Kapittel 1: Innledning PDF

# Kapittel 1: Innledning ## 1.1 Obligasjonsretten - Obligasjonsrett er læren om skyldforhold og er en del av formueretten, som er en del av privatretten. - Privatretten er læren om rettsforhold mellom privatpersoner (enkeltpersoner), mellom privatpersoner og privatrettslige juridiske personer (se...

# Kapittel 1: Innledning ## 1.1 Obligasjonsretten - Obligasjonsrett er læren om skyldforhold og er en del av formueretten, som er en del av privatretten. - Privatretten er læren om rettsforhold mellom privatpersoner (enkeltpersoner), mellom privatpersoner og privatrettslige juridiske personer (selskaper, organisasjoner og stiftelser) og mellom privatrettslige juridiske personer. - Formueretten er læren om privatrettslige rettsforhold hvor økonomiske verdier og økonomiske hensyn er sentrale, en lære om de ytre goders rett. - Familie- og arveretten faller utenfor formueretten, men det finnes likhetstrekk. - Obligasjonsrett er læren om fordringer fra kreditors side og læren om forpliktelser fra debitors side. - Obligasjonsretten kan også dekke situasjoner hvor det ikke finnes en forpliktelse/krav mellom partene, men hvor en person fortsatt kan ha en form for "forpliktelse" for å unngå negative konsekvenser. - Eksempel: en person lover noe, men løftet er ugyldig, f.eks. pga. svik. Løftet er ikke bindende, men det kan fortsatt påvirke en kontrakt mellom partene. ## 1.2 Skyldforhold - fordringer og forpliktelser - En fordring (krav) og den motstående forpliktelsen (skyldigheten) utgjør et skyldforhold. - Skyldforholdet er et forhold mellom to parter: den som skylder (debitor) og den som har et krav (kreditor). - De fleste skyldforhold har en side mot tredjemann, men forholdet behandles i andre rettsdisipliner. - Debitor og kreditor har andre betegnelser i praksis; selger og kjøper, arbeidsgiver og arbeidstaker, osv. - Forpliktelser refererer her til pengeytelser eller realytelser (andre ytelser enn penger), med mindre annet er spesifisert. - Pengeytelse: debitor er forpliktet til å betale en sum penger. - Realytelse: prestere annet enn penger, men som har økonomisk verdi. De fleste realforpliktelser går ut på at realdebitor aktivt skal gjøre noe eller unnlate å gjøre noe. - Hvis en forpliktelse ikke blir oppfylt, kan kreditor prøve å få sanksjoner mot debitor, enten selv eller med hjelp fra myndighetene. - Materiell side: Hva slags sanksjoner kreditor kan iverksette. - Formell side: Hvilke myndigheter kan gjennomføre sanksjoner som kreditor ikke kan og hvordan både myndigheter og kreditor skal gå frem. ## 1.3 Obligatoriske og tinglige rettigheter - Obligatorisk rettighet: Er rettigheter mot én eller flere bestemte personer og omfatter ikke rådighet over en ting. - Tinglige rettigheter: Går ut på å råde over en ting, med eiendomsretten som den mest omfattende formen. - Rådighet finnes ikke når rettigheten gjelder å få en arbeidsprestasjon. - Rådighet gjelder heller ikke for ting bestemt etter art, som penger eller olje, hvor debitor velger hva som leveres. ## 1.4 Alminnelig obligasjonsrett som rettsdisiplin - Obligasjonsretten dekker ulike typer skyldforhold, særlig kontraktsforhold. - Eksempler inkluderer kjøpsrett, entrepriserett, husleierett og forsikringsrett. - Å behandle alminnelig obligasjonsrett som en egen teoretisk rettsdisiplin tjener flere formål: - Pedagogisk formål: De fleste typer skyldforhold har en rekke felles problemstillinger. - Terminologisk formål: I forbindelse med de fleste typer skyldforhold, gjør man bruk for de samme begreper og terminologi. - Felles regler: Det gjelder felles regler som med fordel kan og bør behandles i en allmenn rettsdisiplin. ## 1.5 Avgrensning av emnet for fremstillingen - For å gjøre fremstillingen av alminnelig obligasjonsrett håndterbar, må innholdet avgrenses. - På 1800-tallet inkluderte obligasjonsretten mer enn skyldforhold, som kontraktsrett generelt. - På 1900-tallet ble det skilt mellom alminnelig og spesiell obligasjonsrett, og noen emner, som avtalerett og erstatningsrett, ble egne rettsdisipliner. - I begynnelsen av det 20. århundre behandlet man betydelige deler av den tidligere alminnelige obligasjonsrett for seg, i en alminnelig avtalerett. - Denne fremstillingen behandler i hovedsak skyldforhold som har grunnlag i kontrakt. - I fremstillingen behandles i første rekke forpliktelsers innhold, forpliktelsers endring, forpliktelsers opphør samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt. ## 1.6 En del obligasjonsrettslige ord og begreper ### 1.6.1 Innledning - Fordring: Også kalt krav. Rett til å få en annen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Motsatt av forpliktelse. - Kreditor: Også kalt fordringshaver eller kravshaver. Den som har et krav. - Krav: Samme som fordring. - Enkelt krav: Et krav som ikke er knyttet til et dokument eller en registrering. - Forpliktelse: Også kalt obligasjon. Plikt