Intelligens (10) PDF

Intelligence (10) tirsdag 5. november 2024 20:23 Intelligens - Viktig å huske at intelligens er ikke noe som finnes konkret, det er heller noe vi har skapt (konstruert) som Læringsmål et sosialt konsept....

Intelligence (10) tirsdag 5. november 2024 20:23 Intelligens - Viktig å huske at intelligens er ikke noe som finnes konkret, det er heller noe vi har skapt (konstruert) som Læringsmål et sosialt konsept. Skissere vestlige perspektiver så vel som andre perspektiver på intelligensens natur. Det er "The ability to acquire knowledge, to think and reason effectively, and to deal adaptively with the Beskrive hvordan intelligens måles og hvilke standarder testene bør oppfylle. environment. Because cultural environments differ in the skills most important for adaptation, different Forklare effektene av genetikk og miljø på intelligens. cultures may consider intelligence in different ways" Oppsummere de viktigste funnene knyttet til gruppedifferanser i intelligens. ○ Evnen til å tilegne seg kunnskap, til å tenke og resonnere effektivt, og til å tilpasse seg omgivelsene. Diskutere problemer knyttet til skjevhet i forskning på gruppedifferanser. Fordi kulturelle omgivelser varierer i hvilke ferdigheter som er viktigst for tilpasning, kan ulike Identifisere utfordringene med å støtte individer med uvanlige evner. kulturer ha ulike oppfatninger av hva intelligens innebærer Intelligens i historisk perspektiv - Sir Francis Galton og Alfred Binet - måle intelligens og oppdage årsakene Sir Francis Galton: kvantifisere mental evne ○ Målte størrelsen på folks hodeskaller i troen på at hodeskallestørrelse reflekterte hjernevolum og dermed intelligens Alfred Binet: mentale tester ○ Mental alder - William Stern ▪ IQ= (mental age/chronological age) x 100 ▪ Dagen i dag er ikke testene preget av konseptet mental alder, de indikerer heller en persons prestasjon sammenlignet med jevnaldrende, kalls avviks IQ. - Binets arv: en intelligens testingsindustri vokser frem ○ Standford Binet tester - 1916 (stolte for mye på verbale ferdigheter mente psykolog David Wechsler - mente det burde også inkludere ikke-verbale intellektuelle ferdigheter) Intelligensens Natur - 2 ulike hoved tilnærminger i studiet av intelligens ○ Den psykometriske tilnærmingen ▪ prøver å kartlegge hvordan intelligens er bygd opp, og finne ut hvilke typer mentale evner som påvirker hvordan man gjør det på tester. Forklarer hvordan individer skiller seg fra hverandre - men forklarer ikke hvorfor individer skiller seg fra hverandre i intelligens - det gjør kognitiv prosess tilnærming ○ Den kognitive prosess-tilnærmingen ▪ ser på de spesifikke tankeprosessene som ligger bak disse evnene. Psykometriske tilnærmingen - strukturen til intellekt ○ Den statistiske studien av psykologiske tester ○ Prøver å identifisere og måle evnene som ligger bak individuelle forskjeller i prestasjoner. I hovedsak forsøker den å gi et kart over sinnets struktur basert på målinger. Faktoranalyse - Statistisk analysemetode som utforsker hvordan ulike klynger av observasjoner (eksempelvis holdninger og personlighet) henger ○ sammen med andre klynger av datakilder (e.g. Intelligens og innovasjon) à basert på store korrelasjonsundersøkelser (avdekker mønstre/samvariasjon datasett) - Mye anvendt innen intelligensforskning - Spearman og Thurstone utviklet metoden for å identifisere intelligensens struktur og sammensetning (også nyttig ved personlighetsforskning) G-faktoren: Intelligens som generell mental kapasitet - Charles Spearman (1923) introduserte ideen om en generell faktor for intelligens, kjent som g-faktoren - antyder at en persons prestasjoner på