Ex. Phil 2024 - Del 2 Seminaroppgaver PDF

Ex. Phil 2024, pulje 2 *Seminaroppgaver* **Feministisk etikk og forskningsetikk** 1. **Feminisme** - **Hva er likhetsfeminisme?** - **Likhetsfeminisme:** er en retning innen feministisk tenkning som fokusere på likhet mellom kjønnene og argumentere for at menn og kvinne...

Ex. Phil 2024, pulje 2 *Seminaroppgaver* **Feministisk etikk og forskningsetikk** 1. **Feminisme** - **Hva er likhetsfeminisme?** - **Likhetsfeminisme:** er en retning innen feministisk tenkning som fokusere på likhet mellom kjønnene og argumentere for at menn og kvinner skal ha de samme rettighetene, muligheten og behandlingene i samfunnet. Denne formen for feminisme er ofte preget av et ønske om å fjerne diskriminering basert på kjønn og å fremme likeverd på tvers av kjønnene, uten nødvendigvis å utfordre de biologiske eller sosiale rollene i like stor grad som i andre feministiske retninger - **I likehetsfeminisme:** blir det ofte argumentert at forskjellene mellom kjønnene kan reduseres gjennom likestillingstiltak, og at menn og kvinner bør behandles på samme måte både i arbeidslivet, familien og i samfunnet generelt. Den er også kjent for å betone betydningen av like muligheter i stede for å fokusere på spesifikke behov eller interesser relatert til kjønn - **Sentrale skikkelser innen likhetsfeminisme:** 1. **Simone de Beauvoir:** Selv om Simone de Beauvoir også er kjent for sitt bidrag til eksistensialisme og fenomenologi, er hun en av de mest kjente tidlige feministene som kan relateres til likhetsfeminisme, særlig gjennom sitt arbeid Det andre kjønn. I dette verket utfordrer de Beauvoir de tradisjonelle kjønnsrollene og argumenterer for at kvinnen historisk sett har blitt betraktet som «den andre», i forhold til mannen. Hun understreker at kvinnen ikke er født kvinne, men sosialt konstruert som sådan. De Beauvoir taler for kvinnens frigjøring og at menn og kvinner skal ha like muligheter, men hun ser også på hvordan kvinnen har blitt undertrykt i ulike sammenhenger. - **Kvinnen burde blir mer som mannen** - **De Beauvoir:** argumenterer for at kvinner historisk har blitt definert som det «andre kjønn», i kontrast til mannen som har vært sett på som normen eller det «universelle» kjønn, Hun skriver berømt «man blir ikke født kvinne, man blir det.» Dette betyr at kjønn ikke er en biologisk nødvendighet, men et resultat av sosialisering og kulturelle konstruksjoner. 2. **Marilyn Friedman:** Marilyn Friedman er kjent for sin tilnærming til liberal feminisme, som har visse paralleller med likhetsfeminisme, men med en viktig vektlegging på individets frihet og autonomi. Hun har i flere verk argumenter for at feminisme, i likhet med liberalisme, bør fokusere på å sikre at alle individer -- både kvinner og menn -- får muligheten til å forfølge sine egne interesser og livsprosjekter uten unødvendige strukturelle hindringer - **Kvinnen og mannen burde nærme seg hverandre** - **Autonomi:** er et begrep som beskriver evnen til å ta egne beslutninger og handle i samsvar med sine egne verdier, ønsker og mål, uten å være underlagt ekstern kontroll eller tvang. Det handler om selvstyre og selvbestemmelse, og er nært knyttet til ideen om personlig frihet og ansvar. - **Kjernen ligger i at individet har retten og evnen til å forme sitt eget liv og ta beslutninger uten ytre påtrykk** - **Marilyn Freidman:** argumenterer for at kvinner må ha autonomi i både personlige og sosiale sammenhenger for å kunne leve likestilte liv. Det betyr at kvinner (og menn) skal ha muligheten til å ta egne valg uten å være begrenset av kjønnsbaserte forventninger, sosiale normer eller økonomisk avhengighet. - **Autonomi i denne sammenhengen handler om muligheten til å realisere egne livsprosjekter, både i det private og i det offentlige liv, uten å møte diskriminering eller undertrykkelse.** - **Hva er forskjellsfeminisme?** - **Forskjellsfeminisme hevder:** at kjønn ikke bare handler om biologiske forskjeller, men også om forskjellige livserfaringer, perspektiver og behov. Den argumenterer for at det er nødvendig å anerkjenne og tilpasse samfunnet til disse forskjellene, sanerer enn å påtvinge et ideal om likhet mellom kjønnene som kan føre til at kvinners erfaringer og behov blir oversett eller marginalisert. - **Sentrale skikkelser i forskjellsfeminisme:** 1. **Carol Gilligan:** en av de mest kjente figurene i forskjellsfeminisme er psykologen Carol Gilligan, som i sin bok *in a drifferent voice* (1982) utfordret tradisjonelle teorier om moralutvikling som ofte var bygget på mannlige perspektiver. Gilligan argumenterte for at kvinner ofte utvikler en annen moralforståelse, som er mer relasjonell og omsorgsorientert, i motsetning til den mer rettighetsbaserte, juridiske moralen som typisk er assosiert med menn. - **Forskjellsfeminisme vs. Likhetsfeminisme:** - **Likhetsfeminisme:** mener at kvinner og menn bør være like i alle sammenhenger, og at samfunnet bør sørge for at kvinner og menn har like rettigheter, muligheter og behandlinger. Likhetsfeminisme ønsker å utjevne forskjellene mellom kjønnene og streber etter en universell likhet. - **Forskjellsfeminisme:** mener at kvinner og menn har fundamentalt forskjellige erfaringer, behov og egenskaper som bør anerkjennes, verdsettes og tilpasses i samfunnet. Forskjellsfeminisme søker ikke nødvendigvis likhet, men heller rettferdighet gjennom forståelsen og verdsettingen av de spesifikke forskjellene mellom kjønnene. - **Kom med eksempler på feministiske kampsaker som kan karakteriseres som henholdsvis likhetsfeministiske og forskjells feministiske** - **Likhetsfeministiske kampsaker:** - Lik lønn for likt arbeid - Kvinnen i arbeidslivet - Rett til utdanning - Rettigheter på arbeidsmarkedet - **Forskjells feministiske kampsaker:** - Rett til omsorg og barnepass - Kjønnsbasert vold - Kvinnelige kropper spesifikke behov - **Kan man være likhetsfeminist og forskjells feminist på en gang? Hvorfor/hvorfor ikke)** - Ja, det er mulig. Mange feminister anerkjenner at både likhet og forskjell kan være viktige perspektiver i kampen for likestilling. De to perspektivene kan utfylle hverandre, uavhengig av hvilke spørsmål man står overfor og hvilken tilnærming som trengs i den konkrete situasjonen. I mange tilfeller vil feminister bruke begge perspektivene for å fremme en helhetlig og realistisk forståelse av hva likestilling innebærer i praksis. 2. **Omsorgsetikk og relasjonell autonomi** - Omsorgsetikk ble skapt som en reaksjon på tradisjonell etisk teori, som har fokus på universalitet og upartiskhet. Forklar hvordan omsorgsetikk skiller seg fra pliktetikk og utilitarisme 1. **Fokus på relasjoner og konkret kontekst:** - **Omsorgsetikk:** vektlegger betydningen av spesifikke relasjoner mellom individer og det moralske ansvaret som oppstår i disse relasjonene. Denne etiske teorien legger vekt på nærhet, empati og pleie, og ser på moral som noe som bør være kontekstavhengig og situasjonsbestemt. Omsorgsetikk ser på den personlige forbindelsen mellom mennesker som grunnlaget for etiske valg. - **Pliktetikk:** fokuserer på universelle regler og prinsipper som gjelder for alle mennesker uavhengig av relasjoner eller situasjon. En handling er moralsk riktig hvis den følger en universell plikt eller moral lov, uavhengig av konsekvenser. - **Utilitarisme:** legger vekt på konsekvenser av handlingene, og mener at den moralsk riktige handlingen er den som maksimerer den totale nytten (lykken, velværen) for flest mulig mennesker, uten å ta hensyn til spesifikke relasjoner eller individuelle interesser. 2. **Syn på universelle prinsipper vs. Spesifikke behov:** - **Omsorgsetikk:** ser ikke nødvendigvis på universelle etiske prinsipper som bindende. I stedet legger den vekt på individuelle behov og hvordan man kan ivareta disse gjennom omsorg, kjærlighet og empati. For eksempel vil etisk handling i omsorgsetikk kunne innebære å handle ut fra hva en konkret person trenger, i stedet for å følge en abstrakt moralregel - **Pliktetikk:** bygger på ideen om at det finnes universelle etiske lover eller prinsipper som gjelder for alle mennesker, uavhengig av deres individuelle behov eller situasjon. Kant mener at vi har en plikt til å handle etter moralens kategoriske imperativ (f.eks. «handle bare etter den maksime som du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov».) - **Utilitarisme:** har et utilitaristisk prinsipp om at vi ør handle om å fremme størst mulig lykke eller nytte for flest mulig, noe som kan føre til at individuelle behov eller spesifikke relasjoner blir oversett hvis de ikke er til det største beste for flertallet. 3. **Syn på etiske avgjørelser:** - **Omsorgsetikk:** er mer opptatt av hvordan etiske avgjørelser påvirker relasjoner og hvordan mennesker ivaretar hverandre. Det er en dynamisk tilnærming som tar hensyn til kontekst, følelser og det enkelte individs behov, heller enn å følge en generell regel eller beregne konsekvenser - **Pliktetikk:** innebærer å ta etiske avgjørelser baser på regler og prinsipper som kan anvendes universelt. Dette kan føre til at man tar valg som virker upersonlige, da man handler etter en generell regel snarer enn å vurdere det konkrete mennesket. - **Utilitarisme:** handler om å maksimere gode konsekvenser for flest mulig, så etiske avgjørelser tas med tanke på hvilke handlinger som gir det beste totale resultatet for samfunnet, ofte uten hensyn til individers spesifikke interesser eller behov. 4. **Hensyn til følelser:** - **Omsorgsetikk:** anerkjenner at følelser, som kjærlighet, empati og omsorg, er en sentral del av etiske beslutninger. Det er ikke bare rasjonelle overveielser som er viktige, men også de følelsesmessige og relasjonelle aspektene ved menneskelig interaksjon - **Pliktetikk:** fokuserer på det rasjonelle og nødvendige ved moral, og kan derfor virke distansert i forhold til følelser og relasjoner. Kant mente at vi skal handle ut fra fornuftens krav, ikke basert på følelsesmessige impulser. - **Utilitarisme:** tar heller ikke direkte hensyn til følelser, men ser på lykke som en kvantitativ størrelse som kan måles på tvers av individer. Hva som maksimerer lykke, er mer relevant enn hvordan individene føler i konkrete situasjoner. - **Oppsummert:** - **Omsorgsetikk:** er opptatt av relasjoner, spesifikke behov og følelser, og har et situasjonelt og kontekstuelt fokus. Den utfordrer ideen om universelle moralske prinsipper og understreker viktigheten av empati og omsorg. - **Pliktetikk:** bygger på universelle moralske lover som gjelder for alle mennesker, uavhengig av situasjonen eller relasjonen - **Utilitarisme:** handler om å maksimere lykke eller nytte for flest mulig, og tar hensyn til konsekvenser mer enn relasjoner eller individuelle behov. - **Så, i hovedsak er omsorgsetikk en mer relasjonell og situasjonsbestemt etikk, i motsetning til de mer universelle og regelbaserte tilnærmingene i pliktetikk og utilitarisme** - **Hva er fordelene med omsorgsetikk? Hva er bakdelene?