Kant og Descartes: Tenk selv (PDF)

Hvorfor Exphil? ① Alle som tar en universitetsutdannelse i Norge skal kjenne til vår felles kunnskaps- og vitenskapstradisjon o Felles referanser o Mål: alle skal kunne delta i en felles offentlig samtale ② Alle skal få anledning til å trene på praktiske akademiske ferdigheter: å skrive godt...

Hvorfor Exphil? ① Alle som tar en universitetsutdannelse i Norge skal kjenne til vår felles kunnskaps- og vitenskapstradisjon o Felles referanser o Mål: alle skal kunne delta i en felles offentlig samtale ② Alle skal få anledning til å trene på praktiske akademiske ferdigheter: å skrive godt, argumentere, diskutere Hva vil det si å tenke selv? Et ideal: å tenke selv, å tenke kritisk Dette har vi hørt mye! Men hva betyr det egentlig? Kritisk tenkning er ikke… å være negativ mistenksom å tvile på noens gode hensikter Kritisk tenkning er å undersøke grunnene for ting Målet: å ha gode grunner for det vi tror på Hvorfor er dette viktig? Vi blir påvirket uansett! «Vi kan enten bli påvirket av ideer vi har tenkt igjennom, eller så kan vi bli påvirket av ideer vi ikke har tenkt igjennom» G.K. Chesterton Det finnes ikke noe tredje alternativ Det er opp til oss å ta ansvar, å bli bevisste på hva som påvirker oss Hvordan gjør vi dette? Hvordan sørger vi for at vi har gode grunner for det vi tror på? Descartes! Hva skal til for at et samfunn får ansvarlige, opplyste borgere? Kant! Immanuel Kant og hans tid Immanuel Kant (1724-1804) En av verdens tre viktigste filosofer? Levde i Königsberg, datidens Preussen, i dag Kaliningrad Dagens tekst: «Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?» (1784) Et bidrag til en diskusjon – alle snakket om opplysning! «Det er 1784!» Før vi begynner på teksten: litt kontekst…  Hva er opplysningstiden? «Det indre lyset», altså fornuften «Fornuftens tidsalder» Historisk periode (slutten av 1600-tallet til ca 1800) Noen viktige punkter: Enorme teknologiske og industrielle fremskritt Storhandel og urbanisering Det vokser fram en handelklasse i byene: borgerskapet Borgerne blir rike og mektige og vil ha politisk innflytelse Utfordrer adelen, de geistlige, kongemakten Viktig punkt: Borgerskapet har utdannelse, leser og diskuterer De diskuterer nye og radikale ideer…  Opplysningsideene Religionskritikk og religionsfrihet Ytringsfrihet Kritikk av maktkonsentrasjon Individets rettigheter Toleranse Tro på mennesket «Allmennviljen» – folket vet best Tro på fornuften Voltaire (1694-1778) Fremskrittsoptimisme Montesquieu (1689-1775) John Locke (1632-1704) Rousseau (1712-1778)  Opplyste konger og fyrster Ideer forbundet med den franske revolusjonen (1789) Derfor tenker vi ofte at ‘vanlige folk’ var for dem mens adelen var imot dem Så enkelt var det ikke! Alle snakket om disse ideene, mange konger og fyrster Kong Fredrik II av Preussen Ville høre på folkeviljen, ha religionsfrihet og toleranse Kants konge I teksten skriver Kant mye om Fredrik II og det samfunnet han prøver å bygge opp Kant: «Besvarelse av spørsmålet: Hva er opplysning?» (1784) Tittelen spør, og svaret kommer allerede i første setning! Et berømt sitat: «Opplysning er menneskets uttreden fra dets selvforskyldte umyndighet» (s. 25) Umyndighet: å ikke være voksen, å la andre tenke for seg Selvforskyldt: vi har evnene til å tenke, men bruker dem ikke «Sapere aude! Ha mot til å gjøre bruk av din egen forstand! er altså opplysningens valgspråk» (s. 25) Hvorfor fortsetter teksten etter dette? Så hva er poenget med teksten? Definisjonen er ikke poenget med teksten… Det har andre gjort før Alle er enige om at opplysning handler om å frigjøre seg fra autoriteter og tenke selv Poenget er heller ikke å si hvorfor opplysning er bra Det mener Kant er selvinnlysende, og leserne hans også! For Kant følger det av hans syn på mennesket som fornuftsvesen (mer i kap. 14!) Poenget: hvordan samfunnet kan legge til rette for at folk blir opplyste Kant: Vi er nemlig ikke opplyste ennå! «Dersom noen spør: Lever vi i en opplyst tidsalder? – så er svaret nei: Nei, men dog i en opplysningens tidsalder…» (s. 30) Vi er på vei, men vi er der ikke ennå Det er fortsatt hindringer i veien På individnivå: Latskap og feighet På formyndernivå: De som bestemmer over oss stoler ikke på at vi kan tenke selv Hva er det som hindrer opplysningen? 