Første verdskrigen: Årsaker og konsekvenser

<p>Det måtte betale store erstatningar (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Det skapte eit klima av frykt og konkurranse (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Ein fredsavtale (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Tre keisardømme vart oppløyste (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Våpena var effektive og døde mange (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Attentatet på erkehertug Franz Ferdinand (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Sentralmaktene (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Panslavisme (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Austerrike-Ungarn sende ein ultimatum til Serbia (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Ein dominoeffekt som førte til krig (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Å støtte den bosniske befolkninga (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Den svarte handa (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Stans i serbisk aktivitet mot Austerrike-Ungarn (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Støtte Serbia militært (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Samling av slaviske folkeslag (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Skapte krigsbegeistring og patriotisme (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Ble skoten av ein nasjonalist (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Hjarteleg overeinskomst (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Kravde stans i mobiliseringa (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Forskjellsbehandling mellom offiserar og meinige (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei fekk dødsdomar i mange tilfelle (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Han påverka også soldatar som hadde vernedrakt (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Fabrikkarbeid og medisin (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Nye og meir dødelige våpen (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Sjukpleiar (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei var for ustabile følelsesmessig (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei fekk røysterett (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei fekk meir ansvar i samfunnet (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Ho opna eit sjukehus på vestfronten (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Kvinnene fekk røysterett, men det var restriksjonar (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei nekta å lydde ordre (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Slaget ved Ypres (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Ho måtte kjempe mot tradisjonelle tenkemåtar (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Lovnader om utviding av landområde. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Å raskt vinne over Frankrike. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Tysk ubåtar angrep norske handelsskip. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Som mykje dårlegare enn den tyske. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Britisk og fransk forsvar. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Maskingevær og granatar gjorde soldatar sårbare. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Å samle alle slaviske folk. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei garanterte å hjelpe Belgia ved angrep. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Det førte til britisk inngripen. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Mangelen på infrastuktur for sjukehus. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei var omtrent uendra. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Å styrke sin posisjon som kolonimakt. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Håp om fred og seier. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Det var skrekkeleg og farleg. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Han blei drepen under kamp. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Den ville avsluttast raskt. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Særleg unge menneske hadde liten immunitet. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Den hindra pressen frå å skrive om sykdommen. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei grov opp lik av offer for sjukdommen. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Isolasjonisme. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Den førte til at USA forlot nøytraliteten. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Det vart framheva at det var ein kamp for demokratiet. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Det var hyppige forskyvingar av frontlinjene på Austfronten. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Offensiv krigføring med raske forskyvingar. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Han trekte seg frå stillinga. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Det skapte ein overdriven frykt for fienden. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei mangla lojalitet blant soldatane. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Kvinner fekk større ansvar på husi. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Tapet var altfor store og nye troppar mangla. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>The Cenotaph. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Ho dokumenterte hendingane gjennom brev og fotografi. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei nektar for at det var eit folkemord. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Det osmanske riket fekk ei ny regjering og blei republikk. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Den første organisierte massakren av armenarar skjedde. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Noreg var eitt av få land som ikkje anerkjenner folkemordet. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Rivaliseringa mellom land og alliansesystemet. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Folkeforbundet blei etablert for å hindre framtidige krigar. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Krisar i landbruket og matmangel. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Det skulle fokusere på krigens grusomheiter og tap. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Tyskland måtte ta på seg skuld for krigen. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Det bidrog til å auke frykta for krig. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Heldengedenktag. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Ein fredsavtale med sentralmaktene. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>For å overføre soldatar til vestfronten. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>At politikarane dolka folket i ryggen. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Det skapte opprør blant folket. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Han blei sendt i eksil. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>At dei ville styrke forholdet mellom landa. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Å unngå framtidige krigar. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Mangel på mat og ammunisjon. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Det oppstod streikar og opprør. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei støtta opprør i Russland. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Det førte til abdisering av keisaren. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Skape offentlege avtalar. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Å fremje samarbeid og tryggleik mellom medlemmar. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei måtte redusere hæren til 100 000 mann. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Sjøen via den polske korridoren. (C)</p> Signup and view all the answers

<p>Nasjonal sjølvbestemming. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>1917 (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Det skapte langvarige spenningar i Europa. (A)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei hadde innbyggjarar med ulike etniske bakgrunnar. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Han la fram eit forslag med 14 punkt. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Avvikling av islamske domstolar. (B)</p> Signup and view all the answers

<p>Tyskland. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Dei avviste medlemskap. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Å knytte alle slaviske folkeslag saman. (D)</p> Signup and view all the answers

<p>Mange minoritetar opplevde undertrykking. (B)</p> Signup and view all the answers

Den første verdskrigen var ei internasjonal krig som utspela seg frå 1914 til 1918. Denne konflikten involverte store delar av verda, og markerte ein dyster periode i menneskehistoria.