** - **Fordel:** - **Betoning på relasjoner og empati:** Det gjør at etiske avgjørelser ikke bare tas basert på abstrakte prinsipper, men på konkrete behov og de faktiske relasjonene mellom mennesker. - **Anerkjenner viktigheten av følelser i etiske beslutninger:** det er ikke bare rasjonelle vurderinger, men også følelsesmessige bånd og menneskelige verdier som spiller en rolle i hva som anses som etisk forsvarlig. - **Kontekstuell og situasjonsbestemt, tilpasser seg konkrete behov:** det legges vekt på konteksten i en etisk situasjon, og derfor kan man ta mer informerte og personlige valg, der den unike situasjonen og individets behov blir vurdert. - **Unngår upersonlige og universelle prinsipper:** den legger vekt på hvordan vi bør handle ut fra de konkrete behovene og menneskelige relasjonene som eksiterer i en bestemt situasjon. - **Fremmer ansvar og omsorg i fellesskapet:** oppfordrer folk til å ta ansvar for andre, og til å være tilgjengelig for de som trenger omsorg - **Bakdel:** - **Kan føre til partiskhet, favorisering av nære relasjoner:** Det kan føre til favorisering av de nærmeste, som ikke nødvendigvis er moralsk forsvarlig, særlig i et globalt perspektiv der alle mennesker bør behandles med respekt. - **Mangel på universelle prinsipper kan gjøre etiske avgjørelser inkonsekvente:** Dette kan gjøre etiske avgjørelser mer uforutsigbare og kanskje ikke alltid konsekvente. I større, mer komplekse samfunns- eller globale spørsmål kan det være vanskelig å finne en felles etisk standard. - **Potensial for utmattelse og utnyttelse av omsorgsgivere:** kan føre til at de som gir omsorg kan føle et konstant behov for å imøtekomme andres behov, noe som kan føre til selvutmattelse. Det kan også føre til at de som yter omsorg blir utnyttet, spesielt hvis ikke deres egne behov blir ivaretatt. - **Mangler klare retningslinjer i komplekse situasjoner:** I situasjoner der man trenger klare etiske retningslinjer kan det være utfordrende å anvende omsorgsetikk effektivt, da det ikke alltid gir klare svar på hav som er den beste handlingen i en spesifikk situasjon. - **Vanskelig å anvende på samfunns- og globale spørsmål:** Hvis etikken primært handler om personlige relasjoner og situasjoner, kan det vøre vanskelig å bruke denne teorien til å løse samfunnsmessige eller globale etiske problemer som krever større struktur og organisering, som rettferdighet, likestilling og menneskerettigheter. - **Autonomi, i betydningen selvstyre, er sentralt for etikken. Men ifølge feministisk etikk er det tradisjonelle autonomiidealet mangelfullt. Forklar hvorfor.** - **Hva er relasjonell autonomi?** 3. Ulike syn på verdi i forskning - **Ifølge Platonsk-Aristotelisk tradisjon** er kunnskap et gode som det er verdt å følge uavhengig av om det leder til «ytre» fordeler. Her er kunnskapen en del av nøkkelen for et godt liv. - **Ifølge den baconske tradisjonen** (fra Francis Bacon) er og bør kunnskap være en kilde til makt over naturen. Vitenskapens mål er dermed teknologisk fremskritt - **Ifølge Max Webers verdifrihetsideal** bør vitenskapen være fri for personlige verdier og påvirkning fra sosiale og politiske forhold. Uten denne verdifriheten kan ikke vitenskapen være objektiv. - Diskuter følgende aser i lys av de ulike forskningstradisjonene. Gir de ulike hendelsene støtte for de ulike tradisjonene? Kan de ulike hendelsene brukes for å kritisere tradisjonene? 1. **Utviklingen av atombomben under andre verdenskrig** - Atombomben støtter den Baconske tradisjonen om makt over naturen, men kritiserer også hvordan teknologisk makt kan ha destruktive konsekvenser. Hendelsen utfordrer også Webers verdifrihetsideal og Platonsk-Aristotelisk etikk, da det ikke nødvendigvis fører til et godt liv. 2. **Klimaforskning** - Klimaforskningen kan både støtte og kritiske Baconsk tradisjon, ettersom vitenskap kan løse problemer, men også skape nye problemer. Det utforer også Webers ideal om verdifrihet og støtter Platonsk-Aristotelisk etikk ved å fremme et etisk og bærekraftig liv. 3. **Utviklingen av vaksinene under covid-19 pandemien** - Vaksineutviklingen støtter Baconsk tradisjon ved å bruke vitenskap til praktisk nytte og Platonsk-Aristotelisk tradisjon ved å fremme det gode liv, men utfordrer Webers ide om at vitenskap kan være objektivt og fri for politiske påvirkninger 4. Vitenskapens normer - Ifølge Tranøy finnes det noen metodologiske normer som er universelle for all vitenskap, i tillegg til de mangfoldige fagspesifikke normene - En overordnet gruppe er sannhetsverdinormer: Sanne påstander bør aksepteres og usanne påstander bør forkastes - Andre sannhetsrettede normer som dreier seg om teoriers kvalitet er: koherens, fullstendighet og enkelhet. - Vitenskapsfolk er også underlagte sannhetsrettede normer: saklighet, upartiskhet og objektivitet - Vitenskap er også underlag normer som dreier seg mer om kunnskapens verdi: fruktbarhet, kreativitet, originalitet og relevans - Forklar hva som er bra/problematisk med følgende caser med hjelp av normene ovenfor: 1. **Case:** Andrew Wakefield publiserte i 1998 en artikkel som hevdet å ha funnet en link mellom MMR vaksinen og autisme. Tolv år senere ble artikkelen trukket, og det ble klart at forskningsresultatene var forfalsket - **Hva som er problematisk:** - Wakefields forskning er et alvorlig brudd på de vitenskapelige normene, spesielt når det gjelder sannhet og objektivitet. Hans falsifikasjon av data og manglede upartiskhet hadde stor negativ innvirkning på både vitenskapen og den offentlige tilliten til vaksiner - Artikkelen illustrere hva som skjer når forskere bryter med normer for saklighet, objektivitet og sannhet, og viser hvordan uetisk forskning kan ha store konsekvenser for folkehelsen. 2. **Case:** Firefarers-teoremet er et matematisk teorem som ble bevist i 1976. Det sier at alle kart på et plan kan fargelegges med fire farger på en måte som gjør at ingen tilgrensende områder har samme farge. I seg selv er dette resultatet ikke spesielt nyttig (så vidt vi vet) - **Hva som er bra:** - Firefaber-teoremet er et konkret resultat, som oppfyller normene for sannhet og koherens. Det er et matematisk bidrag som står søtt innen vitenskapen - Selv om det ikke er praktisk, er teoremet et viktig bidrag til matematikkens teori og har vært fruktbart i senere utvikling av nye metoder og anvendelser i matematikk og informatikk. - **Hva som kan kritiseres:** - Fra et pragmatisk perspektiv kan man kritisere teoremet for mangel på praktisk nytte. Vitenskap som ikke kan anvendes på konkrete problemer kan oppfattes som mindre verdifull, selv om det har verdi på et teoretisk nivå. **Dyreetikk og Miljøetikk** 1. **Antroposentrisme og dyre moralske status** - Antroposentrisme betyr å sette mennesket i sentrum - \... og vurderer naturen og dens verdier ut fra menneskelige behov og interesser. - Hvilke etiske teorier vi har diskutert til nå er antroposentriske? Er noen av dem ikke-antroposentriske? - **Antroposentriske teorier:** Utilitarisme, kantianisme, etisk egoisme - **Ikke-antroposentriske teorier:** Dyrevelferdsetikk, økosentrisme, biosentrisme, dyp økologi. - Hvorfor har de aller fleste etiske systemer i historien vært antroposentriske? Finnes det gode grunner til å tenke at etikk grunnleggende sett er antroposentrisk? - Etikk har tradisjonelt vært utviklet for å håndtere menneskelige behov og interesser. Men i lyd av dagens økologiske utfordringer og et økende fokus på rettferdighet for andre arter og økosystemer, er det argumenter for at etikk kan og bør gå utover det antroposentriske perspektivet. - **Menneskets unike evner:** Etikk er utviklet av mennesker for å regulere menneskelig atferd og velferd. Derfor reflekterer etikk ofte menneskets perspektiv og menneskelig behov, og det er vanskelig å forestille seg en etikk som ikke setter mennesket som målestokk for verdi og rettferdighet - **Vår spesielle posisjon i verden:** Menneskets evne til å tenke, reflektere, og handle ut fra langsiktige ml er et aspekt som gjør oss unike blant andre arter. Det gir oss et spesielt ansvar og en moralsk forpliktelse overfor andre mennesker. - Å ha «moralsk status» betyr at man heller, moralsk sett - På hvilken måte kan dyr ha moralsk status ifølge pliktetikk? Hva med konsekvensialisme? Hva med dydsetikk? 1. **Pliktetikk (deontologi):** handler om at vi har moralske forpliktelser som ikke nødvendigvis avhenger av konsekvensene av handlingene våre, men heller av om de følger et moralsk prinsipp eller en plikt. Immanuel Kant er en sentral figur i deontologien, og hans syn på dyr er spesielt relevant når vi diskuterer pliktetikk: - **Kants syn på dyr:** Kan anså at kun mennesker har en iboende moralsk status, fordi de har evnen til å handle ut fra rasjonelle prinsipper og følge etisk lovgivning. For kant var det menneskets kapasitet til å handle etter et moralsk imperativ som gir oss rettigheter og forpliktelser, og han mente at vi derfor har en plikt til å behandle dyr med respekt -- ikke fordi de har moralsk status i seg selv, men fordi mishandling av dyr kan føre til at vi mister vår menneskelige verdighet og vår evne til å respektere andre mennesker. - **Denne respekten kan inkludere å beskytte dyrevelferd, behandle dyr med omsorg, og unngå unødvendig lidelse.** 2. **Konsekvensialisme:** er en etisk teori som vurdere moral ut fra resultatene av handlingene våre. Den mest kjente formen for konsekvensialisme er utilitarisme, som hevder at en handling er moralsk riktig hvis den maksimerer lykke eller velferd for flest mulig, uavhengig av hvem som blir berørt. - **Utilitarisme og dyr:** ifølge utilitarisme har alle skapninger som kan oppleve lykke eller lidelse, en interesse som bør tas i betraktning når vi vurdere konsekvenser. Dette inkluderer dyr, som kan føle smerte og glede. Et utilitaristisk syn på dyr innebærer at vi må ta hensyn til dyrenes velferd i vår beslutningstaking, og vi bør unngå handlinger som forårsaker unødvendig lidelse. - **Dyr har moralsk status fordi deres lidelse og velvære har moralsk betydning.** Dette betyr for eksempel at dyrevelferd bør være et viktig hensyn når vi vurdere handlinger som dyrehold, dyreforsøk eller matproduksjon. Hovedpunktet er at etikken fokuserer på konsekvenser som lykke og lidelse, og derfor er dyr moralsk relevante. 3. **Dydsetikk:** som særlig forbindes med Aristoteles, fokuserer på utviklingen av gode karaktertrekk eller dyder (som rettferdighet, mot, medfølelse) og hvordan man kan leve et godt liv ved å handle i samsvar med dyder. I dydsetikken er det ikke nødvendigvis bare resultatet av handlingene som teller, men også motivene bak handlingene og utviklingen av en moralsk karakter. - **Arisoteles syn på dyr:** I Arisoteles etikk er det menneskets evne til fornuft og rasjonell refleksjon som gjør det mulig og utvikler dyder og leve et godt liv. Dyr, som ikke har samme kapasitet for rasjonalitet, er derfor ikke ansett som moralsk relevante på samme måte som mennesker. Aristoteles anerkjenner imidlertid at dyr har verdi i det omfanget de bidrar til menneskets liv og trivsel, for eksempel som hjelpemidler i landbruk eller som kjæledyr. - **Flere moderne dydsetikere har imidlertid utvidet perspektivet til også å inkludere dyr.