Eksamensoppsummering - Flervalgseksamen PDF

Ex.phil.: oppsummering til eksamen Temaer: Argumentasjonsteori Vitenskapsfilosofi Natur-, teknologi- og natursyn Etikk Politisk filosofi Argumentasjonsteori Argumentasjon og debatt Samfunnsdebatt handler om samfunnsspørsmål – avgjørende for velinformerte demokratiske beslutninger Akademisk debatt er en nødvendig del av forskningsarbeid – kjennetegnes ved strengere krav til argumentasjon, evidens og begrunnelse Både samfunnsdebatt og akademisk debatt inngår i offentlig debatt I demokratiske samfunn har offentlig debatt flere formål: Søken etter kunnskap - Ifølge filosofen John Stuart Mill - Deltakerne samarbeider i fellesskap om å bedre sine oppfatninger og bidrar til samtalen Demokratisk legitimitet - Ifølge filosofen Jürgen Habermas - Rettferdigheten av et politisk system basert på folkelig deltakelse - Debatten må være åpen for alle i samfunnet og foregå gjennom rasjonell og saklig argumentasjon Debattnormer er allmenne idealer som gjøres gjeldene som normer i den offentlige debatten – begrunnelse, riktighet og relevans Debattnorm 1: Vær forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine Debattnorm 2: Forsøk å bidra med riktig informasjon Debattnorm 3: Forsøk å bidra med relevant informasjon 1 Ifølge filosofen Harry Frankfurt er en av de største utfordringene og truslene mot offentlig debatt at folk ofte farer med «bullshit» Brudd på debattnormene: - Personargumentasjon: argumenter med den funksjon å redusere troverdigheten til en person eller gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker (angriper personlighet, bakgrunn eller karaktertrekk) – trenger ikke nødvendigvis virke usaklig - Stråmannsargumentasjon: argumenter mot en stråmann, dvs. en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig eller mer kontroversielt enn det egentlig er Skiller mellom argumenters retoriske og logiske funksjon Retoriske funksjon: handler om å overbevise tilhørere – kan overbevises på ulike måter og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende og hvorfor Logiske funksjon: handler om å støtte (eller svekke) påstander – kan støttes på ulike måter og logikk studerer hvilke argumenter som er understøttende og hvorfor – avgjørende for at offentlig debatt skal kunne lede til kunnskap Riktighet og relevans er nødvendige egenskaper for at et argument skal støtte en påstand – graden av støtte et argument gir avhenger av om det er riktig og i hvilken grad det er relevant – kan være relevant, men ikke riktig og omvendt Et argument er riktig dersom påstanden som utgjør argumentet er riktig Et argument er relevant i den grad det taler for eller mot påstanden det er rettet mot gitt at det er riktig Argumentasjonsanalyse En argumentasjonsstruktur er sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet – benyttes for å avklare strukturen i argumentasjonen og kan illustreres med et argumentasjonsdiagram Argument er en eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand Standpunktet er hovedpåstanden det argumenteres for eller mot – er en forutsetning for argumentasjon! Kan oppstå skinnuenigheter (dvs. diskusjoner hvor uenigheten ikke er reell fordi man snakker forbi hverandre – eks. flere standpunkt diskuteres samtidig uten at deltakerne selv er klar over det) Standpunktargumenter er argumenter ment for å støtte eller svekke standpunktet direkte 2 Skiller mellom deskriptiv og normativ argumentasjon i argumentasjonsanalyse: Normative påstander: ofte påstander med «bør» Normativ argumentasjon: vurderende – handler om å si hva som burde være sant eller riktig – knyttet til etikk – kan være både induktive og deduktive og inneholder ofte implisitte påstander Deskriptive påstander: ofte påstander med «er» Deskriptiv argumentasjon: beskrivende – handler om å beskrive hvordan ting faktisk er, uansett om det er bra eller dårlig – inneholder kun argumenter knyttet til fakta o Normativ argumentasjon sier hva som burde være, mens deskriptiv argumentasjon sier hva som faktisk er Konsekvensargumenter er argumenter som handler om mulige konsekvenser av å foreta en handling – brukes ofte som argumenter for normative påstander Sammensatte argumenter er argumenter for et standpunkt satt sammen av flere påstander og må ses i sammenheng når argumentet skal vurderes – kombinerer vanligvis både deskriptive og normative argumenter Uavhengige argumenter er argumenter som ikke er avhengige av det andre argumentet skal stemme Implisitte påstander er påstander som inngår i et argument som ikke formuleres eksplisitt – unnlater å formulere påstander vi regner med det er enighet om Indirekte argumenter er argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet, gjennom å støtte eller svekke andre argumenter direkte Ekvikokering er argumentasjonsfeil som beror på en forveksling av uttrykkenes betydning Argumentasjonsvurdering Innvendinger mot relevans og riktighet Innvendinger mot relevans - Innebærer å hevde at argumentet ikke nødvendigvis er knyttet til sakens kjerne eller at det ikke bidrar til å adressere det faktiske spørsmålet eller problemet - Handler om å spørre om argumentet er relevant for diskusjonen uavhengig av om det er sant eller ikke Innvendinger mot riktighet 3 - Innebærer å hevde at påstanden som presenteres ikke er korrekt eller ikke støttes at tilstrekkelig bevis eller logikk - Handler om å spørre om argumentet faktisk er sant eller gyldig uavhengig av dets relevans Deduktive argumenter er logiske resonnementer der konklusjonen følger uunngåelig fra premisser – er argumentet riktig er standpunktet riktig – argumentet er maksimalt relevant dersom standpunktet er en ren deduktiv følge av argumentet Modus ponens: hvis A er sant, så er B sant – A er sant, derfor er B sant (eks. hvis det regner, blir bakken våt – det regner, derfor blir bakken våt) Modus tollens: hvis A er sant, så er B sant – B er ikke sant, derfor er ikke A sant (eks. hvis det regner, blir bakken våt – bakken er ikke våt, derfor regner det ikke) Hypotetisk syllogisme: hvis A, så B og hvis B, så C – fører til konklusjonen hvis A, så C (eks. hvis det regner blir bakken våt – hvis bakken er våt blir det glatt – derfor hvis det regner, blir det glatt) Disjunktiv syllogisme: enten A eller B – konkluderer med at en av betingelsene må være sanne (eks. enten er bilen på parkeringsplassen, eller så er den på veien – bilen er ikke på parkeringsplassen, derfor er den på veien) Induktiv argumentasjon er argumentasjon som er ment å sannsynliggjøre standpunktet – tillater en viss grad av usikkerhet i motsetning til deduktive argumenter Generalisering: fra enkelttilfeller til generell påstand (eks. en sjokoladebit i posen er dårlig – alle sjokoladebitene er dårlige) Induktiv syllogisme: fra generelle påstander til enkelttilfeller (eks. mange med lungekreft har vært røykere – en person har kreft – hen må derfor ha vært en røyker) Analogiargumenter: fra enkelttilfeller til enkelttilfeller – sammenlikner to tilfeller for å trekke en konklusjon om den ene basert på likheter i den andre (eks. forsøk viste at kunstig søtning førte til kreft hos rotter – kunstig søtning kan føre til kreft hos mennesker) Abduktive argumenter: slutning fra forklaringer og observasjoner – innebærer å identifisere den mest sannsynlige forklaringen basert på kjent kunnskap (eks. en person hoster og nyser – kanskje personen er forkjølet) Vurdering av argumenter av ulike typer: Relevans: - Deduktive argumenter må vise at konklusjonen følger uunngåelig fra premissene – relevansen vurderes i forhold til hvor godt premissene støtter konklusjonen 4 - Induktive argumenter må vise at konklusjonen er sannsynlig basert på observasjoner – relevansen vurderes i forhold til hvor godt eksemplene støtter konklusjonen Riktighet: - Deduktive argumenter – hvis premissene er sanne og logikken gyldig må konklusjonen være sann – feil i premissene fører til feilaktig logikk - Induktive argumenter – vurderes ut fra sannsynligheten for at konklusjonen er riktig basert på tilgjengelig bevis – feil i eksemplene eller utilstrekkelig informasjon – ulik grad av styrke Påliteligheten avhenger av kompetansen (hvor sannsynlig det er at oppfatningene er riktige) og oppriktigheten (hvor sannsynlig det som sies er riktig) Bias er generelle ubevisste tendenser i tankemønstrene våre som kan være til hinder for å finne ut hvordan den faktiske virkeligheten henger sammen Kognitiv bias er systematiske feilvurderinger på grunn av våre psykologiske disposisjoner Bekreftelsestendens er tendensen til å identifisere og fokusere på informasjon som bekrefter det vi allerede tror Oppfatningstendens er tendensen til å vurdere argumenter på bakgrunn av om vi allerede tror på standpunktet 5 Vitenskapsfilosofi Hva er vitenskap? Vitenskap forsøker å finne ut av hva ting er, hvordan ting henger sammen, og hvorfor ting er som de er, basert på observasjoner Vitenskapelig arbeid krever presise undersøkelser som må vurderes – poenget med vitenskapelige metoder er å hindre undersøkernes bias fra å påvirke resultatet – når vi vurderer vitenskap som kilde til kunnskap må vi skille mellom tre dimensjoner: 1. Fenomenet vi ønsker å vite noe om 2. Data, observasjoner og evidens vi har om fenomenet 3. Teorier om eller modeller av fenomenet Skiller mellom teoretisk og praktisk kunnskap: Teoretisk kunnskap: vite hva ting er, hvordan de henger sammen og hvorfor de gjør det Praktisk kunnskap: hvordan noe gjøres og kommer til uttrykk i handlinger, bedømmelser, ferdigheter og skjønn Epistemologi er læren om kunnskap – handler hovedsakelig om å evaluere fremfor å beskrive oppfatninger og informasjonsprosesser – sentrale epistemologiske spørsmål: Hva gjør noen oppfatninger mer berettigede enn andre? Hvilke ressurser har vi for å tilegne oss kunnskap? Hva gjør at vi tar feil, og hva bør vi gjøre for å unngå det? Hvordan avgjør vi om oppfatningene våre er korrekte eller berettigede? Evidens er enhver informasjonsbit som gjør noe mer eller mindre sannsynlig at en teori er korrekt – i vitenskap er ingenting sikkert og vi snakker derfor ikke om bevis Korrelasjoner handler om at en hendelse inntreffer i sammenheng med en annen Kausalitet er forholdet mellom årsak og virkning Bias er generelle ubevisste tendenser i tankemønstrene våre som kan være til hinder for å finne ut hvordan den faktiske virkeligheten henger sammen Bekreftelsbias/bekreftelsestendens er tendensen til å identifisere og fokusere på informasjon som bekrefter det vi allerede tror – legger merke til og leter etter informasjon som støtter oppfatninger vi allerede har, og overser eller bagatelliserer informasjon som ikke passer Dogmatisme er det motsatte av vitenskapelig holdning – man innbiller seg at man kan regne noe som sikkert og dermed ikke noe som i praksis kan falsifiseres eller kritiseres 6 Hypotese er en deskriptiv påstand om et fenomen – skiller mellom oppdagelseskontekst (hvor hypotesen kommer fra) og begrunnelseskontekst (hva som bekrefter dem) – viktige prinsipper for hypoteser: Den koherer = «passer» med det vi allerede vet Den har forklarende kraft Den er enkel og elegant (Ockhams barberkniv) - Ockhams barberkniv er prinisippet om at blant mulige hypoteser der kandidatene