Eksamen MDIP504.pdf

MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Eksamen MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Høsten 2022 1 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Innholdsliste: Styringsdokumenter, teori og problemstilling. – S.3 «Mixed Methods». – S.3 Intervju som metode, kvalitativ del. – S.3 Det narrative inte...

MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Eksamen MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Høsten 2022 1 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Innholdsliste: Styringsdokumenter, teori og problemstilling. – S.3 «Mixed Methods». – S.3 Intervju som metode, kvalitativ del. – S.3 Det narrative intervjuet og intervjutyper. – S.4. Intervjuprosessen. – S.5. Intervjufasene. – S.5. Spørreundersøkelse, kvantitativ del. – S.6. Spørsmål til undersøkelse. – S.6. Tabell. – S.7. Kritikk av barnas mediebruk. – S.7. Kritikk av eget forskningsarbeid. – S.8. Samtykke. – S.8. Sensitiv informasjon. – S.9. Kort oppsummering. – S.10. Litteraturliste. – S.11. 2 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Styringsdokumenter, teori og problemstilling. Denne oppgaven skal omhandle barn og unges bruk av sosiale medier. Fra å ha skolen og idretten som den primære sosialiseringsarenaen, har store deler eller deler av dette blitt flyttet over til internett, noe som var utenkelig for bare få år siden. Da ble en sosialisert med enten besøk eller de en bodde sammen med i hjemme, de gangene en ikke var på fritidsaktiviteter. I dag er dette snudd på hodet. Barna snakker og opplever sosialisering konstant. De kan bruke mobilen på bussen, på toalettet, i selskap eller i sengen. Steder hvor en tidligere lot tankene fly eller tok fram ei bok. Det er et hav av muligheter der på mobilen og flere apper og typer sosiale medium som en kan benytte seg av. Av denne grunn er det interessant å se om elevene selv har et bevisst forhold til sosiale medier. For å kartlegge dette er det hensiktsmessig og først kartlegge hvilke sosiale medier som er mer populære blant elevene mine. Deretter er det interessant å finne ut hva dette brukes til og om de har et bevisst forhold til disse og dette med sosiale medier. Min teori er at de bruker SnapChat til å kommunisere og Youtube eller Tik Tok som underholdning. Fokusgruppen er mine elever som er 14-15 år gamle. Alt i alt blir problemstillingen i oppgaven: Hvilke sosiale medium er mest brukt i min klasse og hva bruker de disse til? «Mixed Methods» Metodetriangulering betyr at en oppgave inneholder både behandling av kvalitative og kvantitative data. Her kan vi bruke den kvantitative metoden og lage en spørreundersøkelse som kan være anonym og treffe mange, eller vi kan bruke den kvalitative metoden og enten observere elevene eller intervjue dem. For å få en slags bekreftelse på at alle forstår problemstillingen, vil den kvalitative delen være en slags bekreftende del til to første emnene og en måte å få de som ikke skriver mye til å svare på og tenke over siste del. (Grønmo, 2020) Intervju som metode, kvalitativ del. Når en intervjuer, har en som mål å utvikle kunnskap om noe spesifikt. I denne teksten tar jeg for meg forskningsintervju, og da knytter vi den kunnskapen vi tilegner oss, mot en spesiell tematikk. Dette i kontrast til en hverdagslig hverdagssamtale. Poenget med dette intervjuet, er i dette tilfellet å få mer informasjon om elevenes digitale vaner. Dette kan gjennomføres ved at jeg snakker med flere eller bare ett intervjuobjekt, muntlig eller skriftlig. Det står da mellom den fenomenologiske og det narrative intervjuet. I det førstnevnte må en notere ned det som blir sagt og så bruke dette som innsamlet data. En slik metode skildrer både kroppsspråk, tale og andre elementer som lar seg observere. Dette 3 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode blir deretter blandet med intervjuerens oppfatninger, tolkninger og tanker når det blir nedskrevet. Det narrative intervjuet og intervjutyper. Det narrative intervjuet handler om å innhente enda mer detaljert informasjon enn det fenomenologiske. For å få dette til må en arbeide