** Dydsetikk kan inkludere dyder som medfølelse, omsorg, og respekt for livet, som kan brukes til å støtte behandlingen av dyr på en moralsk ansvarlig måte. - **Dyr blir ikke nødvendigvis betraktet som et mål i seg selv, men vårt forhold til dem avslører viktige aspekter av vår egen karakter og dyder som medfølelse, tålmodighet og omsorg.** - Har dyr moralsk status? Hva slags status har de i forhold til mennesker? - **Hva slags status har de i forhold til mennesker?** - **I Pliktetikk:** har mennesker høyere moralsk status på grunn av vår rasjonalitet, men vi har fortsatt plikter overfor dyr. - **I konsekvensialisme (utilitarisme):** har dyr samme moralsk status som mennesker når det gjelder deres evne til å oppleve lykke og lidelse - **I dydsetikk:** har dyr verdi, men vår behandling av dem er et uttrykk for våre dyder, og mennesker er fortsatt i sentrum av etikken 2. **Singer og Regan** - Rasisme og sexisme er forskjellsbehandling som er urettmessig begrunnet. Forklar ved hjelp av eksempler - Eksempler på rasisme: a. Arbeidsmarked: kan bli nektet jobbintervju eller stilling på grunn av stereotypier om at deres rase har - Eksempler på sexisme: - Peter Singer har argumentert for at måten samfunnet behandler dyr på er speciesistisk. Forklar og sammenlign med rasisme og sexisme. - **Sammenligning med rasisme og sexisme:** 1. **Rasisme:** er diskriminering basert på rase eller etnisitet, og det bygger på ideen om at visse raser er overlegne eller underlegne andre. Rasistisk diskriminering skaper urettferdige skiller i behandling, status og rettigheter mellom mennesker på bakgrunn av deres hudfarge, etnisitet eller nasjonalitet - På samme måte hevder Singer at speciesisme er en form for diskriminering hvor mennesker gis større moralsk verdi enn dyr kun på grunn av deres art tilhørighet, som er en tilfeldig egenskap. På samme måte som rase ikke har noen relevans for et individs evne til å føle smerte eller glede, er art også en irrelevant forskjell når det gjelder moralsk behandling 1. **Sexisme:** er diskriminering basert på kjønn, der kvinner ofte er blitt sett på som mindreverdige enn menn i mange samfunn. Sexistisk tenkning innebærer at kvinner ikke får de samme rettighetene, mulighetene eller behandlingen som menn, på grunn av deres biologiske kjønn. - Analogt hevder Singer at speciesisme innebærer at dyr (som ofte er sett på som «mindreverdige) behandles dårligere enn mennesker på grunn av en biologisk forskjell -- nemlig at de tilhører enn annen art. I begge tilfeller er diskrimineringen ikke basert på moralsk relevant forskjell, emn på en tilfeldig biologisk egenskap - Singer fremmer et utilitaristisk syn der evnen til å føle smerte er den grunnleggende faktoren for å avgjøre hvorvidt et individ fortjener moralsk hensyn. Dette innebærer at både mennesker og dyr, som kan oppleve lidelse, bør få like rettigheter og beskyttelse mot unødvendig lidelse, uavhengig av deres art. - Tenk deg at det fortsatt fantes medlemmer av en annen art innenfor genus homo, for eksempel homo floresiensis. Hvordan ville begrepet speciesisme være relevant i et slikt tilfelle? - Et sentralt poeng for Peter Singer er at diskrimineringen basert på art alene er uetisk, og i en situasjon med levende Homo florensiensis ville det være viktig å vurdere deres evne til å lide, glede seg og ha sosiale relasjoner, og på bakgrunn av dette gi dem den respekten og de rettighetene de fortjener, på samme måte som vi mener mennesker skal behandles rettferdig, uavhengig av rase, kjønn eller andre biologiske forskjeller - Hvis vi ikke skal være speciesistiske, så må det finnes rettmessige grunner til å behandle ulike dyrearter forskjellig på måter som er moralsk relevant. Hvilke egenskaper kan tenker å utgjøre en slik forskjell? 1. **Kognisjon og bevissthet:** - Noen dyr har mer avanserte kognitive evner enn andre. - **For eksempel:** mennesker, primater, delfiner og elefanter har stor intelligens, kan bruke verktøy og danne komplekse sosiale bånd. - På grunn av deres høye bevissthet kan vi tenke at de fortjener mer beskyttelse mot utnyttelse eller lidelse enn dyr med enklere hjernesystemer 2. **Evne til å føle smerte og lidelse:** - Alle dyr som kan føle smerte, burde få beskyttelse mot unødvendig lidelse. Derfor er det viktig å sørge for at alle dyr behandles etisk. Men hvis en art har en større evne til å føle smerte - **For eksempel:** noen pattedyr som hunder eller katter - Kan det være mer moralsk nødvendig å beskytte dem på en strengere måte enn. For arter med mindre utviklede nervesystemer (som insekter) 3. **Kompleksitet i sosiale strukturer:** - Noen arter, som elefanter, delfiner og gorillaer, har sterke sosiale strukturer og familiebånd. Hvis disse dyrene blir separert fra sine grupper, kan det påføre dem stor psykisk lidelse - Derfor kan det være mer etisk å beskytte deres familiebånd, og å unngå å forstyrre deres sosiale liv. 4. **Arter med spesifikke behov og tilpasninger:** - Noen dyr har spesifikke behov for å overleve, som immigrerende fugler eller havdyr som er avhengige av rene hav. - For disse dyrene kan vi ha et moralsk ansvar for å beskytte deres naturlige habitat, fordi deres spesielle behov gjør dem sårbare for endringer i miljøet 5. **Arter i fare for utryddelse:** - Arter som er i fare for utryddelse kan fortjene mer beskyttelse, fordi deres overlevelse er truet, ofte på grunn av menneskelig aktivitet. - Vi har et moralsk ansvar for å prøve å redde disse artene fra utryddelse. - Ifølge Tom Regan er kriteriet for moralsk status å være et livssubjekt. Forklar. - **Hva mener Regan med livssubjekter?** - Ifølge Tom Regan er kriteriet for å ha moralsk status det å være et livssubjekt. Dette betyr at et individ har en individuell verdi, som ikke er avhengig av hva det kan gjøre for oss, hva det kan føle, eller hvilken nytte det kan gi samfunnet. Et livssubjekt er et individ som har en interesse i å leve sitt eget liv, uavhengig hvilke andre egenskaper det måtte ha. - **Kjennetegn til et livssubjekt:** 6. Bevissthet om sitt eget liv 7. Verdi i seg selv 8. Interesser i egen eksistens a. Regan hever at etikk ikke bare bør faktorer som lidelse (som i utilitarismen), men på et grunnleggende prinsipp om at visse individer, som livssubjekter, har en egenverdi. Dette gir dem rettigheter som vi ikke kan krenke, uavhengig av deres nytteverdi for oss - Slik Kant hevder at moralen krever at vi har respekt for alle personer, hevder Regan at moralen krever at vi har respekt for alle individer (altså livssubjekter). Dette innebærer at vi ikke kan bruke livssubjekter kun som middel i jakt på våre egne mål. Hvilke implikasjoner har dette for hvordan samfunnet behandler dyr i dag? - **Regans etikk:** innebærer at vi ikke kan bruke dyr (som livssubjekter) kun som et middel for å oppnå våre egne mål, uavhengig av hvilke interesser dyrene måtte ha. Dette står i kontrast til mye av den nåværende praksisen i samfunnet, hvor dyr ofte behandles som objekter eller ressurser for menneskelig nytte -- for mat, underholdning, forskning, pelsindustri og mer 3. **Ikke-antroposentrisme og verdens moralske status** - Vi har sett på ikke-antroposentisk etikk som gir visse dyr moralsk status. I biosentrismen har alt liv moralsk status, og i økosentrismen har økosystemet moralsk status. Forklar hvilke konsekvenser en slik utvidelse av den moralske sfæren har for vår etikk. Hva synes dere om biosentrisme og økosentrisme? - **Biosentrismen:** kan ses på som en form for ikke-antroposentrisk etikk, gir alle levende organismer moralsk status, uavhengig av deres verdi for mennesker. Dette inkluderer ikke bare mennesker, men også dyr, planter, mikroorganismer og andre livsformer. 1. **Utvidelse av moralsk hensyn:** Hvis vi aksepterer biosentrisme, innebærer det at vi må gi moralsk hensyn til alle levende organismer. Dette kan føre til en radikal omlegging av våre behandlinger av andre livsformer. **Vi kan ikke lenger rettferdiggjøre handlinger som skader andre organismer bare fordi de er mindre intelligente, mindre følelsesmessige, eller fordi de ikke har noen praktisk nytte for oss.** - **Eksempel:** i landbruket kan vi ikke lenger rettferdiggjøre intensivt dyrehold eller ødeleggelser av plante- og dyreliv for å produsere mat. Vi må kanskje revurdere vårt syn på vegetabilske matvalg, da planter også anses å ha moralsk status. 2. **Motstand mot utryddelse og ødeleggelse av liv:** Ifølge biosentrismen har alt liv, både dyreliv og planteliv, en iboende verdi og en rett til å eksistere. Derfor vil handlinger som fører til utryddelse av arter eller ødeleggelser av naturlige habitater bli sett på som moralsk problematiske - **Eksempel:** i forhold til avskoging, klimaforandringer og tap av biodiversitet. Om vi aksepterer biosentrisme, må vi gjøre mer for å beskytte biodiversitet og unngå aktiviteter som truer livsformer på jorden, ikke bare for menneskelig velferd, men for livet selv. 3. **Prioritering av livets verdi:** i et biosentrisk perspektiv er livets verdi i seg selv viktig. Hvis vi for eksempel skulle velge å rette et menneskers liv og et dyrs liv, kan biosentrismen føre til utfordrende spørsmål om prioritering av liv. Hvordan vurderer vi verdien av forskjellige livsformer? - Biosentrismen kan føre til en mer omfattende og helhetlig etikk, der vi ser på livets iboende verdi og ikke bare på menneskelige interesser. Det kan inspirert til et mer bærekraftig samfunn der vi tar ansvar for miljøet og dyrelivet. 4. Hvordan gir vi moralsk status til individer med så forskjellige egenskaper? - Hvordan vurderer vi et planteindivid i forhold til et dyr, som kan oppleve smerte og har høyere kognisjon? - Hvordan håndterer vi konflikter mellom menneskelige interesser og behov for å beskytte andre livsformer? - **Økosentrisme:** går enda et steg videre og gir hele økosystemer moralsk status, ikke bare de individuelle organismene som lever i dem. Dette perspektivet ser på den naturlige verden som et sammenhengene system, der helheten (økosystemene, naturens prosesser, etc.) er viktigere enn enkeltindividenes interesser. 5. Verdsettelse av økosystemer og deres funksjoner: økosentrismen argumentere for at vi ikke bare bør beskytte enkeltorganismener, men også de økologiske prosessene og sammenhengene som gir liv til disse organismene. - **Dette kan betyr at vi ser på naturen mer holistisk, hvor vi gir verdi til intakte økosystemer, uavhengig av om de er direkte nyttige for mennesker eller ikke.