Obligasjonsrettens rettskilder (Kapittel 2) PDF

**Kapittel 2: Obligasjonsrettens rettskilder** 2.2 Kontrakten 2.2.1 Kontrakten som rettskilde - Obligasjonsretten omhandler i stor utstrekning skyldforhold som bygger på kontrakt. - Kontrakten spiller en vesentlig og avgjørende rolle når skyldforholdets nærmere innhold skal bestemmes...

**Kapittel 2: Obligasjonsrettens rettskilder** 2.2 Kontrakten 2.2.1 Kontrakten som rettskilde - Obligasjonsretten omhandler i stor utstrekning skyldforhold som bygger på kontrakt. - Kontrakten spiller en vesentlig og avgjørende rolle når skyldforholdets nærmere innhold skal bestemmes. 2.2.2. Kontraktstolkning - Hva som kan utledes av kontrakten om forpliktelsens innhold og rettsvirkninger, beror på tolking av kontrakten. - Prinsippene for tolkning av kontrakter hører til den alminnelige avtaleretten, og det er avgjørende å legge vekt på kontraktens ordlyd. - I mange tilfeller må man også anvende normer som «må anses avtalt» eller «som følger av avtalen», hvor innholdet ikke finnes ved streng tolkning, men utledes fra situasjonen, partenes forutsetninger og handlemåte. - Kontraktsvilkår skal etter norsk rett tolkes slik at det tilstrebes et resultat som fremtrer som rimelig og fornuftig. - Rimelighetsprinsippet: - Ved tolkning etter norsk rett er målestokken deklaratoriske regler og urimelighetsstandarden i avtaleloven § 36, som fungerer som en generalklausul i kontraktsretten. - Avtl. § 36 er et klart direktiv om rimelighet og ordlyden går ut på å hindre urimelighet. - Dommer: - Ansatser til å bygge på dette tolkingsprinsipp finnes i Rt. 1992 s. 295. - Rt. 1991 s. 220 viser den nære sammenheng mellom rimelighetstolkning og avtaleloven § 36. - Spillerommet for rimelighetstolkning avhenger av partenes stilling og kontraktens art. - I kommersielle avtaler mellom jevnbyrdige parter, vil hensynet til forutberegnelighet og kalkulert risiko veie tungt, og rimelighetstolkning har liten plass. - Ved langsiktige samarbeidsavtaler kan det likevel være behov for reservasjoner. - I avtaler mellom næringsdrivende og forbrukere, vil rimelighetstolkning være mer aktuell for å rette opp skjevheter i forholdet. - Kontraktstolkning har grenser; er ordlyden klar, kan den ikke tolkes imot. - Rettsanvenderen må følge ordlyden med mindre den fører til urimelige resultater, selv om en annen løsning kan virke mer rimelig. - Tolkning skjer der ordlyden er uklar, innskrenkes, eller der kontrakten må utfylles med annet materiale. 2.2.3 Standardkontrakter - Mange bransjer benytter standardkontrakter som den individuelle kontrakt. - Dersom standardvilkårene ikke kan anses som del av partenes avtale, kan alminnelige kontraktsvilkår likevel få betydning som rettskilde. - Standardkontrakt gir fleksibilitet og mulighet for tilpasning. - Noen rettsområder har standardvilkår stor betydning, f.eks. entrepriseretten. 2.2.4 Internasjonale standardkontrakter - Internasjonale standardkontrakter står ikke i en annen stilling enn nasjonale, med unntak at de er større utbredt og autoritet fordi de er utarbeidet av anerkjent organisasjon. - Noen intern. Standardkontrakt har særstilling fordi de brukes nærmest uten unntak i ethvert kontraktsforhold av vedkommende type. - F.eks. ICC, INCOTERMS 2020, CISG - Det har kommet til to regelverk som skjematisk kan plasseres mellom de to førstnevnte kategoriene av internasjonale standardkontrakter; UNIDROIT. - CISG: gjennombruddet for et arbeid mot en internasjonal kontraktsrett. 2.2.5 Rammeavtaler - Rammeavtaler er som regel kollektiv, dvs. avtaler inngått mellom organisasjoner som den ene eller begge kontraktsparter normalt er medlemmer av. 2.3 Lover, forskrifter og traktater 2.3.1 Oversikt over aktuelle lover, forskrifter og traktater - Historisk har kjøpslovgivningen spilt en betydelig rolle i obligasjonsretten. - Disse lovene har felles trekk: Avhendingslova, bustadoppføringslova, håndverkertjenesteloven, forbrukerkjøpsloven og husleieloven omhandler innbyrdes meget forskjelligartede kontraktstyper. - En viktig lov om forpliktelser av privatrettslig karakter er gjeldsbrevloven. - Forskrifter er det relativt sett ikke så mange av på obligasjonsrettens område, men en del viktige finnes. - Traktater eller konvensjoner er det en del av på obligasjonsrettens område, blant annet FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG). 