ulike intelligenstester (f.eks. språk og matematikk) korrelerer sterkt, om enn ikke perfekt. - Korrelasjoner mellom verbale og matematiske evner antyder at g-faktoren spiller en rolle i flere typer evner. - Spearman konkluderte at g reflekterer en generell mental kapasitet som kan forklare individuelle forskjeller i evner. - Moderne forskning bekrefter g-faktorens betydning i akademiske og jobbmessige sammenhenger; g er en god prediktor for suksess i ulike jobber og skolerelaterte tester. - Intelligens som spesifikke mentale evner - L.L. Thurstone utfordret g-faktoren ved å hevde at intelligens består av flere distinkte evner, heller enn én generell evne. - Thurstone observerte at korrelasjonene mellom forskjellige mentale oppgaver ikke var perfekte, noe som indikerte flere separate faktorer innen intelligens. - Dette førte til utviklingen av teorier som foreslår at spesifikke evner kan være mer relevant enn en enkelt generell faktor i å forutsi ytelse på bestemte oppgaver. Krystallisert og flytende intelligens - Raymond Cattell og John Horn foreslo en todelt modell for intelligens, som deler opp intelligens i to hovedtyper: ○ Krystallisert intelligens (gc): Evnen til å bruke tidligere læring og erfaring til å løse problemer. Støttes av langtidshukommelse og representerer ofte kunnskap om språk, kultur og fakta. ○ Flytende intelligens (gf): Evnen til å håndtere nye, ukjente problemer ved bruk av logisk og abstrakt tenkning uten behov for tidligere erfaring. Den er særlig avhengig av arbeidsminne og evnen til å gjenkjenne mønstre. - Flytende intelligens dominerer tidlig i livet, mens krystallisert intelligens blir mer relevant med alderen. - Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour  - Minne og intelligens - Sammenhengen mellom arbeidsminne og intelligens er kompleks og ofte diskutert i forskningen. - Studier som Engle et al. (1999) peker på at det er en sterk sammenheng mellom arbeidsminnekapasitet (working memory capacity, WMC) og flytende intelligens, men senere forskning er uenig om hvor tett disse er koblet. - Arbeidsminne er særlig viktig for oppgaver som krever simultan lagring og bearbeiding av informasjon, mens korttidsminne (STM) fokuserer mer på lagring Carrolls trestratum-modell: En moderne syntese - John B. Carroll foreslo en hierarkisk modell som kombinerer g -faktoren og spesifikke kognitive evner, delt inn i tre nivåer: ○ Stratum I: Spesifikke evner (for eksempel korttidsminne, resonneringsevne). ○ Stratum II: Bredere evner (f.eks. flytende og krystallisert intelligens). ligger åtte brede intellektuelle faktorer. Disse inkluderer: □ Flytende intelligens (gf): Evnen til å løse nye problemer uten tidligere erfaringer. Denne faktoren er sterkt relatert til g. □ Krystallisert intelligens (gc): Kunnskap og ferdigheter bygget opp gjennom læring og erfaring. □ Generell hukommelse og læring: Grunnleggende evne til å lagre og hente informasjon. □ Bred visuell og auditiv persepsjon: Evner knyttet til tolkning av visuelle og auditive stimuli. □ Bred opphentingskapasitet: Evnen til raskt å hente frem informasjon. □ Prosesseringshastighet: Hvor raskt man kan bearbeide informasjon ○ Stratum III: g-faktoren, som fungerer som en overordnet generell evne (mental aktivitet/evne). ▪ Vi finner rundt 70 spesifikke kognitive evner, som bidrar til de brede faktorene. Disse spesifikke evnene har en tendens til å korrelere svakt med hverandre (rundt 0,30), men dette gjenspeiler den felles g-faktoren på toppen - Carrolls modell anses som en av de mest omfattende teoriene for å forklare intellektuelle evner, siden den integrerer både spesifikke og generelle faktorer. Kritikk ○ overforenkle