Attentatet på erkehertug Frans Ferdinand i Sarajevo i 1914 vart ein katalysator for krigen. Denne hendinga førte til ei rekkje diplomatiske manøvrar og alliansar som raskt eskalerte til krig.

Sentrale årsaker til krigen var nasjonalisme, imperialisme, militær opprusting og alliansepolitikk. Nasjonalistiske spenningar mellom ulike etniske grupper i Europa førte til rivalisering og territorielle krav. Imperialistiske ambisjonar blant europeiske stormakter styrka konkurransen om kolonier og ressursar. Militær opprusting og danninga av alliansar, som mellom Tyskland, Austerrike-Ungarn og Italia (Den tre-maktsalliansen) på den eine sida og Storbritannia, Frankrike og Russland (Den trippelententen) på den andre sida, skapte ei atmosfære av spenning og frykt.

Krigen vart kjenneteikna av moderne teknologi som maskingevær, artilleri og giftgass, og forferdelege tap på begge sider. Krigen var svært blodig og nådelaus, og førte til enorme øydeleggingar i Europa.

Versailles-traktaten, underteikna i 1919, la skylda for krigen på Tyskland og pålagde landet store økonomiske og militære straffer. Traktaten vart oppfatta som urettferdig og straffeskjerpande av mange tyskarar, og bidrog til den politiske ustabiliteten i Tyskland i mellomkrigsåra.

Den første verdskrigen påverka samfunna bak fronten på mange måtar. Kvinner tok på seg viktige roller i arbeidslivet då mennene var borte i krigen. Det vart mangel på mat og ressursar, og det var store økonomiske og sosiale endringar i samfunna.

Uttrykket 'det første verdskrigen' refererer til den første globale militære konflikten i historia, som involverte mange nasjonar og endra den globale maktbalansen.

Italia erklærte seg nøytralt ved starten av krigen, men vart med på sida til trippelententen i 1915 etter å ha blitt lova landområde.

Tyskland og Austerrike-Ungarn vart støtta av Det osmanske riket.

Det osmanske riket meinte at dei kunne slå attende russiske forsøk på å vinne kontroll over Balkan.

Krigen spreidde seg til andre verdsdelar, og krigførande land rekrutterte soldatar frå koloniane.

Tyske ubåtar torpederte handelsskip overalt i verda, og dette påverka Noreg hardt, ettersom den norske handelsflåten var ein av dei største.

Alfred von Schlieffen la fram ein plan for eit lynåtak på Frankrike med tyskane som skulle gå gjennom Belgia og Luxembourg.

Schlieffen rekna med å kunne slå Frankrike raskt, deretter starte invasjonen av Russland, og vinne krigen i aust med total tysk seier.

Tyskland ville ha kontroll over Sentral- og Aust-Europa, ta over koloniane til Frankrike og Belgia.

Tyskland meinte at dei hadde rett til å utvide koloniane sine, og fleire tyske politikarar meinte at det var urettferdig at Belgia styrte Kongo.

Frankrike håpa på ein revansj etter nederlaget mot Preussen i 1871, og ønskte å vinne tilbake Elsass-Lothringen.

Russland såg på krigen som ein sjanse til å auke innverknad i europeisk politikk og samle alle slaviske folk under sitt vern.

Soldatar grov seg ned i skyttargraver på kvar si side av frontlinja, frå Sveits til Nordsjøen.

Slaget ved elva Somme var eit blodbad med nærmare ein halv million tyske, britiske og franske soldatar drepne.

Leopold von Stutterheim, ein tysk løytnant, skreiv brev om krigens realitetar rett før han vart drept.

Von Frobel skildra Stutterheims dødsøyeblikk i eit brev til Stutterheims mor.

Soldatar var slitne og lei av krigen. Dei ville ikkje lenger kjempe. 

Opprør blant australske soldatar i 1917 der dei protesterte mot forskjellsbehandling og dårlege forhold.

Soldatar som rømte frå krigen.

Dette inneber å få eit oppdrag og ikkje gjennomføre det. Til dømes om ein sjef gav ordre om å angripe og soldatane nekta å lyde.

Nye våpen som fly, stridsvogner og giftgass gjorde krigen meir dødeleg og skremmande.

Fly vart først brukt til rekognosering, men etter kvart til bombing av byar langt bak frontlinjene.