** Vi kan derfor måtte beskytte en skog, et våtmarksområde eller et korallrev for deres økologiske funksjoner, og ikke bare de spesifikke artene som lever der. 6. **Begrenset menneskelig utnyttelse:** Økosentrismen kan føre til restriksjoner på menneskelig aktivitet som kan skade hele økosystemer. Dette inkluderer forvaltning av naturressurser som vann, mineraler og land, og kan bety at mvi må begrense vår utnyttelse av naturen for økonomiske eller industrielle formål 7. **Langsiktig bærekraftig forvaltning:** Økosentrisk etikk fokuserer på langtidsperspektivet. Det innebærer at vi må sikre at menneskelige aktiviteter ikke bare er bærekraftige på kort sikt, men også på lang sikt, for å sikre at økosystemene kan fungere effektivt og opprettholde livets mangfold. - **Økosentrismen gir et helhetlig rammeverk for miljøet, og den oppfordrer til bærekraftig forvaltning av hele økosystemer, og ikke bare av enkeltarter.** Den setter fokus på de viktige prosessene som opprettholder liv på jorden, som karbonkretsløpet, vannets kretsløp og næringskjeder. Men kan derfor virke vanskelig å anvende i praksis, fordi den fokusere på helheten og ikke nødvendigvis på individuelle rettigheter. Kan også føre til etiske dilemmaer når menneskelige interesser kolliderer med bevaring av økosystemer - **Imidlertid kan begge teoriene møte motstand i praktiske beslutningsprosesser, der menneskelige behov og økonomiske interesser ofte står i kontrast ti miljøvern.** Men i en tid med økende miljøutfordringer, som klimaendringer og tap av biodiversitet, gir både biosentrismen og økosentrismen verdifulle perspektiver for å utvikle en mer ansvarlig og langsiktig etikk for vår omgang med naturen. - **Biosentrismen kan inspirer oss til å gi mer hensyn til alle levende organismer, ikke bare de som er nyttige for oss.** Dette kan føre til mer dyrevelferd og større fokus på bevaring av biodiversitet, men det kan også utfordre oss med vanskelige moralske valg år det gjelder menneskelige interesser. - **Økosentrismen har fordelen av å fremme helhetlig naturforvaltning, hvor vi ikke bare ser på enkeltorganismer, men på økosystemet helse og funksjon.** Dette kan bidra til å beskytte jorden som helhet og sikre at vi tar vare på de grunnleggende prosessens om opprettholder livet. - Er ikke-antroposentrisme nødvendig for å ha en tilstrekkelig miljøetikk? Hvordan vil en ikke-antroposentrisk tilnærming til de følgende casene skille seg fra en antroposentrisk tilnærming? - **Ikke-antroposentrisk etikk:** som biosentrisme eller økosentrisme, kan derimot tilby et mer helhetlig perspektiv. Den utfordrer ideen om at naturen bare eksistere for menneskelige formål, og argumentere for at vi må ta hensyn til den iboende verdien av andre levende organismer, naturlig prosesser og økologiske systemer, uavhengig av om de er nyttige for oss. - **Case 1:** Menneskeskapte klimaforandringer trur med å gjøre det vanskeligere for mennesker å leve på planeten - **Antroposentrisk tilnærming:** vil miljøtiltak for å bekjempe klimaforandringer primært rettferdiggjøres med tanke på de negative konsekvensene for mennesker - **Ikke-antroposentrisk tilnærming:** vil kampen mot klimaforandringer ikke bare begrunnes med tanke på menneskelige interesser, men også for å beskytte andre livsformer og økosystemer som også lider på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Den vil argumentere for at vi har en moralsk forpliktelse til å handle for planetes helse, ikke bare for å unngå skade på menneskelig liv - **Case 2:** Utbyggingen av vindmøller i naturområder trur med å ødelegge lokale økosystemer - **Antroposentrisk tilnærming:** vil utbygningen av vindmøller som løsning på klimaforandringer generelt bli sett på som et positivt tiltak for å skape fornybar energi og redusere klimagassutslipp. Problemet med ødeleggelse av naturområder og økosystemer kan bli sett på som en nødvendig kostand i den store sammenhengen, der den menneskelige fordelen veier opp for eventuelle skader på naturen. - **Ikke-antroposentrisk tilnærming:** vil utfordre denne argumentasjonen ved å spørre om vi har rett til å ødelegge eller forstyrre et lokalt økosystem, selv om det kan være en fordel for menneskelige interesser på lang sikt. En ikke-antroposentrisk tilnærming kan føre til en mer forsiktig vurdering av miljøpåvirkningene ved utbygging av vindmøller. 4. **Natur** - Er naturen bedre enn mennesket? Er sivilisasjon bedre enn natur? Kan naturen være ond? Kan vi skille klart mellom mennesker og naturen? 8. **Er naturen bedre enn mennesket?** - et system av biologiske prosesser og økologisk balanse - gir livets kontinuitet - mer robust - tilpasnings dyktig over tid - opprettholder livets mangfold - Bevissthet, refleksjon, kunstnerisk skapelse, etikk og teknologi - Gode og onde valg - En unik verdi, ikke nødvendigvis «bedre» enn naturen 9. **Er sivilisasjon bedre enn natur?** - Forbedret livskvaliteten for mange mennesker - Medisin, utdanning, transport og matproduksjon - Sosial og kulturell utvikling - Medført økologiske katastrofer: - Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, miljøødeleggelser - Ofte i konflikt med naturen 10. **Kan naturen være ond?** - Et sett av prosesser og krefter (følger sine egne lover) - Ingen bevissthet eller moral - Fenomenene kan oppleves som «onde» fra et menneskelig perspektiv 11. **Kan vi skille klart mellom mennesker og naturen?** - En del av naturen, ikke adskilt - Selv med teknologi og samfunn - Biologiske skapninger avhengig av økosystemene (luft, vann, mat, etc.) - Et stort, sammenvevd nettverk av alt liv på jorden - En integrert del av naturens balanse - **Hva med smertefulle sykdommer og parasitter? Naturkatastrofer?** - Naturens lidelse og vold, enten det er på grunn av parasitter, sykdommer eller naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd eller flom, er åpenbare tegn på at naturen kan være både brutal og tilsynelatende meningsløse. Slik lidelse utfordrer oss etisk, spesielt når vi ser at mange av de som lider, er ikke-menneskelige organismer som kanskje ikke har noen mulighet til å unngå eller forstå lidelsen. 12. **Hedonistisk utilitarisme:** Fra et hedonistisk utilitaristisk perspektiv vil vi erkjenne at lidelse er et negativt aspekt av naturen, og vi har et ansvar for å minimere lidelsen så langt det er mulig. Men en utilitarist vil kanskje også akseptere at naturens lidelse er en naturlig del av et økosystem, og at slike hendelser er nødvendige for å opprettholde økologisk balanse og naturlige prosesser. - Vi kan derfor ikke forvente eller nødvendigvis søke å eliminere all lidelse i naturen, men vi kan forsøke å avbøte menneskeskapt lidelse og inngrep som kan forverre tilstanden 13. **Regans livssubjekt-teori:** Regan argumenterer for at alle levende vesener som er subjekt til en livsinteresse har en moralsk verdi og bør behandles med respekt. Fra et slikt ståsted vil det være etiske forpliktelser til å redusere lidelse for både mennesker og dyr. - Likevel, i naturen er lidelse ofte et resultat av den «umulige» dynamikken mellom arter som ikke nødvendigvis er et resultat av menneskelig aktivitet. Regan kan mene at vi ikke har et ansvar til å stoppe alle naturkatastrofer eller sykdommer, men at vi har en forpliktelse til å redusere menneskeskapte årsaker til lidelse og utryddelse. 14. **Biosentrisme:** Fra et biosentrisk perspektiv, som ser verdien i alt liv uavhengig av menneskers interesser, vil naturens lidelse bli sett på som en del av den naturlige prosessen i økosystemet. Biosentrismen ser på alle levende organismer som verdifulle, og lidelse kan ses som en del av livets uunngåelige rytme. - Men et biosentrisk perspektiv vil kanskje mene at menneskelige inngrep -- som habitatødeleggelser, jakt og forurensing -- i større grad bidrar til lidelse og ubalanse i naturen. Slik sett vil biosentrismen understreke at vi som mennesker bør leve i harmoni med naturen og unngå å påføre unødvendig lidelse. 15. **Økosentrisme:** Økosentrismen går et steg videre og ser hele økosystemer, arter og naturens prosesser som det grunnleggende objektet for moral. Økosentrismen fremmer en etikk der vi ikke bare vurderer lidelse på individnivået, men også på nivået av økosystemer og artes helse. Her vil lidelse i naturen, som økosystemmessige prosesser, også ses som e del av det naturlige mangfoldet og nødvendigheten av naturlige hendelser som utvikling, forfall og gjenfødsel. - Økosentrismen argumenterer for at menneskelig inngrep i naturen kan være mer problematisk enn naturens iboende lidelse, og at vår rolle bør være å støtte bærekraftige økosystemer og unngå ødeleggelser som truer livets mangfold. - Mange ville dyr lider voldsomt i naturen. Masseutryddelser er regelmessige hendelser i historien, lengre for mennesket. Hvordan bør vi forholde oss til dette? - **Masseutryddelser:** masseutryddelser har vært en del av jordens historie i millioner av år. Fra et ikke-antroposentrisk perspektiv er dette et aspekt av naturlige prosesser, hvor artes utryddes som en følge av eksterne faktorer som klimaendringer, vulkanutbrudd, meteornedsalg, og andre katastrofale hendelser. Selv om massedød i naturen kan virke tragisk, er det også et resultat av naturens dynamikk. 16. **Hedonistisk utilitarisme:** På den ene siden vil utilitarismen forsøke å minimere lidelse, og masseutryddelser kan anses som skadelige både for de berørte artene og for menneskene som er avhengige av et biologisk mangfold for sitt eget velvære. På den andre siden, vil utilitarismen anerkjenne at slike hendelser er naturlige, og at vi ikke nødvendigvis kan eller bør gripe inn i slike prosesser, med mindre vi kan hindre menneskeskapte årsaker til utryddelser 17. **Regans livssubjekt-teori:** Regan ville se på individene som lider i en masseutryddelse som etisk viktige, og han ville argumentere for at vør forsøke å beskytte og bevare livsinteressene til de involverte artene. Dette inkluderer både å unngå menneskeskapte trusler mot biologisk mangfold og å arbeide for bevaring av økosystemer som gir et habitat for levende vesener. 18. **Biosentrisme:** Fra et biosentrisk ståsted er alle livsformer verdifulle i seg selv, og selv om masseutryddelser kan virke grusomme, vil de ikke nødvendigvis anses som noe vi skal gripe inn i. Her er de viktigste å forstå hvordan menneskelig aktivitet har akselerert utryddelse av arter, og hvordan vi kan redusere vår påvirkning for å beskytte livets mangfold. 19. **Økosentrisme:** Økosentrismen vil understreke at hele økosystemer er i konstant forandring og utvikling, og at masseutryddelser er en naturlig del av disse prosessene. Likevel vil økosentrismen være kritisk til menneskelige handlinger som truer stabiliteten i naturen på lang sikt- Økosentrismen vil ikke nødvendigvis fokusere på lidelsen til individene, men på hvordan økosentrismen som helhet kan opprettholde sin integritet og bærekraft. - **Hvordan bør vi forholde oss til lidelse og utryddelse i naturen?