stiller likt er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige – man skal med andre ord ikke operere med flere antagelser enn det som trengs for å forklare det som observeres Hypotetisk-deduktiv metode Induktiv metode går fra enkelte fakta til allmenne prinsipper eller lover – er usikre Deduktiv metode trekker logisk nødvendige slutninger fra allmenne til mindre allmenne utsagn – er alltid sikre og sanne Hypotetisk-deduktiv metode er en tilnærming til vitenskapelig undersøkelse som involverer utviklingen av hypoteser basert på teoretiske forutsetninger eller observasjoner, etterfulgt av testing av disse hypotesene gjennom eksperimenter eller observasjoner – metoden består av flere trinn (HD-skjemaet): 1. Formulering av hypotese: basert på tidligere kunnskap, teorier eller observasjoner 2. Utlede observasjon fra hypotesen – deduktivt resonnement: trekker konklusjoner fra den generelle hypotesen dersom den er sann 3. Hypotesen testes: gjennom eksperimenter, observasjoner eller andre metoder 4. Evaluering: gjennom observasjonene og testingen forkastes eller bekreftes hypotesen Poenget med hypotetisk deduktiv metode: Forskere blir i mindre grad påvirket av tilfeldigheter Forskere blir i mindre grad påvirket av egne bias Forskere går fra passiv observatør til å aktivt teste hypoteser Transparente undersøkelser er et krav for vitenskapelige undersøkelser og innebærer at andre kan gjennomgå og vurdere nøyaktig hva som ble gjort for å vurdere kvaliteten Replikerbare betyr at man kan oppnå samme resultat på en undersøkelse dersom man utfører testen igjen – en forsikring for at det ikke ble begått en feil i undersøkelsen eller at resultatet oppstod som følge av en tilfeldighet 7 Induktiv støtte er bekreftende tester som støtter hypotesen og gjør det rasjonelt å ha større tillit til hypotesen enn man hadde på forhånd – ulik styrke på den induktive støtten Årsaksforklaringer er forklaringer som henviser til forutgående årsaker til at noe skjedde Formålsforklaringer er forklaringer som henviser til et formål eller intensjonen med å gjøre noe Avkreftelse og bekreftelse: det er en asymmetri mellom disse, og det er en grunn til at mange hevder at avkreftelse (falsifisering) er viktigere i vitenskapelige undersøkelser enn bekreftelse – prinsippet ble først fremhevet av filosofen Karl Popper – argumenterte for at det er umulig å bevise en hypotese eller teori gjennom bekreftelse alene siden det fortsatt kan eksistere andre tilfeller som kan motbevise den Demarkasjonskriterium og falsifikasjonisme Pseudovitenskap refererer til påstander som hevder å være vitenskapelige, men som ikke oppfyller standardene til vitenskapelige metoder – ofte formulert i et språk som høres vitenskapelig ut, men mangler forankring vitenskapelig teori Demarkasjonskriterium refererer til et sett med kriterium eller prinsipper som brukes til å skille mellom hva som kan anses som vitenskapelig og hva som ikke kan det – ideen om et kriterium for å skille vitenskap fra ikke-vitenskap ble først fremmet av vitenskapsfilosofien Karl Popper som foreslo falsifiserbarhet som dette kriteriet for å adressere pseudovitenskapelige påstander Utfordringer for demarkasjonskriteriet: - Tilfeller der vitenskapelige teorier krever ad hoc-hypoteser for å forklare avvik mellom teori og observasjon – ad hoc-hypotesen som et nødtiltak, en påstand som blir introdusert utelukkende for å redde en teori fra falsifisering, selv om det ikke er basert på tidligere bevis eller logikk - Blir teorier forkastet med en gang det er noen observasjoner som ikke stemmer helt overens med hypotesen ville man ikke kommet langt i vitenskapen og den ville stagnert – ofte behov for ytterligere undersøkelser før endelige konklusjoner kan trekkes - Ikke alle påstander er falsifiserbare Falsifiserbarhet innebærer at det må være mulig å vise at en påstand er usann, dersom den faktisk er usann Korroborert er en falsifiserbar hypotese som har gjennomgått mange solide tester og likevel overlevd, men ifølge Popper har man ingen større grunn til å tro at hypotesen er sann enn før testingen 8 Induksjonsproblemet formulert av David Hume handler om utfordringene knyttet til å generalisere fra spesifikke observasjoner til generelle påstander – selv om en hendelse har skjedd mange ganger tidligere er det ingen garanti for at den samme hendelsen vil skje på samme måte i fremtiden Poppers falsifikasjonisme er et svar til induksjonsproblemet – mente at vitenskapen ikke trenger induksjon, men kun deduktive slutninger for å falsifisere hypoteser – hevdet at sannheten til en teori aldri kan bekreftes fullstendig siden det alltid finnes unntak eller fremtidige observasjoner som motsier den – vitenskapelig kunnskap kan ikke bevises sann, men kan falsifiseres Popper mener at vitenskapen gjør fremskritt gjennom å utfordre og revidere etablerte teorier basert på empiriske observasjoner – ingen teori kan bevises absolutt sann, men vitenskapen kan gjøre fremskritt ved å eliminere eller forkaste teorier som ikke står imot testing og erstatter dem med mer omfattende teorier Innvendinger: - Quine-Duhem tesen skaper trøbbel for Popper - Popper gjør ikke godt nok rede for at observasjoner kan styrke en hypotese - Noen teorier vil ha større sannsynlighet for å være sanne enn andre – Popper mente derimot at hypotesene var likestilte - Hvis mange hypoteser bygger på hverandre og man får et galt svar – hvilken hypotese skal man da forkaste – falsifikasjonismen gir ingen rasjonell grunn for hvilken hypotese som skal forkastes - Forekomstrate, sannsynligheten for at noe er korrekt før det utsettes for en test Quine-Duhem-tesen er en ide som hevder at vitenskapelige hypoteser aldri testes i uavhengig av hverandre – en enkelt hypotese kan ikke testes isolert fra andre hypoteser – når en hypotese ikke samsvarer med observasjoner, kan vi ikke vite hvor problemet ligger – mener i motsetning til falsifikasjonisme at det finnes ulike grader av bekreftbarhet og innebærer en utfordring for Popper fordi hans falisfikasjonistiske tilnærming til vitenskapen fokuserer på enkeltstående hypoteser Bekreftelse Overraskelsesprinsippet utviklet av Elliot Sober er et konsept som sier at hvor mye en observasjon bekrefter en hypotese avhenger av to ting: 1. Hvor uventet observasjonen er basert på hypotesen 2. Hvor godt bekreftet hypotesen allerede er Falsifiserbarhet er ifølge overraskelsesprinsippet en nødvendig betingelse for at en hypotese skal kunne bekreftes av hypoteser 9 Hvis en hypotese forutsier noe uventet og det faktisk skjer støtter det hypotesen sterkere, men hvis hypotesen allerede har mye bevis for seg vil en enkelt observasjon ha mindre betydning Bekreftelse for verifikasjon gjøres induktivt – Bekreftelse for falsifikasjon gjøres deduktivt – finnes en asymmetri mellom disse Vitenskap og verdier KUDOS-normer er utviklet av Robert Merton et forsøk på å beskrive vitenskapens sosiale normer – tanken er at slike normer er avgjørende for vitenskapelig arbeid som skal resultere i framskritt – ment å komplementere de epistemologiske normene: K – Kommunalisme: Vitenskapelige resultater er felles eierskap, og resultater må ikke holdes hemmelige eller skjules U – Universalisme: Vitenskapelige påstander må vurderes etter universelle, upersonlige kriterier, altså uten å trekke inn forhold ved vedkommende som fremsetter dem som kjønn, klasse, religion og nasjonalitet D – Desinteresse: Vitenskapsfolk må arbeide slik at deres personlige interesser ikke har innflytelse på resultatet av undersøkelsene – innebærer at politiske og økonomiske interesser ikke må sture hvordan svarene evalueres OS – Organisert Skeptisisme: Alle hypoteser og teorier må utsettes for diskusjon, evaluering, og kritikk, og ingenting må få lov til å unndra seg kritiske undersøkelser Kritikk av KUDOS: formulert for forskere individuelt og det er naivt å tro at disse kan eliminere slik innflytelse på individnivå – Helen Longino argumenterer for at vitenskapelig upartiskhet er et kollektivt prosjekt Situert vitenskap betyr at vår forståelse og kunnskap om verden er påvirket av de situasjonen eller konteksten vi befinner oss i – det vi vet er ikke bare basert på empiriske undersøkelser, men også formet av sosiale posisjoner – kunnskap er ikke objektiv eller uavhengig, men heller konstruert innenfor spesifikke sosiale rammer Standpunktsepistemologi er et perspektiv som bygger på ideen om at kunnskap er situert – tilnærming som fokuserer på hvordan ulike sosiale, kulturelle og historiske perspektiver påvirker vår forståelse av virkeligheten og kunnskapen vi tilegner oss – ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til – ifølge Sara Harding er det noe man bør være klar over ettersom det skaper epistemologiske fordeler dvs. at enkelte kan være bedre posisjonert til å skaffe seg kunnskap om noe enn andre – kunnskap er avhengig av ståsted Objektivitet – forskjellige definisjoner: 10 Fri for bias Verdifri Ingen bestemte perspektiver eller bakenforliggende antakelser er involvert Epistemologiske normer er normer vi bør følge for at undersøkelsene faktisk skal føre til kunnskap om og forståelse av virkeligheten Fagfellevurdering - kontrollmekanisme – resultatene fra et forskningsarbeid sendes, anonymt, til tidsskrifter der anonyme fagfeller (eksperter på samme felt) vurderer det for å avgjøre om arbeidet holder mål Verdier påvirker vitenskapens objektivitet: Valg av forskningstema Valg av metoder Tolkning av data Publisering og formidling Situeringen av kunnskap kan problematisere KUDOS-normene – vitenskapelig praksis og verdier Kan variere mellom ulike kontekster noe som kan utfordre den universelle bruken Kan endre seg over tid Kan påvirkes av sosiale strukturer og interesser Kan formes av subjektive verdier, perspektiver og kontekster Vitenskapelig utvikling, paradigmer og enhet Oppdagelseskonteksten er den praktiske og teoretiske bakgrunnskunnskapen som trengs for å formulere mulige svar, avgjøre hvilke som er verdt å teste, og hvordan vi identifiserer egnete tester Begrunnelseskontekst er forhold som avgjør hvilken grad av tillit vi bør ha til forskjellige hypoteser, altså i hvilken grad de er bekreftet eller avkreftet Thomas Kuhn kom med begrepet paradigme og hevder at observasjoner er teoriavhengige – betyr at observasjonene ikke bare må tolkes, men at normene og mønstereksemplene paradigmet gir oss avgjør hvordan vi ser på fenomenet vi skal undersøke Paradigme er et uttrykk av Kuhn og innebærer det rammeverket som ligger til grunn for all forskning – en forståelse av verden som alle forskere er enige om – kan være begreper, standarder, normer, bakgrunnsteori osv. – inneholder: 11 Et sett verdier innebærer felles verdier om hva som er gode metoder eller kriterier for å evaluere hypoteser og avgjøre hva som er interessant eller relevant Et sett teoretiske forutsetninger innebærer felles bakgrunnsoppfatninger om hvordan fenomenene som skal studeres henger sammen, og deres natur Et begrepsapparat innebærer et felles språk og verktøy for å sortere og kategorisere data og fenomener slik at resultater kan tolkes og sammenliknes Et sett modeller og mønstereksempler som har vært vellykket innenfor paradigmet