undan þeim fer: **** eða **** eða **** eða **** z Stundum tvöfaldast endasamhljóðinn á undan *** endingu. z Ef eintala endar á -et, breytist endingin þegar -e bætist við og verður ****. z Stigbreyting lýsingarorða: Miðstigi fylgir því samanburðartengingin **** Efsta stig er not að við samanburð, oftast þegar borið er saman við hóp. Ef efsta stig stendur með nafnorði er notaður ******* (***, ***, ***) og lýsingarorðið bætir við sig ****. Sjá svör z Mörg lýsingar orð sem enda á -ig og -som stig breytast með **** og **** z Sum lýsingarorð stigbreytast ekki en þess í stað er mere sett fyrir framan þau í miðstigi og mest fyrir framan þau í efsta stigi. Þetta eru: ********** og ********** Sjá svar 1 Sjá svar 2 Við stigbreytingu verður stundum **** á samhljóðum. Tvöfaldur samhljóði má aldrei standa á undan **** Nokkur lýsingarorð hafa óreglulega stigbreytingu: ung – yngre – yngst -Ungur gammel – ældre –ældst -Gamall god – bedre – bedst -Góður ond – værre – værst -illt (vonnt) slem – værre – værst -Slæmt mange – flere – flest -Margir meget – mere – mest -Mikið lidt – mindre – mindst -Lítið få – færre – færrest -Fátt stor – større – størst -Stór lille — mindre – mindst -Lítill lang – lægere – længst -Langur Sb = En Lokapróf Orðaforði sem skal læra fyrir prófið: Er du træningsafhængig? (Ertu háð/ur íþróttum?) Tiltale = Sök, ákæra (Höfða í þ.s) Tegnene = Merkin (Ft.) (en) Psykolog = Sálfræðingur Konstaterer = Að staðreyna “Hvis du Mærker" = Ef þú tekur eftir (En) Skyldfølelse = Sektarkennd (En) utilpashed = Vanlíðan (en) rastløshed = Eirðarleysi (en) uro= Óró, ókyrrð tegn = Merki (Et.) brug = Að þurfa “Sætter helbredet på spil” = Að setja heilsuna í hættu overbelastningsskader = álagsmeðisli (??) (örg að reyna of mikið á sig) elendigt = afleitlega (illa) Derudover = Auk þess nedbryder = Sundra, rýrnar (Skemma) overser = yfirsjást “Det vil sige” = Það þýðir Nedbrudt = Niðurbrotinn ifølge= Samkvæmt udtryk = Tjáning træningsmønster = þjálfunarmynstur psyken = Sálarlíf abstinenser = fráhvarf ( EN- withdrawals) trist = Dapur, óhamingjusamur selvom = Þó að sårbart = Viiðvkæmt afstresning = Streitulosun, afslöppun afledning = Frávísun (??) indhold = Innihald opmærksom = Athugull, (Fylgjast vel með) forsøge = Prófa erstatte = Bæta Overveje= Hugleiða, skoða “Er man på flugt fra noget eller på jagt efter noget?” =” Ertu að flýja eitthvað eða í leit að einhverju?” Pårørende = Aðstandandi opmærksomme = Athugasöm (Ft.) følgende = Eftirfarandi mistanke = Grunasemd Forholdet = Samband fastlåst = Takmarkandi (??) smug = Leyni tilsidesætter = hunsa (Teljast minna mikilvægt) “Personen laver nye mål hele tiden” = Manneskjan setur sér alltaf ný markmið genkende = Viðurkenna (Þekkja) “hvor der ikke længere er plads til andet end træning” = “þar sem ekki er lengur pláss fyrir annað en þjálfun“ Dansk model med hijab “for sent til vores mødes hos, fordi bussen fra tingbjerg… er forsinket” = ‘ “of seint á fundinn okkar vegna þess að rútan frá Tingbjerg... er of sein“ Fosinket = Seinka (Sein/n) “Hun har travlt” = “Hún er upptekinn” forinden = áður opdaget = Uppgötvða tidligere = Áður henvendelser = Fyrirspurn “bookere på jagt” = Bookere= Bókamenn á veiði jagt = veiði ansigter = Andlit (ft.) herhjemme = Heima forklarer = Útskýra Overtalte = Sannfæra meddelte = Tilkynna Amok = Vitlaust mulige= Mögulegt grove = Gróft opvokset = alast upp flygtede = Flýja administrationsøkonom = Nám í stjórnun og hagfræði/viðskiptafræði Metropol = Stórborg Vuggestue= Tegund leiksskóla Uddannelse = menntun søskendeflok = Stór hópur systkyna “søskendeflok på syv og derfor har fire yngre søskende” = “sjö manna systkinahópur og á því fjögur yngri systkini” ble = Bleyja Kræftramt = Krabbamein ------------------- øvrige = annað (Öðrum) bruger = nota undertrykkende= Bælandi, kæfandi uforeneligt = ósamrýmanlegt påvirker = hafa áhrif bekendte= kunningjar forstår = Að skilja betragtet = líta (út eins…) pæredansk = Alveg danskt syndigt = Syndsamlegt “at vise sig frem?” = "að láta sjá sig?" skønhed = Fegurð bureauet = Stofnunin ærligt = Heiðarleg, hreinskilislega betalt = Borgaður “For nylig” = Nýlega konvertit = Sá sem hefur breytt um trúarbragð eða trúarfélag í annað tildækket = Hylja burka = Búra ( löng, laus flík sem hylur höfuðið og allan líkamann) Forsvare = Verja Forkerte = Rangt “at have ondt i røven” = "vera illt í rassinum" ------------------------------- grænser = Takmörk stramtsiddende= aðhaldsfatnaður tynde = Þunnt stramt= þéttingsfast “er for stramt” = “er of þétt” “jeg ikke kan lave” = "Ég get ekki gert" burde = Þurfa “Det burde være sket noget før” = „Eitthvað hefði átt að gerast fyrr Føler = Að finnast kæmper = bardagamaður (Sá sem berst fyrir eitthvað) kamp = Barátta søde = Góður, ljúfur chikane = Áreiti “der er blevet svinet til.” = „sem hafa verið baktalaðir” begrænsede = Takmörk dømt = Dæma fod = fótur “på lige fod” = Á sanngjarnan hátt brænder = Að brenna afvisninger = Höfnun brancher = Atvinnugreinar ansætter = Að ráða egentlig = Í rauninni forretning = Viðskipti “Bare bliv ved” = Haltu bara áfram laver = að gera forhåbentlig = vonandi heldigvis = Sem betur fer fordomsfulde = Fordómafullur —-------------------------------------- Plat= Flatt Fjollet = Bjánalegt, kjánalegt Vildt = Ofsa (Klikkað, ótrúlegt) Forskel = Munur Peger = Benda Rammer = Hitta, lenda í (??) Bunden = Botn “at man helt rammer bunden i Danmark” = “að þú hafir náð botninum Danmörk” sørge for = að tryggja Tigger = biðja at alt er ved at ændre sig = að allt sé að breytast Ændre =Breyting Valg = Kosningar, val Forestiller = að ímynda Forhåbentlig = Óskandi, vonandi Larm = Læti Færdiguddannet = Fullnuma (sem er búinn í námi) “at falde tilbage på” = "að falla aftur á" Uanset = Hvort sem er tidligt= Snemma Forbillede = Fyrirmynd “Hvordan yder du omsorg for dig selv” = Hvernig hugsar þú um sjálfan þig omsorg= umhyggja Hvad synes andre europæere om danskere Dengang = Þá Sydeuropa = Suður evrópa Omgås = Umgangast en mærkelig dobbelthed = skrítinn tvískinnungur Homogent = Einsleitt Forhold = Samband Høflige = Kurteislegur holder jeg af = Ég þrauka af Ansvarlig = Ábyrgur Omverden = Umheimur Alligevel = þó Måder = Háttur (á einhvern hátt..) Betvivle = Efa (Að efast um eitthvað…) Årsag = Sök tit bange = oft hræddur Særligt = Sérlega Imponerede = Hrifin Underviser = háskólakennari Opfordrer = Hvetja Spørgsmålstegn = Spurningarmerki Fyrene = Strákar Stearinlys op = Setja upp kerti Øvrigt = Annars