1) Latskap «Det er så bekvemt å være umyndig. Har jeg en bok som har forstand for meg, en sjelesørger som har samvittighet for meg, en lege som vurderer dietten for meg, og så videre, så behøver jeg ikke å anstrenge meg selv. Det er ikke nødvendig å tenke hvis jeg bare kan betale. Andre vil sikkert overta den ubehagelige oppgaven for meg» (s. 25) Hva er det som hindrer opplysningen? 1) Latskap Jeg gidder ikke dobbeltsjekke… Alle mener det, så da er det vel riktig… Kan jeg ikke bare betale noen for det? Ideologien min sier det Religionen min sier det Han populære YouTuberen sier det Hva er det som hindrer opplysningen? 2) Feighet Tenk om jeg har tatt feil om alt! Tenk om jeg havner i trøbbel! Politi, religiøse autoriteter… Tenk om vennene mine ikke kommer til å like meg lenger? Hva er det som hindrer opplysningen? 3) Formynderne våre skremmer oss. De som tenker for oss, forteller oss at det er farlig å tenke selv. Men denne faren er sterkt overdrevet! (s. 26) Merk: Kant har stor tillit til folks What about that shadowy place? fornuftsevner! Et eksempel på en som ikke har det En journalist vil publisere en kontroversiell sak, men blir stoppet av redaktøren «Folk vil ikke forstå dette på riktig måte!» Dilemma Konspirasjonsteorier… You must never go there, Simba!  Mange hindre i veien! Vi kan ikke bli opplyste på egenhånd… Kants hovedpåstand: «Men at et publikum opplyser seg selv, er derimot mulig. Ja, hvis man bare gir det frihet, er det nesten uunngåelig» (s. 26) Hvis et samfunn får frihet, så vil opplysning skje av seg selv! En fri offentlighet vil bli en opplyst offentlighet Igjen, legg merke til tiltroen på menneskets evner og troen på fremskrittet! Kant vet at dette er en drøy påstand Resten av teksten forklarer og nyanserer denne påstanden Kant er ikke anarkist Samfunnet må få frihet, men ikke så mye at det blir kaos Reform, ikke revolusjon 1784… Revolusjon i lufta, alle snakker om det! Kant er bekymret for at friheten skal komme før folket er klare for den Hva mener han med det? Høres ikke det formyndersk ut?  Opplysning må skje gradvis Kant advarer: «Et publikum kan bare langsomt nå frem til opplysning. Gjennom en revolusjon vil det kanskje [bli mindre] undertrykkelse, men aldri en sann reform av tankemåten. Derimot vil nye fordommer, likeså vel som de gamle, tjene som ledetråd for den store tankeløse hopen» (s. 26) Hvis friheten kommer for fort… Saueflokk Førstemann til mølla Lette å manipulere Reform av tankemåten krever en bestemt form for frihet… Ytringsfrihet kan reformere tankemåten «…nærmere bestemt den mest uskadelige av alt det som kan kalles frihet: å gjøre offentlig bruk av sin fornuft» (s. 26) Ytringsfrihet er nødvendig for å reformere tankemåten Husk: Fornuft gir oss vår verdighet Mennesket har en plikt overfor seg selv til å «bearbeide sin ånd» (s. 26), til å «utvide sin erkjennelse» og «befri seg fra feiltagelser» (s. 28) Hvordan skal vi klare dette hvis vi ikke får snakke med hverandre? Samfunnet må legge til rette for fri tenkning Dette er «i pakt med vår verdighet» (s. 31) Ytringsfrihet – med begrensninger Kant mener ikke absolutt ytringsfrihet Noen ytringer kan være skadelige i visse situasjoner Kant foreslår et skille: «Den offentlige bruken av menneskets fornuft må til enhver tid være fri, og den alene kan bringe i stand opplysning blant mennesker. Men den samme fornuftens privatbruk