intelligens ved å plassere g-faktoren på toppen og anta at alle kognitive evner stammer fra én generell intelligens. ○ Den tar heller ikke nok hensyn til hvordan kontekstuelle faktorer, som kultur og miljø, påvirker kognitive evner Kognitive prosess tilnærminger: the nature of intelligent thinking - Forklarer hvorfor individer skiller seg fra hverandre når det kommer til intelligens Sternbergs triarkiske teori om intelligens - Sternbergs teori deler intelligens inn i tre hovedtyper, basert på hvordan mennesker tilpasser seg ulike situasjoner: ○ Analytisk intelligens: Dette er evnen til å løse akademiske og logiske problemer, og det som tradisjonelle intelligenstester ofte måler. ○ Praktisk intelligens: Ferdigheter som er nyttige i hverdagen, som å håndtere folk og situasjoner effektivt. ○ Kreativ intelligens: Evnen til å håndtere nye og ukjente situasjoner på en tilpasningsdyktig måte. - Sternberg identifiserte også tre kognitive prosesser som er grunnleggende for intelligens: ○ Metakomponenter: Høyere ordens prosesser som planlegging og vurdering. Viktig for problemløsning og flytende intelligens. ○ Ytelseskomponenter: Faktiske mentale prosesser som å hente informasjon fra hukommelsen og utføre oppgaver. ○ Kunnskapsoppbyggingskomponenter: Lærer av erfaringer, lagrer informasjon og kombinerer ny og gammel kunnskap. Viktig for krystallisert intelligens. Videre forståelser av intelligens utover mentale ferdigheter - Tradisjonelt har intelligens vært sett på som mental kapasitet. - Noen psykologer mener at det er for snevert og mener at intelligens kan være forskjellige typer som hjelper oss å tilpasse oss ulike situasjoner. Gardners teori om multiple intelligenser - Gardner hevder at intelligens er mer enn bare akademiske ferdigheter og foreslår åtte (muligens ni) typer intelligens, der hver reflekterer ulike måter mennesker tilpasser seg miljøet sitt på: ○ Lingvistisk intelligens: Bruk av språk, som hos forfattere. ○ Logisk-matematisk intelligens: Evne til logikk og matematisk resonnering. ○ Visuospatial intelligens: Forståelse av rom og orientering, nyttig for arkitekter og ingeniører. ○ Musikalsk intelligens: Evne til å oppfatte og lage musikk. ○ Kroppslig-kinestetisk intelligens: Evne til å bruke kroppen effektivt, som dansere eller idrettsutøvere. ○ Interpersonlig intelligens: Forstå og samhandle godt med andre. ○ Intrapersonlig intelligens: Forståelse av egne følelser og tanker. ○ Naturalistisk intelligens: Forståelse av naturen, som hos biologer. ○ Eksistensiell intelligens (foreslått): Evne til å reflektere over eksistensielle spørsmål. - Gardner mener at hva slags intelligens som verdsettes, avhenger av kulturen man lever i. Kritikk Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour  Kritikk ○ Noen av ferdighetene ikke er en del av det tradisjonelle konseptet av intelligens og at noen av dem kan bli sett på som talenter Emosjonell intelligens - Emosjonell intelligens (EI), utviklet av Mayer og Salovey, innebærer evnen til å gjenkjenne, forstå og regulere følelser. Deles opp i fire hovedområder: ○ Å oppfatte følelser: Evnen til å lese andres følelser. ○ Å bruke følelser: Bruke egne følelser til å hjelpe tenkning og problemløsning. ○ Å forstå følelser: Vite hvordan følelser kan endre seg over tid og hvilke situasjoner som påvirker dem. ○ Å håndtere følelser: Kontrollere egne følelser og reagere passende på andres. - Proponentene av emosjonell intelligens argumenterer for at det er en viktig del av menneskelig tilpasning, og at de som har høy emosjonell intelligens ofte lykkes bedre i sosiale og profesjonelle sammenhenger. Kritikk ○ Kritikere mener imidlertid at EI strekker intelligensbegrepet