2.3.2 Fravikelige og ufravikelige lover - På obligasjonsrettens område finnes det en rekke fravikelige (deklaratoriske) regler. - Fravikelige regler kan vike for individuelle kontraktsregler ved kollisjon. - Når en lovregel er fravikelig, kan den fravikes til både kreditor og debitors skade, men noen regler kan bare fravikes til den ene partens skade, f.eks. i fkjl. § 3. - Fravik bestemmes av den enkelte regel eller særskilt bestemmelse, som i kjl. § 3, avtl. § 1, husll. § 1-2. - Et konkret holdepunkt kreves for at loven skal vike for kontrakten, men noen ganger er det nok at noe kan anses avtalt. - Deklaratoriske regler som kan føre til urimelige resultater ved fravik, vil fortsatt vektlegges ved kontraktstolkning. - Rettspraksis viser at domstolene gir disse deklaratoriske reglene stor betydning, enten som tolkningsmoment eller som krav om klar hjemmel for fravik. - Noen deklaratoriske regler har karakter av «reserveløsninger» fremfor prefererte ordninger. 2.4 Rettspraksis, voldgiftspraksis og nemndspraksis - På obligasjonsrettens område foreligger det betydelig rettspraksis. - Store deler av den foreliggende rettspraksis er gammel, f.eks kausjonsretten. - Eldre rettspraksis bør brukes med forsiktighet når ny lovgivning har endret eller presisert rettstilstanden, men eldre rettsavgjørelser er ikke nødvendigvis foreldet. - Voldgiftspraksis - Det finnes omfattende voldgiftspraksis innen deler av obligasjonsretten, særlig innen entrepriserett, transportrett og, i de nyere tid, hele det forretningsjuridiske området. - Voldgiftsdommer er i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt, jf. voldgiftsloven § 5. - Men er som oftest hemmeligholdt som gjør det vanskelig å vurdere nøyaktighet og vekt. - Upubliserte voldgiftsdommer som er tillatt offentliggjort, kan kritiseres for manglende tilgjengelighet, men selve eksistensen av en voldgiftsdom er et relevant moment i rettsanvendelsen. - Voldgiftsdommer er endelige, det er ikke ankeadgang. Nemndspraksis: - Voldgift håndterer mange større kommersielle tvister. - Klagenemnder, som Finansklagenemnda Bank, overtar ofte forbrukersaker. - Finansklagenemnda Bank behandler mange tvister mellom forbrukere og banker. - Hva gjelder selve rettskildeverdien av nemndavgjørelser, foreligger det interessante bemerkninger i Rt. 1984 s. 248. - Vekten av nemndas avgjørelser bero på forekomsten av annet materiale og på de innrettelseshensyn som kan foreligge. 2.5 Kutymer, sedvaner og god forretningsskikk - Kutymer, sedvaner og god forretningsskikk er tre ord for omtrent det samme. - God forretningsskikk: - God forretningsskikk kan være rettskilde når andre rettskilder ikke gir svar på et spørsmål. - God forretningsskikk kan også bidra til å bestemme innholdet av lovbestemte regler, som i avtl. § 36 og vphl. § 10-9. - Kan være rettskilde for en regel som går foran en regel som ellers kan utledes av en formell lov (krever hjemmel i lov). - For at god forretningsskikk skal kunne være rettskilde, må det - for det første foreligge en skikk, det vil si en praksis i forretningslivet. - for det andre må skikken ha en viss utbredelse, fasthet og varighet. - for det tredje må den gi en god regel. 2.6 Alminnelige kontraktsvilkår (standardkontrakter) - En rekke standardkontrakter har karakter av mønstre for individuelle kontrakter. - Når en standardkontrakt er gjort en del av et kontraktsforhold, har den karakter av rettskilde. - Kontraktspraksis kan ikke aksepteres som kutyme, men rettskilde på et allment grunnlag (særlig på områder der det savner regulering). 