Kunnskapsresistens - Spørsmål og Svar PDF
Document Details
Uploaded by BenevolentButtercup
NTNU
Tags
Summary
Dette dokumentet inneholder spørsmål og svar om kunnskapsresistens. Det diskuterer hvordan kunnskapsresistens kan påvirke demokratiske prosesser og sammenligner den med uvitenhet. Spørsmålene omhandler også epistemologi og fallibilisme.
Full Transcript
Spørsmål s. 99 1. På hvilken måte tror du kunnskapsresistens kan påvirke demokratiske prosesser? 1. Disse prosessene er ofte forankret i tilit, folket tar til seg informasjon basert på det de leser, ser og hører. For få er kritiske til hva de konsumerer av informasjon. Vi kan påstå a...
Spørsmål s. 99 1. På hvilken måte tror du kunnskapsresistens kan påvirke demokratiske prosesser? 1. Disse prosessene er ofte forankret i tilit, folket tar til seg informasjon basert på det de leser, ser og hører. For få er kritiske til hva de konsumerer av informasjon. Vi kan påstå at vi ikke er grundig til å sjekke informasjon og kan aksepterer feilinformasjon for å fremme egne teorier og tolkninger. Ved å la medier og politikere presentere folket "alternativ fakta" også kjent som ikke fakta, er dette med på å skape forvirring. Hvis dette gjennomføres målrettet og med struktur vil det være vanskelig for navigere gjennom et hav av informasjon. Offentlige og private avdelinger, spesielt medier kan bli subjektive. F.eks er det høyre og venstre rettede medier i USA. Denne fordelingen gjøre politiske prosesser urettskaffene. Velgere kan velge å se på nyheter som er rettet og bekrefter eget narrativ. Journalister har en plikt til å fremme informasjon objektivt og ikke publisere feilinformasjon for å selge overskrifter. 2. Hva er forskjellen på kunnskapsresistens og uvitenhet? 1. En person som er uviten har ikke tilgang til informasjon og er ikke eksponert for å ta et standpunkt. 2. En kunnskapsreistent person velger å ikke søke opp informasjon, er ikke kritisk nok til informasjonen og aksepterer feilinformasjon til å begrunne egen vinning. 3. Wikforss jobber innenfor tradisjonell epistemologi. Hvilke tre betingelser legges til grunn for at en person skal vite noe i denne tradisjonen? 1. Oppfatning: du må tro på det du vet gjennom sanser, fornuft eller det andre har fortalt deg 2. Sannhet: Det må vær sant og forankret i fakta 3. Begrunnelse: Du må argumentere (objektivt) og ha evidens 4. Hva vil det si å ha en god grunn til å tro at noe er sant? Og hvorfor er det så viktig at vi har gode grunner? 1. Vi vil aldri med 100% sikkerhet vite at noe er sant, men vi kan komme oss nærme en høy prosent. Dette gjør vi ved å ha probable grunner. F.eks låste jeg sykkelen min utfor huset. Sykkelen min er mest sannsynlig enda låst utenfor huset når jeg har gått inn 5. Hva er hovedårsakene til evidensresistens ifølge Wikforss? 1. Politikk, grupper og etiske individer kan ha grunnlag for å ikke akseptere bevis eller argumenter som ikke fremmer dems sak, selv når bevisene er solide og er forankret i god vitenskap. F.eks er Trumps alternative fakta seremoni et godt eksempel på manipulering av fakta. Dette bør du kunne: 6. Forstå hva kunnskapsresistens er og hvorfor kunnskapsresistens er en utfordring for samfunnet. 1. Kunnskapsresistens kan være med på å skape polarisering på grunn av forskjellig ideologi, gruppering og politikk. Mennesker bruker informasjon til sin egen fordel, istedenfor å fremme informasjon objektivt. 7. Forstå hva epistemologi er. 1. Læren om kunnskap, dens natur og opphav. Også kjent som erkjennelsesteorien. 8. Forstå hva fallibilisme er, og hva som skiller det fra skeptisisme. 1. Fallibilisme gir betydning for at det er rom for tvil. Vi vil aldri kunne oppmå hundre prosent sannhet, men vi kan komme nokså nærme basert på argumentasjon, evidens og fakta. Skeptikere er vil stille tvil og aldri være enig. En fallibilist vil være enig i ett godt argument, men det vil være rom for tvil. På en annen side så ville fallibilist vært enig, selv med rom for tvi. Descartes ville ikke vært enig med mindre alt tvil hadde vært utelukket. En skeptiker ville ikke vært enig selv med solide bevis.