med for å opparbeide en betryggende atmosfære, ved at intervjueren for eksempel har en mer rolig framtoning. Dette for at intervjuobjektet skal tørre å si det vedkommende faktisk vil og mener. Til denne oppgaven, er det naturlig å bruke den førstnevnte metoden, da dette er et tilsynelatende relativt ufarlig tema som de fleste er åpne om. (Postholm og Jacobsen, 2018, s117-212) Før jeg skriver om den type intervju som er mest aktuell for denne oppgaven, vil jeg vise til de tre formene for intervju som Fontana & Frey og Kvåle og Brinkmann viser til i sine beretninger om tema. De deler intervjutyper inn i ustrukturert, semistrukturert og strukturert. Disse rangeres fra liten grad av planlegging, til stor grad av planlegging, og fra stor grad av påvirkning fra intervjuobjektet, til ringen grad av påvirkning fra intervjuobjektet. Det semistrukturerte er naturligvis mellomtingen og vil være det beste for denne oppgaven. Ikke bare fordi du får spurt om det du ønsker, men en lar intervjuobjektene (elevene) komme med innspill som kan få intervjueren til å tenke på flere ting som kan være relevante for oppgaven og forskningen. Den siste intervjuformen er fokusgruppeintervju. Dette er en intervjutype som har som funksjon å samle intervjuobjektene for å diskutere enkelte saker og danne kunnskap om disse. Selv som pedagog, er det ikke alltid lett å få alle med til å snakke i et slikt intervju, men disse vil som oftest gi svar i et kvantitativt intervju. (Postholm og Jacobsen, 2018, s117-212) Intervjuprosessen Når vi intervjuer er vi aldri helt nøytrale, selv om vi ønsker det. Vi tolker alltid kroppsspråket til de vi møter og vi har alltid vår egen oppfatning av det som blir sagt, ettersom vi alle er selvstendige individer. (Brekke og Tiller, 2013, s. 124) Av erfaring som lærer, vet jeg også at det fort kan oppstå en form for «flokkmentalitet» slik at det en med høy status svarer, kan bli det fellesskapet mener. Altså kan enkeltindividers eller mindretallets tanker og meninger, drukne i det andre sier eller at de ikke tør å komme med sitt bidrag til diskusjonen. Det er også verdt å merke seg at når barn, selv om de er femten år, ikke alltid har samme forståelse av det de sier som vi voksne har, og dermed kan en risikere at 4 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode svarene ikke betyr det samme som vi oppfatter det som. Derfor er det tydelig å være tydelig og å spørre tilbake: «Forstår jeg deg rett nå?» og gjenta det hele slik en tolker det. Intervjufasene. Mary Brekke og Tom Tiller mener at intervjuet som metode ofte er både hyggelig og kontaktskapende fordi en får lære av andre mennesker om det tema en har valgt seg, men det kan også være vanskelig fordi det er en lang prosess, fordi det har flere faser. Tiller viser til Kvale som deler intervjuprosessen inn i sju faser. Disse er: tematisering, planlegging, gjennomføring, transkribering, analysering, verifisering og rapportering. De to første er forarbeid og de fire siste er etterarbeid. Det er viktig med et godt forarbeid, spesielt med en semistrukturelt intervju, fordi en bør være klar for ulike typer avsporinger og en må forberede seg på å være tydelig med hvor du vil med intervjuet. Under selve intervjuet kan en velge å enten skrive ned eller ta opp det som blir sagt. Her må en ha i bakhodet at dersom en tar opp, blir det merarbeid fordi elevenes rettigheter og anonymitet skal ivaretas. Denne dataen skal også lagres og dersom en ikke tar hensyn til NSD, Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, kan en fort få problemer om dataene skulle forsvinne eller komme på avveie. (Brekke og Tiller, 2013, s. 134). Når en etter hvert skal analysere materialet en har samlet inn, skal en ifølge Kvale fortelle, kategorisere, strukturere gjennom narrativet, tolke og tenke ad hoc. Det å fortette betyr i denne kontekst, at en konkretiserer det som har blitt sagt og gjør det hele til et enkelt språk. Ofte vil ungdommer på femten år, ordlegge seg på en måte som må tolkes for de som er en del eldre enn dem. Her kommer kategoriseringen inn. Altså skal en forklare og systematisere det informantene