Næringsstoffer i kroppen

Næringsstoffer

• Gir energi: Karbohydrater, fett og proteiner.
• Gir ikke energi: Mineraler, sporstoffer, vitaminer og vann.

Kjemiske sammensetninger

• Vitaminer består av karbon, hydrogen og oksygen (C, H, O).
• Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen (C, H, O).
• Fett består av karbon, hydrogen og oksygen (C, H, O).

Disakkarider

• Glukose + glukose = maltose + vann
• Glukose + fruktose = sukrose + vann
• Glukose + galaktose = laktose + vann
• Den kjemiske reaksjonen for dannelse av disakkarider er C6H12O6 + C6H12O6 = C12H22O11 + H2O.

Aminosyrer og proteiner

• Det finnes 20 aminosyrer i kroppen.
• Glysin har en hydrogen (H) sidegruppe.
• Alanin har en CH3 sidegruppe.
• Cystein har en CH2-SH sidegruppe.
• Aminosyrer finnes i proteiner.
• Hormoner består av aminosyrer.

Enzymer

• Alle enzymer ender på -ase.
• Enzymer er proteiner.

Karbohydratinnhold i matvarer

• Sukker inneholder 100g karbohydrater per 100g.
• Kokt havre inneholder 63g karbohydrater per 100g.
• Økologisk havre inneholder 58g karbohydrater per 100g.

Energilagring

• Stivelse er plantenes energilager.
• Glykogen er kroppens energilager, og finnes ikke i planter, kun i dyr og mennesker.
• Cellulose er fiber og utgjør plantenes skjelett.

Fordøyelsen

• Fordøyelsen utnytter næringsstoffer i munnen, spiserøret, magesekken, leveren, galleblæren, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen.
• Amylase spalter stivelse.
• Magesyre (HCl og pepsin) finnes i magesekken.
• Pepsin spalter proteiner til aminosyrer og peptider.
• Bukspyttkjertelen tilfører enzymer til maten i tynntarmen, og bukspytt er basisk.
• Enzymene spalter proteiner, fett og karbohydrater.
• Galle hjelper med fordøyelsen.
• Tarmene absorberer næringsstoffene.
• E.coli bakterier produserer vitamin K i tykktarmen, og vann absorberes også her.

Hormoner og energibalanse

• Glukagon og insulin er hormoner produsert i bukspyttkjertelen.
• Insulin består av 51 aminosyrer, og glukagon består av 29 aminosyrer.
• Insulin produseres i betaceller og glukagon i alfaceller.
• Ikke alle proteiner er enzymer eller hormoner.

Blodsukker

• Blodsukker måles i mmol/L.
• Diabetikere bør ha et blodsukker under 7 mmol/L.
• HbA1c er et mål for langtidsblodsukker hos en person.
• Høyt blodsukker hos diabetikere er kronisk og kan skade ulike organer.

Næringsstoffer og -midler

• Næringsstoffer er stoffer i mat og drikke som gir næring, energi eller hjelpestoffer, inkludert karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler og vann.
• Næringsmidler er alle mat- og drikkevarer som gir kroppen næring.
• Karbohydrater gir energi som lagres som glykogen i leveren.
• Mineraler øker funksjonaliteten og effektiviteten av kroppens mekaniske prosesser, som fordøyelsen.
• Eksempler på nytelsesmidler er te og kaffe.
• ATP (adenosintrifosfat) er små energipakker som består av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og fosfor, og fungerer som batterier.
• P, K og F (fosfor, kalium og fluor?) er energikilden til produksjon av ATP.

Makronæringsstoffer

• Karbohydrater, fett og proteiner gir energi.
• Vitaminer, mineraler og vann er hjelpestoffer for reaksjoner i kroppen.
• Karbohydrater er kroppens primære energikilde og består hovedsakelig av monosakkaridet glukose. De inneholder C, H og O.
• Fett er kroppens sekundære energikilde og er en ester dannet gjennom en kondensasjonsreaksjon mellom tre fettsyrer og alkohol glyserol.
• Det finnes to typer fett: umettet (har 1+ dobbeltbinding mellom C-atomene) og mettet (har enkeltbindinger mellom C-atomene).