** - **Fra et moderat ikke-antroposentrisk perspektiv**: vil vi fremme bevisstheten om lidelse og fremt tiltak som minimerer menneskeskapt lidelse, som å redusere habitatødeleggelse og klimaendringer. - **Fra et radikalt ikke-antroposentrisk perspektiv:** vil vi vektlegge at mennesker ikke bør ha et privilegert moralsk ståsted, og at vi bør handle på en måte som respekterer livets mangfold og økologiske prosesser i sin helhet. - Diskuter de følgende spørsmålene utfra et moderat ikke-antroposentrisk ståsted som hedonistisk utilitarisme eller Regans livssubjekt-teori, og fra et radikalt ikke-antroposentrisk ståsted som biosentrisme eller økosentrisme: 1. **Hva om menneskeheten går under og alt som er igjen er natur?** - **Hedonistisk utilitarisme:** Hvis menneskeheten går under, og alt som er igjen er natur, vil en utilitarist vurdere hvordan lidelse og lykke manifesterer seg i naturen. Selv om menneskene ikke lenger er til stede, kan det fortsatt være livsformer som føler glede eller lidelse, og disser vil være relevante for vurderingene. - Ettersom at mange dyr og organismer er i stand til å oppleve lidelse, kan en utilitarist kanskje mene at det er et tap at menneskene ikke lenger er til stede for å forhindre unødvendig lidelse eller for å maksimere lykke for de levende vesener som er igjen. - I denne sammenhengen kan man se på det som et mulig «godt» scenario for naturen, selv om det innebærer en drastisk reduksjon i menneskelig velvære. - **Regans livssubjekt-teori:** Regans teori om moralsk respekt for individer basert på deres evne til å være «subjekter med et liv» ville fortsatt være relevant, selv om menneskeheten går under. Dette ville bety at etikken rundt behandlingen av dyreliv og økosystemer fortsatt er viktig. - Regan ville påpeke at det ikke nødvendigvis er et moralsk nederlag for naturen at menneskene forsvinner -- hvis vi tenker på naturens lidelse i et etisk lys, må vi fortsatt respektere livsinteressene til de ikke-menneskelige dyrene og organismene som er igjen. Selv om menneskeheten er borte, vil lidelse blant andre levende vesener fortsatt være et moralsk anliggende. - **Biosentrismen:** Fra et biosentrisk ståsted, som setter verdi på alt liv, er naturen i seg selv et moralsk verdifullt system, uavhengig av menneskelig eksistens. Selv om menneskeheten går under, er livets mangfold fortsatt verdifullt i seg selv. - I biosentrismen ville det ikke nødvendigvis være et «tap» at menneskeheten forsvinner -- det biologiske mangfoldet og livets prosesser vil fortsette å ha moralsk verdi. Dette betyr at naturens vesener og prosesser, som evolusjon, vekst, og samspill mellom rater, vil være viktig i et biosentrisk perspektiv - **Økosentrismen:** Økosentrismen går enda lenger ved å se på helheten i økosystemer og deres bærekraft som det moralsk relevante objektet for vurdering. Hvis menneskeheten gå runder, kan økosentrisme vurder om økosystemene fortsatt er i stand til å opprettholde sine naturlige prosesser og strukturer. - Økosentrisme ville argumentere for at naturens helse og økologiske integritet -- uavhengig av menneskelig tilstedeværelse -- har moralsk betydning. Hvis menneske forsvinner, kan økosentrismen være opptatt av hvordan naturen som helhet kan «blomstre» uten menneskelig forstyrrelse, og at det er et godt resultat for naturen at menneskene ikke er til stede for å forårsake økologisk skade. 2. **Hva om menneskeheten går under og erstattes av kunstig intelligens?** - **Hedonistisk utilitarisme:** Hvis kunstig intelligens har evnen til å oppleve nytelse eller lidelse (en form for «syntetisk» bevissthet), kan en utilitarist mene at dette kan være et relevant scenario. Hvis kunstig intelligens kan oppleve et høyere nivå av lykke eller effektivt redusere lidelse i naturen, kan det være et bedre scenario enn menneskets eksistens, dersom vi antar at det ikke er menneskelig lidelse til stede. - Men hvis kunstig intelligens ikke har venen til å oppleve følelser eller bevissthet på en måte som gir moralsk betydning, vil utilitarismen kanskje ikke anse dette som en relevant endring. - **Regans livssubjekt-teori:** Regan ville også være opptatt av om kunstig intelligens har livsinteresser og dermed fortjener respekt. Hvis kunstig intelligens blir sett på som et «subjekt med et liv», som er i stand til å ha mål, interesser og en form for indre liv, så ville den måtte behandles med respekt på samme måte som et menneske eller et dyr. - Hvis kunstig intelligens derimot ikke har evnen til å være et subjekt med et liv, så ville Regan argumentere for at den ikke har moralsk verdi på samme måte som levende, bevisste vesener. - **Biosentrismen:** hvis menneskeheten forsvinner og erstattes av kunstig intelligens, ville biosentrismen fortsatt vektlegge naturens biologiske mangfold som det viktigste. - Kunstig intelligens, uavhengig av hvor sofistikert den er, ville ikke nødvendigvis ha samme etiske status som levende organismer, og derfor ville biosentrismen ikke anse dette som en særlig positiv utvikling for naturens verdi. - **Økosentrismen:** Økosentrismen ville være bekymret for hvordan økosystemene og deres prosesser fungere uten mennesker, men vil ikke nødvendigvis vurdere kunstig intelligens som en erstatning for det biologiske mangfoldet og økologiske balansen i naturen. - Økosentrismen er mer opptatt av helheten av økosystemene, så selv om kunstig intelligens kan ha en teknologisk rolle, ville ikke økosentrisme se på det som en moralsk erstatning for biologiske systemer. **Pliktetikk og konsekvensetikk** 1. **Konsekvensetikk og utilitarisme** - Ifølge konsekvensetikk er en handling rett hvis og bare hvis den fører til de beste konsekvensene. Men hva kan det bety at en handling fører til de beste konsekvensene? - At en handling «fører til de beste konsekvensene» ifølge konsekvensetikken, innebærer at handlingen må resultere i de mest fordelaktige eller ønskelige resultatene for de berørte partene, basert på en vurdering av hva som gir størst mulig nytte eller lykke. **Dette betyr at man vurdere konsekvensene på en systematisk måte for å finne ut hvilken handling som gir best utfall.** - Det som kan være utfordrende med denne tilnærmingen er å definere og vurdere hva som er «de beste konsekvensene». Hva som gir størst lykke for en, kan være ulikt for en annen. Derfor kan det være nødvendig å gjøre kvalifiserte vurderinger, ofte baser på etisk teori og praktiske målinger, for å komme frem til hvilke konsekvenser som bør vurderes som best. - En vanlig måte å forstå dette på er å tenke på «de beste konsekvensene» som det som maksimerer verdi. Det finnes to grunnleggende typer verdi: instrumentell verdi og iboende verdi. Hva er disse? Hvilken av typene er det vi må maksimere, ifølge konsekvensialisme? - **Instrumentell verdi:** - Instrumentell verdi referer til verdien noe har fordi det er et middel for å oppnå noe annet som anses som ønskelig eller verdifullt. Med andre ord, noe har instrumentell verdi dersom det er nyttig å nå et mål eller formål som anses viktig i seg selv. - **Iboende verdi:** - Iboende verdi, derimot, referer til verdi som noe har i seg selv, uavhengig av hva det kan føre til eller oppnå. Dette er verdi som noe besitter «for sin egen skyld», ikke som et middel for å oppnå et annet mål - **Hva må vi maksimere ifølge konsekvensialisme?** - Ifølge konsekvensialisme (og spesielt utilitarisme) er det den iboende verdien vi må maksimere ikke bare den instrumentelle verdien. Dette er fordi utilitarismen hevder at det er den totale lykke eller velferden (som er en form for iboende verdi) som skal maksimeres. I et konsekvensialistisk perspektiv handler det om å maksimere lykke, velferd eller nytelse, og minimere lidelse eller smerte, uavhengig av hva som kan være middel til å oppnå dette. - Utilitarisme er en type konsekvensialisme. Ifølge utilitarisme, er verdien vi skal maksimere velferd. Hva er velferd? - I utilitarismen, som er en form for konsekvensialisme, er velferd det sentrale begrepet som skal maksimeres for å bestemme om en handling er moralsk riktig eller ikke**. Velferd refererer til den tilstanden av velvære som et individ eller en gruppe opplever, og er i stor grad knyttet til deres lykke, tilfredshet og fravær av lidelse.** - **Hva er velferd i utilitarismen?** - [Velferd i utilitarismen kan forstås som den totale mengden nytte eller lykke som individer opplever,] og det er dette som skal maksimeres. År utilitarismen vurdere konsekvensene av handlinger, fokuserer de på hvordan handlingene påvirker velferden til de som er involvert, og de søker å øke lykke og velvære mens de redusere lidelse og ubehag. - Velferd kan omfatte flere aspekter, som: 1. **Fysisk velvære:** Fravær av smerte, sykdom eller lidelse og opplevelsen av fysisk helse 2. **Psykologisk velvære:** Følelser av lykke, tilfredshet, glede og en generell følelse av trivsel og mening 3. **Sosialt velvære:** Forhold til andre mennesker, som familie, venner og samfunn, samt opplevelsen av å ha et støttende sosialt nettverk 4. **Økonomisk velvære:** tilgang til nødvendige ressurser som mat, bolig, utdanning og økonomisk sikkerhet - Ifølge utilitarisme så skal vi maksimere den totale velferden i verden. Hva betyr dette? - At utilitarismen sier at vi skal maksimere den totale velferden i verden betyr at handlinger skal vurderes ut fra hvor mye de øker den samlede lykken, velvære eller nytte for alle som blir berørt av handlingen. Dette innebærer at man ser på konsekvensene for alle individer, og at man forsøker å skape det beste mulige utfallet for flest mulig, uavhengig av hvem de er. - **Hva innebærer «total velferd»?** - Med «total velferd» mener utilitarismen summen av alle individs velferd eller lykke som er påvirket av en handling, det betyr at vi ser på hvordan en handling påvirker både individuelle og kollektive nivåer av lykke og velvære. Når man vurdere en handling, skal man derfor ta hensyn til: 1. Alle som påvirker 2. Sum total lykke 2. **Problemer med utilitarismen** - Et problem med utilitarismen er at den kan se ut til å stride mot rettferdighet. - Forestill deg en situasjon der du kan gjøre at flere mennesker får det bedre ved å gjøre at et menneske får det verre. - **Hva sier utilitarismen om en slik situasjon?** - Ifølge utilitarismen er det moralsk riktig å handle på en måte som maksimere den totale velferden, selv om det betyr at ett individ lider, så lenge den totale lykken for samfunnet som helhet øker. Dette kan virke problematisk fordi det i noen tilfeller kan føre til at individers rettigheter eller rettferdighet blir foret for det større gode. - **Er det greit eller ikke?** - Så, utilitarismen kan tillate at en person får det verre dersom det fører til en betydelig forandring i velferd for mange andre. Det vil si at utilitarismen ikke nødvendigvis tar hensyn til rettferdighet på individnivået, hvis den totale velferden blir bedre som resultat. - **Kom med konkrete eksempler på situasjoner for å illustrere.