har sagt, slik at en har en bedre oversikt. Videre struktureres dette videre, før vi kommer til tolkinga som tar informantenes utsagn og prøver å finne ut ikke hva som blir sagt, men hvorfor og hva påvirker. Ad hoc-delen handler om å bruke flere metoder for å skape mening og oversikt over intervjuet og tolkningsprosessen. (Brekke og Tiller, 2013, s. 134). Før jeg går gjennom hvilke kunnskaper en oppnår ved intervju, vil jeg si noe om pålitelighet. For at intervjuet og analysen skal ha troverdighet, er det viktig at informantene er oppriktige og at de er innforstått med at deres bidrag bør være oppriktig og sant. Denne gruppen vi her skal intervjue, har som tidligere nevnt tidvis en annen form for sannhet enn voksne og derfor er det ekstra viktig å være sikker på at de forstår det de svarer på og hva de selv svarer. Tidligere har jeg også nevnt viktigheten av atmosfæren, men som pedagog, vet jeg også at relasjonen til den enkelte eleven også vil påvirke. Alt dette vil til sammen er ifølge Tiller 5 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode muligens den største svakheten med intervju som metode. Derfor må en alltid ha begrepene validitet, relabilitet og generalisering i bakhodet.. (Brekke og Tiller, 2013, s. 135). Spørreundersøkelse, kvantitativ del. Til denne oppgaven skal vi bruke en oppgave på ordinalt nivå. Det vil si at svarene vi får, er rangert ut ifra en spesiell verdi. (Poul Erik Rosembaum, 2022) Når en slik undersøkelse skal gjennomføres i klassen, er det lettest å gjøre dette gjennom en SurveyXact-undersøkelse slik at dataene blir sikret og barnas anonymitet ivaretas. Elevene vil få tilsendt en lenke i Teams hvor de får beskjed om at det hele er anonymt. Om dette skal være en del av noe som skal publiseres, må også foreldrene involveres. Når elevene skal utføre denne undersøkelsen, velger jeg å lese opp spørsmålene så alle hører dem. Dette er for å ivareta de svakere leserne og dyslektikerne. Av samme grunn velger jeg å ha svaralternativene i form av fem variabler av smilefjes hvor den sinte røde helt til venstre symboliserer «helt uenig», og den mørkere grønne med stort smil helt til høyre, symboliserer «helt enig». I midten er et nøytralt gult ansikt som betyr «nøytral» eller «vet ikke». Før de får starte på selve undersøkelsen, forklarer jeg igjen hva sosiale medier faktisk er. Jeg må også påpeke at de ikke får gå ut etter at de er ferdig med undersøkelsen, men at de må lese i en bok når de er ferdige. Dette gjør jeg fordi mange av elevene bare vil haste seg gjennom undersøkelsen om de får fri etterpå, noe som vil forringe kvaliteten på de innsamlede dataene. Spørsmål til undersøkelse. Det første spørsmålet elevene får presentert er om de godtar at denne undersøkelsen blir brukt til forskning. Svarer de nei, avsluttes undersøkelsen. Det andre spørsmålet elevene får er om de er gutt, jente eller vet ikke. Dette er for å se om vanene varierer med kjønn. Deretter kommer de fem spørsmålene med de fem variablene som svaralternativ. Spørsmålene er: Jeg bruker sosiale medier til å følge med på nyheter. Jeg bruker sosiale medier til å snakke med venner. Jeg bruker sosiale medier til som underholdning. Jeg trenger å ha tilgang på sosiale medier. Jeg er bevisst på hva jeg legger ut på sosiale medier. 6 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Etter disse spørsmålene kommer det først et spørsmål om hvilke sosiale medier elevene bruker, med anledning til å også trykke «annet» og føre inn flere alternativ, og som avslutning får de spørsmål om de har noe å tilføye. Spørsmålene jeg har utformet her er delt inn i to. Den ene deler handler om elevenes vaner, og den andre handler om deres forhold til mediene. Tabell over elevenes besvarelse av enkeltspørsmål i prosent: Kritikk av barnas mediebruk. Dette forskningsprosjektet kan avdekke klassens mediebruk, vaner og holdninger. I tabellen over, ser en at Youtube som oftest er det mest brukte mediet. Skal en tro elevene når en er i dialog med disse, vil de si at det er mest for å se på videoer og for å la seg underholde, ikke for å nødvendigvis laste opp innhold. Når