kan nå og da være en smule innskrenket uten at [dette] hindrer opplysningens fremskritt» (s. 27)  Offentlig og privat bruk av fornuft Offentlig bruk av fornuft er å delta i det offentlige ordskiftet Formulere tankene dine slik at andre tenkende borgere kan vurdere dem «omhyggelig overveide og velmenende tanker» (s. 27) Denne bruken skal være helt ubegrenset! Offentlig og privat bruk av fornuft Privat bruk av fornuft er å stille seg kritisk til rollen man har i samfunnet mens man har den rollen Alle privatpersoner har en jobb, et ansvarsområde, som de har forpliktelser overfor Her er det ikke tillatt å resonnere, sier Kant, her må man adlyde Hvorfor det? Samfunnet fungerer ikke hvis alle skal drive og protestere og argumentere mot oppgavene de har fått! (s. 27) Moderne eksempler Hva ville Kant tenkt om varslere? Edward Snowden lekket hemmeligheter fra innsiden av NSA Kant ville kanskje sagt noe slikt (se s. 28): Så får du heller slutte! Kom gjerne med kritikk, men ikke saboter din egen arbeidsplass. Hva tenker dere om disse eksemplene? Elitistisk? Kan alle skrive kronikk? Er det for innskrenkende at man ikke kan kritisere egen arbeidsplass? En ting å huske på: Frihet er ikke bare én ting  To måter å forstå frihet på Kant: Ekte frihet forutsetter trygge rammer Frihet er ikke bare fravær av ytre hindringer I en lovløs natur ville ikke mennesket vært fri, men redde og sultne Vi ville vært styrt av sult og frykt, slik som dyr Ville dyr er ikke fri Ekte frihet er å styre seg selv ved hjelp av fornuften (autonomi) Ikke styres av sterke følelser som frykt, sult Ikke styres av andre Kant: Frihet krever faktisk lover De trygge rammene for ytringsfriheten At folk gjør sin plikt slik at samfunnet kan fungere Kants forsøk på å finne den perfekte graden av frihet slik at «ånden [får] tumleplass til å utvikle seg helt etter egen evne» (s. 31) Men ingen lover skal innskrenke den offentlige bruken av fornuft! Til og med farlige religionsspørsmål kan diskuteres! Vi har til og med en plikt til å si ifra… (s. 27-28) Ideenes markedsplass «Ved innføringen av frihet har ikke regjeringen det minste å bekymre seg over når det gjelder den offentlige ro og fellesskapets enighet. Menneskene arbeider seg automatisk litt etter litt ut av råheten hvis man bare ikke med hensikt roter det til for å bevare dem der» (s. 30). En utrolig innflytelsesrik idé Liberalismens marketplace of ideas Ideer er ikke farlige – få dem fram i lyset! Jo flere ideer, desto bedre Den beste ideen vinner Finnes det noen utfordringer med dette liberale synet? Ideenes markedsplass «Ved innføringen av frihet har ikke regjeringen det minste å bekymre seg over når det gjelder den offentlige ro og fellesskapets enighet. Menneskene arbeider seg automatisk litt etter litt ut av råheten hvis man bare ikke med hensikt roter det til for å bevare dem der» (s. 30). Hvordan kan han være så sikker på… At fellesskapet vil bli enige bare de får nok informasjon? At vi vil bevare den offentlige ro? At menneskene automatisk blir opplyste dersom de får ytringsfrihet? En utfordring: Internett På 90- og 2000-tallet: Internett var en ytringsfrihetsdrøm! Fri informasjon vil føre til dialog, mer enighet Mer informasjon vil gjøre at alle tar mer velinformerte valg Man trodde at internett ville føre til demokrati over hele verden En utfordring: Internett Men hva har skjedd? Algoritmestyrt polarisering Egne platformer for krangling Konspirasjonsteorier Fake news Demokratisk tilbakegang i hele verden Er internett et motargument mot at ytringsfrihet fører til opplysning? Viser internett at Kant tok feil? Et mulig svar fra Kant Internett er et perfekt eksempel på en frihetsrevolusjon som har gått for fort Vi fikk frihet før vi hadde rukket å bli opplyste nok Resultatet er akkurat som vi kunne forvente… Et mulig svar fra Kant Ikke en opplyst