Render = Hlaupa Ugevis = Margar vikur Moret = Skemmta Døbes = Ferming Risalamande = Eftirrétur Utænkelig = Óhugsandi Desuden = Þar að auki Bevidsthed = Meðvitund Bemærker = Að taka eftir Uhøflige = Dónalegt Fortabt = Týndur, leiður Nødvendigvis = endilega Ligestilling = Jafnrétti Kræver = Krefst en indsats = Insight Sagen er = Málið er Hvad synes andre europæere om danskere Dengang = Sydeuropa = Omgås = en mærkelig dobbelthed = Homogent = Forhold = Høflige = holder jeg af = Ansvarlig = Omverden = Alligevel = Måder = Betvivle = —- Årsag = tit bange = Særligt = Imponerede = Underviser = Opfordrer = Spørgsmålstegn = Fyrene = Stearinlys op = Øvrigt = Render = Rundt = Ugevis = Moret = Døbes = Risalamande = Utænklig = Desuden = Bevidsthed = Bemærker = uhøflige Fortabt = nødvendigvis Ligestilling = Kræver = en indsats = Sagen er = Lego: Bæredygtige = Sjálfbærni Klodser = Kubbar ØÅåø Hvad synes andre europæere om danskere? Dengang - Dengang - Back then - Dengang var alting anderledes. Fascineret - Fascineret - Fascinated - Han er fascineret af astronomi. Involver - At involvere, involverede, involveret - To involve - Vil du involvere mig i projektet? Kun - Kun - Only - Jeg har kun én kat. Cykler - En cykel, cykler, cyklerne - A bicycle - Cyklen står i garagen. Fritidsaktiviteter - En fritidsaktivitet, fritidsaktiviteter, fritidsaktiviteterne - A leisure activity - Fritidsaktiviteterne er vigtige for børn. En del - En del - A part - Det er en del af planen. Uformelle måde - Uformel, uformelt - Informal - Det var et uformelt møde. Omgås hinanden på - At omgås, omgåedes, omgåes - To socialize - De omgås hinanden meget. Kritisk - Kritisk, kritisk - Critical - Han er kritisk over for planen. En mærkelig dobbelthed - Mærkelig, mærkeligt - Strange - Det var en mærkelig situation. Homogent - Homogen, homogent - Homogeneous - Gruppen var meget homogen. Varm og venelig - Varm, varmt - Warm - Det er en varm dag. Det er svært at få tætte forhold til nogen. - Svært, svært - Difficult - Det er svært at lære dansk. Går på gaden - At gå, gik, gået - To walk - Jeg går en tur. Høfliger - Høflig, høfligt - Polite - Hun er meget høflig. En forbipasserende - En forbipasserende, forbipasserende, forbipasserende - A passerby - En forbipasserende hjalp mig. At rejster - At rejse, rejste, rejst - To travel - Vi rejser til Spanien i morgen. Integrere sig - At integrere, integrerede, integreret - To integrate - Det er vigtigt at integrere sig. Årsag - En årsag, årsager, årsagerne - A cause - Hvad er årsagen til problemet? Sprogbarrier - En sprogbarriere, sprogbarrierer, sprogbarriererne - A language barrier - Sprogbarrieren er stor. Tit bange - Bange, bange - Afraid - Hun er tit bange for mørke. At overholde regler - At overholde, overholdt, overholdt - To comply - Vi skal overholde reglerne. Særligt - Særlig, særligt - Special - Det er en særlig dag i dag. Imponerede over - At imponere, imponerede, imponeret - To impress - Han imponerede alle med sin tale. At underviser - At undervise, underviste, undervist - To teach - Hun underviser i matematik. Betvivle - At betvivle, betvivlede, betvivlet - To doubt - Jeg betvivler hans intentioner. Fyr - En fyr, fyre, fyrene - A guy - Han er en flink