Tunge, pansra kjøretøy som vart brukt av britane på vestfronten. 

Farleg gass brukt av tyskarane under 1. verdskrigen, som førte til store lidingar og daude.

Krigens innverknad på kvinnerolla: Kvinner tok over mannlege jobbar, fekk meir makt og deltok aktivt i krigsinnsatsen.

Songen "Keep the home fires burning" symboliserte den tradisjonelle rolleforståinga for kvinner i middel- og overklassen i krigen.

Kvinner vart trekte ut av heimane og inn i arbeidslivet under krigen.

Kvinnekampen fekk fart etter 1. verdskrigen.

Elsie Inglis var ein skotsk kirurg som kjempa for å gi kvinner like moglegheiter som menn i medisinen.

Mannlege legar meinte at kvinner var for emosjonelle og ustabile til å utføre kirurgi.

Krigen utfordra tradisjonelle fordommar mot kvinner i medisinen og banet vei for røysterett.

Spanjesjuka var ein influensapandemi som ramma verda etter første verdskrigen. Sjukdommen fekk det namnet fordi han vart rapportert i Spania, og avisene vart sensurert i andre land. Det var mest sannsynleg fuglar som smitta menneske.

USA var nøytrale i starten av den første verdskrigen.

Isolasjonisme er ein politikk der eit land held seg utanfor internasjonale konflikter.

Da «Lusitania» vart torpedert av ein tysk ubåt i 1915, vart mange amerikanarar sinne på Tyskland. 1 198 menneske døydde, og 128 av dei var amerikanarar. Dette førte til at USA sin nøytralitet vart svekka.

Krigspropagandaen om tyske overgrep i Belgia og senkinga av amerikanske skip styrkte stemninga for å gå inn i krigen i USA.

USA sin president Woodrow Wilson meinte at ein tysk siger ville vere ein fare for demokratiet. Han ville difor at USA skulle bli med i krigen for å verne det.

Da Russland vart styrt av liberale krefter i 1917, kunne Wilson argumentere for at krigen var ein kamp for demokratiet i verda.

Slaga på austfronten var annleis enn skyttargravskrigen på vestfronten. Frontlinjene flytta seg raskt, og det var fleire store slag. Tyske styrkar var meir moderne og betre trena enn russiske styrkar.

I 1915 prøvde Winston Churchill å setje britar i landing på Dardanellane, men dette forsøket vart ein katastrofe. Meir enn 50 000 soldatar døydde på strendene. Dette innebar at Serbia måtte kjempe aleine over lengre tid.

The Cenotaph er eit minnesmerke i London over dei falne frå den første verdskrigen. Det er eit monument i lys stein.

Folkets sørgjedag, Volkstrauertag, er ein tysk minnedag for dei som døydde i krigen. Dagen er meir prega av sorg og stille enn militære paradar.

Tyske og italienske propagandaplakatar viste at innbyggjarane måtte støtte krigsinnsatsen med pengar og lån for å bane veg for freden.

Den første verdskrigen var ein internasjonal konflikt med store tap. Utbruddet skuldast mange årsaker, som nasjonalisme, imperialisme, militær opprusting og alliansepolitikk.

Den osmanske regjeringa gjennomførte eit folkemord på armenarar under den første verdskrigen, der mellom 1 og 1,5 millionar menneske miste livet.

Bodil Biørn var ein norsk misjonær som vitna om folkemordet på armenarar i Musch, Tyrkia. Ho dokumenterte det gjennom brev og bilete.

Den offisielle forklaringa frå Tyrkia på hendingane som ramma armenarar er at det var ei krigstid med mykje uro og at det skjedde dødsfall som ein konsekvens av det, men ikkje at det var eit planlagt folkemord.

Noreg er eitt av få land som ikkje anerkjenner folkemordet på armenarar som eit folkemord.

Den første verdskrigen braut ut i 1914 etter at erkehertug Frans Ferdinand vart drepen i Sarajevo. Krigen involverte mange land og vart kjenneteikna av skyttargravar, moderne våpen og enorme tap.

Versailles-traktaten førte til oppretting av ei rekkje nye statar i Europa, spesielt i Sentral- og Aust-Europa, og markerte slutten på tre store keisardømmer: Russland, Tyskland og Austerrike-Ungarn.

Folkeforbundet vart oppretta etter den første verdskrigen for å fremme internasjonalt samarbeid og fred. Organisasjonen var likevel relativt makteslaus og kunne ikkje hindre seinare krigar.

Frankrike og Belgia var viktige aktørar i den første verdskrigen. Frankrike vart spesielt hardt ramma av krigen.