offentlighet Er det som deles på internett «omhyggelig overveide og velmenende tanker»? Ikke noe skille mellom offentlig og privat Kamala Harris er brat på Twitter Justisministeren er på TikTok Alt er anonymt Kant: La samvittigheten styre ytringene, bare si det du kan stå inne for Et mulig svar fra Kant Kanskje ville Kant sagt: Vi tenker fortsatt ikke selv Tankemåten har ikke blitt reformert Tålte vi friheten internett gav oss? Eller har vi bare byttet ut gamle autoriteter med podcastere og influensere? «Nye fordommer, likeså vel som de gamle, tjener som ledetråder for den store tankeløse hopen» (s. 26) René Descartes (1595-1650) Før-opplysningstid… Men den vitenskapelige revolusjon er godt i gang Fokus på metode, matematikk Fokus på eksperimenter Mer om dette neste gang! Man bytter ut Aristoteles med den nye, mekanistiske verdensforståelsen Verden er som en klokke, en rad med dominobrikker Det finnes ingen innebygde mål som ting streber mot Kopernikus, Galilei, Newton… og Descartes René Descartes (1595-1650) Berømt vitenskapsmann Fysikk (naturvitenskap) Optikk, medisin m.m. Matematikk! Oppfant analytisk geometri da han var 22 Det kartesiske koordinatsystemet Hva er grunnlaget for det vi vet? Oppfatningene våre er stort sett bygget på andre oppfatninger «Jeg tror jeg har Exphil-forelesning i dag fordi det er tirsdag og jeg har alltid Exphil- forelesning på tirsdager. Og jeg tror det er tirsdag i dag fordi jeg tror det var mandag i går…» «Jeg tror AstraZeneca-vaksinen er til å stole på fordi den ble utviklet i Oxford og jeg tror Oxford er et godt universitet, og jeg tror ikke myndighetene ville gitt den ut hvis den ikke var trygg…» Hva er grunnlaget for det vi vet? Det vi anser som kunnskap er en lang kjede av oppfatninger Men hva hvis noen av oppfatningene viser seg å ikke stemme? Hva hvis vi tar feil om det aller mest grunnleggende? Descartes ser på kunnskap som et byggverk Hvis fundamentet er ustøtt, kan hele bygningen falle sammen! Hva er grunnlaget for det vi vet? Slik begynner Meditasjonene: «Allerede for flere år siden ble jeg oppmerksom på hvor meget falskt jeg i min ungdom hadde tatt for sant, og hvor tvilsomt alt må være som jeg bygget på dette grunnlaget. Derfor har jeg funnet ut at jeg [må] omstyrte fullstendig alt som jeg tidligere hadde festet lit til, og begynne på ny fra grunnen av, hvis jeg vil bringe til veie noe fast og varig i videnskapene» (s. 33) Mål: Sørge for at vitenskapens grunnlag er stødig slik at vi kan stole på vitenskapen. Den metodiske tvilen Hvordan gjør han dette? Han vil luke ut alt det går an å tvile på Den metodiske tvilen En test som kan gjennomføres i en lenestol foran peisen! Men trenger vi å gå gjennom alle oppfatningene våre? Descartes begynner med fundamentet Hva virker som det aller mest grunnleggende? Hva er det vi virkelig ikke synes vi kan tvile på? Sansningen Kan vi tvile på det sansene forteller oss? «Alt hva jeg hittil har tatt for høyeste sannhet, har jeg mottatt fra sansene eller ved sansenes hjelp» (s. 34) Vi vet at sansene kan bedra oss i spesielle tilfeller… Synsbedrag Ting ser forskjellig ut fra forskjellige perspektiver Fata morgana Men dette er ikke vanlige tilfeller, stort sett kan vi vel stole på sansene? «For eksempel at jeg er her, sittende ved kaminen, kledt i en slåbrok, med dette papir i hendene. [Skulle] jeg kunne nekte at disse hender og dette legeme tilhører meg?» (s. 34) Drømmeargumentet «Hvor mange ganger har det ikke hendt meg at jeg har drømt om natten at jeg var på dette sted, påkledt, sittende ved kaminen, mens jeg lå avkledt i min seng?» (s. 34) «Og når jeg tenker nærmere etter, ser jeg åpenbart at det slett ikke gis sikre tegn, som gjør at man kan skjelne våken tilstand fra søvn»! (s. 34)  Drømmeargumentet Man husker aldri at man sovner! Derfor kan man aldri utelukke at det man sanser bare er