2.7 EØS-rettens betydning - EØS-avtalen har stor betydning for norsk rett, spesielt gjennom forbrukervernsregler som er implementert i norsk lov. - Regler om urimelige avtalevilkår, pakkereiser og forbrukerkjøp er eksempler på EU-direktiver innlemmet i norsk rett. - Nye regler for digitale ytelser og forbrukerkjøp krever totalharmonisering, noe som begrenser norsk lovgivers handlingsrom. - EØS-rettslige kilder påvirker tolkningen av norske regler og har forrang gjennom EØS-loven § 2. - Harmonisering på forbrukerrettens område har vært omfattende, mens kommersiell obligasjonsrett i stor grad er påvirket av nasjonale tradisjoner og begrenset EU-harmonisering. - Ambisjoner om harmonisering av kommersiell rett, som Draft Common Frame of Reference og Common European Sales Law, har hatt begrenset gjennomslag. 2.8 UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts og Principles of European Contract Law (PECL); Draft Common Frame of Reference (DCFR) - UNIDROIT: - UNIDROIT ble tablert i 1926 som et organ under Folkeforbundet og reetablert i 1940 og har i dag over 60 medlemsstater. - UNIDROIT skal fremme harmonisering av privatretten og har lagt ned betydelig arbeid ved forberedelsen av konvensjoner, herunder CISG. - Ikke en konvensjon, da det er anbefalte løsninger og ikke folkerettslig bindende. - UNIDROIT Principles er et omfattende regelverk på 119 artikler med forklarende kommentarer og eksempler, som utgjør en enhet. - Partene kan velge UNIDROIT som bakgrunnsrett for sitt avtaleforhold. - PECL - Som en parallell til UNIDROIT Principles har den såkalte Lando-kommisjonen utarbeidet Principles of European Contract Law (PECL). - DCFR - Retter seg mot beslutningstakerne i EU. - Er utenfor obligasjonsretten. 2.9 Alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper 2.9.1 Innledning - Den alminnelige obligasjonsrett i Norge har en lang tradisjon, med prinsipper som ofte er sedvanerettslig begrunnet, for eksempel objektivt misligholdsansvar for generiske forpliktelser unntatt force majeure. - Kjøpsloven (1907) etablerte mange obligasjonsrettslige prinsipper og ble premissleverandør for senere kontraktsrettslig lovgivning som avhendingslova og bustadoppføringslova. - Kritikken mot alminnelig obligasjonsrett på 1970-tallet hemmet videreutviklingen, men kjøpsloven (1988) markerer et paradigmeskifte nasjonalt og internasjonalt. - Nye kontraktsrettslige lover bygger på prinsipper fra kjøpsloven (1907), men avviker på enkelte punkter, noe som påvirker prinsippenes innhold og eksistens. - Regelverket i nyere kontraktsrett kan deles i: områder som kodifiserer eldre prinsipper, områder der usikker rettstilstand er avklart, og områder med avvikende regler fra tradisjonelle prinsipper. 2.9.2 Kodifisering av eldre prinsipper - På en rekke områder har den nye kontraktsrettslovgivningen kodifisert alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. - Eksempel: kjl. kap. X (unntatt § 67 (2) er en lovfesting av alminnelige erstatningsutmålingsprinsipper som var vesentlig bygget på rettspraksis og teori. - Det medfører at prinsippene nå har fått lovforankring. 2.9.3 Eldre prinsipper anga ikke en klar løsning - Før kjøpslovsreformen i 1988 gå ikke alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper en klar løsning på en rekke spørsmål. - En del av spørsmålene er nå lovregulert. 2.9.4 Eldre festnede prinsipper - 2.10 Reelle hensyn - Med reelle hensyn menes verdistandpunkter. - Verdistandpunkter spiller en sentral rolle som rettskilde også på obligasjonsrettens område. - De reelle hensyn relaterer seg til samfunnsforholdene til enhver tid. - Derfor spiller de en viktig rolle som medvekt eller som motvekt til andre, som regel eldre rettskilder. 2.11 Rettsteori - 2.12 Annen nordisk rett og fremmed rett - En rekke av de lover som foreligger på obligasjonsrettens område, er blitt til i samarbeid mellom de nordiske land eller mellom noen av dem, f.eks. gjeldsbrevloven og kjøpsloven. - Dette har ledet til likelydende lovbestemmelser med kun detaljer som skiller.