for langt og bør heller kalles en form for sosial kompetanse. Måling av intelligens - Wechslers intelligensskala for voksne (WAIS-IV) ○ Viser en full skår på 4 underskalaer: ▪ Verbal forståelsesindeks □ Måler evnen til å forstå, bruke og resonnere med ord og verbalt innhold. For eksempel kan en oppgave innebære å forklare betydningen av ord eller svare på generelle kunnskapsspørsmål. ▪ Perseptuell resonneringsindeks □ Vurderer evnen til å forstå og tolke visuelle og romlige informasjoner og løse problemer uten bruk av språk. Et eksempel er å arrangere bilder i riktig rekkefølge eller løse visuelle mønsteroppgaver. ▪ Arbeidsminneindeks □ Måler evnen til å holde og manipulere informasjon i korttidsminnet. For eksempel kan en oppgave være å gjenta tall i omvendt rekkefølge eller huske en rekke tall og bokstaver. ▪ Prosessering hastighetsinndeks □ Vurderer hvor raskt en person kan bearbeide enkel informasjon og utføre oppgaver. En typisk oppgave kan være å identifisere symboler eller tall så raskt som mulig innen en bestemt tidsramme. ○ Teori basert intelligens tests - The Kaufman tester ○ Tre deltester for krystallisert evne - tre skalaer for flytende evne ○ Testresultatene gir separate Gc- og Gf-poengsumme, samt en sammensatt eller fullskala IQ. ▪ Krystallisert - definerer ord, høre på og svare spørsmål ▪ Flytende evne - Bryte mysteriekoder, løse logiske problemer, assosiere ord med komplekse tegninger og deretter lese setninger som kun består av tegninger Bør vi teste for evne (aptitude) eller prestasjon (achievement)? - To mulige intelligensindikatorer - Prestasjon test ○ Finner ut hvor mye som er lært --> kunnskap og ferdigheter ▪ f.eks. - kunnskapsnivå: karakterer på skolen ○ Kritikk - vanskelig å konstruere en test som er uavhengig av tidligere læring - Evner test ○ Prediksjons verdi (hvordan vil det gå i fremtidige scenarier) ○ Potensial ○ Evne ▪ f.eks. (fremtidig prestasjon/intelligens) - prestasjoner i arbeidslivet ○ Kritikk - anser at alle har hatt de samme mulighetene til å lære materialene som testes - Kombinasjon Psykometris standarder for intelligens tester - Psykologiske tester ○ En metode for å måle individuelle forskjeller knyttet til psykologiske konsepter eller konstrukt, basert på et utvalg av relevant atferd Tre nøkkelbegreper ○ Reliabilitet ▪ Konsistensen av måling ▪ Troverdighet ▪ Test-retest reliabilitet □ Administrerer målingen til den samme gruppen flere ganger. Deretter sammenligner Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour  □ Administrerer målingen til den samme gruppen flere ganger. Deretter sammenligner man resultatene fra de ulike gangene for å se om de ligner hverandre. ▪ Former for reliabilitet □ Intern konsistens - målingens pålitelighet innen selve testen □ Inter-rater reliabilitet - målingens pålitelighet når ulike personer observerer samme hendelse eller vurderer samme test. ○ Validitet ▪ Hvor bra tester måler det som skal testet ▪ Relevans og gyldighet ▪ Former for validitet □ Konstrukt validitet - en test faktisk måler det den er ment å måle på en vellykket måte, og at testresultatene henger sammen med andre relevante atferder eller mål □ Innholds validitet - referer til elementene på en test måler all kunnskap eller ferdigheter som antas å ligge til grunn for konstruktet interesse (det som måles) □ Kriterievaliditet - testresultatene skal henge sammen med viktige mål, at de korrelerer, som blant annet jobbprestasjoner eller skoleprestasjoner. ○ Standardisering ▪ Utvikling av normer og strengt kontrollerte testprosedyrer ▪ Normalfordeling - bell curve der de fleste resultatene samler seg rundt midten av kurven Flynn effekten - blir vi