Normalvitenskapelig arbeid er definert som arbeid som foregår innenfor rammene av ett paradigme, i kontrast til vitenskapelige revolusjoner eller paradigmeskifter, som skifter paradigmer Paradigmeskifte er omveltning av selve rammeverket for vitenskapelig arbeid – innebærer ikke bare at nye teorier tas i bruk, men å bytte ut verktøy, interesser og mål Kuhns vitenskapelige revolusjoner – mente at vitenskapelig utvikling skjer i disruptive prosesser, der normalvitenskapen blir avløst og deretter får man et nytt paradigme på plass og så kan normalvitenskapen fortsette under de nye forutsetningene – beskriver vitenskapshistorien som en serie paradigmer som avløser hverandre gjennom kriser og revolusjoner Kritikk – Peter Gallison mente at store endringer i hvilke teorier som dominerer skjer uten at det er noen endringer i metoder og begrepsapparat (endringene skjer ikke samtidig) og setter spørsmålstegn ved om paradigmer kan være inkommensurable Kritikk – Nancy Nersessian skrev at paradigmer skjer hele tiden ettersom vi justerer begrepsapparatet, metoder og forut antakelser for å få et bedre grep om problemene er standard praksis Kritikk – Imre Laktos mener at paradigmer er langt mer dynamiske og foranderlige og sensitive – revolusjonene skjer stort sett gradvis, ikke med så skarpe brudd som Kuhn mener Inkommensurable betyr at to vitenskapelige paradigmer er så forskjellige at de ikke kan sammenliknes – finnes ikke noe nøytralt sammenlikningsgrunnlag man kan vurdere dem ut fra – dette utfordrer ideen om en lineær vitenskaplig utvikling og kan gjøre det vanskelig å bedømme hvilket paradigme som er «bedre» Kuhns og Poppers syn på vitenskapens utvikling skiller seg fra hverandre ved at Popper mener at vitenskapen beveger seg fremover gjennom en kontinuerlig prosess med å utfordre og forbedre teorier gjennom falsifikasjon og revisjon fremfor radikale paradigmeskifter – Kuhn vektlegger betydningen av stabilitet og konsensus innenfor vitenskapelige paradigmer, mens Popper vektlegger betydningen av kritikk mot etablerte teorier for vitenskapelig fremgang 12 Relativisme (flere former: kulturell relativisme, moralsk relativisme og epistemologisk relativisme) er et perspektiv som hevder at hva som er korrekt avhenger av paradigmet man arbeider under – finnes ingen nøytral, objektiv standard for å vurdere noe siden det er paradigme som avgjør hva som er rett – er en radikal tanke og en form for dogmatisme siden man ikke kan ta feil Kuhns teori om vitenskapens utvikling kan brukes til å motivere relativisme ved å understreke at vitenskapelige paradigmer og teorier er situerte og kontekstavhengige Kritikk – Harding er skeptisk til hvorfor man skal lytte til marginaliserte grupper, de som kanskje står uten paradigmet man jobber under, dersom det ikke er mulighet for at de skal ha rett – mener at relativisme ikke tar hensyn til maktforhold og dens påvirkning på vitenskapen Vitenskapelig realisme hevder at vitenskapelige teorier gir en objektiv beskrivelse av virkeligheten, uavhengig av oss – vitenskapelige teorier er sanne eller falske avhengig av om de samsvarer med virkeligheten slik den faktisk er, uavhengig av vår evne til å oppfatte den – er en motsetning til dogmatisme siden det alltid er mulig at man tar feil og det er en forskjell på om noe er sant eller om vi tror det er sant At observasjoner er teoriavhengige betyr at våre observasjoner påvirkes av teoriene vi tror på eller forventer å være sanne – et problem for vitenskapelig realisme fordi det antyder at vår forståelse av virkeligheten i stor grad er formet av våre teoretiske antagelser og ikke en nøytral avbildning Vitenskapelig konstruktivisme er synet på at fakta er skapt av oss, som resultat av sosiologiske prosesser og rammeverket vi jobber under Selv om det kan være variasjoner mellom forskjellige vitenskapelige disipliner er det noen fellestrekk som forener dem: Empirisk tilnærming Systematisk undersøkelse Åpenhet for revisjon Streben etter objektivitet 13 Natur-, teknologi- og menneskesyn Natursyn Teleologisk natursyn forklarer prosesser i naturen ved å tilskrive dem formål eller målrettede hensikter – «telos» = alt har et formål – ser på naturen som om den har indre mål bak sine handlinger og strukturer – knyttet til Aristoteles og antikken Begrepet ble skapt av Christian Wolff Aristoteles var opptatt av å forklare prosessene som foregår i naturen og lagde klassifiseringssystemer – mente at man må studere forandring og at det er målsøkende prosesser Forholdet mellom levende og ikke-levende natur forstås ved å tilskrive en form for hensikt eller mål – levende og ikke-levende elementer spiller en rolle i å oppnå dette formålet - Levende ting er organismer som fungerer som en helhet – dersom det tas ut av der det hører til er det ikke levende lenger – skiller mellom kropp og sjel – to atskilte substanser, men uatskillelige aspekter siden sjelen gjør at kroppen fungerer - Ikke-levende ting skiller man mellom form og stoff Form = hva er tingen? Stoff = hva skiller denne tingen fra andre ring i samme form? Aristoteles fire årsaker på hvorfor ting er som de er: Den materielle årsaken: hvilket stoff består det av? Den formale årsaken: utforming og egenskaper Den bevirkende årsaken: hvorfor denne formen? Den endelige årsaken: hva er formålet eller funksjonen? Aristoteles fire typer forandring – kan registreres av sanser: Stedsbevegelse: noe beveger seg Kvalitativ bevegelse: noe får en annen egenskap Kvantitativ bevegelse: noe får mer eller mindre av en egenskap Radikal bevegelse/ substansiell forandring: tilblivelse og tilintetgjørelse Mekanisk natursyn sammenlikner naturen med et stort, komplisert urverk eller maskineri – alt kan forklares ut fra måten fysiske størrelser virker på hverandre, gjennom mekaniske lover og årsak-virkningsforhold = utgjør et deterministisk system – skiller mellom primære og sekundære sansekvaliteter: Primære sansekvaliteter: de objektive egenskapene - Tetthet, utstrekning, antall, form, bevegelse 14 Sekundære sansekvaliteter: de subjektive egenskapene – denne skal ikke vitenskapen fokusere på - Farge, varme, kulde, smak, lukt o Materiale er naturens bestanddeler i et mekanisk natursyn – materien har utstrekning, størrelse, form, masse og vekt Sammenlikning av teleologisk og mekanisk natursyn – det mekaniske natursynet baserer seg på årsak-virknings-forhold og mekaniske lover, mens det teleologiske natursynet vektlegger formål og målrettede hensikter i naturen Selv om det mekaniske natursynet har vært innflytelsesrikt innenfor naturvitenskapen og filosofien er det noen fenomener som ikke kan forklares gjennom mekanistiske prinsipper alene Gravitasjonsloven bryter med det mekanistiske natursynet siden tiltrekningen beskrives som et resultat av masse og avstand – betraktes likevel som et mekanisk system styrt av lovmessigheter selv om den inkluderte nye elementer Evolusjonsteorien kan ikke forklares fullt ut på en mekanisk måte ifølge Mary Midgley siden man må se helheten en organisme er en del av og ifølge Martha Nussbaum som sier at organismers bevegelser henger sammen i et nettverk av målrettet atferd – hverken vi eller dyr er maskiner Oppdagelsen av relativitetsteorien og kvantemekanikken førte til en betydelig omveltning i det mekaniske natursynet – innførte ideer om usikkerhet, sannsynlighet og ikke-reduktive forklaringer – førte til et mer komplekst og dynamisk syn på naturen Ulike syn på naturen, som det teleologiske og det mekaniske, kan danne grunnlaget for ulike tilnærminger til hvordan vi forholder oss til naturen i praksis: Teleologisk natursyn: ser naturen som formålsrettet der hvert element har en indre hensikt eller mål – dette synet kan føre til en mer respektfull holdning til naturen Mekanisk natursyn: ser naturen som et maskinliknende system styrt av mekaniske lover – dette synet kan føre til en mer instrumentell tilnærming til naturen Natursyn kan påvirke individuelle og kollektive handlinger overfor naturen med tanke på prioriteringer og beslutninger – viktig med bevissthet til hvordan man forholder seg til det i praksis – å forstå sammenhengen mellom natursyn og etikk er avgjørende for å utvikle et bærekraftig og moralsk ansvarlig forhold til naturen 15 Menneskesyn Kropp-sinn-problemet er et problemkompleks innenfor filosofi som dreier seg om hvordan det fysiske (kroppen vår) og det mentale (sinnet) henger sammen – spørsmålet om hvordan mentale fenomener som tanker, følelser og bevissthet kan være relatert til fysiske prosesser i hjernen og kroppen er sentralt – vi vet at vi eksisterer mentalt, men kan vi egentlig være sikre på at vi eksisterer fysisk? Sinn: generelt sett rimelig å si at sinnet omfatter vår evne til å tenke, oppfatte, forstå språk, løse problemer, men også forholde seg til følelser og oss selv - Bevissthet er en del av vårt sinn – noen tenker på bevissthet som evnen til å oppfatte noe i verden, men andre tror det har noe med selvinnsikt eller opplevd erfaring å gjøre Dualisme betyr at virkeligheten forklares med to fundamentalt forskjellige substanser som betraktes som grunnleggende og uavhengige av hverandre Substansdualisme er en form for dualisme som sier at det mentale og det fysiske er helt separate ting Descartes kropp-sinn-dualisme er det mest kjente eksempelet – argumenterer for fri vilje som en del av hans dualistiske filosofi der han skiller mellom kropp og sinn – den materielle kroppen og det immaterielle sinnet – mener at sinnet og kroppen er atskilt, men at sinnet kan påvirke koppens handlinger gjennom viljeshandlinger – ifølge Descartes skjedde interaksjonen i kongekjertelen, men klarte ikke forklare hvorfor og hvordan Kritikk – Elisabeth von Bohemen og interaksjonsproblemet: - Hvordan kan to ulike substanser med forskjellige egenskaper samhandle, og hvordan kan vi redegjøre for dette? - Hvordan kan det mentale ha en kausal effekt på det fysiske dersom det mentale er en ikke-materiell ting? - Tilhørte fysikalismen og avviste substansdualismen – forklarte både kroppen og sinnet på en mekanistisk måte Kompatibilisme innebærer at determinisme og fri vilje kan eksistere samtidig – selv om at er forutbestemt kan vi likevel ha en form for frihet og fri vilje innenfor de gitte rammene Inkompatibilisme finnes i flere varianter: Hard determinisme innebærer at dersom universet er deterministisk kan ingen være frie eller holdes ansvarlige for sine handlinger Libertarianisme hevder at mennesker har fri vilje på tross av determinisme – ikke alle handlinger er fullstendig forutbestemt 16 Fysikalisme er teorien om at alt, inkludert sinnet, kan forklares i form av kun fysiske egenskaper – alt som eksisterer er fysisk – det forutsetter at sinnet kan forklares av fysiske prosesser – til forskjell fra dualismen er det en årsakssammenheng mellom mentale og fysiske ting Innvendinger – Frank Jacksons argument: det finnes aspekter av verden, inkludert våre følelser og opplevelser, som ikke kan forklares fullstendig gjennom fysiske beskrivelser og vitenskapelig kunnskap = kunnskapsargumentet Identitetsteori besvarer interaksjonsproblemet og gir svaret på hvordan mentale tilstander og prosesser kan forklares fysisk – mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen – teorien gir en forklaring på von Bohemens påstand om at det mentale kan forstås som en utvidet substans Innvendinger mot teorien: - Har problemer med å gjøre rede for at ulikt nevrotisk grunnlag kan gi den samme typen mental tilstand - Utfordring med å forstå hvordan mentale fenomener er relatert til fysiske prosesser i hjernen og kroppen Funksjonalisme er en teori om bevissthet som sier at mentale tilstander bestemmes ut fra funksjonen den har i ett system fremfor hvilket materiale de er laget av – det er ikke de spesifikke fysiske egenskapene ved hjernen som er avgjørende for mental aktivitet, men heller måten de interagerer på og utfører bestemte funksjoner Tanken om «det utvidede sinnet» bygger på funksjonalismens ideer og foreslår at mentale tilstander kan utvides utover den individuelle organismen og inkludere omgivelser som deltar i kognitive prosesser – utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av hvor grensen mellom sinnet og omgivelsene ligger - Hvorvidt tanken om det utvidede sinnet er plausibel, altså rimelig, er gjenstand for debatt blant filosofer – noen mener at eksterne enheter utvider vår kognitive kapasitet og bør betraktes som en del av sinnet, mens andre hevder at denne tilnærmingen feilaktig utvider definisjonen av sinn Åpner for multippel realisering – det at en mental tilstand eller hendelse kan oppstå med ulikt fysisk grunnlag i ulike individer og situasjoner – brukes som argument for at mentale tilstander ikke kan reduseres til en spesifikk type fysisk tilstand, men oppstå fra forskjellige fysiske prosesser – motsetning til identitetsteorien Belyser likheter mellom mennesker og datamaskiner – en menneskehjerne fungerer som en maskin – visker ut den klare grensen mellom mennesker og dyr Maskinfunksjonalisme er en tolkning av funksjonalismen som påstår at datamaskiner også kan ha mentale tilstander og forståelse 17 Turingtesten er et eksperiment som handler om å skille en datamaskin fra et menneske – eksperimentet skal sjekke om en datamaskin kan betraktes som intelligent i menneskelig forstand – kan datamaskinen svar på spørsmål slik at vi kan lures til å tro det er et menneske? – testen går ut på at vi ikke trenger forstå meningen med ting så lenge du følger regler for hvordan de kan kombineres Bunner i et funksjonalistisk syn ettersom man undersøker hvordan samme funksjon kan grunne i ulikt fysisk materiale – ser mer på funksjonen enn materiale det er bygget av Innvendinger mot fysikalisme med utgangspunkt i tankeeksperimenter: Det kinesiske rommet er et tankeeksperiment utviklet av filosofen John Searle for å illustrere problemene med datamaskiners forståelse av språk og intelligens – eksperimentet er et argument mot sterk kunstig intelligens og forklarer hvordan datamaskiner ikke kan tenke – de har en input og en output uten den menneskelige forståelsen og fungerer ikke på samme måte som sinnet med bestemte nevrale prosesser i menneskehjernen - Searle tviler ikke på fysikalismens grunnleggende utsagn, men legger vekt på sammenhengen mellom mentale tilstander og nevrale prosesser Svak kunstig intelligens betyr at datamaskiner i beste fall blir sett på som nyttige verktøy som hjelper til med å løse en kompleks oppgave, de kan ikke tenke Kunnskapsargumentet utviklet av Frank Jackson er et annet tankeeksperiment rettet mot ideen om at bevisstheten kan forklares utelukkende av fysiske fakta – subjektive erfaringer kan ikke forklares helt fysisk – kan aldri vite hvordan noe oppleves for et individ – bevisste tilstander er ikke det samme som fysiske tilstander (eks. en person med all kunnskap om farger lærer likevel noe nytt når de opplever en farge for første gang som følge av den subjektive følelsen) Kroppsliggjøring er en samlebetegnelse på teorier som utvider forståelsen av kroppens rolle i sinnet og bevisstheten og hevder at kroppen spiller en vesentlig rolle i forklaringen – kan ikke redusere bevisst opplevelse til fysiske prosesser i hjernen – må forstå opplevelsene som en kroppslig aktivitet basert på praktisk kunnskap om konsekvensene av våre kroppslige handlinger i omgivelsene – gjelder både kroppen som organisme (tredjepersonsperspektiv) og kroppen slik vi subjektivt erfarer verden (førstepersonsperspektiv) Den enaktive tilnærmingen har som grunntanke at det er et nært samspill mellom sinn, kropp og verden i den forstand at sinnet skapes gjennom aktiv, fysisk interaksjon med omgivelsene – er en slags middelvei siden den hverken reduserer sinnet til fysiske prosesser i hjernen alene, eller argumenterer for at det finnes et vanskelig bevissthetsproblem – finnes ulike retninger og kan forenes med fysikalisme – legger vekt på betydningen av kroppens rolle i opplevelsen av verden, og understreker at vår 18 opplevelse av ting er formet av hvordan vi bruker kroppen til å utforske og handle – måten vi observerer ting på har betydning for vår opplevelse av tingen – beskriver Searles argument om subjektiv opplevelse Forskjell fra funksjonalisme: - Funksjonalisme fokuserer på funksjonen til mentale prosesser uavhengig av det fysiske grunnlaget, mens kroppsliggjøringsteorien vektlegger kroppens rolle i mentale prosesser og mener det fysiske grunnlaget er viktig - Funksjonalisme stiller spørsmål om datamaskiner kan være intelligente, ser kroppsligjøringsteorien nærmere på hvordan kroppen påvirker vår forståelse av verden Fenomenologi er en filosofisk retning som fokuserer på bevissthet og opplevelser slik de oppleves direkte av den som opplever dem – undersøker den subjektive opplevelsen av verden uten å legge til tolkninger – søker å beskrive og forstå hvordan ting viser seg for oss i øyeblikket og hvordan vi opplever dem uten å forutsette noen form for teoretisk ramme – vi har en tredelt enhet: det mentale, det fysiske og kroppen = må betraktes som et kropp-kropp-problem fremfor et kropp-sinn-problem siden det dreier seg ikke om forholdet mellom det mentale og fysiske, men om forholdet mellom to komplementære sider av samme ting – kroppen som organisme og kroppen som opplevd erfaring Feministiske tilnærminger hevder at sinnet og bevissthetsstrukturer ikke er like for alle mennesker og påvirkes av sosiokulturell kontekst – bevissthet er derfor preget av tilhørighet til ulike sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, seksualitet og de tilhørende former for samfunnsundertrykkelse – i den feministiske tilnærmingen brukes den fenomenologiske metoden til å beskrive de ulike subjektive opplevelsene mellom kvinner og menn – kvinner opplever seg som subjekter, men også som gjenstander for observasjon = første- og tredjepersonsperspektivet på seg samtidig – i henhold til disse perspektivene vil altså et menneskesyn som overser kroppen vår begå feilen å anta at sinnet er universelt og likt for alle mennesker Teknologi Teknologi er «kunnskap om produksjon» og er et avansert og bredt begrep Teknologisk tosidighet er muligheter og utfordringer som kommer av digitaliseringen – skyldes at teknologien er verdiladet Teknologisk bevissthet innebærer kunnskap om hvordan teknologi påvirker oss som enkeltindivider 19 Teknologisk instrumentalisme er synet på teknologi som rene hjelpemidler – innebærer at mennesker har full kontroll over teknologien og derfor ansvar for den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske juridiske og økonomiske virkemidler – teknologien er verdinøytral, den er verken god eller dårlig, det handler om hvordan vi bruker den Teknologisk determinisme er synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen – kan være både dystopisk eller optimistisk – moderne teknologi har en samfunnsmessig innvirkning, er verdiladet og endrer måten vi lever på – filosofen Heidegger mener det er de teknologiske utfordringene som driver frem samfunnsutviklingen Heidegger mener vi glemmer at andre ting og vesener har egenverdi og at man i stedet betrakter dem som nyttige ressurser som kun har verdi i forhold til hvordan vi best mulig kan utnytte dem – glemmer å tilpasse teknologien etter naturforhold, nå må naturen tilpasse seg våre teknologier (eks. vannkraftverk) Det rasjonelle teknologisynet handler om at vi påvirkes av teknologien, men at også vi påvirker teknologien – ikke et skarpt skille slik som i determinismen og instrumentalismen – samfunnet formes av teknologi i samspill med politiske, etiske, juridiske og økonomiske faktorer – avviser tanken om at teknologien er verdinøytral, teknologien har en verdiladet innvirkning, men det avvises også at verdien av teknologiske handlinger og deres konsekvenser kun skal tilskrives teknologien i seg selv eller teknologi-brukeren – må ses som et resultat av gjensidigheten Bernard Stiegler er en filosof som mener at mye av det vi tenker på som menneskelig egentlig er et resultat av teknologi – det er ikke mennesker som har oppfunnet teknologien, det er omvendt – mennesket som art drives ikke lenger av naturlig evolusjon, men av teknologisk evolusjon – skillet mellom menneske og teknologi er sterkt utvisket Transhumanisme – mennesket skal endres gjennom teknologien –mener at menneskeheten ikke skal vente på den naturlige evolusjonen, men selv definere det neste stadiet i vår arts utvikling – mennesket skal transcendere sine nåtidige begrensninger Platons kritikk av skrivekunsten – konsekvensen av skriveteknologien er at den menneskelige hukommelse på sikt vil forfalle – «Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv» - Sherry Turkle sier også at «vi må finne en måte å leve med forføriske teknologier slik at de virker til vår fordel – går inn på skråplansargumentet som er en påstand om at hvis vi tillater et fenomen A som vi ønsker så vil det lede til et fenomen B som vi ikke ønsker – problematisk argument siden at B følger av A er sjelden så nødvendig eller uunngåelig som argumentasjonen legger 20 opp til (eks. Chat GPT og sosiale medier vil ødelegge menneskelige egenskaper og relasjoner – problematisk fordi man ikke vet hva som vil skje) Sosioteknisk nettverk er nettverket som oppstår mellom forskjellige økonomiske og sosiale aktører rundt et produkt eller tjeneste – en determinist vil hevde at teknologi bestemmer dette nettverket – uten teknologien og det som kreves for at den skal fungere ville nettverket hverken ha etablert seg i første omgang eller på den måten det etablerer seg på – i tråd med gjensidigheten i det rasjonelle teknologisynet siden nettverket legger premissene for hvordan teknologi inngår i det Etiske utfordringer knyttet til KI: Arbeidsplasser og automatisering – tap av arbeidsplasser og økonomiske ujevnheter Diskriminering og fordommer - kan reflektere og forsterke samfunnsmessige fordommer og diskriminering hvis de blir trent på data som inneholder skjevheter Personvern og overvåkning – kan true personvernet og potensielt ha konsekvenser for samfunnets frihet og demokratiske verdier Ansvar og gjennomsiktighet – kan være uklart hvem som skal holdes ansvarlig når KI-systemer tar feil eller produserer uønskede resultater Sosial isolasjon og avhengighet Våpen og krigføring – militær bruk av KI som autonome våpensystemer, reiser alvorlige etiske spørsmål omkring menneskeliv, rettferdighet og