** 1. Et dilemma der en uskyldig person må bli uskyldig fengslet for en forbrytelse de ikke har begått, for å hindre et mulig voldsomt opprør som kunne føre til omfattende skader eller dødsfall - **Hva kan en utilitarist svare til denne innvendingen?** - I dette tilfellet vil det å fengsle en uskyldig person hindre vold og sikre stabilitet i samfunnet, og det kan mulig redde mange liv. - Hvordan bør en utilitarist tenke om fremtiden? - **En utilitarist bør:** tenke på fremtiden på en måte som tar hensyn til de langsiktige konsekvensene av våre handlinger og hvordan disse konsekvensene påvirker velferd og lykke for både nåværende og fremtidige generasjoner. Imidlertid kan det være uenighet om hvor mye velferd for fremtidige mennesker skal telle i forhold til velferd for nåværende mennesker - Teller fremtidige mennesker like mye så nåværende mennesker? Hvorfor, hvorfor ikke? - Ifølge de fleste utilitaristiske teorier, spesielt de som tar et imparitielt syn på velferd, teller fremtidige mennesker like mye som nåværende mennesker. Dette betyr at en utilitaristisk tilnærming vil vurdere den totale lykken eller velferden for alle mennesker, uavhengig av om de lever i dag eller i fremtiden. **Dette prinsippet kalles ofte for intergenerasjonell rettferdighet og innebærer at det ikke skal være noen diskriminering mellom generasjoner.** - La oss si at fremtidige mennesker teller mye mer enn de nåværende menneskene. Så kanskje det vi kan gjøre for å sikre fremtiden betyr mye mer enn det vi kan gjøre for nåværende mennesker. 3. **Pliktetikk** - Ifølge pliktetikk er det handlingers natur som avgjør om noe er rett eller galt. Hva betyr dette? - Det betyr at, ifølge pliktetikk, er en handling rett hvis den følge en universell moral lov eller plikt, uavhengig av hva konsekvensene måtte være. - **Kort sagt:** ifølge pliktetikk er en handling rett eller galt basert på om den er i samsvar med en etisk norm, lov eller regel, ikke utelukkende basert på dens utfall. - Ifølge Kan er det menneskers autonomi som forklarer hvorfor vi har plikter ovenfor oss selv og andre mennesker. - Hva er autonomi? - Autonomi, ifølge Kant, referer til evnen og retten til å handle i samsvar med ens egen fornuft og egne moralske valg, uten å være tvunget av ytre makt eller impulsive ønsker. Det innebærer at et individ kan sette sine egne mål og styre sitt liv på en rasjonell og selvbestemt måte, i tråd med etiske prinsipper. - I Kants etikk er autonomi en sentral verdi, fordi det er nettopp vår evne til å handle autonomt som gir oss moralsk verdi og ansvar. Kant hevder at alle mennesker, som rasjonelle og autonome vesener, har en iboende verdi, og derfor har vi plikter ovenfor oss selv og andre basert på denne verdien. - Hvordan henger det sammen med ideen om at vi skal behandle hverandre som mål i seg selv, og ikke bare som midler? - Sammenhengen mellom autonomi og denne etiske holdningen er at når vi anerkjenner andres autonomi, ser vi på dem som uavhengige, rasjonelle vesener som har rett til å bestemme over seg selv. **Derfor må vi behandle andre mennesker med respekt for deres frihet og evne til å ta egne valg, og ikke bare bruke dem som midler for våre egne formål**. Dette er en grunnleggende etisk forpliktelse i Kants filosofi. - Ifølge Kant finnes det et kategorisk imperativ (og mange hypotetiske imperativer) Ifølge Fried finnes det kategoriske moralske normer. Forklar. - **Kants kategoriske imperativ:** er en grunnleggende etisk påbud som krever at alle mennesker følger universelle moralske lover som gjelder uavhengig av situasjon eller mål. Det er strikt, uten unntak, og er en absolutt moralsk forpliktelse. - **Frieds kategoriske moralske normer:** er også universelle etiske regler, men kan være mer åpne for tolkning i sammenheng med spesifikke kulturelle eller sosiale rammer. Han anerkjenner at det finnes universelle normer som styrer hvordan vi vær behandle hverandre, men hans forståelse kan være mer pragmatisk i hvordan de anvendes i samfunnet. - **Kort sagt:** begge tilnærmingene deler ideen om universelle, ubetingede normer, men Kant legger mer vekt på en universell, abstrakt etikk, mens Fried kan være mer opptatt av hvordan disse normene manifesteres i praktiske forhold og samfunnsmessige strukturer. - Ifølge pliktetikk er noen handlinger påbudet, noen handlinger er forbudte, og andre handlinger er tillatte. Forklar de tre typene ved hjelp av begrepet plikt. - **Påbudte handlinger (plikter som påbud):** Disse er handlinger som en person har en moralplikt til å utføre. Påbudte handlinger er de som er pålagt av etiske regler, lover eller prinsipper, og vi har en forpliktelse til å utføre dem. Dette er handlinger som er nødvendige for å handle moralsk riktig. 2. fortelle sannheten 3. Hjelpe andre i nød - **Forbudte handlinger (plikt som forbud):** Disse handlingene er moralsk feil og vi har en plikt til å unngå dem. Ifølge pliktetikken er det visse handlinger som vi aldri bør gjøre, uansett hva slags konsekvenser de måtte ha. Disse handlingene er forbudet fordi de bryter med grunnleggende etiske prinsipper eller rettigheter. 1. Løgn 2. Skade andre - **Tillate handlinger (plikt som tillatelse):** Disse handlingene er moralsk nøytrale. De er ikke påbudet, men de er heller ikke forbudet. Med andre ord, du har ikke en plikt til å utføre disse handlingene, men du har heller ikke plikt til å unngå dem. Det er opp til individets vurdering å velge om de vil utføre disse handlingene, ettersom de ikke strider mot noen moralsk verdi 1. Valg av fritidsaktiviteter 2. Kjøpe en ekstra kopp kaffe - Det finnes handlinger som er tillatte, men ikke moralsk nøytrale (såkalt supererogere og suberogere handlinger). Kan du finne noen eksempler på slike handlinger? - **Supererogere handlinger:** er de som går utover det som er påkrev, og som blir betraktet som ekstra moralsk gode, men som ikke er nødvendige 1. Å gi store mengder penger til veldedighet 2. Å redde en ukjent person fra en farlig situasjon, selv om det setter deg selv i risiko - **Suberogere handlinger:** er de som er moralsk dårligere enn det som forventes av oss, men som ikke nødvendigvis er forbudet handlinger - Å nekte å hjelpe en person som er i nød når du lett kunne ha gjort det - Å dra nytte av noen andre uten å utnytte dem direkte - ***Begge disse typene handlinger er tillate***, i den forstand at vi ikke nødvendigvis har en plikt til å gjøre dem (i motsetning til påbudte handlinger), men de er ikke moralsk nøytrale -- de har et moralsk preg, enten positivt (supererogorisk) eller negativ (suberegorisk) 4. **Intensjoner** - Intensjoner er viktige for å avgjøre om handlinger er moralske eller ikke. - En student forteller deg at Ex Phil-seminaret begynner kl. 12. i virkeligheten begynner det kl. 14 - Hva må være tilfelle for at studenten løy til deg? - For at studenten skal ha løyet til deg, må han eller hun ha bevisst gitt deg feil informasjon med hensikt om å villede deg. **Dette vil være et bevisst misrepresentasjon av fakta, som i et etisk perspektiv regnes som løgn** - Gjør det en forskjell for om studenten handler riktig eller galt? - Ja, intensjonen bak handlingen gjør en stor forskjell i vurderingen av om studenten handler etisk riktig eller galt. **Hvis studenten ikke hadde intensjon om å lyve og bare gjorde en feil ville det ikke være en løgn, og det ville ikke nødvendigvis innebære at studenten handlet galt etisk sett.** - Ifølge Fried er det en viktig forskjell på konsekvenser av en handling som er intenderte og konsekvenser som ikke er intenderte. Si du ønsker å redde en gruppe mennesker som er innelåst i et rom fra et dødelig virus. a. **Du har medisin som kan redde alle som er syke.** Den eneste måten å gi dem medisinen på er å spre den i lufta i rommet. Du vet at det er en person blant dem som ikke er syk og som er dødelig allergisk mot medisinen. Du velger å spre medisinen. Den allergiske personen dør, og resten av gruppen reddes. Var det en del av intensjonen din å drepe den allergiske personen? - [Nei intensjonen var aldri å drepe den allergiske personen,] intensjonen var å redde gruppen som var utsatt for det dødelige viruset. Den allergiske personen var et offer som måtte bli gjort for at majoriteten kunne overleve, men aldri intensjonen. b. **Du vet at du kan lage en kur for sykdommen**, men den eneste måte å lage kuren på er å drepe en frisk person. Du dreper en frisk person for å lage kuren, og redder gruppen fra viruset. Var det en del av intensjonen din å drepe den friske personen? - [Ja intensjonen var drepe den friske personen], for å redde den gruppen som var utsatt for det dødelige viruset. Den friske personen var et offer som måtte bli gjort for at majoriteten kunne overleve. - **Er det to situasjonene forskjellige moralsk sett?** - De to situasjonen er moralsk forskjellige fordi intensjonen bak handlingene varier. [I den første situasjonen er intensjonen å redde liv], mens dødsfallet til den allergiske personen er en utilsiktet bivirkning. - Kan du komme på andre situasjoner der intensjonen utgjør en moralsk forskjell? - **Selvforsvar:** her er intensjonen å beskytte deg selv, ikke å skade angriperen. Dette kan rettferdiggjøres som moralsk riktig, selv om du påfører skade. - Fried mener at det finnes katastrofe-unntak for kategoriske normer. Hva betyr dette? - Fried mener at katastrofe-unntal for kategoriske normer innebærer at i visse ekstreme eller nødsituasjoner kan det være et etisk unntak for vanlige moralske regler. Dette kan være nødvendig for å forhindre langt værre konsekvenser, som stor skade eller tap av liv. I slike situasjoner kan man være berettiget til å bryte med kategoriske normer som ikke å drepe, lyve eller stjele, fordi konsekvensene av å følge normene kan være lang verre enn å bryte dem 4. **Krig eller krisesituasjoner:** I en krig, kan det hende at det er nødvendige handlinger som å drepe i selvforsvar, som går imot kategoriske normer om å ikke drepe. 5. **Beslutning om å redde noen på bekostning av andre:** Hvis du er i en situasjon hvor du må velge mellom å redde en stor gruppe mennesker eller en enkelt person, kan det være et moralsk unntak fra prinsippet om å ikke ofre uskyldige. 6. **Løftebrudd for å hindre en katastrofe:** Hvis du har gitt et løfte om å ikke avsløre noe, men oppdager at det å holde løfte kan føre til alvorlig skade, kan det i en slik situasjon være et moralsk unntak fra normen om å holde løfter. - **Hvorfor mener Fried dette?** - Fried hevder at kategoriske normer er viktige som grunnleggende retningslinjer for moral, men at det er nødvendig å ta høyde for at noen situasjoner er så ekstreme at å følge reglene slavisk kan føre til større urettferdigheter eller skade. Dette kan for eksempel være tilfelle i situasjoner hvor konsekvensene a å følge normene ville føre til katastrofale resultater. - I et slikt perspektiv kan et konsekvensialistisk vurdering (som i utilitarisme) spille en rolle i å vurdere om et unntak fra de kategoriske normene er rettferdiggjort, fordi det kan føre til å redde flere liv eller forhindre større lidelse **Relativisme, absolutisme, dydsetikk og abort** 1. **Hva er relativisme?