Syrer og baser: Grunnleggende kjemi

• Dette dokumentet dekker grunnleggende konsepter innen syrer, baser, atomer, periodesystemet, kjemiske bindinger og reaksjoner.

Syrer og baser

• Syrer smaker surt og har en pH-verdi under 7.
• Syrer kan reagere med metaller og danne gass.
• Sterke syrer er svært sure og potensielt farlige, som saltsyre (HCl) og svovelsyre (H2SO4).
• Svake syrer er mindre farlige, som eddiksyre og sitronsyre.
• Baser har en pH-verdi over 7 og føles glatte.
• Sterke baser er etsende, for eksempel natriumhydroksid (NaOH).
• Svake baser er mildere, for eksempel natron (NaHCO3).
• "Etse" betyr å skade eller bryte ned et materiale ved hjelp av sterke syrer eller baser.
• Nøytralt betyr verken surt eller basisk, og har en pH-verdi på 7, slik som rent vann.
• Surhetsskalaen (pH-skalaen) går fra 0 til 14, der 0 er mest surt, 7 er nøytralt og 14 er mest basisk.
• pH indikerer hvor surt eller basisk et stoff er.
• Indikatorer endrer farge avhengig av pH-nivået; BTB blir gul i syre og blå i base, mens lakmus blir rød i syre og blå i base.
• Syrer og baser kan påvises ved hjelp av indikatorer eller eksperimenter, for eksempel å blåse CO2 i vann for å gjøre det surt.

Atomet

• Et atom består av protoner (positiv ladning), nøytroner (nøytral ladning) og elektroner (negativ ladning).
• Atomnummeret til et atom bestemmes av antall protoner i kjernen.
• Isotoper er versjoner av et grunnstoff med forskjellige antall nøytroner.
• Et grunnstoff består av én type atom, mens et sammensatt stoff består av flere forskjellige atomer bundet sammen.
• Ioner er atomer som har fått eller mistet elektroner, og dermed fått en elektrisk ladning, for eksempel Na+ eller Cl-.

Periodesystemet

• Periodesystemet er organisert i perioder (horisontale rader) og grupper (vertikale kolonner).
• Edelgasser (gruppe 18) er stabile og reagerer sjelden med andre stoffer, for eksempel helium og neon.
• Halogener (gruppe 17) er svært reaktive og danner ofte salter, for eksempel klor og fluor.
• Alkalimetaller (gruppe 1) reagerer kraftig med vann, for eksempel natrium og kalium.

Kjemiske bindinger

• Ionebinding oppstår når et atom overfører elektroner til et annet, som i natriumklorid (NaCl).
• Elektronparbinding oppstår når atomer deler elektroner, som i vann (H2O).
• Metallbinding er bindingen mellom metallatomer som gir metaller sine unike egenskaper.
• Et stoffs egenskaper bestemmes av hvilke typer atomer det består av og hvordan disse er bundet sammen.

Reaksjoner

• En kjemisk formel viser hvilke atomer som er til stede i et stoff, for eksempel sølvnitrat (AgNO3) og svovelsyre (H2SO4).
• En påvisningsreaksjon brukes til å identifisere et stoff, for eksempel kalkvann som blir uklart når det reagerer med CO2.
• En kjemisk reaksjon er prosessen der stoffer endres og danner nye stoffer.
• Faktorer som temperatur, konsentrasjon og overflateareal kan påvirke en kjemisk reaksjon.
• Massebevaring betyr at den totale massen av stoffene forblir konstant i løpet av en kjemisk reaksjon, som demonstrert i eksperimentet med forbrenning av etanol og stålull.
• Forbrenningsreaksjoner frigjør energi og er viktige for mennesker, for eksempel i matforbrenning og forbrenning av drivstoff.

Kjemiske symboler

• Hydrogen: H
• Sølv: Ag
• Natrium: Na
• Gull: Au
• Klor: Cl
• Helium: He
• Aluminium: Al
• Karbon: C
• Nitrogen: N
• Oksygen: O
• Kobber: Cu
• Bly: Pb
• Svovel: S
• Jern: Fe
• Magnesium: Mg
• Kvikksølv: Hg