smartere? - James Flynn (1934-2020) - Testen referer til økningen i intelligens test skårer over det siste århundret, muligens på grunn av bedre leveforhold, mer utdanning eller mer komplekse miljøer (disse er fortsatt omdiskuterte) - Testing forhold ○ Statisk testing ▪ Tidligere lærte materialer vurderes uten å ta hensyn til hvordan testtakerne bruker tilbakemeldingen de får for å påvirke dere senere prestasjoner ▪ Kritikk - viser ikke helhetlig bilde av et individs evner ○ Dynamisk testing ▪ Interaksjon hvor eksaminator gir deltaker tilbakemelding om hvordan å utvikle evne og observerer hvordan deltaker brukes informasjonen - Kritikk - tynt datagrunnlag i utviklingsland Vurdering av intelligens i ikke vestlige kulturer - Utfordrende - Oppfattes forskjellig i ulike kulturer - En tilnærming er å bruke tester som ikke er knyttet til noen kulturbasert kunnskap. En annen tilnærming er å lage tester som vurderer ferdigheter som er viktige for tilpasning i den aktuelle kulturen. Arv (heredity), miljø og intelligens Arv og miljø påvirker intelligens, men de opererer sjelden alene. Miljøet kan påvirke hvordan gener uttrykker seg, på samme måte som genetiske faktorer påvirker effektene miljøet har. OBS - likevel viser det seg at genetikkens innflytelse blir større over livsløpet (side 445) ○ f.eks. - Hvis et barn vokser opp i et støttende miljø, kan det utvikle høyere selvtillit, men gener kan også påvirke hvordan barnet reagerer på miljøet rundt seg Arvelighetsestimater på 50-70 blant tvillinger og adopsjonsstudier ○ IQ korrelasjoner for identiske tvillinger oppvokst sammen er høyere enn identiske tvillinger som ikke er. Samme kan gjelde for søsken - Finnes ikke noe som kalles for "intelligens gen" - Mekanismen om hvilke gener som påvirker intelligens er ikke tydelig - Finnes biologiske faktorer som kan påvirke IQ skårer Hjernestruktur ▪ Intelligensen kan ligge flere steder ▪ I Frontalllapen - kontroll og beslutning ▪ I parietallappen - språkforståelse, matematikk, kreativitet ▪ I temporallappen - korttidshukommelse Parieto Frontal Integrasjon teori (P-FIT) - Jung og Haier (2007) - Forklarer intelligens som et resultat av samarbeidet mellom hjerneområder, og hvordan de jobber sammen for å støtte kognitive funksjoner ○ 4 stadier ▪ 1 - Processing of sensory information: hvordan hjernen bearbeider sensorisk informasjon (som syn, hørsel, etc.) som grunnlag for kognitiv behandling. ▪ 2 - Symbolism, abstraction, and elaboration: bearbeides informasjonen til symboler, abstrakte begreper og detaljer som videre utvikles og utvides for å kunne forstå komplekse ideer. ▪ 3 - Hypothesis testing: hjernen tester ulike hypoteser basert på den bearbeidede informasjonen, for å vurdere mulige løsninger på problemer eller beslutninger. ▪ 4 - Response selection: velge den passende responsen basert på hypotesene som er testet, og handlingen utføres. Gruppe forskjeller i intelligens Sosial klasse og kjønn - Kjønnsforskjeller i kognitive evner ○ Ulikheter i fysiske egenskaper og reproduktiv funksjon ○ Forskjellen ligger ikke i nivåer av generell intelligens - men heller i mønstre av kognitive ferdigheter som kvinner og menn viser ○ Mens men skårer høyere enn kvinner på visse romlige og matematiske resonneringsoppgaver presterer kvinner litt bedre enn menn på tester for perseptuell hastighet, verbal flyt, matematisk beregning og finmotorisk koordinasjon. - Tro, forventninger og kognitiv ytelse Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour  - Tro, forventninger og kognitiv ytelse ○ Kognitive evner er ikke de eneste mentale faktorene som bestemmer hvordan individer presterer på intellektuelle og akademiske oppgaver - tro