** - Tenk på påstanden «hva som er moralsk rett er relativt». Hva synes du om denne påstanden? - Her er 4 forskjellige måter å tolke påstanden på: 1. Noen mennesker har ulike meninger om hva som er rett og galt (personlig meningsrelativisme) 2. I noen samfunn er det de mener er rett og galt annerledes fra det de mener er rett og galt i andre samfunn (sosial meningsrelativisme) 3. En handling er rett hvis og bare hvis den er tillatt av konvensjonene i samfunnet (konvensjonalisme) 4. Påstander om hva som er rett er enten meningsløse, etter forkortelser for påstander av typen «handling x er rett i Samfunn S» (begrepsrelativisme) - Hva er forskjellen på disse fire tolkningene av påstanden? - Hvilke(n), om noen, tolkninger mener du er sann? Hvorfor? 2. **Absolutisme og problemer med relativismen** - Absolutisme er teorien om at det finnes et kriterium for hva som er moralsk rett som er universelt sant (og som ikke er trivielt). 1. Det rette er det som fører til de beste konsekvensene (Konsekvensialisme) 2. Det rette er det som er i tråd med det kategoriske imperativ (Kantianisme) 3. Det rette er det som er i tråd med dyd (Dydsetikk) - Hvilke tolkninger av relativisme står i motsetning til absolutisme? Hvorfor? - Hvilke tolkninger av relativisme står ikke i motsetning til absolutisme? Hvorfor? - Meningsrelativisme (1. og 2. forrige slide) er deskriptive og ikke normative påstander. Hva betyr dette? - En grunn som ofte fremmes i forsvar av relativisme er at vi må være tolerante ovenfor andre kulturers syn på rett og galt. Men en absolutist kan med god grunn hevde at det ikke er noen sammenheng mellom relativisme og toleranse. Hvorfor? - Fred Feldmans syn på personlig menings relativisme og sosial menings relativisme - Hva forstår Feldman med konvensjonalisme 3. **Dydsetikk, konsekvensetikk og pliktetikk** - I teleologisk etikk er målet det sentrale. Vi kan si at teleologisk etikk definerer det rette ut fra det gode. I deontologisk etikk derimot er det rette uavhengig av det gode. Forklar hvorfor dydsetikk kan regnes som en form for teleologisk etikk. - Hva er det gode ifølge dydsetikk? Hva er det rette ifølge dydsetikk? - Se for det at følgende påstand er sann: - «hvorvidt du som enkeltperson i Norge kildesorterer har netto null effekt på utslipp av klimagasser» - I lys av dette, burde du som enkeltperson i Norge kildesortere? Diskuter spørsmålet fra en dyds etisk og en konsekvens etisk vinkling. Kan de to vinklene informere hverandre? - **Dyds etisk:** Ja, fra dydsetikkens perspektiv burde man kildesortere, fordi det er en handling som uttrykker dydene ansvarlighet, respekt for naturen og vilje til å gjøre det rette, uavhengig av de umiddelbare konsekvensene. Det kan bidra til å utvikle din karakter som en moralsk ansvarlig person. - **Konsekvens etisk:** Fra konsekvensetikkens perspektiv så er det kanskje ikke like nødvendig å kildesortere, fordi handlingen har liten eller ingen effekt på de overordnede klimamålene. Isteden bør man fokusere på handlinger som har en større, mer direkte innvirkning på utslipp og miljøet. - **Hvordan de informerer hverandre:** De to tilnærmingene kan komplementere hverandre. Dydsetikk kan motivere til moralsk ansvar, mens konsekvensetikk kan oppfordre til å handle mer effektivt for å oppnå målbare resultater. - Mot, måtehold, rettferdighet, generøsitet og fronesis (praktisk visdom) er Aristoteliske dyder. Forklar hvordan dydene er relevante for ulike områder/deler av et menneskets liv. - Illustrer ved hjelp av eksempler på dydige og udydige handlinger - **Dydige handlinger (visdom og praktisk dømmekraft):** er de som reflekterer de aristoteliske dydene på en balansert måte og som bidrar til et liv preget av eudaimoni, eller menneskelig blomstring - **Udydige handlinger (mangel på visdom):** kan enten være dumdristighet, grådighet eller mangel på dyd, som for eksempel egoisme, som hindrer oss i å leve et godt liv. - Hvordan kan du bruke dydsetikken i ditt eget liv? Hva kan dydsetikken fortelle deg om hvordan du bør være som student? Som biolog? Som ingeniør? Som veterinær? Kan det tenkes at det finnes egenartede dyder for de ulike rollene? - Det finnes allikevel **felles dyder** som er universelle, som for eksempel [ansvarlighet, ære, og praktisk visdom]. Dydene som er nødvendige for å handle på en moralsk måte, er tilpasningsdyktige til de forskjellige kontekstene og utfordringene vi møter i våre liv og yrker. 4. **Dydsetikk og abort** - Rosalind Hursthouse diskuterer spørsmålet om hvorvidt det er moralsk å ta abort fra et dyds etisk perspektiv. Svaret hennes er mangfoldig: - I noen tilfeller vil å ta abort være dydig, og altså moralsk rett. I andre tilfeller vil det å ta abort reflektere grådighet, feighet, eller uklokskap, altså laster. - Forklar Hursthouse tankegang om hvordan en og samme teori kan komme frem til så ulike svar på noe som kan se ut som et og samme spørsmål - I dydsetikk er det ikke selve handlingen som avgjør om noe er moralsk rett eller galt, men hvordan den enkelte handler i samsvar med dydene, og hvilke motiver og konsekvenser handlingen medfører - Hursthouse peker på at det er viktig å forstå at dydsetikk er mer opptatt av å utvikle karakter og visdom (fronesis) enn å følge strenge regler for hva som er rett. - Hursthouses perspektiv på abort viser hvordan dydsetikk kan gi forskjellige vurderinger av samme handling basert på den enkeltes motiver, karakter og de omstendighetene de står i. **I noen tilfeller kan abort være moralsk rett**, når det er basert på dyder som ansvarlighet og visdom**. I andre tilfeller kan det være feil**, hvis det er basert på laster som grådighet, feighet eller uklokskap. - Kan du tenke deg en situasjon der det å ta abort vil være udydig? Mener du det er galt. Ta abort i en slik situasjon? Hvorfor? Hvorfor ikke? - I Hursthouse diskusjon av abort kommer det frem at det kan finnes udydige måter å reagere på det å skulle ta abort. Det kan for eksempel være udydig å ikke bli emosjonelt påvirket i det hele tatt. - Hvilke implikasjoner har dette for en som vurderer å ta abort? - Hvilke implikasjoner har det for de pårørende til en som har tatt abort? **Kuhn -- 1922-1996** 1. Utfordringer for falsifikasjonisme - Popper hevdet at falsifikasjon er kjernen i vitenskapen, men i praksis er mange områder av vitenskapen mer opptatt av verifikasjon, beskrivelse, eller forståelse, og det er ikke alltid et eksplisitt mål å falsifisere teorier. I flere tilfeller er forskning mer rettet mot å utvikle teorier eller forståelse uten nødvendigvis å teste disse teoriene gjennom strenge falsifikasjonsprosesser. Dette er ikke nødvendigvis et problem for vitenskapen som helhet, men snarer en indikasjon på at vitenskapelige metoder kan være veldig forskjellige avhengig av fagområder, forskningsspørsmål og tilgjengelige metoder. - **Eksempler på vitenskapelig arbeid uten falsifisering:** i. **Beskrivende forskning:** Økologi, etologi (dyreatferd), og mange områder innen biologi og sosialvitenskap 1. **Hvorfor:** Økologiske eller etologiske studier kan være utforskende og observasjonelle uten å ha et spesifikt mål om å falsifisere teorier. I stedet samler de data for å utvikle en bedre forståelse av fenomenet, og kanskje bygge teorier for å senere teste dem. ii. **Klinisk forskning:** kliniske studier på ny medisiner 2. **Hvorfor:** Selv om kliniske studier kan innebære testing av hypoteser, er det oftere snakk om bekreftelse (for å vise at behandlingen virker) enn om falsifikasjon. Forskningen kan være preget av en pragmatisk tilnærming der man søker å finne behandlinger som er effektive, heller enn å utfordre eller motbevise teorier om sykdom. iii. **Kvalitativ forskning:** studier som utforsker menneskelig erfaring eller sosial praksis gjennom dybdeintervjuer eller case-studier 3. **Hvorfor:** kvalitativ forskning fokusere på beskrivelser og forståelse. Den handler ofte om å utvikle teorier eller modeller basert på innsamlede data, uten nødvendigvis å teste dem for å motbevise eksisterende teorier. Her kan man se på mønstre og strukturer i dataene og bruke dem til å formulere nye hypoteser eller teoretiske rammeverk for videre forskning. - Når vi tester en hypotese, tester vi samtidig flere hjelpehypoteser. Forklar hva dette betyr og hvorfor det er et problem for falsifikasjonisme. - En konsekvens av falsifikasjonisme er at det for enhver vitenskapelig teori må finnes en test som potensielt kan falsifisere teorien, en såkalt «avgjørende test». Finnes det virkelig avgjørende tester? - **Så, mens avgjørende tester kan finnes for enkle, klare teorier, er de ofte mer fraværende eller komplekse for mer utviklede og sammensatte vitenskapelige teorier.** Vitenskapens utvikling er derfor mer en prosess av kontinuerlig utforskning og vurdering enn enkle, endelige avgjørelser baser på en enkelt test. - I 2011 observerte et laboratorium neutrioner som så ut til å bevege seg raskere enn lyset. Neutrioner som beveger seg raskere enn lyset er et resultat som falsifiserer Einsteins spesielle relativitetsteori. Hvordan tror du forskerverdenen reagerte på dette resultatet? Hva sier det om falsifikasjonisme? - **Hvordan reagerte forskerverdenen på resultatet?** - **Forsiktig skepsis:** De fleste forskerne var veldig forsiktig med å akseptere resultatet som et faktum. Mange betraktet det som svært usannsynlig at teorien om spesielle relativitetsteori kunne bli falsifiser på så dramatisk vis. - **Feilsøking av eksperimentelle feil:** Forskere påpekte muligheten for eksperimentelle feil, spesielt gitt at slike resultater hadde potensial til å rive ned fundamentet til morderne fysikk. Et par potensielle feilkilder ble etter hvert indentifisert: - **En feil i kabling:** som førte til at tidtakeren som målte partikkelens ankomsttid var feiljustert. - **En systematisk feil:** i kalibreringen av GPS-systemet som ble brukt for å måle avstanden. - Disse feilkildene ble til slutt bekreftet som årsaken til at neutrionene så ut til å ha beveget seg raskere enn lyset. - **Bekreftelse av spesielle relativitetsteori:** Etter at feilen var oppdaget og eksperimentet ble juster, viste de seg at neutrionene ikke beveget seg raskere enn lyset. Dette resulterte i en bekreftelse på at Einsteins spesielle relativitetsteori fortsatt står som et sentralt fundament i moderne fysikk. - **Læring av feilene:** hendelsen førte til en forbedring av eksperimentelle prosedyrer og en dypere forståelse av hvordan små fei i instrumenteringen kan ha store konsekvenser for resultatene. - **Hva sier dette om falsifikasjonisme:** - Dette viser at falsifikasjonisme ikke alltid fører til raske eller enkle konklusjoner, og at vitenskapelig tenkning ofte er en prosess av forsiktighet, testing, og revisjon heller enn en enkelt binær «falsifisering» av teorier. 