Dei 14 punkta var eit forslag frå president Woodrow Wilson om kva som skulle vere måla for freden etter første verdskrig. Dei inneheldt idear om å gjere fredsavtalen rettferdig og å hindre nye kriger.

Wilson ønskte at grensene i Europa etter krigen skulle reflektere nasjonalitetane sine og at folk skulle kunne bestemme sjølve kva land dei ville vere ein del av.

Fredsavtalen som vart underteikna mellom Tyskland og dei allierte maktene i 1919.

Tyskland vart skulda for krigen og måtte betale store erstatningssummar til dei allierte maktene.

I tillegg til økonomiske straffer, vart Tyskland sitt militær kraftig redusert.

Tyskland måtte gi frå seg område med dansk fleirtal til Danmark. Det vart også oppretta nye statar som Polen og Tsjekkoslovakia, noko som resulterte i tyske minoritetar i desse landa.

Den nye staten Jugoslavia vart oppretta etter krigen, med slovenarane, kroatane, albanarar, serbarar og andre etniske grupper. Det var ein kompleks situasjon der serbarane raskt tok leiinga.

USAs senat nekta å godkjenne at USA skulle bli medlem av Folkeforbundet.

Det osmanske riket kollapsa etter den første verdskrigen, og vart erstatta av den nye staten Tyrkia.

Mustafa Kemal Atatürk var ein tyrkisk offiser og statsmann som leda den tyrkiske nasjonale frigjeringskampen og var ein nøkkelperson i å etablere moderne Tyrkia.

Atatürk gjennomførte store reformer i Tyrkia, inkludert avskaffinga av det ottomanske kalifatet, modernisering av lovverket og innføring av vestlege tankar og idear.

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan har blitt kritisert for å undergrave demokratiske verdiar og fengsle politiske motstandarar.

Erdoğan viser til Versaillestraktaten som eit døme på korleis Vesten alltid har motarbeidd Tyrkia.

Nasjonen Serbia ønskte å gjere Bosnia-Hercegovina til ein del av ein tenkt nasjonalstat for alle serbarar. Denne ambisjonen kan samanliknast med den norske drømmen om å få tilbake det tapte landet under unionen med Danmark, eller med den amerikanske drømmen om å skape eit stort land sprei over heile Nord-Amerika.

Austerrike-Ungarn var eit multietnisk rike med mange ulike folkegrupper som ofte var i konflikt med kvarandre. Dette skapte eit spennande og farleg politisk landskap der uenigheter og ambisjonar kunne bli utløysaren for krig.

Den tyske regjeringa sin sterke militære oppbygging skapte ein stor uro i Europa, ettersom den sette spørsmålsteikn ved den eksisterande maktbalansen og kunne potensielt føre til konflikt.

Den austro-ungarske tronfølgjaren Franz Ferdinand blei myrda av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Denne hendinga satte i gang ein dominoeffekt som førte til den første verdskrigen.

Den serbiske terrororganisasjonen «Den svarte handa» jobba for å frigjerde Bosnia-Hercegovina frå Austerrike-Ungarn og knytte landet til Serbia. Organisasjonen var eit eksempel på den sterke nasjonalismen som rådde i regionen på den tida.

Tyskland støtta fullstendig Austerrike-Ungarn i konflikten med Serbia, og dette gjaldt sjølv om det kunne føre til krig. Dette kan samanliknast med eit land som støtter ein ven som kjem i slåsskamp, uansett kva han har gjort.

Alle stormaktene i Europa var involvert i alliansesystem som forplikta dei til å kjempe på kvarandres side dersom ein alliansepartnar vart angripen. Dette gjorde at ein liten konflikt raskt kunne spreie seg til ein global krig.

Russland sa at dei ville støtte Serbia i ein konflikt med Austerrike-Ungarn. Dette viste at konflikten mellom Austerrike-Ungarn og Serbia raskt kunne utvikle seg til ein stor krig som involverte fleire stormakter.

Nasjonalisme og ønsket om å oppnå ein sterk nasjonal identitet var ein viktig drivkraft bak krigen. Denne nasjonalismen vart ofte brukt for å rettferdiggjere krig og for å skape ein felles fiendesyndrom.

Utanfor krigen i Europa var det ein sterk patriotisk stemning i dei krigførande landa. Folk jubla for soldatar som reiste til fronten og støtta opp om krigsinnsatsen. Mange meinte at det var patriotisk og viktig å delta i krigen.