ansvar 21 Etikk Etiske grunnlagsproblemer Deskriptive utsagn er beskrivende utsagn som sier noe sant eller usant om hvordan virkeligheten er (eks. de fleste mennesker lyver flere ganger i uken) – «er» Normative utsagn er vurderende utsagn som sier noe om hvordan virkeligheten er (eks. de fleste mennesker lyver flere ganger i uken) – «bør» Mange filosofer mener det er problematisk å trekke slutninger fra «er» (deskriptivt) til «bør» (normativt) - vanskelig å si hva som burde være basert på hvordan ting er Bare fordi noe er som det er betyr det ikke nødvendigvis at det er riktig eller ønskelig Ikke alltid en direkte vei fra den ene til det andre uten å vurdere andre ting også Humes lov: ikke mulig å gå fra observasjon til konklusjon med hvordan den burde være uten å legge til ytterligere premisser eller antagelser – «er/bør» er en feilslutning Appell til det naturlige – utbredt variant av er til bør slutninger der noen sier at vi bør gjøre hva som er «naturlig» - upresist omtalt som en naturalistisk feilslutning Metaetikk tar et steg tilbake fra etiske teorier – handler ikke om hva som er rett eller galt i seg selv, men heller om hvordan vi forstår og snakker om moral og etikk – diskuterer om etiske utsagn kan være sanne eller usanne, og om det finnes rasjonelle grunner for å slutte seg til en etisk norm fremfor en annen - moralsk nihilisme og kulturrelativisme er metaetiske posisjoner: Moralsk nihilisme = moral er en illusjon – det finnes ikke rett og galt - Moralske utsagn kan verken være sanne eller falske (feilteori) - Moralske utsagn er et uttrykk for smak og behag - følelser - Moralske utsagn er synsing og kan ikke begrunnes rasjonelt Styrker: - Kan frigjøre fra konvensjonelle moralske regler og normer - Oppmuntrer til individuell refleksjon og selvstendig vurdering av moralske spørsmål Svakheter: - Kan føre til likegyldighet siden den hevder at ingen handlinger er bedre eller verre enn andre - Vanskelig å motivere en moralsk handling hvis en ikke tror på eksistensen av moralsk verdi 22 Moralsk relativisme = det finnes svar, men de er ikke objektive Kulturrelativisme er en variant av relativisme = moral er konvensjoner - Kulturer bestemmer hva som er rett og galt - Normers fyldighet er relative til kulturen de tilhører Styrker: - Fremmer respekt for kulturell mangfoldighet og anerkjenner at ulike kulturer kan ha forskjellige perspektiver på moral - Kan bidra til å forhindre kulturell imperialisme der en kultur forsøker å påtvinge egne moralske verdier på andre Svakheter: - Ikke mulighet for å kritisere praksiser eller verdier i en kultur - Vanskelig å oppnå enighet på tvers av kulturelle grenser hvis det ikke er noen felles moralske standarder Moralsk objektivisme = moral er allmenngyldig, og det finnes objektive svar – kan begrunne moralske valg uavhengig kultur og subjektive oppfatninger Generelt om normativ etikk Normativ etikk er det systematiske studiet av kriterier for at noe er moralsk riktig eller galt, rettferdig eller urettferdig – delen av etikken som gir generelle prinsipper for hvordan vi bør handle og om hva som er verdifullt – må holdes atskilt fra beskrivelser av menneskers faktiske oppfatninger om etiske spørsmål Handlingsorienterte teorier er teorier som forsøker å gi generelle prinsipper for hvordan man bør handle – eks. utilitarisme og pliktetikk Aktørorienterte teorier er teorier som setter søkelys på aktøren heller enn å gi betingelser for hva som er en moralsk riktig handling – eks. dydsetikk Ettprinsippteorier er teorier som forutsetter at det er mulig å finne en og bare en målestokk som kan brukes til å finne et svar på alle spørsmål om hva som er rett eller godt Monistiske er forutsetninger om at alle moralske gode handlinger deler den samme kunnskapen 23 Utilitarisme Utilitarister mener man alltid skal velge det handlingsalternativet som gir de beste konsekvensene – kjernen i utilitarismen er at det eneste som har moralsk betydning ved en handling er konsekvensene av handlingen Nytteprinsippet – skal alltid maksimere gode konsekvenser Handlingsutilitarister tar utgangspunkt i konkrete handlinger Regelutilitarister tenker på hvilke handlinger som vil gi de beste konsekvensene i det lange løp Klassisk utilitarisme er grunnlagt av Jeremy Bentham og senere utviklet av John Stuart Mill – handlingens konsekvenser som bidrar til total lykke for alle for alle berørte er det som gjør handlingen moralsk – handlinger som maksimerer lykke eller nytelse og minimerer smerte eller lidelse anses som verdifulle Bentham var for likestilling, avvikling av slaveri og beskyttelse av dyrevelferd – alle skal behandles likt uavhengig av kjønn, rase, art osv. - Peter Singer kom også med begrepet om «specisism»/ «artssjåvinisme» for å beskrive forskjellsbehandlingen – argumenterer for at det er det samme som rasisme - Flere kontroversielle ideer – hvis alle har samme moralsk status, hva skjer med psykisk utviklingshemmede og mennesker med hjerneskade? – skal ikke disse tas ekstra vare på? – Singer argumenterer for at det i noen tilfeller kan være moralsk tillatelig å drepe for å unngå lidelse Lykkeutilitarister mener at nytte er det samme som lykke – når man skal beregne summen av lykke, må vi se på antall som berøres, intensiteten av behag/ubehag og hvor langvarig følelsen er Lykke ifølge Bentham: det spiller ingen rolle hvem som har lystfølelsen, og hva som fører til lystfølelsen – heller ingen forskjell mellom «høyverdige» og «mindreverdige» gleder – følelsen av behag og ubehag er det eneste som har verdi i seg selv Lykke ifølge Mill: mente derimot at avaserte gleder er kvalitativt bedre enn enkle gleder – begrunner det empirisk og legger vekt på hvilken type lystfølelse vi ønsker oss hvis vi kan velge – de fleste vil nok velge avanserte gleder fremfor enkle gleder – regnes som en lykkeutilitarist, men kan også minne om preferanseutilitarisme Preferanseutilitarisme fokuserer ikke bare på total lykke, men også på å tilfredsstille individuelle preferanser – en handling er moralsk riktig når de maksimerer tilfredshet av preferanser eller ønsker for de berørte Styrke: stemmer i mange tilfeller bedre enn den lykkebaserte utilitarismen enn med hva vi mennesker faktisk opplever som verdifullt Svakhet: teorien må likestille alle typer preferanser 24 Negativ utilitarisme vurderer ikke bare lykke, men også lidelse – handlinger er moralsk riktige når de minimerer total lidelse eller negativitet for alle berørte parter – viktigere å unngå lidelse enn å maksimere lykke Fordeling av goder ifølge utilitarismen – det er utelukkende summen av lykke som er etisk relevant og ikke hvordan selve lykken er fordelt – mener likevel at fordelingen av materielle goder, som penger, vil ha innvirkning på hvor stor summen av lykke blir – når vi skal foreta en utilitaristisk beregning må intensivhensyn og hensynet til avtakende grensenytte balanseres – for å finne balansepunktet kreves blant annet samfunnsøkonomisk forsikring Avtakende grensenytte – jo mer man har av ett gode jo mindre lykke vil man få av en ekstra enhet av det godet – sosial utjevning kan derfor begrunnes utilitaristisk Intensiv – noe som motiverer mennesker til å handle på ønskelig måte – argument for forskjellig lønnsnivå i samfunnet Moralsk status er vurderingen av hvorvidt en handling er moralsk riktig eller galt, og i hvilken grad den er rettferdiggjort i et etisk perspektiv – utilitarister ser på den moralske statusen til en handling i lys av dens konsekvenser – en handling betraktes som moralsk riktig hvis den fører til størst mulig lykke for flest – handlingen i seg selv har ikke en iboende moralsk status, men konsekvensene av handlingene har Beslutningssituasjoner er situasjoner der en person må ta en beslutning om hvilken handling de skal utføre – i en beslutningssituasjon må man vurdere forskjellige handlinger og velge den handlingen som vil produsere de beste konsekvensene i form av lykke eller nytelse for berørte parter Vurderingssituasjon er situasjoner der en person må vurdere og dømme konsekvensene av en handling etter at den har blitt utført – i en vurderingssituasjon må man se tilbake på beslutningen som er tatt og bedømme om den var moralsk riktig eller galt basert på dens faktiske konsekvenser Utilitarister forhold til vurderingssituasjoner: Bentham mener en intensjon er god dersom konsekvensene mest sannsynlig var gode, altså beslutningssituasjonen, men i praksis er de faktiske konsekvensene også et resultat av flaks og uflaks – finnes ikke noe åpenbart svar på hvordan utilitarister forholder seg til moralsk flaks – en mellomting mellom å legge vekt på forventede og faktiske konsekvenser ved å vektlegge hvilke konsekvenser det faktisk var mulig å forutse med den informasjonen som var tilgjengelig på handlingstidspunktet Innvendinger: - Maksimering av gode konsekvenser kan noen ganger føre til at vi krenker rettighetene til enkeltindivider - Stiller for store moralske krav til oss - Gjør det vanskelig å forklare at vi som enkeltpersoner har moralsk ansvar for å bidra til å løse samfunnsproblemer - Skal vi prioritere dagens eller fremtidens mennesker 25 Pliktetikk Pliktetiske teorier har til felles at de anerkjenner at det er andre egenskaper ved enn handling enn dens konsekvenser som kan ha moralsk betydning i motsetning til utilitarisme – er stor variasjon innad i pliktetiske teorier og derfor vanskelig å avgrense dem – mener at «det rette har forrang over det gode» - moralske plikter Kantiansk etikk er etiske teorier inspirert av filosofen Kant – mener vi bare handlinger moralsk dersom handlingen vår er motivert av plikt – viktig å skille mellom Kants standpunkt til konkrete etiske spørsmål og den kantiansk etiske tradisjonen Kants teori handler både om metaetikk og normativ etikk – Kant forsøkte å vise at vi kan bruke fornuft til å avgjøre hvilke moralske plikter vi har – en handling må være motivert av fornuften for å anses moralsk – kan kun være frie når vi handler ut fra fornuft – moral er objektivt – både relativister og nihilister tar feil ifølge Kant Hypotetiske imperativer er normer som angir hva som er riktig å gjøre under visse forutsetninger eller mål – gjelder betinget – eks. «du bør studere hardt dersom du vil lykkes i arbeidslivet» Kategoriske imperativer er normer som gjelder ubetinget av hvilke mål vi setter oss – setter begrensninger for hva vi ikke bør gjøre, men sier ikke noe om hva vi bør gjøre som fører til mer frihet i motsetning til utilitarismen – Kant mener at moralens fundament er et kategorisk imperativ – både universalitetsprinsippet og humanitetsprinsippet er to ulike formuleringer av samme prinsipp Universalitetsprinsippet går ut på å handle i samsvar med prinsipper som kan være universelle lover – en handling er moralsk riktig hvis man kan forestille seg at prinsippet bak handlingen gjelder for alle, uten at det fører til selvmotsigelse – «handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville handlingsregelen skal bli en allmenn lov» - Sammenliknet med «Den gylne regel»: Universalitetsformuleringen er forankret i fornuft, mens den gylne regel er forankret i følelser – Den gylne regel gir hypotetiske handlingsalternativer i motsetning til universalitetsprinsippet Humanitetsprinsippet går ut på å «handle slik at du bruker menneskeheten aldri bare som et middel, men alltid samtidig som et mål» - respektere menneskers verdighet, og ikke bruke seg selv eller andre personer bare som objekter eller redskaper for å nå et mål Det kategoriske imperativ i praksis: lettere å anvende humanitetsprinsippet enn universalitetsprinsippet – universalitetsprinsippet er ifølge Kant kun ment som en foreløpig formulering av noen ytre rammer for moral – må i tillegg bruke humanitetsprinsippet for å finne ut hvordan vi bør handle i spesifikke situasjoner – handlinger kan i enkelte situasjoner være problematiske for humanitetsformuleringen (eks. hvor langt kan vi gå innenfor medisin, forskning og psykologi?) 