Fettsyrer

• Fettsyrer med én dobbeltbinding er enumettede.
• Fettsyrer med to eller flere dobbeltbindinger er flerumettede.
• Umettet fett tilsettes ofte antioksidanter for å unngå harskning.
• Proteiner er byggemateriale for muskelvekst og gir også energi.
• Hud, hår, sener og muskler består av proteiner.
• Proteiner er bygd opp av aminosyrer som består av peptidbindinger.
• Hemoglobin er et viktig protein i blodet som frakter oksygen.
• Antistoffer er proteiner som dreper bakterier og virus.
• DNA er arvestoff som finnes i cellekjernen hos menneskeceller, men i cytoplasmaet til planteceller.
• Karbohydrater inneholder C, H og O.
• Fett inneholder C, H og O.
• Proteiner inneholder C, H, O og N (kan også inneholde svovel).

Karbohydratenes og proteinenes roller

• Karbohydrater inneholder ikke nitrogen (N).
• Karbohydrater er kroppens primære energikilde, mens proteiner er kroppens viktigste byggemateriale.

Karbohydrattyper

• Karbohydrater deles inn i mono-, di- og polysakkarider.
• Glukose er viktig for levende celler fordi det gir rask energi.
• Sukker er organisk, mens oksygengass er uorganisk.
• Sukker fungerer som energikilde, mens oksygengass er nødvendig for å frigjøre energien fra sukker i kroppens celler.

Fettes funksjon

• Fett er viktig som energikilde, for å beskytte organer, for hormonproduksjon og for opptak av vitaminer.
• Mettet fett har en enklere kjemisk struktur uten dobbeltbindinger, er fast ved romtemperatur, og kan være helseskadelig i store mengder.
• Umettet fett har dobbeltbindinger, er flytende ved romtemperatur, og regnes som sunnere, særlig for hjerte- og karsystemet.
• Gode kilder for omega-3-fettsyrer er fet fisk, fiskeoljer, nøtter og frø.
• Gode kilder for omega-6-fettsyrer er planteoljer, egg og kjøtt.

Aminosyrer

• Aminosyrer inneholder svovel i tillegg til C, H, O og N.
• Essensielle aminosyrer må inntas gjennom kostholdet fordi kroppen ikke kan produsere dem selv (f.eks. valin).
• Fettsyrer kroppen ikke kan produsere, må også inntas (omega 3 og 6).
• Proteiner denatureres når de varmes opp.
• Fettløselige vitaminer er A, D, E og K.
• Vannløselige vitaminer er C og B.
• Stivelse finnes hovedsakelig i planter.
• Glykogen fungerer som energilager hos levende skapninger.
• Cellulose har ingen sukkergreiner.
• Vannløselige vitaminer (C, B) er hjelpestoffer for enzymer og deres nedbrytingsprosesser.
• Fettløselige vitaminer (A, D, E, K) hjelper.
• Cisfett har knekk i C-atomkjeden, mens transfett ikke har det.
• Aerob celleånding krever oksygen.
• Reaksjonen for aerob celleånding er C6H12O6 + 6O2 -> 6H2O + 6CO2 + 36 ATP.

Karbohydrater

• Tre former for karbohydrater: monosakkarider (glukose, fruktose), disakkarider (sukrose, maltose, laktose), polysakkarider (cellulose, stivelse, glykogen).
• To monosakkarider bindes sammen og danner disakkarider, f.eks. glukose + glukose = maltose + vann (kondensasjonsreaksjon).
• Glukose er en energikilde i kroppen som produseres gjennom fotosyntese og finnes i matvarer.
• Stivelse er plantenes energilager og finnes i mange frukter, brød og poteter.
• Stivelse er et polysakkarid laget av lange kjeder av glukose med noen forgreininger.
• Cellulose (fiber) finnes i planter og er et polysakkarid laget av glukose uten forgreininger, og hjelper fordøyelsesfunksjonaliteten i kroppen.
• Glykogen er energilager i lever og muskler, spaltes til glukose ved hydrolyse reaksjon og forbrennes for energi gjennom aerob celleånding.
• Aerob celleånding: Oksygen + glukose → karbondioksidgass + vann + 36 ATP.
• Fordøyelsessystemet bryter karbohydrater ned til enkel glukose, proteiner til aminosyrer og fett til fettsyrer og glyserol.
• Kroppen bruker enzymet amylase (finnes i spytt) for å bryte ned stivelse til glukose.
• Pepsin (finnes i magesyren) brukes til å spalte proteiner til aminosyrer og peptider.

Test din kunnskap om næringsstoffers rolle i kroppen. Denne quizen dekker karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og deres funksjoner. Lær om energikilder og kjemiske forskjeller.