det gjelder Snapchat, Tiktok og Instagram derimot, er jeg mer skeptisk til. Disse tre er i stor grad tjenester som krever lite arbeid for å dele innhold, og alle tre mediene er i stor grad tjenester som gjør det lett å laste opp både videoer og bilder. Snapchat skiller seg ut her fordi innholdet tilsynelatende forsvinner i løpet av noen sekunder. Dersom det viser seg at elevene bruker dette mediet når de skal kommunisere og de tar bilder av hverandre, kan dette medføre at en må snakke med foreldrene og oppgaven kan måtte ta en ny vri eller vil i alle fall bli påvirket. For syv år siden kom det ut en artikkel i VG 7 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode som kunne avsløre at «Snapchat er den nye mobbekanalen». Dette skyltes at barna skriver ufine ting, tar bilder av seg selv og andre i tro om at dette forsvinner, og at de ikke blir tatt. (Bach og Ertesvåg 2016) Nå er det som med alt annet innhold at det blir lagret på en server, slik at politiet finner innholdet, men slikt tar tid og skaden er ofte allerede skjedd. Om dette skulle blitt avdekket i min klasse, vil dette også naturlig nok påvirke utfallet av min forskning og arbeidstilværelse. Avhengig av eller uavhengig av hvordan utfallet blir, er det trolig lurt å påminne elevene om at det er en grunn til at sosiale medier har 13. års aldersgrense. (Medietilsynet, 2021) Videre tenker jeg at det er lurt å snakke om caser med tanke på det overnevnte samtidig som en også nevner dette med å se på pornografi og dette med å ta nakenbilder eller dristige bilder av seg selv eller andre. Ofte så kan en tenke som voksen at barna forstår, og selv om de sier de gjør det, er de ikke så kritiske som vi skal ha det til, selv om de er født med «mobilen i hånda». (Medietilsynet 2021) Kritikk av eget forskningsarbeid Når en bedriver undersøkelser og forskning, er det et viktig etisk prinsipp som sier at når det gjelder forskning, må forskeren først vise ansvarlighet overfor deltakerne i prosjektet, så overfor egen undersøkelse og så til seg selv. (Postholm og Jacobsen, 2018, s246-250). Eksempelvis kan vi si at dersom jeg faktisk avdekker mobbing over Snapchat, andre ulovligheter eller andre ting som går ut over elevene på en negativ måte, må jeg som lærer og forsker, ta dette opp selv om det skulle medføre til at jeg må avbryte egen forskning. Dersom enkelte av elevene bedriver slike aktiviteter, kan dette også påvirke min egen forskning ved at elevene ikke tør å fortelle hva de tenker og gjør, eller at de svarer uærlig på undersøkelsen. Her vil jeg da stå i en tvist enten jeg informerer om bakgrunnen for undersøkelsen, eller ikke, og er det greit om en ikke informerer informantene om hensikten med det en spør om? Nå er heldigvis mitt mål bare å avdekke hva de bruker mediene til og ikke noe mer, men det er klart at hva en kan bruke forskningen til, vil avhenge av resultatene. Samtykke I avsnittet «kritikk av barnas mediebruk», viser jeg til at elevene kan ta bilder av seg selv eller andre og sende dette på nettet, noe som ikke er lov uten samtykke fra barn og foreldre. Til eksempel så får blant annet ikke barna delta på den årlige Blime-dansen til NRK dersom foreldrene ikke har underskrevet samtykke. Den samme ordningen vil tre i kraft dersom 8 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode forskningen jeg skal utøve skal publiseres. Informantene skal ikke bare delta frivillig, men den skal være innforstått med hva vedkommende kan tjene på det hele og eventuelle farer ved å delta. Jacobsen og Postholm viser videre til Kvale & Brinkmann som har delt dette kravet opp i fire biter. Det første delen innebærer at informantene skal ha kompetanse til å i det hele tatt kunne tenke over om de ønsker å delta i undersøkelsen. Da elevene mine er femten år, har de et variert «modningsnivå» og vil muligens ikke tenke på annet enn at «dette er sikkert gøyere enn det vi egentlig skulle gjøre». Videre skriver Kvale & Brinkmann at informantene også må være innforstått med at undersøkelsen er frivillig. Når læreren velger å bruke sin undervisningstid på dette i timen, er det stor fare for at