en drøm Hva blir konsekvensene for all den vitenskapen som bygger på sansning? «Fysikken, astronomien, legevitenskapen og alle andre videnskaper som bygger på [sansning], er meget tvilsomme» (s. 35) En sjokkerende konklusjon! Hva med det som ikke hviler på sansningen? Men hva med «aritmetikken, geometrien, og andre videnskaper av denne art»? «For enten jeg er våken eller sover, vil to og tre til sammen være fem, og en firkant vil aldri ha mer enn fire sider» (s. 35) Kan man tvile på at 2+3=5? Descartes: Ja! Demon-argumentet Hva om vi blir manipulert av en som er mektigere enn oss? Selv de som ikke tror på Gud må innrømme at vi selv ikke er allmektige Vi tar stadig feil om ting, mye vi ikke får til Så vi kan ikke utelukke at noe er mektigere enn oss Og hva om dette noe er en ond demon som vil bedra meg? «En ond ånd som på samme tid er allmektig og svikefull, [som] har anvendt all sin flid på å bedra meg» (s. 36) Kan jeg utelukke dette? Nei! Alt blir mørkt «Himmel, luft, jord, farver, former, lyder, og alle andre ytre ting er ikke annet enn drømmenes forførende spill, som han har brukt for å legge snarer for min godtroenhet. … [Jeg har ikke] hender, ingen øyne, intet kjøtt, intet blod, ikke sanser…» Alt er bare «ugjennomtrengelig mørke» (s. 36) Slutt på første meditasjon! Radikal skeptisisme Den metodiske tvilen har ført Descartes inn i en radikal skeptisisme Skeptikeren mener at det ikke er mulig å ha kunnskap uten å utelukke enhver tvil Kunnskap forutsetter hundre prosent sikkerhet Senere møter vi en alternativ posisjon: fallibilisme (kap. 4) En skeptisk utfordring: Vis meg noe som er hundre prosent sikkert! Vis meg at kunnskap er mulig! Kan du bevise at den ytre verden eksisterer? Radikal skeptisisme Moderne versjoner Tenk hvis jeg bare er hjernen min som ligger i en bolle og får masse impulser? The Matrix Elon Musk og mange andre: «Vi lever i en datasimulering!» Er det her Descartes ender opp?? Det vi ikke kan tvile på Kanskje det finnes en mektig bedrager… «Ja vel, men hvis han fører meg vill, er det også hevet over enhver tvil at jeg er til» (s. 37) Han kan lure meg så mye han vil, men «han kan likevel ikke gjøre at jeg er intet, PS! så lenge jeg tenker at jeg er noe» (s. 37). «Jeg tenker, altså er jeg [cogito ergo sum]» står i Dette utsagnet: «Jeg er, jeg eksisterer en annen kjent tekst [ego sum, ego existo]» er sant hver gang (Discours de la methode), jeg tenker det! men poenget er det Dette er cogito-argumentet samme som her Cogito-argumentet Jeg tviler, altså tenker jeg, og jeg tenker, altså er jeg Tvilen blir selv det sikre grunnlaget Vi kan tvile på alt unntatt at det finnes noe som tviler Jeg eksisterer! Ikke radikal skeptisisme lenger Dette kan vi faktisk vite! Hva i alle dager er «jeg»? Et morsomt stykke i teksten: «Jeg må nu vokte meg så jeg ikke uforsiktig tar noe annet for meg selv» (s. 37). Hva er jeg ikke? Jeg er ikke «dette byggverket av lemmer og ledd» som kalles en kropp Pust, varme, fjeset mitt? «Jeg hadde jo gått ut ifra at intet av dette var til» (s. 38) Hva i alle dager er «jeg»? Men hva med alt som foregår i tankene mine, tilhører det meg? Jeg tviler, men ikke bare det Jeg føler, jeg vil, jeg innbiller meg ting, jeg forstår, jeg bekrefter, jeg lengter, … Ja, dette kan jeg vite at tilhører meg For jeg «synes jeg ser, hører, føler varme, og det kan ikke være usant» (s. 39) Så hva kan jeg vite sikkert? At jeg er eksisterer og at jeg er en tenkende ting (res cogitans) som synes jeg opplever mye Descartes er ganske fornøyd. Dette er ikke så verst! Er dette virkelig sikrere enn det sansene forteller oss? Husk hvor vi skulle… Skulle vi ikke finne et grunnlag for vitenskapen? Dette virker litt stusselig… Det finnes en tenkende ting. Hvordan kan det virkelig være sikrere kunnskap enn… at jeg holder noe i hendene mine? Det er påstanden! Tittelen