til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Motsatt av krav. - Debitor: Også kalt skyldner. Den som har en forpliktelse. - Hevning: Erklæring fra debitor om at han anser seg ubundet av sin forpliktelse. Ved gjensidig bebyrdende forhold blir også den annen part ubundet. - Oppsigelse: Erklæring fra debitor eller kreditor om at et skyldforhold skal opphøre, eventuelt etter en viss frist. - Motregning: Erklæring fra debitor om at hans forpliktelse faller bort så langt den dekkes av en fordring han har mot kreditor. Fordringen oppgis samtidig. - Oppfyllelsessted: Stedet der debitor må oppfylle forpliktelsen for ikke å misligholde den. - Frigjøringstid: Tidligste tidspunkt debitor har rett til å oppfylle forpliktelsen. - Oppfyllelsestid: Også kalt forfallstid. Seneste tidspunkt debitor kan oppfylle uten å misligholde. ### 1.6.2 Ensidige forpliktelser og gjensidig bebyrdende kontraktsforhold - Det er et skille mellom ensidige forpliktelser og gjensidig bebyrdende kontraktsforhold. - Eksempel på ensidige forpliktelser er gaveløfter eller kausjonsløfte, som kun binder den ene parten. - De fleste kontraktsforhold er gjensidig bebyrdende; begge parter har plikter overfor hverandre slik at forpliktelsene står i et avhengighetsforhold. - Realdebitor: den som skal yte noe annet en penger. - Pengedebitor/debitor: den som skal betale med penger. ### 1.6.3. Engangsytelser, rateytelser og løpende (vedvarende) ytelser - Ytelser kan deles inn i tre typer: - Engangsytelser: Her avsluttes kontrakten når begge parter har oppfylt sine forpliktelser. Et eksempel er kjøp av en gjenstand der varen leveres og betalingen mottas. - Rateytelser: Forpliktelsen oppfylles gradvis over tid, ofte i avdrag. Eksempler er tilbakebetaling av et lån i avdrag eller levering av et flerbindsverk, som et leksikon, etter hvert som bøkene utgis. - Vedvarende ytelser: Leveransene fører ikke til avvikling av skyldforholdet, men fortsetter over tid. Eksempler inkluderer leiekontrakter uten fast tidsramme, arbeidskontrakter og forsikringsavtaler for eiendom. ### 1.6.4 Avbestilling, oppsigelse og hevning - Avbestilling kan deles i to hovedformer: - Avbestilling uten erstatningsplikt: En part kan trekke seg fra kontrakten uten å betale erstatning, noe som betyr at kontrakten ikke er bindende for denne parten. Dette gjelder kun i få kontraktstyper, som ved bestilling av hotellrom, restaurantbord eller legetime, og krever at avbestillingen skjer i rimelig tid før oppfyllelsestid. - Avbestilling med erstatningsplikt: En part kan fraskrive seg retten til realoppfyllelse, men må betale erstatning. Kjøpsloven § 52 (2) gir en begrenset rett til avbestilling for spesialtilvirkede varer, men ingen generell rett ved vanlige handelsvarer, unntatt ved forbrukerkjøp (jf. forbrukerkjøpsloven § 41). Avbestilling kan nektes hvis den medfører betydelig ulempe for selgeren, særlig hvis selgerens interesse er av ikke-økonomisk karakter. - Oppsigelse: - Oppsigelse gjelder kun i kontrakter om løpende ytelser. Oppsigelsen fører til at kontraktsforholdet opphører for fremtiden, uten påvirkning på allerede utførte ytelser. Eksempler på oppsigelse: avisabonnement, strømavtale, husleiekontrakt, arbeidsavtale osv. - Oppsigelsen har vanligvis virkning etter utløpet av en oppsigelsesfrist. - Oppsigelsesfrist kan følge av lov (f.eks. husleieloven § 9-6, arbeidsmiljøloven § 15-3) eller avtale. - Hvis ingen oppsigelsesfrist er avtalt eller lovfestet, anses en rimelig frist som nødvendig. - Oppsigelse som er skjedd til rett tid, er full rettsgyldig selv om det bringer den andre parten i en vanskelig situasjon. - Hevning: - Hevning innebærer at en av partene i et gjensidig bebyrdende kontraktsforhold ved en ensidig erklæring bringer kontraktspartenes rettigheter og forpliktelser til opphør. - Hevningen frigjør prinsipalt den som hever, fra sin egen forpliktelse, og også den annen part blir fri fra sin forpliktelse. - Hevning har virkning for allerede presterte ytelser, som krever tilbakelevering (f.eks. kjøper hever og nekter å betale for en vare, og returnerer den om den er mottatt). - Hevning har umiddelbar virkning, og forutsetter ikke at en frist er utløpt. - I enkelte tilfeller har hevning kun virkning for fremtiden, som ved hevning av selskapsforhold (f.eks. selskapsloven § 2-32 annet ledd). ### 1.6.5 Risiko - Vederlagsrisiko: - Reglene om vederlagsrisiko sier at selv om en kontrakt ikke blir oppfylt som avtalt, må kreditor likevel betale hvis han har risikoen for det som hindrer oppfyllelsen. - Ytelsesrisiko: - Ytelsesrisikoen handler om hvorvidt en kontraktsparts forpliktelse til å levere ytelsen fortsatt gjelder, eller om den bortfaller dersom oppfyllelsen blir svært vanskelig eller umulig. - Eierrisiko: - Eierrisiko gjelder når noen har ansvar for en annens ting basert på en kontrakt, som ved lån eller leie, og tingen ødelegges på grunn av en ulykke.