Forelesning 5_bullshit PDF

Rekapitulering: Kants oppfordring om å tenke selv (latskap, feighet, formyndere, ) Descartes’ søken etter et sikkert grunnlag for viten Popper og Lakatos’ oppfatninger om metoden for å utvikle viten Wikforss om utvikling av viten...

Rekapitulering: Kants oppfordring om å tenke selv (latskap, feighet, formyndere, ) Descartes’ søken etter et sikkert grunnlag for viten Popper og Lakatos’ oppfatninger om metoden for å utvikle viten Wikforss om utvikling av viten Side 1 Gjennomgående trekk hos alle disse tenkerne: Mennesket er et fornuftsvesen (animal rationale, zoon logikon): Vi er utstyrt med en evne som gjør oss til mennesker: fornuften som setter oss i stand til å tenke og handle på riktig eller gal måte Denne evnen kan frigjøre oss – hvis vi våger Den trenger en metode og visse utgangspunkter Den kan undergraves eller trues Denne tanken er grunnleggende i vår vestlige, vitenskapelige tradisjon Den går tilbake til de gamle grekerne Legemliggjort i én person: Sokrates Side 2 Sokrates Født og levde i Athen (470–399) Kjent, men kontroversiell skikkelse Stilt for retten og henrettet 399 Skrev ingenting, kjent fra andres skrifter Særlig viktig er Platons dialoger Sokrates som “veiskille” og “filosofiens martyr” Side 3 Sokrates’ filosofiske virksomhet Kontekst: Det athenske demokrati Offentlig diskurs/samtale Retorikk Sofistene Kulturell krise og “normoppløsning” Sokrates sofist og medskyldig? Side 4 Forsvarstalen Det vi har er Platons fremstilling av Sokrates’ forsvar i retten Gir oss en fremstilling av Sokrates’ filosofiske virke Side 5 Sokrates’ forsvar mot to sett med anklager: I. De gamle – de egentlige og mest alvorlige anklagene II. De nye – videreføring av I. Ad I. De gamle anklagene (19b–c): A. Driver med vidløftige teorier B. Får det svakere argument til å bli det sterkere C. Lærer opp andre i disse ting Ad II. De nye anklagene (24b–c): A. Forderver ungdommen B. Forsømmer å dyrke byens guder og dyrker i stedet nye, demoniske makter Side 6 Hoveddelen av hans forsvar består i en redegjørelse for sin filosofiske virksomhet Oraklet i Delfi: Sokrates er den viseste av alle Han undersøker om dette stemmer ved å sette andre, anerkjente personer på prøve Han er selv uten frykt for å dø – det viktigste er å vise omsorg for sjelen og fremme dyd Poenget er å leve rett, ikke bare å leve Side 7 Logos sentral i menneskelivet (logos: språk, tale, fornuft): – mennesket er et dyr med logos (jfr Aristoteles: zoon logikon; lat. animal rationale) – vi bruker allmenne begreper i (a) beskrivelse av enkelttilfeller (b) formulering av handlingsalternativer (c) vurdering av enkelttilfeller og handlinger/alternativer – dette krever imidlertid (i) forståelse (ii) avklaring 8 Derfor er det avgjørende hvordan disse forestillingene dannes Problem: den logos som formidler våre forestillinger, forfaller lett til prat – synsing, skinndiskusjon, manipulasjon – som fremstiller virkeligheten på mangelfulle måter; – uartikulert, innforstått – ikke gjennomtenkt, begrunnet Det vil si – vi får “logos’ paradoks” ((1) vs (2)): (1) logos er det som gjør oss til mennesker, individuelt og sosialt – og logos er i seg selv et normativt fenomen: rett/galt – derfor er dennes logos’ kvalitet (“helse”) vår kvalitet (2) logos er utsatt for trusler som kan få den til å forfalle 9 (i) iboende svakheter – begreper/normer/idealer har uskarpe grenser – de må derfor forstås og tolkes for å anvendes – her er det rom for ulike tolkninger – dette åpner rommet for prat (ii) eksterne trusler: politiske, økonomiske