Gresk Antikk: Bystater og Klassisk Periode

Gresk Antikk: En Introduksjon

• Antikken varte i 1000 år, fra 500 fvt. til 500 evt., og regnes som en del av oldtiden.
• Den greske delen av antikken går forut for Romerriket.

Greske Bystater (ca. 800 fvt.)

• Grekere kom til dagens Hellas før denne perioden og grunnla bystater (polis).
• Gode forhold for jordbruk førte til befolkningsøkning.
• Grekerne var dyktige sjøfolk og spredte seg til områder rundt Hellas, inkludert Lilleasia (dagens Tyrkia), Svartehavet, Sør-Italia, Sør-Frankrike og Nord-Afrika.
• Bystatene var selvstyrte politiske fellesskap.
• Grekere hadde en felles kultur, inkludert kunstuttrykk som greske søyler og vaser.
• De olympiske leker var en viktig religiøs og atletisk festival som ble avholdt hvert fjerde år i Olympia til ære for Zevs, og varte i over 1000 år fra 700-tallet fvt. til nesten 400 evt.

Den Klassiske Antikken (fra 500 fvt.)

• Perserkrigene: Greske bystater, ledet av Sparta og Athen, sto sammen mot det persiske riket, som var verdens største imperium på den tiden.
• Grekerne vant og beholdt sin frihet.
• Athens storhetstid: Athen utnyttet sin posisjon etter perserkrigene og opplevde en storhetstid.
• Parthenon-tempelet til Athene ble bygd på Akropolis i Athen på 400-tallet fvt.
• Athen utviklet direkte demokrati og var sentrum for filosofi med filosofer som Sokrates, Platon og Aristoteles.

Hellenismen (323-146 fvt.)

• Hellenismen er perioden etter Alexander den stores død i 323 fvt.
• Alexander den store erobret det persiske riket og spredte gresk kultur.
• Greske byer ble grunnlagt rundt Midtøsten, inkludert Alexandria i Egypt, som ble verdens største by.
• I 146 fvt. ble Hellas erobret av Romerriket, og den romerske delen av antikken begynte.

Greske Forfattere og Tenkere

• Homer: Skrev Iliaden og Odysseen på 700-tallet fvt., som regnes som de første verkene i vestlig litteratur og kilden til mye kunnskap om gresk mytologi.
• Thales fra Milet: Naturfilosof og forsøkte å finne naturlige forklaringer på fenomener uten å trekke inn mytologi; representerte overgangen fra mytos til logos (fornuft).
• Herodot: Historieskrivingens far, skrev om perserkrigene basert på pålitelige kilder.
• Aristofanes: Komediens far innen gresk teater.
• Hippokrates: Legevitenskapens far, grunnla legepraksis og forsøkte å systematisere behandlinger.
• Demokrit: Stod for atomisme, troen på at alt er bygd opp av atomer.
• Sokrates, Platon og Aristoteles: Berømte filosofer; Aristoteles var elev av Platon, som var elev av Sokrates. Aristoteles kalles logikkens far, mens Platon regnes som den største filosofen.
• Eratosthenes: Geografiens far, lagde detaljerte kart og beregnet jordens omkrets nøyaktig.
• Euklid: Geometriens far, skrev en lærebok i geometri som ble brukt i over 2000 år.

Perspektiver

• Antikkens Hellas regnes som den vestlige sivilisasjonens vugge.
• Mange viktige ord i europeiske språk kommer fra gresk, som politikk, økonomi, fysikk, astronomi, geologi, matematikk, musikk, logikk, filosofi, monarki, tyranni og demokrati.
• Grekerne oppfant demokrati, teater, filosofi og vitenskap (naturfilosofi).
• Demokrit (atomteori) og Aristoteles (zoologi) var viktige naturfilosofer.
• Greske vitenskapsmenn og filosofer trodde ikke nødvendigvis på de tradisjonelle gudene. De oppfant agnostisisme.
• Sokrates ble henrettet for ateisme (ikke å tilbe gudene).
• Selv om mange av de vitenskapelige teoriene fra denne tiden ikke stemmer, var det et viktig forsøk på å forstå verden.