elevene ikke nødvendigvis vil tolke undersøkelsen som frivillig. Enten på grunn av et gruppepress fordi «alle gjør det», eller fordi læreren står ved tavla og ber om at dette blir gjort. Det tredje punktet dreier seg om informantene har full oversikt over hva deres data skal brukes til med tanke undersøkelsens hensikt og hvilke fordeler og ulemper dette kan medføre med tanke på deres situasjon. Som tidligere nevnt så kan denne undersøkelsen muligens avdekke mobbing, men den kan også inneholde løgn fordi informantene er redde for å bli avslørt i noe de selv vet at er galt. Personlig tenker jeg at uansett hva undersøkelsen avdekker, er det klokt å ha et opplegg rundt dette slik at undersøkelsen blir implementert i et skolearbeid. Da kan en heller si at undersøkelsen kan gjøres i løpet av en uke, slik at et eventuelt gruppepress ikke oppstår og at de som har noen tanker rundt eget bruk, får luftet dette. Dette gjelder også intervjuet som også skal gjennomføres i undervisningstiden. Det siste Kvale og Brinkmann påpeker er at de som undersøker ikke bare skal ha fått den informasjonen de skal, men de skal ha forstått denne informasjonen. Da elevene mine er barn med ulike nivåer av både språkforståelse, modning og lesing, er det vanskelig å sørge for å ivareta disse fire komponentene av informert samtykke, da en ikke nødvendigvis kan godta at de forstår, selv om de skulle si: «Ja, jeg forstår». (Postholm og Jacobsen, 2018, s246-250) Sensitiv informasjon Det siste etiske problemet jeg tenker over, er hvorvidt dataene som samles inn er følsom eller ikke. Enkelte av elevene har lett for å snakke om det aller meste, mens andre vil kjenne på at noe blir for sensitivt. Postholm og Jacobsen påpeker det samme når de skriver at selv om vi oppfatter noe som ikke sensitivt, trenger ikke nødvendigvis informantene å kjenne på det samme. Da bruken av sosiale medier skjer i private sammenhenger, kan dette være en 9 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode inngripen i elevenes privatliv og av den grunn er det ekstra viktig at både elever og foresatte forstår hva samtykke og viktigheten av den er. (Postholm og Jacobsen, 2018, s246-250) Kort oppsummering Problemstillingen er: «Hvilke sosiale medium er mest brukt i min klasse og hva bruker de disse til?». Dette skal jeg finne ut av ved hjelp av en Likert-undersøkelse i SurveyXact og et intervju i klasserommet. Dersom undersøkelsen skal brukes til noe større, er det viktig å få orden på samtykke og det er viktig at foresatte og elever er klar over hva dette innebærer. Når en forsker på barn, er det vanskelig å undersøke om de er innforstått med hva det innebærer og dette gjør dette ekstra viktig. En må også være klar over at svarene de oppgir ikke alltid er sanne fordi de kan være påvirket av deres forståelse og deres tanker om de er tjent med å gjennomføre dette eller ikke. Det er viktig å ha i bakhodet at dersom forskningen avdekker forhold som en må ta tak i, kan det hele stoppe opp av hensyn til de involverte partene. Av hensyn til det overnevnte, må en også alltid ha i bakhodet at det er strenge regler for behandling av dataene en innhenter seg. Litteraturliste: Back og Ertesvåg (2016, 18. januar). Mobbeundersøkelse: Snapchat er den nye mobbekanalen. VG. Mobbeundersøkelse: Snapchat er den nye mobbekanalen - VG Brekke og Tiller. (2013). Læreren som forsker (1.utg.). Universitetsforlaget. Grønmo. (2020, 3.november). Kvalitativ metode. I Store norske leksikon. https://snl.no/kvalitativ_metode Medietilsynet. (2021, 18.mai). Foreldretips om TikTok, Instagram, Snapchat og Youtube. Foreldretips om TikTok, Instagram, Snapchat og Youtube | Medietilsynet Medietilsynet. (2021, 26. april). Tenaringar og skjermbruk (13-18 år). Tenåringar og skjermbruk (13–18 år) | Medietilsynet Postholm og Jacobsen. (2018). Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning (1.utg.). Cappelen Damm Akademisk. 10 MDIP/MPUV504 Vitenskapsteori og metode Poul Erik Rosembaum/HVL. (19.september). Kvalitativ metode, HVL. https://hvl.instructure.com/courses/23281/pages/kvantitativ-metode-powerpoint- filer?module_item_id=567771 11