26 Uperfekte plikter er plikter som kan realiseres på ulike måter og ikke har en strengt definert og absolutt handling som kan oppfylle dem – innebærer ikke en spesifikk handling, men oppfordrer snarere til generelle holdninger – mer fleksible og står i kontrast til de perfekte pliktene – eks. vennlighet overfor andre Perfekte plikter er pliktene til å gjøre ting i samsvar med det kategoriske imperativet – har klare og spesifikke regler eller handlinger som må følges – eks. gripe inn om noen blir urettferdig behandlet Moralsk status er vurderingen av hvorvidt en handling er moralsk riktig eller galt, og i hvilken grad den er rettferdiggjort i et etisk perspektiv – stor variasjon blant pliktetikere – for Kant er det en nær sammenheng mellom moralsk status og det å være en person – rasjonalitet er det som skiller personer fra ting og det er derfor kun mennesker man har moralsk ansvar overfor – kun de som har moralsk ansvar kan ha moralsk status ifølge Kant – kun de som kan handle autonomt er moralske aktører Dyr har ingen moralsk status ifølge Kant – å behandle dyr godt har kun indirekte verdi, men ingen etisk relevans i seg selv - Korsgaard er uenig og mener humanitetsprinsippet også gjelder for dyr I likhet med dyr kan heller ikke små barn handle av fri vilje Problematisk med utviklingshemmede Innvendinger mot kantiansk pliktetikk: Styrker: - Tar høyde for at det finnes gyldige etiske prinsipper som ikke har noe å gjøre med konsekvensene av en handling – tillater ikke krenking av enkeltpersoner for flertallets beste Svakheter: - Plikt har en viktigere rolle enn følelser for den moralske verdien av en handling – for mennesker flest vil verdien av vennskap for eksempel ga mer å si enn plikten man føler overfor den andre - Det virker urimelig at det kategoriske imperativ forbyr oss å veie ulike interesser mot hverandre – Kants prinsipp gjelder uansett formål for handlingen, men hva om man kan avverge en katastrofe? - Begrenset anvendelse i beslutningssituasjoner siden det er mye frihet og få grenser for handlingsrommet vårt – må suppleres med andre teorier Dydsetikk Dydsetikk er aktørorienterte teorier som hevder at vi må ta utgangspunkt i dyder og fokusere på utvikling av disse – dyder er positive karaktertrekk som får oss til å handle på bestemte måter – spørsmålet om gode handlinger må sees i sammenheng med den moralske aktørens liv og situasjon – moral er noe vi lærer gjennom erfaring, og som da innebærer at vi utvikler de dydige karaktertrekkene våre – kan ikke formulere 27 allmenngyldige regler som kan gjelde på tvers av ulike situasjoner og for alle – dømmekraft og skjønn er viktig i beslutningene våre – røtter tilbake til Aristoteles Dyder er å handle riktig, men også å ha de rette holdningene når vi handler - er dyptliggende tillært karaktertrekk og noe man ønsker å oppnå – disponerer oss til å handle på bestemte måter – motivet for handlingen har noe å si for om handlingen faktisk er god – utvikles gjennom praksis og gjentakelse Fronesis betyr praktisk klokskap og er ifølge Aristoteles evnen til å forstå situasjoner og se hvilke handlinger som vil være gode – dette er noe vi lærer oss og utvikler gjennom hele livet – vi må ha god forståelse av den konkrete situasjonen – å bygge en dydig karakter er litt som å lære seg andre praktiske ferdigheter Dydsetikken kritiserer både pliktetikk og utilitarisme for deres tilnærming til moralsk handling: Handlingsveiledning: utilitarismen og pliktetikken forstår moral som konkrete prinsipper som skal gi oss handlingsveiledning, mens dydsetikere tar utgangspunkt i hva som skal til for at vi fungerer godt som mennesker og fokuserer på å dyrke gode karaktertrekk - Aristoteles mente vi må forsøke å svare på hva som skal til for å leve ett godt liv, og ikke hvilke moralske prinsipper som finnes og hva de pålegger oss å gjøre Moralens upartiskhet: utilitarisme og pliktetikk streber etter upartiskhet i avgjørelser, mens dydsetikken mener at vår identitet og relasjoner spiller en rolle i moralske dilemmaer – Bernard Williams at upartiskhet bør være et ideal Skillet mellom er og bør: dydsetikken utfordrer ideen om at vi kan skille mellom faktiske beskrivelser og moralske vurderinger – Iris Murdoch mener det er vanskelig å opprettholde dette skillet i praksis – kan ikke skille moralsk tenkning fra resten av tankene våre siden vi alltid forstår verden som moralsk farget Eudaimonia oversettes ofte til «lykke» på norsk – innenfor Aristoteles dydsetikk refererer det til formålet med et menneskelig liv, nemlig å leve godt, meningsfullt og vellykket – et menneske som er eudaimon har derfor et liv som er vellykket – grekerne mente lykke var objektivt og at det fantes en felles målestokk hvorvidt vi har eudimonia – dydene kan noen ganger føre til utfordrende situasjoner og ideen om at dydene fører til eudaimonia kan virke motstridende siden riktige valg kan føre til kortsiktig ubehag – knyttet til etisk naturalisme som hevder det er en direkte forbindelse mellom moralske handlinger og menneskelig lykke (eks. Mandela led i fengsel for sine prinsipper, men førte hans handlinger til en dypere følelse av meningsfullhet) Etisk naturalisme er ideen om at moralfilosofien kan forklares gjennom henvisninger til naturlige fenomener Innvendinger til dydsetikken: Vanskelig å anvende i praksis – innvendingen henger sammen med en forventning om at en god moralfilosofi skal fortelle oss hvilke handlinger som er de rette – 28 utilitarisme og pliktetikk har handlingsveiledning i motsetning til dydsetikk – dydsetikere minner om at spørsmål om hva som er rett og galt ikke alltid er de eneste meningsfulle spørsmålene vi kan stille oss - Selv om dydsetikk ikke setter opp allmenngyldige regler, kan de likevel fortelle noe om hvordan vi bør handle – Rosalind Hurtshouse er uenig og argumenterer med at når vi sier at en handling er uansvarlig har vi samtidig sagt noe om hvorvidt det er noe man bør gjøre eller ei Vil lede oss ut i en relativisme – siden dyder og laster læres gjennom oppdragelse og gjennom kulturen vi lever i vil forståelsen av dydig atferd være formet av tradisjoner og man gjentar bare det man har lært - Dydsetikere argumenterer for at relativisme gjelder alle tre etiske teorier og ikke bare dydsetikk – finnes også kulturell variasjon om hvilke konsekvenser som er best og hvilke maksimer som råder - Martha Nussbaum mener det er ulik kulturell forståelse av dyder, men at de ikke er relative i seg selv – moralen er ikke uforanderlig, men en menneskelig praksis som utvikler seg hele tiden (eks. tyrefekting var tillatt før, men forbudt nå) - Julia Annas oppfordrer oss til å tenke på hvor mye oppfatningene våre av dyder som ydmykhet og raushet har endret seg Vanskelig å vite hvordan det forholder seg til større politiske beslutninger – dydsetikken tar utgangspunkt i individets karakter og ikke samfunnsspørsmål - Martha Nussbaum innvender at formålet med dydsetikken er at vi lever gode liv og statens oppgave er å tilrettelegge for at mennesker skal kunne følge sine egne prosjekter – kapabilitetstilnærmingen Moralsk status er ulikt hos dydsetikere rundt hvordan man skal behandle dyr, men alle mener at vi gjennom dydsetikken finner en måte å forstå det komplekse forholdet til dyr Mary Midgley kritiserer utilitarismens måte å se på moralsk status – vi vet ikke alltid på forhånd om situasjonen skal være moralsk relevant Hursthouse argumenterer for å kvitte oss med begrepet om moralsk status og heller finne bedre ressurser for å snakke om vårt forhold til dyrene – hva som er respektfull behandling avhenger av de konkrete situasjonene – kan ikke behandle dyr og husdyr likt Miljøetikk: dyder og laster spiller en stor rolle i forståelsen av naturen – noen vil argumentere for at dydsetikken beskriver bede hva som står på spill enn pliktetikken og utilitarismen – for en dydsetiker vil det ha noe å si å ta de små miljøvennlige valgene hver dag, selv om de i seg selv ikke vil gjøre noe utslag, fordi likegyldighet overfor miljøet er en dårlig måte å behandle naturen på Rachel Carson har et dydsetisk syn på naturen og mener det er arrogant å tenke at naturen kun finnes for å tilfredsstille menneskelige behov – når man føler ydmykhet overfor naturen vil man ikke ødelegge den 29 Politisk filosofi At statens lovgivning både kan begrense og fremme frihet, lar seg forklare med utgangspunkt i forskjellen mellom to ulike frihetsbegreper: Negativ frihet innebærer et fravær av ytre hindringer påført av oss andre, kalt ikke-innblanding – når vi er opptatt av at lover begrenser friheten vår, legger vi typisk en slik negativ frihetsforståelse til grunn Positiv frihet innebærer vår faktiske evne til å handle fritt og utøve selvbestemmelse Skadeprinsippet Skadeprinsippet er et forsvar for individets frihet – bruk av makt mot kompetente og velinformerte voksenpersoner er kun tillatt for å hindre skade på andre – prinsippet stiller strenge krav til den som vil begrense andres frihet – så lenge våre handlinger ikke påfører andre skade eller ulemper de ikke samtykker til, bør vi stå fritt til å gjøre som vi vil – at vi opptrer støtende, umoralsk eller på en måte som er til skade for oss selv, er ikke tilstrekkelig grunnlag for å begrense vår handlefrihet – kun hvis våre handlinger utgjør en fare for andre er det tillatelig å utøve tvang mot oss Ment å være et allment prinsipp som begrenser samfunnets rett til å utøve kontroll over oss Anti-paternalistisk, men kan tillate myk paternalisme dersom personen ikke er klar over faren – åpner aldri for hard paternalisme! Ifølge filosofen John Stuart Mill står nytteverdien av frihet sentralt i begrunnelsen for at den enkelte bør ha handlefrihet - Skadeprinsippet er ikke det samme som negativ frihet selv om han mener negativ frihet kan bidra til å fremme velferd og lykke Livsstilfrihet – Mill hevder at friheten til å utvikle egen individualitet ikke vare er verdifullt for hver av oss, men også gjør oss i bedre stand til å være verdifull overfor andre og samfunnet – det er lykkefremmede å la alle utfolde seg fritt innenfor rammene skadeprinsippet tillater Paternalisme kommer av det latinske ordet for faderlig – består i å regulere hva andre kan gjøre ut fra omsorg for dem, slik en god far viser omsorg for sine barn Myk paternalisme innebærer å prøve å forhindre noen som vi er usikre på om forstår at de er i ferd med å gjøre noe forbundet med fare Hard paternalisme innebærer å