Hva er proteiner og hvordan de virker?

• Nødvendig for oppbyggingen av hud, hår, skjelett og muskler.
• Noen proteiner fungerer som signalstoffer.
• Består av lange kjeder av aminosyrer.
• Det finnes 20 forskjellige aminosyrer, hvorav kroppen kan produsere 12 selv, mens 8 må tilføres gjennom kosten.
• Aminosyrer er bygd opp av en aminogruppe, en varierende gruppe og en syregruppe, der den varierende gruppen er det som skiller aminosyrene fra hverandre.
• Finnes i animalske produkter som kjøtt, fisk, kylling, fugl, melk, og vegetabilske produkter som bønner, erter, korn og nøtter.
• Proteinsyntesen innebærer at en kopi av genet (mRNA) med oppskriften på proteinet lages i cellekjernen.
• mRNA frakter oppskriften ut av kjernen til ribosomene i cytoplasmaet.
• Ribosomene leser av mRNA-et i grupper på tre baser, og tRNA henter de tilsvarende aminosyrene.
• Aminosyrene kobles sammen i riktig rekkefølge til et proteinmolekyl, styrt av oppskriften i mRNA.

Fett

• Energikilde.
• Inneholder dobbelt så mye energi per gram som karbohydrater og proteiner.
• Fettsyremolekyler består av mange karbonatomer (C).
• Det finnes to typer fettsyrer: mettede og umettede, som bygger opp henholdsvis mettet og umettet fett.
• Mettede fettsyrer har bare enkeltbindinger mellom karbonatomene, som gjør at de pakkes tett sammen.
• Transfett ansees som den mest usunne typen fett.
• En fettsyre består av karbon, oksygen og hydrogen.
• Omega-3- og Omega-6-fettsyrer er essensielle.
• Omega-3 finnes i fet fisk, tran, rapsolje og linfrøolje, og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Omega-6 finnes i kornprodukter, planteoljer, smør og egg, motvirker kolesterolavleiring, er viktig for huden og blodlevring.
• Fungerer som energilager, isolerer indre organer og er byggesteiner for kroppen.
• Ved for lavt fettinntak bryter kroppen ned muskler og organer som erstatning.

Karbohydrater

• Energikilde.
• Ulike typer sukker som består av karbon, hydrogen og oksygen.
• Eksempler er glukose, fruktose, sukrose og cellulose.
• Klassifiseres som monosakkarider (ett sukkermolekyl), disakkarider (to) og polysakkarider (flere enn to).
• Glukose og fruktose er vanlige monosakkarider i frukt, bær og honning.
• Kroppen kan bare nyttiggjøre seg karbohydrater i glukoseform.
• Alle karbohydrater, fett og proteiner må brytes ned eller omdannes til glukose før forbrenning.
• Sukrose, maltose og laktose er eksempler på disakkarider i sukkerrør, korn og melk.
• Stivelse, cellulose og glykogen er polysakkarider som består av lange kjeder av glukosemolekyler.
• Cellulose finnes i cellevegger i planter og kan ikke brytes ned av mennesker, men stimulerer tarmfunksjonen.
• Glykogen lagres i muskler og lever, og brytes ned til glukose ved behov for energi.
• Planter lagrer glukose som stivelse, som mennesker kan fordøye ved hjelp av enzymer.

Vitaminer

• Næringsstoffer som ikke gir energi, men er nødvendige for liv og helse.
• Trengs i små mengder, men mangel kan føre til sykdommer.
• Kan være vannløselige (C og B) eller fettløselige (A, D og E).
• Vannløselige vitaminer skilles ut gjennom urinen og må tilføres jevnlig.
• B-vitaminer er hjelpestoffer for enzymer, B12 er nødvendig for produksjon av røde blodceller og nervesystemets funksjon.
• C-vitamin regulerer jernopptak, og C og E fungerer som antioksidanter.
• Fettløselige vitaminer lagres i kroppen.
• D-vitamin produseres i huden ved soleksponering og er viktig for kalsiumopptak.
• K-vitamin er nødvendig for blodlevring og skjelettoppbygging.
• Et variert kosthold gir nødvendige vitaminer, men tilskudd kan være lurt i perioder.
• Vitamin C finnes i frukt, bær og grønnsaker.
• Vitamin A finnes i lever, fet fisk, egg og meieriprodukter.
• Vitamin E finnes i planteoljer.
• Vitamin B12 finnes kun i animalske matvarer.

Mineraler

• Eksempler er kalsium og magnesium.
• Tas opp som ioner bundet til andre stoffer.
• Kalsiumioner er viktige for skjelettet, nerveimpulser og muskelsammentrekning, krever vitamin D for opptak.
• Magnesium er involvert i over 300 reaksjoner i kroppen, inkludert genregulering og nervecellefunksjon.
• Magnesium finnes i grønne bladgrønnsaker, bønner, linser, fullkorn, nøtter, sjokolade og kaffe.

Sporstoffer

• Mineralstoffer vi trenger mindre enn 100mg av per dag.
• Jodioner er nødvendige for skjoldbruskkjertelens funksjon og normal vekst.
• Selenioner er viktige for immunforsvaret.
• Fluorioner motvirker tannråte.
• Jernioner er en del av hemoglobin, som frakter oksygen i blodet.