Generelle studietips

Ordvalg kan påvirke svarene vi får. For eksempel kan spørsmålet "Har du noen gang blitt voldtatt?" gi et annet svar enn "Har du noen gang blitt tvunget til å ha uønsket sex?"

Spørsmål med benektelser kan være forvirrende og skape misforståelser. For eksempel kan spørsmålet "Er du for at vi ikke skal bevilge mer penger til utdanning?" gi et uventet svar.

Når vi stiller mange spørsmål etter hverandre, kan folk falle inn i en "Ja" eller "Nei"-modus og svare likt på alt. Dette kan føre til et uriktig bilde av personens sanne meninger.

Spørsmålets kontekst kan påvirke svarene vi får. For eksempel kan spørsmål om livskvalitet i en helsekontekst gi andre svar enn i en sosial kontekst.

Folk har en tendens til å presentere seg selv i et positivt lys, selv om det ikke alltid er den fulle sannheten.

Å fordele deltakere tilfeldig til ulike betingelser i et eksperiment. Dette sikrer at gruppene er like på alle variabler før manipulasjonen, uavhengig av om de måles eller ikke. Dermed reduserer det trusler mot indre validitet.

En potensiell trussel mot indre validitet som oppstår når det er ukjente forskjeller mellom gruppene i et eksperiment. Disse forskjellene kan påvirke resultatene og skape en feilaktig konklusjon om en kausal sammenheng.

En statistisk tilnærming som benyttes for å minimere tilfeldige gruppeforskjeller ved å lage like grupper (teoretisk) basert på forventede verdier på alle variabler, selv om de ikke måles. Hensikten er å sikre at gruppene er ekvivalente.

En pretest brukes for å identifisere eventuelle tilfeldige forskjeller mellom gruppene før manipulasjon. Det kan gi verdifulle data om utgangsstatusen til gruppene. Men, det kan også gi falsk trygghet, da det kan være andre ukjente forskjeller mellom gruppene som påvirker resultatene.

Et sett med betingelser som må være oppfylt for å konkludere med en kausal sammenheng mellom to variabler. Den første betingelsen er at årsak må komme før effekt. Den andre betingelsen er at årsak må samvariere med effekt. Den tredje betingelsen er at alternative forklaringer for samvariasjonen må utelukkes.

Når alle deltakerne oppnår maksimums-skårer uansett betingelse, og vi ikke kan se effekten av den uavhengige variabelen.

Når alle deltakerne oppnår minimums-skårer uansett betingelse, og vi ikke kan se effekten av den uavhengige variabelen.

Hvor følsomt et mål er for å oppdage effekter av den uavhengige variabelen.

En variabel som endres eller manipuleres av forskeren.

En variabel som påvirkes av den uavhengige variabelen.

En test som gis etter en intervensjon for å se endringen etter intervensjonen.

Å samle data om flere forskjellige variabler i en studie.

Spørsmål som gir et begrenset antall svaralternativer, slik at respondentene velger blant forhåndsdefinerte alternativer. Eksempler er ja/nei-spørsmål eller multiple choice-spørsmål.

Spørsmål der respondentene kan svare fritt og utdype sine meninger og synspunkter. Krever analyse og koding av svarene.

En skala som lar deg avgjøre nivået eller intensiteten av et konsept. Brukes ofte til å måle meninger, holdninger eller frekvenser.

En type ratingskala der respondenten velger mellom to motsatte poler representert av ord eller uttrykk. For eksempel "veldig enig" til "veldig uenig".

En type ratingskala der respondentene velger et tall fra en skala for å uttrykke sin mening.

En type ratingskala der du uttrykker din grad av enighet eller uenighet med en bestemt påstand ved å velge et tall fra en skala.

En type ratingskala som bruker bilder, symboler eller tegninger for å uttrykke svar. Brukes ofte for barn eller personer med vanskeligheter med å lese.

Spørsmål som bruker ord og begreper som er vage, upresise eller uklare. Kan føre til misforståelser og feiltolkninger.

Spørsmål som inneholder flere temaer eller spørsmål på en gang. Kan føre til forvirring og usikre svar.

Spørsmål som inneholder følelser eller verdiladde ord som kan påvirke respondentenes svar.

Spørsmål som er ment å kartlegge holdninger eller meninger, men som kan gi misvisende svar dersom de ikke er nøye formulert. Respondenter kan føle seg presset til å svare i samsvar med sosialt akseptable normer, heller enn deres faktiske oppfatning.

En sekvens av spørsmål som brukes for å samle inn data. Måten spørsmålene er formulert og rekkefølgen de stilles i kan ha stor innvirkning på resultatene.

En metode for å teste ut et spørreskjema på en liten gruppe personer før det blir brukt i en større undersøkelse. Hensikten er å avdekke eventuelle uklarheter, feil formuleringer eller andre problemer med spørsmålene.

Et sett med spørsmål som stilles til samme gruppe mennesker på flere tidspunkt for å studere endringer over tid.

En metode for å samle inn data om en populasjon ved å studere et utvalg personer fra denne populasjonen.

En undersøkelse som foretas kun én gang for å gi et 'øyeblikksbilde' av en situasjon.

Når spørsmålene stilles på en måte som gjør det lett for respondentene å forstå og besvare dem. Rekkefølgen på spørsmålene bør være logisk og ha minimal effekt på svarene.

Et spørsmål som har samme tema eller temaområde.

Et konfidensintervall angir en rekkevidde der vi med en viss sannsynlighet (ofte 95%) kan anta at den sanne verdien til et mål ligger i populasjonen.

Eksempel: I studiet ble funnet at 95% av personer i utvalget hadde høyde mellom 1.77m og 1.83m. Dette betyr at vi er 95% sikre på at den sanne gjennomsnittshøyden i hele populasjonen ligger mellom 1.77m og 1.83m.

Et utvalg er en delmengde av en populasjon. Størrelsen på utvalget er antall subjekter i dette utvalget. Jo større utvalget er, desto bedre representasjon av populasjonen får vi.

Indre validitet i et eksperiment innebærer at vi kan være sikre på at en observert effekt på den avhengige variabelen faktisk skyldes manipulering av den uavhengige variabelen, og ikke andre faktorer.

Eksperimentell kontroll er viktig for å sikre indre validitet. Det innebærer å holde alle variabler som potensielt kan påvirke den avhengige variabelen konstant, unntatt den uavhengige variabelen.

Randomisert allokering er en teknikk som sikrer at individer i et eksperiment tilfeldig blir fordelt til forskjellige forsøksbetingelser. Dette er gullstandarden for å påvise kausale sammenhenger.

Randomisert allokering sikrer at alle mulige tredjevariabler (faktorer som kan påvirke resultatet) blir fordelt jevnt mellom gruppene i eksperimentet. Dette reduserer sjansen for at en observert effekt skyldes noe annet enn manipulering av den uavhengige variabelen.

En uavhengig variabel i et eksperiment har minst to nivåer. Disse nivåene representerer de forskjellige behandlingene eller betingelsene som blir testet.

Ekvivalente grupper er dannet ved hjelp av randomisert allokering. Disse gruppene er statistisk like i starten av eksperimentet, noe som gjør det mulig å sammenligne effekten av behandlingene.