på Meditasjon 2: Det er lettere å kjenne tanken enn kroppen! Holder det med drømme- og demon-argumentet? Descartes har et nydelig argument til Voks-argumentet Det viktigste argumentet for at fornuften, ikke sansene, er vitenskapens grunnlag. Selv når det gjelder fysiske ting er det ikke sansene, men fornuften som er mest til å stole på! Jeg sitter med et stykke voks foran peisen (s. 40) Først er den hard og kald og lukter honning, blomster Så blir den formbar, mister lukten, blir varm… Så blir den flytende og kan ikke gripes lenger! Er det fortsatt den samme voksen? Ingenting sansene forteller oss tyder på det! Motsatte egenskaper: kald, varm; hard, myk… Men vi vet det jo! Så hvordan vet vi det? Voks-argumentet Fornuften forteller oss at voksen er der selv om alle sansbare egenskaper forandrer seg Det eneste som ikke forandrer seg, er at voksen tar opp plass Den har utstrekning Vi vet at det er den samme voksen, men det er ikke sansene som har fortalt oss det Så hvis den ytre verden eksisterer, er det eneste vi kan vite om den at den har utstrekning Dette er det bare fornuften som forteller oss Fornuften er vitenskapens grunnlag Det er bare fornuften som kan gi oss sikker kunnskap om den fysiske verden Sprøtt! Men det er Descartes fullstendig klar over Den fysiske verden er ikke det sansene sier at den er Ikke farger, lukter, smaker, lyder Alt dette forandrer seg og kan ikke være tingenes sanne natur Den fysiske verden har bare én egenskap som aldri forandrer seg: å være utstrakt, å finnes i rommet Det som er utstrakt, har en form, en størrelse, en posisjon, en bevegelse Alt dette kan beskrives matematisk og måles Så det som ikke kan beskrives og måles, er ikke noe godt grunnlag for vitenskapen! sier Descartes Vitenskapens grunnlag Descartes til vennen sin: «Meditasjonene inneholder hele grunnlaget for min vitenskap!» Etter metodisk tvil, er det fornuften som står igjen Bare fornuftens egne slutninger, matematikken, kan si noe sant om verden (dersom den eksisterer) Noen vanlige misforståelser Descartes tror han drømmer! Descartes tror på en ond demon! Nei, han bruker metodisk tvil og finner ut at disse tingene ikke kan utelukkes Descartes vil at vi bare skal sitte i en lenestol foran peisen og ikke forske og bruke sansene! Nei, han er vitenskapsmann og helt avhengig av eksperimenter Men disse kan ikke være vitenskapens grunnlag Descartes tror ikke på den ytre verden! Joda, men den eneste 100% sikre kunnskapen man kan ha om den, er den som kan beskrives matematisk, og den er det fornuften som gir oss Rasjonalisme vs. empirisme Rasjonalisme: fornuften og tenkningen er de mest grunnleggende kildene til erkjennelse og kunnskap Empirisme: vi kan ikke ha kunnskap uten sanseerfaring! Det som ikke kan støttes av erfaring, er ikke kunnskap Mer om dette i neste forelesning! Men hva skjer videre i Meditasjonene? Han har funnet det som det virkelig ikke går an å tvile på At vi tenker og dermed eksisterer At det eneste vi kan vite om verden (hvis den finnes) er det fornuften forteller oss, nemlig at den har utstrekning Får René verden tilbake? Men hva skjer videre i Meditasjonene? I den tredje meditasjonen: Et argument for Guds eksistens Bare ved hjelp av fornuften Hvis Gud finnes… Ingen allmektig demon Ingen grunn til å tro at vi blir bedratt Vi kan stort sett stole på sansene Vi får verden tilbake! Meditasjonene som et diptyk Diptyk (gr. «to folder») Ikoner, kunstverk som kan lukkes Seks meditasjoner, en reise gjennom mørket Tre meditasjoner i mørket Tre meditasjoner i lyset Gudsbeviset er hengslene Det som alt avhenger av Meditasjonene som et diptyk Descartes som grenseskikkelse Innleder den nye tiden Skolastikken Navnet Meditasjonene spiller på en religiøs tradisjon Svært likt i formen Innholdet er annerledes Det indre lyset er ikke Gud, men fornuften Peker framover