2. Vitenskap som et sosiohistorisk fenomen - Mens Popper fokuserte på hva vitenskapsfolk burde gjøre forsøkte Kuhn å forklare hva vitenskap er gjennom å se det som et sosiologisk og historisk fenomen. Vitenskap er en slags gjentakende prosess med ulike distinkte stadier. Det er i stor grad sosiologiske forhold som gir vitenskapen den formen den har. - Beskriv Kuhns bilde av vitenskapen som historisk prosess. Hva er de ulike delene av prosessen? - Hva er de sosiologiske og psykologiske faktorene som gir vitenskapen sin form? - Ifølge Kuhn er det gjerne slik at forrige generasjon med vitenskapsfolk må dø/bli utbyttet føre et nytt paradigme slår rot. Hvorfor? 3. Førvitenskap, paradigmer og normalvitenskap - Kuhn skiller mellom førvitenskap og normalvitenskap. Hva karakteriserer førvitenskap? - Denne inndelingen er en del av hans teori om hvordan vitenskap utvikler seg gjennom perioder med stabilitet og revolusjon. 4. **Førvitenskap:** referer til en fase i utviklingen av et vitenskapelig felt der det ikke finnes et etablert paradigm eller en felles forståelse av hvordan man skal tilnærme seg og forklare fenomener. Dette skjer før et vitenskapelig felleskap har blitt enige om hvilke teorier, metoder og regler som skal brukes for å undersøke et gitt området. - **Overgang til normalvitenskap:** Kuhn hevder at vitenskapen beveger seg fra førvitenskap til normalvitenskap når et felt utvikler et dominant paradigme. Dette paradigmet er et sett av teorier, metoder og standere som blir akseptert av flertallet av forskere innen feltet, og som gir en felles retning for forskningen. Når et slikt paradigme etableres, begynner vitenskapen å gå over til normalvitenskap, hvor forskere jobber innenfor de rammer og metoder paradigmet setter. - **Normalvitenskap vs. Førvitenskap:** - I normalvitenskap er det en stor grad av enighet om hva som er de sentrale problemene og hvordan de skal løses. Forskere arbeider med å løse problemer innenfor de rammene paradigmet setter - I førvitenskapen er det en mangel på enighet om hva som er de viktige problemene og hvordan de skal løses. Forskerne kan bruke forskjellige tilnærminger og teorier, og det er ingen felles forståelse av hvordan man ør studere fenomenene. - **Førvitenskap er den fasen i vitenskapens utvikling der det ikke finnes et etablert paradigm som forskere kan enes om**. Det er preget av en stor variasjon av teorier, metoder og problemstillinger, og vitenskapen er fortsatt i en utforskende og eksperimentell fase. Når et paradigme etter hvert blir etablert og aksepter av de vitenskapelige felleskapet, går vitenskapen over til normalvitenskap, der forskere arbeider med å løse problemer innenfor de rammene som paradigmet setter. - Et paradigme betyr normalt «et kroneksempel». For Kuhn betyr et paradigme en «måte å gjøre vitenskap på». Et paradigme er vitenskapens nåværende ramme. Hva karakteriserer normalvitenskap? - **Svar:** For Kuhn er normalvitenskap den fasen i vitenskapens utvikling der det eksisterer et dominerende paradigme som forskere innen et bestemt felt er enige om å følge. Paradigmet fungerer som et rammeverk for hvordan vitenskap skal praktiseres, hvilke problemstillinger som er viktige å utforske, og hvilke metoder som er riktige for å løse disse problemstillingene. Normalvitenskap er derfor preget av stabilitet, konsensus og et felleskap som deler et felles sett av antagelser, teorier og metoder - **Når vitenskapen er i normalvitenskapens fase, skjer følgende:** 1. **Felles forståelse:** Alle forskere i et felt følger de samme grunnleggende teoriene og metode. De er enige om hvordan verden fungerer innenfor det aktuelle området 2. **Problem-løsning:** forskere bruker paradigmet til å løse konkrete problemer. De prøver å svare på spørsmål og lage presise forklaringer innenfor det etablerte rammeverket, uten å utfordre de grunnleggende teoriene 3. **Stabilitet og forutsigbarhet:** Det er lite uenighet, og forskningen har en stabil retning. Forskere arbeider med detaljerte, små problemer som hjelper å bygge videre på eksisterende kunnskap. 4. **Eksperimentering og testing:** Forskere tester teorier og gjør eksperimenter for å bekrefte eller forbedre de eksisterende ideene i paradigmet. Det er ikke tid for å - Eksempel: Fysikk etter Newton - Før Einstein kom med relativitetsteorien, jobbet fysikere med Newtons lover om bevegelse og gravitasjon. De løste problemer og gjorde eksperimenter innenfor de rammene som Newtons teorier satte. De spurte ikke om Newtons teorier var riktige, men brukte dem til å forstå verden bedre. - **I korthet:** Normalvitenskap er forskningsperioden der alle er enige om hvilke teorier som er «riktige», og de fokuserer på å løse små problemer og bygge videre på eksisterende teorier, uten å endre på det grunnleggende paradigmet. - Hvordan strider Kuhns ide om normalvitenskap med Poppers ide om falsifikasjonisme? - **Kuhn: Normalvitenskap og Paradigmer** - Kuhn mener at vitenskap i de fleste perioder er ganske stabil. Forskere jobber innenfor et felles paradigme, en slags «riktig måte å gjøre vitenskap på», som alle er enige om - I normalvitenskap (den vanlige perioden) er det ikke så mye kritikk av grunnleggende teorier. Forskerne er mer opptatt av å løse mindre, spesifikke problemer innenfor rammen av paradigmet. - Anomalier (ting som ikke passer med teoriene) kan oppstå, men vitenskapen er ikke kritisk mot selve teorien før det akkumuleres mye som ikke kan forklares. Når dette skjer, kan det føre til en vitenskapelig revolusjon, der et nytt paradigme tar over. - **Popper: Falsifikasjon og Kritikk** - Popper, derimot, mener at vitenskapen alltid bør være kritisk. Teorier skal hele tiden testes for å se om de kan motbevises (falsifiseres) - Han mener at vitenskapelig fremgang skjer når gamle teorier blir utfordret og erstattet av bedre teorier som kan forklare mer - Popper tror vitenskapen er kontinuerlig i bevegelse og at ingen teori kan anses som sann for alltid -- de skal alltid kunne falsifiseres hvis de er feil - **Hva er hovedforskjellen?** - **Kuhn:** mener at vitenskapen er preget av stabilitet og konsensus i lange perioder, og at revolusjoner skjer når et paradigme ikke kan forklare nok lenger - **Popper:** mener at vitenskapen alltid bør være kritisk, og at teorier skal testes og motbevises hele tiden. For ham skjer vitenskapelig fremgang gjennom falsifikasjon - **Kort sagt:** Kuhn ser vitenskapen som en rolig stabil prosess med små justeringer, mens Popper ser den som en kontinuerlig kritisk prosess hvor teorier alltid kan bli testet og forkastet 4. **Anomalier, krise og paradigmeskifte** - Hva er anomalier ifølge Kuhn? Hvordan leder de til krise innenfor et vitenskapsfelt? - **Anomalier:** er hendelser eller observasjoner som ikke kan forklares ved hjelp av eksisterende vitenskapelige teorien eller paradigmet. - Kuhn beskriver hvordan vitenskapen utvikler seg gjennom en serie av «normale vitenskapelige perioder» (hvor forskere arbeider innenfor et etablert paradigme) og «vitenskapelige revolusjoner» (hvor gamle paradigmer blir utfordret og erstattet av nye) - Anomalier oppstår når data eller observasjoner ikke passer inn i de etablerte teoriene eller modellene som vitenskapen bygger på. Disse anomaliene blir først ofte ignorert eller avvist som feil eller tilfeldig avvik. - Imidlertid, når anomaliene fortsetter å vedvare og ikke kan forklares med det eksisterende paradigmet, kan de gradvis bygge opp et press som får vitenskapen til å komme til en krise. - **Hvordan anomalier fører til krise:** 5. **Anomaliens eksistens:** når anomalier blir flere og mer utbredte, begynner de å svekke tillitten til det eksisterende paradigmet. Forskere som ikke klarer å forklare disse anomaliene innenfor de tradisjonelle rammene, begynne å tvile på paradigmet. 6. **Krise:** Når anomaliene er til stede i tilstrekkelig grad og de eksisterende teoriene ikke klarer å forklare dem, kan vitenskapen gå inn i en «krise». I en krise mister vitenskapen sin stabilitet, ettersom paradigmet ikke lenger er i stand til å løse de vitenskapelige problemene effektivt. 7. **Søk etter nye teorier:** Denne krisen kan føre til et søk etter et nytt paradigme som bedre kan forklare de observerte anomaliene. Nye ideer og teorier begynner å vokse frem, og i noen tilfeller kan det føre til en revolusjon i vitenskapen, der det gamle paradigmet blir erstattet med et nytt. 8. **Paradigmeskiftet:** Til slutt, dersom det nye paradigmet er i stand til å forklare både de gamle problemene og de nye anomaliene på en bedre måte, skjer det et paradigmeskifte, og vitenskapen går videre med en ny forståelsesramme - **Kuhn argumentere for at vitenskapens utvikling ikke er en kontinuerlig og gradvis fremgang av akkumulert kunnskap, men heller en serie av revolusjoner der gamle ideer blir avløst av nye.** Denne prosessen er drevet av anomalier som utfordrer det eksisterende paradigmet og skaper en krise som fører til en ny vitenskapelig teori eller verdensbilde - **Kort oppsummert:** Anomalier er de observasjonene eller eksperimentene som ikke passer inn i den eksisterende vitenskapelige teorien. Når anomaliene blir umulige å ignorer, kan de føre til en vitenskapelig krise, som igjen kan resultere i et paradigmeskifte og en ny vitenskapelig revolusjon. - Hvilke sosiale faktorer er i spill nå et vitenskapsfelt nærmer seg krise? Hva kan være det endelige resultatet av en krise? - **Svar:** Når vitenskapen nærmer seg krise, spiller flere faktorer en viktig rolle i hvordan forskere og samfunnet reagerer på de utfordringene som oppstår. Kuhn beskriver denne prosessen som en overgang fra stabilitet til usikkerhet, hvor både de vitenskapelige og de sosiale strukturene kan påvirke hvordan krisen utvikler seg og hva resultatet blir. - **Sosiale faktorer i spill under vitenskapelig krise** 5. Forskermiljøets motstand mot endring: - **Kulturelle forpliktelser:** forskere som har investert mye tid og ressurser i et eksisterende paradigm, kan være motvillige til å akseptere anomalier som truer deres livsverk. Dette skaper en form for kognitiv dissonans, hvor forskere kan forsøke å forklare bort eller bagatellisere anomaliene, selv når de er uomtvistelige. - **Autoritet og prestisje:** Ledende forskere og institusjoner som er forbundet med et bestemt paradigm, har ofte stor autoritet og kan utgjøre en hindring for endring. Det sosiale presset fra disse autoritetene kan hindre yngre eller mindre etablerte forskere fra å utfordre det eksisterende paradigmet. 6. **Profesjonelle nettverk og institusjoner:** - Vitenskapelige samfunn, tidsskrifter, og konferanse kan spille en betydelig rolle i å opprettholde konsensus rundt et dominerende paradigme. Når anomalier begynner å akkumulere, kan det oppstå en polarisering i vitens