Denne perioden av krigen kjenneteiknest av sterk patriotisk stemning. Folk jubla for krigen og var ivrige etter å støtte soldatane som drog til fronten. Denne stemninga kan samanliknast med ein idrettslag som skal spele en viktig kamp. Alle er ivrige etter å vinne, og støtter laget sitt med entusiasme.

Frankrike og Russland var alliert i ein pakt kalla «entente cordiale» («hjarteleg overeinskomst»). Denne allianseavtalen forplikta Frankrike til å hjelpe Russland dersom landet vart angripen.

Alliansen mellom Tyskland og Austerrike-Ungarn vart kalla sentralmaktene. Denne allianseavtalen forplikta dei to landa til å støtte kvarandre militært dersom eit av landa vart angripen.

Den franske fagforeiningsleiaren Jean Jaurès var ein sterk motstandar av krig. Han meinte at arbeidarar hadde felles interesser uansett nasjonalitet.

Storbritannia gjekk inn i krigen på russisk og fransk side etter at Tyskland erklærte krig mot Russland og bestemte seg for å invadere Belgia, Dette skjedde på grunn av at Storbritannia var redd for at Tyskland ville erobre Belgia og få kontroll over kanalen.

I 1933 tok nazistane over makta i Tyskland og endra minnemarkeringa frå "Minnedagen" til "Heldengedenktag" eller "Helteminnedagen". Dette var for å symbolisere at dei døde soldatane var heltar som ofra seg for fedrelandet. Flagget skulle ikkje lenger vere på halv stong, men til topps som ei ære for dei fallne.

Fredsavtalen i Brest-Litovsk var ein avtale mellom Russland og sentralmaktene (Tyskland, Austerrike-Ungarn, Tyrkia og Bulgaria) i 1918. Russland måtte gje frå seg store område i vest, og det førte til store territoriale tap for landet.

Tysklands tap i krigen vart sett på som eit svik av mange, spesielt av Adolf Hitler. Han mente at dei ansvarlege politikarane hadde "dolka sitt eige folk i ryggen" ved å godta nederlaget. Denne teorien om "dolkestøytlegenda" vart brukt av Hitler for å skape misnøye og radikalisering blant tyskarar.

Den britiske blokaden av tyske hamner var ein viktig del av krigsstrategien. Målet var å svekke den tyske økonomien ved å stoppe importen av mat og ressursar. Dette førte til matmangel og store problem for sivilbefolkninga i Tyskland.

I 1917 vart tsarregimet i Russland avsett. Dette skjedde etter at Tyskland sendte den russiske revolusjonære Lenin tilbake til Russland for å starte eit opprør. Lenins revolusjon, støtta av tyske interesser, førte til etableringa av Sovjetunionen.

Etterspørselen etter våpen og ammunisjon under første verdskrigen førte effektivt til at tyske fabrikker vart omlagt slik at den sivile produksjonen vart redusert, og dette skapte matmangel og vanskelege forhold for den tyske befolkninga.

I 1918, da Tyskland møtte eit stadig større militært nederlag, oppstod det opprør i landet, spesielt blant sjømennene. Dette førte til at keisaren abdiserte og dei tyske styresmaktene bad trippelententen om våpenkvile. Krigen tok slutt den 11. november 1918.

Etter første verdskrigen var det ein stor debatt i Tyskland om kva som var årsaka til landet sitt nederlag. Ein del meinte at landet vart dolka i ryggen av sine eigne politikarar, medan andre meinte at Tyskland tapte på grunn av sin eigen militære overmot.

I 1914 hadde britane konkludert med at økonomisk press ville bli det mest effektive våpenet i krigen. Dei sette i gang ein blokade av tyske hamner for å kvele økonomien og svekke kampviljen.

Sentralmaktene var ei allianse mellom Tyskland, Austerrike-Ungarn, Tyrkia og Bulgaria under første verdskrigen. Dei stod imot trippelententen, som var ei allianse mellom Storbritannia, Frankrike og Russland.

Den tyske og den franske presidenten deltok i felles minneseremoniar i 2014 og 2018 for å markere hundreårsmarkeringane til første verdskrigen. Dette signaliserte ei felles respekt for dei døde og ein felles ønskje om fred.

I 1914 vart det utløst ei krig etter attentatet på erkehertug Frans Ferdinand av Austerrike-Ungarn i Sarajevo. Denne hendinga førte til krigserklæringar mellom fleire europeiske stormakter, og krigen spreidde seg raskt over kontinentet.

Første verdskrigen var ein internasjonal konflikt som utspela seg frå 1914 til 1918. Denne krigen førte til enorme tap og øydeleggingar i Europa. Konflikten involverte mange ulike land og dei største militære styrkar som nokon gong var sett i aksjon.