fyr. Øvrigt - Øvrig, øvrigt - Other - De øvrige deltagere er ankommet. Ugevis - Ugevis - For weeks - Vi har ventet ugevis på svar. En jul uden risalamande er utænkelig. - Utænkelig, utænkeligt - Unthinkable - Det er utænkeligt for mig. Følger - At følge, fulgte, fulgt - To follow - Følg mig. Vildt - Vild, vildt - Wild - Det var en vild fest. Himlen - En himmel, himle, himlene - The sky - Himlen er blå. Desuden - Desuden - Besides - Desuden har jeg ingen penge. Mætte - Mæt, mæt - Full - Jeg er mæt efter middagen. Mad-bevidsthed - Madbevidsthed - Food awareness - Madbevidsthed er vigtigt for sundhed. Nemme - Nem, nemt - Easy - Det er en nem opgave. At kræver - At kræve, krævede, krævet - To require - Det kræver meget arbejde. En indsats - En indsats, indsatser, indsatserne - An effort - Det kræver en stor indsats. At lykkes - At lykkes, lykkedes, lykkedes - To succeed - Han lykkedes med projektet. At vælter - At vælte, væltede, væltet - To topple - Vasen væltede på bordet. Svært - Svært, svært - Difficult - Det er svært at forstå. Tit - Tit - Often - Jeg kommer her tit. Vant - Vant, vant - Used to - Jeg er vant til det danske vejr. Folkefærd - Et folkefærd, folkefærd, folkefærd - A people - De er et venligt folkefærd. Sikre - At sikre, sikrede, sikret - To ensure - Vi skal sikre os, at alt er i orden. Trygt - Tryg, trygt - Safe - Jeg føler mig tryg her. At stole - At stole, stolede, stolet - To trust - Jeg stoler på dig. At fejre - At fejre, fejrede, fejret - To celebrate - Vi fejrer jul sammen. At samles - At samles, samledes, samlet - To gather - Vi samles til mødet. At bemærke - At bemærke, bemærkede, bemærket - To notice - Jeg bemærkede ikke ændringen. Uhøflige - Uhøflig, uhøfligt - Rude - Han var meget uhøflig mod tjeneren. Fortabt - Fortabt, fortabt - Lost - Jeg føler mig fortabt her. Nødvendigvis - Nødvendigvis - Necessarily - Det er ikke nødvendigvis sandt. Manglede - At mangle, manglede, manglet - To lack - Jeg manglede penge til bussen. Overtræde - At overtræde, overtrådte, overtrådt - To violate - Han overtrådte reglerne. At behøve - At behøve, behøvede, behøvet - To need - Jeg behøver din hjælp. At tage barselsorlov - At tage, tog, taget barselsorlov - To take maternity leave - Hun tog barselsorlov efter fødslen. Ligestilling - Ligestilling - Equality - Ligestilling er vigtigt i samfundet. Lettere - Let, let - Easy - Det var en let opgave. Plastik af sukkerrør: LEGO er klar med sine første bæredygtige klodser. bæredygtige Klodser Allerede Begyndt Ventes Markedet Indeværende Blødere Eksemplevis Buske Pressechef Ambitiøse Miljøansvarligæ Baserat Her er en prompt for AI til at laver en god ordbank: So put this into a doc but this is what you should do: 1. You are basically going to make a glossary from these Danish words. You are going to do them in this format: If it is a noun: "Et barn, børn, børnerne - A child - Barnet er meget varmt" If it is a verb: "At hjælper, hjælpede, hljæp - To help - Vil du hjælp mig med det." If it is an adjective "God, Bedre, Bedst - Good - Det er en god hund" You get the deal. Put this all into a word document, Do it in the format of 1. word, word, word, word. Have all of the same thing for one word in one line ØÅåø