Den multikulturelle skolen, demokrati og inkludering PDF

Den multikulturelle skolen, demokrati og inkludering Ped 422 5 nov 2024 Turid Skarre Aasebø Grunnspørsmål (Torjussen & Hilt, 2001) DEMOKRATI - Hvordan kan samfunnet utvikle ansvarlige og informerte borgere som kan leve sammen i et politiske fellesskap over tid INLUDE...

Den multikulturelle skolen, demokrati og inkludering Ped 422 5 nov 2024 Turid Skarre Aasebø Grunnspørsmål (Torjussen & Hilt, 2001) DEMOKRATI - Hvordan kan samfunnet utvikle ansvarlige og informerte borgere som kan leve sammen i et politiske fellesskap over tid INLUDERING OG MANGFOLD - Hvordan bør skolen sørge for fellesskapsdanning i et flerkulturelt samfunn, og hvordan kan skolen virke fellesskapsdannende? Skolens vektlegging av demokrati Vekt på ‘Kunnskap om demokrati ’ eller ‘deltakelse i demokratiske prosesser’ ? Gi ‘kunnskap om verdier’ eller ‘utvikle demokratisk verdier og ferdigheter gjennom praksis’? Ulike demokratiforståelser Liberal forståelse; individuelle rettigheter og interesser (basert på selvbestemmelse) Kommunataristisk forståelse; vekt på fellesskapet og individets bidrag til samfunnet Deliberativ forståelse (Habermas); bygger på kommunikativ handling og argumentasjon som fører frem til felles løsninger Demokratisk praksis: overskridelser, motstand - Laclau & Moffe: agonistisk forståelse; anerkjennelse av konflikter - Biesta: subjektiveringsprosess; subjekter fremstår som handlingskraftige og ansvarlige Ulike forståelser relatert til et flerkulturelt samfunn (Hilt, 2021) Liberal integreringspolitikk: Åpen for nykommere uten at de må tilslutte seg en bestemt verdisyn Kommunitaristisk integreringspolitikk: Fellesskaper er samfunnets grunnleggende bestanddel Skolen har i seinere tid utviklet seg - fra kollektive verdier, solidaritet og fellesskapsdanning, - til fokus på individuelle rettigheter, akademiske prestasjoner og individuelle valgmuligheter; liberalisering Liberal eller kommunitaristisk integreringspolitikk? Spenningsforhold mellom individ og samfunn, liberalisme og kommunitarisme Etzioni (En tredje løsning): Balansering av ‘det felles gode’ og ‘individuell autonomi’ - Respektere og tilpasse seg kjerneverdier og institusjoner som er en del av delt samfunnsmessig rammeverk (enhet) – må avgjøres deliberativt - Men la alle grupper ha rett til å bevare sine subkulturer (Diversitet), så lenge de ikke kommer i konflikt med kjerneverdier Beslektede begrep: multikulturell interkulturell sosial rettferdighet multilingvistisk global kosmopolitisk bærekraftig Multikulturalisme Sentralt: kulturell ansvarlig undervisning, kulturell relevant undervisning kulturell oppmerksomhet/bevissthet, kulturelt responderende undervisning Ladson-Billing: ‘The dreamkeepers: Successful teachers of African-American children’ (1994) Cultural responsive teaching: Bruke den kulturelle kunnskapen, tidligere erfaringer, referanserammer og uttrykksformer som elever i et etnisk mangfoldig klasserom bringer med seg, for å gjøre undervisningen mer relevant og effektiv for dem Kritisk multikulturalisme og post- kolonial tenkning (Williams, Giroux, Banks) - Hvordan rasisme, seksisme og andre skjevheter produseres økonomisk, semiotisk, politisk, pedagogisk og institusjonelt - Hvordan personlige, kulturelle og sosiale faktorer influerer hvordan kunnskap formuleres/konstrueres (Banks) : Eurosentrisk orientering: fremstår som overlegen i forhold til andre kulturer : Ideen om hvithet - forstås som norm alle andre kulturer måles i forhold til, noe utenfor historie/kultur, et ‘ikke-etnisk rom’ Fokus: Rettferdighet og sosial endring Pedagogikk: Bidrar til produksjon av identitet, hvordan vi lærer å se oss selv i forhold til verden Kritikk av multikulturell og interkulturell undervisning Essensialisme: Baserer seg på et gitt (fixed) kulturbegrep: Kritiseres utfra et konstruktivistisk perspektiv hvor kultur betraktes som mer flytende, foranderlig Relativisme: Alle kulturer fremstår som likeverdige, strukturelle relasjoner og makt ignoreres Gi tilgang til dominerende kulturell kapital og kompetanse Kulturelle referanser i undervisningen (Aasebø & Willbergh ‘INCOM-prosjektet’) Kulturelle referanser Universelle (‘human’ og ‘globale’) og partikulære referanser (‘lokale’, ‘nasjonale’, ‘vestlige’, ‘ikke- vestlige’) Kombinasjon av universelle og partikulære referanser i undervisningen Fravær/underskudd på ikke-vestlige referanser (1)The purpose of the lesson is formulated as getting the students to converse on present philosophical and ethical questions, as well as discuss challenges in respect to the topic war and peace. The lesson starts with the teacher claiming that many people come from countries experiencing war. This is an abstract from the teaching communication that occurred: S: Syria T: Do they feel good despite of the war? S: Not happy S: They are afraid S: People are knocking on their doors telling them to escape S: They don’t go to school T: They aren’t happy, many of them haven’t got homes, they live in refugee camps S: They used to have homes T: It’s almost the same as we said about poor people, they haven’t got enough to eat, no schools. Has anyone of you talked to your grandparents? On the Second World War in Norway? The Second World War verbalizes a lot of different associations from the students. One of the students talks about family members who were honoured by the King after the war, another about all the German bunkers from the war which is still found in their local area. This is followed by a story of one student’s own frightening experiences when he visited the bunkers. (2) The teacher adds knowledge on the invasion of Norway (April 9th, 1940), says that there were made attempts to invade earlier than this date, and reminds the students of Jøssingfjorden (an historical narrative about Norwegian Second World War heroism). Some students bring in movies they have watched before the teacher interrupts and one student poses a question about Hitler’s derogatory terms for the Jews. The teacher then turns the attention to nuclear bombs: T: We will not talk more about this now: However, what happened after the war? Something about America and the testing of the nuclear bomb. S: Hiroshima T: Hiroshima and Nagasaki. You must recognise these names. 90.000 people died immediately. In the following years, additional 90.000 died and even more people were hurt. Many young people were hurt by radiation. A two-years old little Japanese girl, Sadako Sasaki … The teacher continues to tell the iconic story about the little girl who was stricken by radiation sickness and died of leukaemia. The story leads to a lot of questions and comments from students about leukaemia, medical treatment, nuclear testing today and the relationship between the United States and North Korea. The teacher closes the discussion and concludes that many things happen during a war - difficult relationships between neighbours, kids getting annoyed with each other’s, etc. The textbook for the lesson presents an illustration of war displaying two girlfriends who start to fight, adding an alternative illustration of war. At the end of the lesson, the teacher ask the students to make a drawing of war and peace. The topic is to be continued next week with knowledge on Mahatma Ghandi. Referanser (tillegg) Ladson-Billing (1994). The dreamkeepers: Successful teachers of African- American children. Kincehloe & Steinberg (1997). Changing multiculturalism. Biesta (2014). Utdanningens vidunderlige risiko Banks (1993). The Canon Debate, Knowledge Construction, and Multicultural Education. Educational Researcher, 22(5), 4-14. Laclau & Mouffe (2002). Det radikale demokrati. Diskusjonsteorienes politiske perspektiv. Westerheim (2004): Kritisk pedagogikk og multikulturalisme i lys av Freiretradisjonen. Nordisk Pedagogik, 24, 212–226. Læreplanverket for kunnskapsløftet, 2020 Overordnet del: Verdier og prinsipper for grunnopplæringen: Opplæringens verdigrunnlag: 1.6 Demokrati og medvirkning: Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis 1.2 Identitet og kulturelt mangfold: Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Overordnet del av fagfornyelsen (Kunnskapsløftet 2020: Verdier og prinsipper for grunnopplæringen) Prinsipper for skolens praksis: 3.1 Et inkluderende læringsmiljø_ Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.