forhindre kompetente voksne fra å gjøre noe som er farlig for dem selv 30 - Sarah Conly hevder skadeprinsippet innebærer en overdreven verdsetting av selvbestemmelse på bekostning av hva som er bra for oss selv – hun deler Mills oppfatning om at legitim bruk av makt bør ta sikte på å fremme lykke, men hvis lykke er målestokken for god politikk så burde vi begrense individers anledning til å skade seg selv i større grad enn det Mill legger opp til – mener vi er tjent med en paternalistisk lovgivning som tar enkelte valgmuligheter fra oss – eks. forbud mot sigaretter, begrensing av tilgjengelig usunn mat og å ta opp store lån Ytringsfrihet ifølge Mill – baserer seg på det utilitaristiske prinsippet om at friheten til å uttrykke ideer og meninger er essensiell for å fremme samfunnets beste – hevder det må være lov å gi uttrykk for ethvert synspunkt om ethvert tema så lenge ytringen ikke er egnet til å anspore til vold – at noen føler seg krenket av det andre sier eller skriver er ikke grunn nok til å iverksette negative sanksjoner mot den som ytrer seg – undertrykkelse av tanker og ideer er et ran av nåværende og kommende generasjoner – uavhengig om oppfatninger er sanne eller usanne så taper vi på å sensurere dem – selv om vi har grunner til å tro at en oppfatning er feil, så er det likevel verdifullt å ta stilling til den – å drøfte og gjennomtenke synspunkter bidrar til å utvikle intellekt og gjør at vi kan ta ansvar for våre egne liv – har altså et positivt syn på ytringsfrihet Statusbasert begrunnelse for ytringsfrihet – ytringsfrihet er en naturlig rettighet fordi man viser respekt for andre – de naturlige rettighetene er medfødt – skiller seg fra Mills begrunnelse som er mer instrumentell - Den generelle forskjellen mellom et instrumentelt og naturrettslig syn på rettigheter ligger i begrunnelsen – et instrumentelt syn vurderer rettigheter basert på deres konsekvenser og lykke for samfunnet som helhet, mens et naturrettslig syn hevder at rettigheter er iboende og eksisterer uavhengig av samfunnsmessige konvensjoner eller konsekvenser – et instrumentelt syn avhenger av samfunnets behov og situasjonen, mens et naturrettslig syn er mer fast og absolutt i sin tilnærming til rettigheter Undertrykkelse ifølge Mill – hevder at undertrykkelse av tanker og ideer er et ran av nåværende og kommende generasjoner – hvis en oppfatning er sann består tapet i at sensur fratar oss sjansen til å erstatte en usann oppfatning med en sann en – gjelder også om man sensurerer delvis sanne oppfatninger – ingen har absolutt visshet og alle mennesker er feilbarlige – en vesentlig forskjell på å anta at noe er sant fordi det ennå ikke er motbevist, og å anta at noe er sant fordi man sensurerer forsøk på motbevis 31 Anvendelse og vanskeligheter knyttet til skadeprinsippet: Hva kan vi regne som skade på andre? – uklart hva som faller under dette – fysisk skade faller inn under prinsippet, men hva med å krenke andres interesser og hvilke interesser teller? Vanskelig å identifisere handlinger som bare er til skade for den som handler – hvis vi påfører oss sykdommer gjennom en usunn livsstil vil dette også få ringvirkninger for andre – utilitarister vil nok mene vi må godta de negative konsekvensenes fordi de følger med dersom vi skal ha frihet til å leve det gode liv, men skadeprinsippet er ikke så enkelt Er hard paternalisme alltid galt? – hva med å ta sitt eget liv? Avgjør ikke alene når det er rimelig å regulere måten folk handler på – angir snarere en nødvendig betingelse for å gripe inn i den enkeltes frihet Frihet som iboende rett Naturlige rettigheter innebærer at alle mennesker har visse umistelige rettigheter bare fordi de er mennesker – kalles også iboende rettigheter og er rettigheter alle mennesker har i kraft av å være menneske – rettigheter vi har uavhengig av om de bidrar til gode konsekvenser, i motsetning til utilitarister, og angår ikke vår personlige moral eller motivasjon for handlinger til forskjell fra Kants pliktetikk – er tenkt som grunnleggende prinsipper – eks. rett til liv, sikkerhet og frihet fra undertrykkelse Wollstone og Kant om frihet – friheten er «menneskets fødelsrett» ifølge Wollstonecraft og en medfødt rett som tilhører hver av oss i kraft av vår menneskenatur ifølge Kant – for både Wollstonecraft og Kant handler negativ frihet i en politisk sammenheng om uavhengighet i relasjon til andre – vi er frie når vi kan gjøre valg og sett oss mål uavhengig av andre personer – skiller seg fra Mills frihetsoppfatning siden negativ frihet ikke i første rekke er å kunne handle uhindret av andre, men at ingen andre privatpersoner kan bestemme over oss – frihet er fravær av forhold som tillater noen å utøve vilkårlig makt over andre, altså ikke-dominans – dette er en norm for alle typer relasjoner mellom mennesker – statens oppgave å beskytte vår iboende rett til frihet – for både Kant og Wollstonecraft er det et ideal med lover som muliggjør ikke-dominans mellom privatpersoner, i tillegg til et styre der makten til å gi lover tilhører folket som helhet Wollstonecraft om fordeling – mener politisk frihet betyr lik frihet for alle borgere og mener derfor at klasseforskjeller er en hindring for et godt og rettferdig samfunn – kan skape maktbalanse og avhengighetsforholda til andre som fører til ufrihet – kritiserer arveordninger Kant om fordeling – statens oppgave er å beskytte vår iboende rett til frihet – staten kan ikke tillate at fattige borgere lever på de rikes nåde – skal alle borgere være frie må staten omfordele ressurser fra de som har til de som ikke har 32 Likhetsfeminister mener at kvinner skal ha de samme rettighetene og muligheten som menn – Wollstonecraft er opptatt av at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn og avviser at det finnes et naturlig grunnlag for å behandle kjønnene ulikt – har samme fornuftsevne og det er fornuftsevnen som utgjør grunnlaget for vår fødselsrett Forskjellsfeminister baserer seg på at kjønnene er grunnleggende ulike og at likestillingskamp ikke først og fremst bør handle om at kvinner og menn skal gjøre det samme – heller jobbe for at de kvinnelige bidragene til samfunnet blir høyere verdsatt, både økonomisk og kulturelt Er Wollstonecraft likhetsfeminist? – mente at for å få reell likestilling må kvinner også bli økonomisk selvstendige – økonomisk selvstendighet er en betingelse for å være reelt uavhengig Avviser at det finnes et naturlig grunnlag for å behandle kjønn ulikt – samme fornuftsevne som menn – bør kunne jobbe innen samme yrker Mener samtidig at kjønnene har særskilte oppgaver som medlemmer av samfunnet – morsplikten er en borgerplikt Kan også ses på som en representant for klassisk liberal feminisme – staten skal ikke forskjellsbehandle, men kjønnene skal gjøre som de vil privat Klassisk liberal feminisme – vektlegger at staten ikke skal forskjellsbehandle kvinner og menn, men også at den skal begrense sin inngripen i måten privatpersoner handler på – personer skal få lov å gjøre som de vil privat, dersom dette er frivillig – kan brukes for å forsvare selvbestemt abort, salg av seksuelle tjenester og pornografisk materiale Egalitære liberalfeminister – skjevhet mellom kjønnene i samfunnet er ikke bare et resultat av selvstendige valg som individer tar på et fritt og ikke-diskriminerende marked, men et resultat av samfunnsstrukturene – mener at mannsdominerte tradisjoner og institusjoner preger samfunnet vårt og at kvinner kan være sårbare i familie- og jobbforpliktelser – staten må gripe inn Egalitær liberalfeminisme og klassisk liberalfeminisme deler en felles oppfatning av at menn og kvinner bør ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, men egalitær liberalfeminisme har en bredere tilnærming som tar hensyn til flere rettigheter og påpeker strukturelle ulikheter i samfunnet Forskjell på Mill og Wollstonecraft om likestilling – Mill og Wollstonecraft er begge enige i at kjønnene bør likestilles, men Mill baserer seg på skadeprinsippet og mener kvinners uavhengighet vil bidra til både deres egen og til samfunnets lykke og Wollstonecraft forklarer at kvinnefrigjøringen er et mål i seg selv uten hensyn til hva annet godt som måtte følge med 33 Interessebaserte rettighetsteorier – rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelige interesser – ofte influert av Mills instrumentelle syn på rettigheter – nytteverdien har noe å si Statusbaserte rettighetsteorier – begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrefter respekt – tilhører den naturrettslige tradisjonen – forsvares av Kamm som forutsetter at retten til å ytre seg fritt er begrunnet i vår stats som tenkende vesener – den eventuelle nytten ved ytringsfriheten spiller ingen rolle for om v bør ha en slik rettighet Fordeler – harmonerer godt med den utbredte tanken om at vi har at visse ubetingete forpliktelser ovenfor andre personer Innvendinger – kan virke sirkulære – er som å bruke rettigheter for å begrunne rettigheter – skaper en logisk utfordring Mennesket – det politiske dyret Nøytralitetsidealet – staten skal forholde seg nøytral i spørsmål om det gode liv – staten skal ikke favorisere noe bestemt syn på hva som er god måte å leve på, men skal legge til rette for at alle skal søke sin egen versjon av lykke – avvises av Taylor og Nussbaum Liberale teorier – vektlegger individers rett til frihet fra andres innblanding – staten skal forholde seg nøytral i spørsmål om det gode liv – staten skal ikke favorisere noe bestemt syn på hva som er en god måte å leve på Lockes syn – mener det er prinsipielt mulig å løse konflikter mellom personer på en rettferdig måte uten at vi lever i en stat, men antar at egennytte, manglende velvilje og asymmetriske maktrelasjoner vil gjøre en statsløs tilstand utrygg og farlig – er strategisk klokt å danne et politisk fellesskap siden staten er et nyttig redskap for å nyte goder – mener at våre grunnleggende prinsipper retter seg mot oss selv og andre, og ikke mot det politisk fellesskapet – statens oppgave er å legge til rette for at enhver av oss kan søke vår egen versjon av lykken – staten er et nødvendig onde Platon og Aristoteles syn – mennesker har visse iboende målsettinger som kun kan virkeliggjøres i fellesskap med andre – mener at utvikling av dyder er en betingelse for å leve et fullverdig godt liv – staten kan ikke forholde seg nøytral i spørsmål om hva som utgjør ett godt liv, men har som formål å oppdra oss til å bli gode mennesker Politisk atomisme – slik Charles Taylor beskriver det kjennetegnes det av en tilnærming som ser på individet som isolert fra samfunnet rundt seg – kritiserer det å undervurdere den sosiale og kulturelle konteksten individet er en del av – argumenterer for at individet ikke kan forstås fullt ut isolert fra samfunnet og at felleskapet er nødvendig for et velfungerende samfunn – forbinder to ideer med politisk atomisme: 34 1. Menneskelige goder er grunnleggende individuelle – lever i et samfunn for å tilfredsstille egne behov og interesser på en effektiv måte 2. Respekt for individers rettigheter kommer før våre forpliktelser til samfunnet eller det politiske fellesskapet – har en grunnleggende forpliktelse å respektere