er også viktig ○ Vår tro om andres evner kan effektere hvordan vi responderer til dem. ○ Selv tro - hvem vi er, hva vi kan og ikke kan Ekstremene av intelligens Genetiske og miljømessige faktorer påvirker intelligens, og derfor finnes det mennesker med ekstraordinære evner på både høy og lav ende av intelligensskalaen. - På den ene siden har vi de med intellektuelle talent, og på den andre de som har lærevansker. - De intellektuelle talentene ○ IQ 130 eller høyere ○ De som oppnår stor suksess, har ofte i tillegg til høy IQ høy interesse og motivasjon for den aktiviteten de har valgt - Lærevansker ○ betydelig redusert evne til å forstå ny og kompleks informasjon, lære nye ferdigheter, og en nedsatt evne til å takle selvstendig, som starter før voksen alder og har varige effekter på utviklingen ○ Amerikansk psykiater assosiasjonen ▪ Diagnostic and statistical manual of mental disorders □ 4 nivåer klassifisering lærevansker □ Mild Kan gå skole, men har vanskeligheter med lesing, skriving, mine og matematikk □ Moderat □ Alvorlig ○ Hvorfor har noen individer det? - ▪ Kan være genetisk (28 prosent) □ f.eks. - Down syndrom - på grunn av en abnormal deling av det 21 kromosom paret ▪ Andre biologiske faktorer (finnes ikke tydelige biologiske grunner som forklarer, antas) □ Arvelighet - spiller ulike roller i mild lærevansker og alvorlig lærevansker Alvorlig lærevansker skyldes mer genetiske ulykker eller mutasjoner enn en arvet genotype (alvorlige sykdommer ofte skyldes genetiske mutasjoner eller ulykker (som tilfeldige endringer i DNA), heller enn bare å være arvet fra foreldrene (arvet genotype). Går dermed ikke i familien ▪ Miljøfaktorer ▪ Kan også oppstå ved ulykker i fødsel □ anoxia (alvorlig oksygenmangel) □ Sykdommer fra mor som rubella eller syphilis □ Alkohol Personlighet og intelligens - Kan personlighetstrekk kompensere for intelligens? - Åpenhet og intelligens ○ Åpenhet (openheit) er et personlighetstrekk som er knyttet til intellektuell evne. Det betyr at personer med høy åpenhet ofte er nysgjerrige og åpne for nye ideer, noe som kan fremme læring, men det er ikke det samme som intellektuelle evner. - Need for Cognition ○ begrep som beskriver et individs lyst til å tenke og reflektere dypt. Personer med høy need for cognition liker å løse komplekse problemer og har ofte høyere intellektuelle prestasjoner. - Kultur og intellekt ○ Kultur påvirker hvilke intellektuelle ferdigheter som verdsettes. Intellektuelle ferdigheter kan formes av utdanning, erfaring og de utfordringene man møter, og varierer fra kultur til kultur. Oppsummering - Vi kan (kanskje) skille mellom intelligens (som latent variabel) og intelligent atferd (operativ) ○ Intelligens som en latent variabel refererer til en underliggende evne eller kapasitet som påvirker hvordan vi tenker, lærer og løser problemer, men som ikke nødvendigvis kan observeres direkte. Intelligent atferd, derimot, er det synlige resultatet av denne evnen i konkrete handlinger eller prestasjoner ○ f.eks. - å løse en kompleks oppgave eller ta en smart beslutning i en vanskelig situasjon. - Psykometriske vs- prosess-tilnærminger til intelligens ○ Utfordrer målbarhet, inndeling og innhold - Flere årsaker (multikausalitet) ○ Vi må være kritisk oppmerksom på påvirkningen fra flere av til intelligensens determinanter (eller korrelater) ▪ Ernæring, gener, kultur, økologi, osv. - Kombinasjonen av personlighetstrekk og intelligens kan trolig forklare «emosjonell intelligens» (blir overflødig) - Kontroversielt... men konsensusen er fortsatt at intelligens er viktig både som fenomen og studieobjekt i psykologie Side 5 for Psychology the science of mind and behaviour