og psykologiske – “autoritetenes”, “opinionsledernes” dominans – strategisk manipulering av ulike interesser – retorikk – reklame – propaganda 10 Det er her Sokrates setter inn: Han utfordrer samfunnets autoriteter til å avlegge regnskap for hva de står for, og hvorfor de fortjener den respekt de faktisk nyter Dette gjør ham upopulær – ja, til en trussel Hans konfrontasjoner med ulike samfunnsgrupper viser dette: 1. Politikerne: Det er de som faktisk har innflytelse ved å delta i debatten i forsamlingen og retten 2. Dikterne: Disse har også innflytelse, men indirekte ved å være samfunnets ”oppdragere” 3. Håndverkerne: De har iallfall greie på sitt fag – men forledes ofte til å tro at denne spesialkunnskapen også gir dem den generelle kunnskapen som skal til for å lede og forme et samfunn Side 11 Hvem er det som utgjør trusselen mot den politiske diskurs? Tre muligheter: (1) De som ikke har forstand, men tror de har det? (2) De som har forstand, men lyver for å bedra folk? (3) De som gir blaffen i hva som er sant, men som bare vil sikre sine egne, kortsiktige interesser? Den siste gruppen er forskjellig fra de to foregående, og kanskje verre/farligere: Både gruppe (1) og (2) har tro på sannhet og objektivitet, selv om de (1) tar feil eller (2) fører folk bak lyset Men gruppe (3) har ingen slik tro, eller de bryr seg ikke – disse driver med bullshit eller pisspreik (Frankfurt) Side 12 Sokrates konkluderer etter runden blant respektable borgere at han er bedre stilt enn dem – riktignok har han ikke den kunnskapen/innsikten som skal til for å føre en fullstendig rasjonell diskurs – men dette er noe han er klar over, slik at han ikke innbiller seg selv og andre at han vet noen han ikke vet, og dermed tilkjenner seg ubegrunnet autoritet – Sokrates er på konstant søken etter visdom: filo-sofia Kritiske momenter: Kan en styre sitt liv i en tåke av skepsis? Mellomløsning: endre og forbedre gradvis Men hvordan kan en være sikker på at en forbedrer og ikke forverrer Side 13 Sokrates later til å legge til grunn noen forutsetninger i sin utfordring av athenerne: 1. Hvis man vet/forstår noe, så må man kunne artikulere og forsvare dette – men: Er dette en rimelig forutsetning? 2. Dette kravet er basert i hans praxis– men: a. Han gir ingen grunner for at den andre skulle akseptere denne b. Hvordan kan han vite at den er sann, hvis han ikke vet noe? Side 14 Men kanskje kan man si følgende til Sokrates’ forsvar: 1. Rasjonell diskurs handler ikke bare om å si eller mene det rette, men om å ha forstand på det man driver med og snakker om – og til dette hører det å kunne gjøre rede for seg når man blir utfordret, og også når man havner i og må ta stilling til særlig komplekse og vanskelige tilfeller 2. Disse forutsetningene er ikke noe Sokrates bringer til samtalene med andre, men noe de selv aksepterer og legger til grunn, selv om de ikke er klar over det (jfr f eks logikk og grammatikk) Side 15 Alison Jaggar Vestens filosofi har betraktet emosjoner som et hinder til kunnskap Dette har vært en grunn til at kvinens posisjon i forskning har vært underminert; Deres epistemisk autoritet undergraves og som hovedgrunnen sies å være emosjonene Problemet skal være at emosjoner har å gjøre med følelser, og følelser er ikke fornuft Men: emosjoner er å finne hos alle De er sosialt konstruerte De har innhold De er epistemisk aktive Kan til en viss grad kontrolleres men ikke elimineres Ofte følges ikke emosjoner av følelser Men de er aktive måter å forholde seg til verden på De kan være epistemisk fruktbare Side 16