andre, men ikke når det ikke er rom for det Holistisk liberalisme – vektlegger vår avhengighet overfor samfunnet i sterkere grad enn andre liberale teorier – fokuserer på å opprettholde individuelle friheter og rettigheter samtidig som den anerkjenner viktigheten av fellesskapet og samfunnsansvar – vektlegger at individuell frihet og selvrealisering ikke kan oppnås fullt ut uten et velfungerende samfunn som støtter enkeltmenneskets utvikling – gir grunner til å bruke offentlige midler på mer enn det minimumet vi trenger for å ivareta den enkeltes rettigheter Taylor og holistisk liberalisme – forsvarer en holistisk liberalisme og den aristoteliske tesen om at mennesket er et politisk dyr – samfunnet er en nødvendig betingelse for å leve et godt menneskeliv – vår selvstendighet beror på tilhørighet til en større samfunnsmessig helhet – trenger andre mennesker for å utvikle evnen til å utøve frihet Likeverdighetspolitikk – vektlegger likeverd og like rettigheter – hovedprioriteten er å unngå et skille mellom første- og annenrangsborgere – lik tilgang til ressurser og muligheter for alle borgere uavhengig av bakgrunn eller identitet – målet er å skap et samfunn der forskjellsbehandling ikke lenger er nødvendig fordi alle har samme utgangspunkt Taylor og forskjellspolitikk – vektlegger anerkjennelse og respekt for ulikheter mellom individer og grupper i samfunnet – sikter mot å bevare det særegne ved identiteter – essensielt for å sikre menneskelig verdighet og selvrespekt – søker derfor å skape et inkluderende samfunn der ulike identiteter og perspektiver anerkjennes og respekteres Kritikk mot forskjellspolitikk: - Etterlater seg for mange åpne spørsmål – Taylor sier lite om kriteriene man skal bruke for å avgjøre når det er riktig å etterkomme krav på grunn av kulturell identitet – sier lite om hva som skiller grunnleggende rettigheter fra mindre grunnleggende rettigheter - Bevaring av en kulturs særtrekk for all fremtid kan være problematisk – være forsiktige med å forveksle bevaring av kulturelt mangfold med å hindre fornyelse – filosofene Appiah og Habermas advarer mot å behandle kultur som en truet art som må bevares uforandret – kulturen må leve videre gjennom kritisk refleksjon og frivillig tilegnelse av tradisjoner – tradisjonsbevaring kan ikke gå på bekostning av selvbestemmelse - Overdreven vektlegging kan føre til polarisering 35 Kapabilitetstilnærmingen fokuserer på menneskelig frihet og muligheten til å realisere ens egne livsmål – uttrykket «kapabilitet» viser til de faktiske mulighetene vi har til å utøve typiske menneskelige evner og funksjoner – filosofen Martha Nussbaum mener at et fullverdig liv innebærer å fungere godt i tråd med vår natur som fornuftige og politiske dyr – en ikke-paternalistisk teori som vektlegger at det er statens oppgave å ivareta våre grunnleggende behov slik at vi kan utvikle oss på en måte som er naturlig for oss – penger eller velstand er ikke mål på livskvalitet, det er bare instrumentelle goder som gjør det mulig for oss å leve et godt liv – godt egnet til å fange opp hvordan slike instrumentelle goder har ulik funksjonell verdi for ulike personer – både Bentham og Mill vil være enig i at materielle ressurser er instrumentelle goder som har verdi i den grad de gjør folks liv bedre, men de måler imidlertid livskvalitet med utgangspunkt i tilfredsstillelse av subjektive ønsker – for utilitarister er den beste stanen den som har høyest gjennomsnitt av tilfredse innbyggere Nussbaums kritikk mot utilitaristisk tilnærming: - Kan ikke se på hvor tilfredse innbyggere er for å si hva som er den beste staten – gjennomsnittlig tilfredshet forteller oss lite om hvordan det oppleves for den enkelte - Skiller ikke mellom ulike typer goder - Tilfredshet er en upålitelig indikator på hvor bra en person faktisk har det – misnøye kan være basert på urimelig høye forventninger Sentrale kapabiliteter – Nussbaum presiserer de sentrale kapabilitetene i en liste på ti punkter – angir et sett med minimumsforutsetinger for å kunne leve et verdig menneskeliv: 1) Liv 2) Kroppslig helse 3) Kroppslig integritet 4) Sanser, forestillingsevne og tenkning 5) Praktisk fornuft 6) Tilknytning 7) Forhold til andre arter 8) Lek 9) Kontroll med egne omgivelser 10) Følelser Kapabilitetenes hensikt – foreligger et politisk ansvar at alle mennesker skal være på dette nivået og staten spiller en aktiv rolle for å sikre oss disse rettighetene – ingen kapabiliteter kan byttes mot andre og alle er like viktige Kapabilitetstilnærmingens begrensinger – utgjør en liste over kapabiliteter og ikke en komplett teori – kunne gått nærmere inn på fordeling av ressurser – er det riktig med omfordeling av ressurser eller har det ikke noe å si så lenge man er sikret minimumet av kapabiliteter? – gir begrenset virkefelt siden mange politiske saker nettopp omhandler fordeling av goder 36 Demokrati og ekspertstyre Demokrati betyr» folkestyre» Direkte demokrati – folkestyret er basert på direkte deltakelse i politiske beslutningsprosesser – folkeavstemning Indirekte demokrati – folket styrer indirekte gjennom folkevalgte representanter – mange moderne demokratier er overveiende indirekte demokratier der borgerne velger representanter til å tale deres sak i politiske organer Deliberativt demokrati – ta politiske beslutninger gjennom argumentasjon og diskusjon – ifølge Habermas er politiske beslutninger kun legitime hvis alle berørte har frihet og mulighet til å delta – mener at det sikrer at alle perspektiver blir hørt og beslutningene baseres på en grundig vurdering av ulike synspunkter og argumenter Maktfordelingsprinsippet innebærer et krav om at statens ulike myndighetsfunksjoner skal være adskilte og tilordnet ulike statsorganer for å forhindre maktmisbruk – de tre organene (lovgivende, utøvende og dømmende) skal holde hverandre i sjakk ved at man begrenser vilkårlig bruk av politisk makt – kun moderne demokratier er bygget på maktfordelingsprinsippet – filosof Montesquieu Maktfordeling hos Rousseau og Kant – hadde egne ideer om maktfordeling som skiller seg fra Montesquieus tanker om likevekt mellom statsorganene – for Rousseau og Kant var maktfordeling asymmetrisk og de mente at lovgivende makt burde være øverst (dømmende makt burde være underlagt lovgivende makt) – viktig at den utøvende makten skulle tjene staten som helhet – ses gjerne i moderne parlamentariske demokratier Folkesuverenitetsprinsippet handler om at all legitim maktutøvelse skal utgå fra folket selv ved at folket som helhet, enten direkte eller indirekte fir lovene som legger premissene for legitim utøvelse av politisk makt Demokratiprinsipp – demokratiet kan begrunnes i et demokratiprinsipp som kan formuleres på flere måter: Et prinsipp om folkesuverenitet og rett til kollektiv selvbestemmelse Et prinsipp om lik rett til politisk frihet eller autonomi Begrunnelser for demokrati: Ikke-instrumentell begrunnelse – demokratiet har verdi i seg selv Instrumentell begrunnelse – demokratiet er viktig som et middel eller instrument for å nå andre viktige mål, eks. politisk stabilitet 37 Epistemisk begrunnelse – en kunnskapsmessig variant av instrumentell begrunnelse for demokrati – demokratier vil over tid være bedre rustet enn ikke- demokratier til å definere rimelige mål for fordeling av goder Eksperter er de som har avansert og holdbar kunnskap innenfor et område, som har mer av slik kunnskap enn de fleste andre, og som er i stand til å bruke denne kunnskapen på nye problemstillinger – filosof Alvin Goldman Ekspertsyre eller epistokrati er et styre av dem med kunnskap og kan forstås som et alternativ til demokratiet – det kan også forstås som et «styre» i demokratiet – noen fosvarere av ekspertsyre ønsker mer makt til ekspertene Filosof James Brennan mener at kun dem med et visst nivå av kompetanse bør tilkjennes stemmerett = ikke allmenn stemmerett = ikke demokrati – med kompetanse mener han kunnskap som trengs for å ta informert stilling i politiske spørsmål, men også evnen til å resonnere rimelig og fornuftig Tilhengere av epistokrati ser ikke på politisk makt til eksperter som et problem så lenge minimumskravene til demokratiet er oppfylt for eksempel gjennom frie valg og stemmerett Argumenter for epistokrati: noen voksne har begrenset kognitiv kapasitet – uvitende borgere kan ta dårlige beslutninger som får negative konsekvenser for samfunnet – selv om politisk diskusjon er viktig er det lite sannsynlig at borgere uten tilstrekkelig kompetanse vil bidra til bedre kvalitet i diskusjonene – bedre med en begrenset gruppe mennesker med god kompetanse som kan gi bedre forutsetninger for gode løsninger Innvendinger mot ekspertstyre: - Epistemiske innvendinger – påpeker at ikke-eksperter kan ha vanskelig å skille mellom gode og dårlige eksperter – eksperter kan ofte ta feil i sine slutninger og være upålitelige - Demokratiske innvendinger – påpeker utfordringer med å gi for mye politisk makt til eksperter, noe som kan gå på bekostning av politisk likhet og selvbestemmelse – kan også føre til politisk fremmedgjøring blant borgere og manglende respekt fra eksperter overfor vanlige borgere – kan også føre til avpolitisering når politiske spørsmål reduseres til tekniske spørsmål som overlates til ekspertise 38 Variantpensum Ethics and Science Likheter mellom Mertons normer og Poppers syn på vitenskapelig aktivitet: Begge perspektiver fremmer et ideelt bilde av vitenskapelig aktivitet som er fri for partiskhet og åpen for konstruktiv kritikk Felles eierskap og ingen hemmelighold Fremhever viktigheten av objektivitet – universalisme Vektlegger at vitenskapelig aktivitet skal være fri for personlige interesser eller påvirkning fra ytre faktorer – desinteresse Fremhever viktigheten av kritisk tenkning - Mertons lover som universalisme og desinteresse fremhever viktigheten av vitenskap basert på objektive kriterier og uavhengig av personlige eller sosiale faktorer - Popper understreker viktigheten av kritikk og testing av vitenskapelige teorier gjennom falsifikasjon og oppmuntrer til åpenhet for å utfordre og endre etablerte vitenskapelige forestillinger «Den lineære modellen» refererer til en tradisjonell tilnærming til forskning og vitenskapelig praksis – beskriver en lineær prosess der grunnleggende forskning fører til anvendt forskning som igjen fører til teknologisk utvikling og praktiske fordeler – forskningsprosessen beskrives som en lineær sekvens av stadier o Kort fortalt baserer den seg på tanken om at god forskning fører til bedre kunnskap og fremskritt – så lenge vitenskapen er fri til å forske så vil det gange samfunnet Styrker: - Enkelhet: modellen gir en lettfattelig forklaring på hvordan vitenskapen kan bidra til samfunnet gjennom forskning - Fokus: vektlegger nytten av vitenskapelig kunnskap for samfunnet og kan hjelpe med å rettferdiggjøre investeringer i forskning Svakheter: - For enkel: virkeligheten er ofte mye mer kompleks enn en lineær modell tillater – forskning kan være uforutsigbar og resultere i uventede oppdagelser 39 - Manglende fleksibilitet: tar ikke he

Eksamensoppsummering - Flervalgseksamen PDF

Document Details

Tags

Related

Summary

Full Transcript

Upgrade to continue