Eksamen Oppfølging i Nav Oppfølgingsarbeid PDF

Eksamen Oppfølging i Nav Oppfølgingsarbeid «all samhandling mellom bruker og Nav, som har til formål å understøtte fremdriften i den enkeltes prosess mot et mål»...

Eksamen Oppfølging i Nav Oppfølgingsarbeid «all samhandling mellom bruker og Nav, som har til formål å understøtte fremdriften i den enkeltes prosess mot et mål» - Samhandling - Gi tjenester som kan bidra til å endre menneskers livsvilkår og gi dem nye muligheter - Øke deltakelse og sosial inkludering Tiltaksarbeid Baseres på prinsipper som: - Samfunnsøkonomi - Moral (felleskap, skatt) - Medmenneskelighet (inkludering) Skal styrke individers forutsetninger i form av kvalifikasjoner, både - Formelle (utdanning, former for kompetanse, språkkunnskap) - Uformelle (sosiale kunnskaper//ferdigheter) Behovsvurdering Handler om å se på og finne ressursene hos en bruker i sammenheng med krav en kan møte i arbeidslivet/samfunnslivet. Kan bruker oppnå målet sitt med bruk av egenaktivitet eller har det behov for tett oppfølging? Altså: hvilket innsatsbehov har brukeren, eller hvilket nivå på oppfølging har brukeren behov for? Arbeidsevnevurdering - Vurdering av brukerens mulighet for å komme i arbeid og hvor nedsatt arbeidsevnen er. Vurdere brukerens bistandsbehov, da vurderer en: A. sine muligheter for å komme i arbeid b. hva slags arbeid som skal være målet c. behovet for bistand for å komme i arbeid d. om, og eventuelt hvor  mye, arbeidsevnen er nedsatt e. hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Kanalstrategien - Forenklet og digitalisert kommunikasjon med brukerne. Når brukere møter opp på Nav henvises de til telefonsamtale for å komme fram til det de vil og få hjelp. Tjenester skal i større grad være digitalt og frigjøre ressurser fra Nav- kontorene. - Frigjøre tid til de som trenger det mest. Arbeidsmarkedstiltak Overordnet sortert: - Tiltak som skal bidra til at brukers situasjon blir kartlagt og avklart med tanke på veien mot arbeid og aktivitet - Tiltak som skal tilføre bruker nødvendig kompetanse- øke mulighetene på arbeidsmarkedet. - Styrke muligheter til å skaffe seg arbeid - Tiltak som dreier seg om utprøvning av ulike typer arbeidsoppgaver eller arbeidsplasser- for å finne hva brukeren egner seg til/har helse til å jobbe med - Avklaring og oppfølging, arbeidsutprøving, VTA Aktivitetsplikt Plikt til å delta i aktiviteter som øker muligheten til å komme i jobb og bli økonomisk selvhjulpne. Arbeidslinja Arbeidslinja handler om at arbeid er en rettighet og en plikt og at flest mulig skal arbeide. Nav  tilrettelegger for arbeid, støtte og hjelp i prosessen. Standard innsats (vurdering av Hjelp til å søke arbeid. Eks brukeren sitt bistandsbehov) behovsvurdering. Situasjonsbestemt innsats (vurdering Ulike arbeidstiltak som kurs og av brukeren sitt bistandsbehov) arbeidstrening. Eks behovsvurdering og aktivitetsplan. Spesielt tilpasset innsats (vurdering av De med nedsatt arbeidsevne skal brukeren sitt bistandsbehov) på lengre sikt komme i arbeid. Eks arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan. Varig tilpasset innsats (vurdering av Arbeidsevne er varig nedsatt. Eks brukeren sitt bistandsbehov) arbeidsevnevurdering. Mulighetsrommet Relasjonen mellom brukerens kompetanse og arbeidsmarkedets behov. Individforhold: ressurser og muligheter, hindringer og begrensninger. Arbeidsforhold: etterspørsel og, krav og forventinger. Krav-ressursmodellen Balanse mellom krav og ressurser, hvorvidt det er balanse mellom krav og ressurser vil i stor grad handle om hvordan den enkelte arbeidstaker selv opplever situasjonen. Den enkelte arbeidstaker møter en rekke krav i arbeidslivet (krav i arbeidsmiljøet, hos arbeidstakeren selv, fra arbeidsgiver, eventuelle kunder). For å balansere kravene har arbeidstaker ressurser (hos arbeidstakeren selv- kompetanse, arbeidsmiljøet som støtte, fra arbeidsgiver som god tilrettelegging) Kvalifiseringsprogram Program for å komme i arbeid. Målgruppen er personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede trygderettigheter. For å få KVP må man fylle ut egenvurderingsskjema (veldig standardiserte, vanskelig å finne frem hvem de er, kritikk).  Virksomhetsbaserte team Oppfølging i Nav (som gjelder sykefravær) med team som er organisert rundt virksomheten. Motsetningen blir at man har ansvar for enkeltpersoner fra ulike virksomheter. Virksomhetsbaserte team åpner for å for eksempel kunne se på mønstre på arbeidsplassen, arbeidsforhold og annet, som påvirker flere av gangen (altså mer strukturelle enn individuelle faktorer). Arbeidsprosessen i Nav Evaluering, problemdefinering, kartlegging, analyse, handlingsplan, iverksette tiltak Aktivitetsplan Verktøy for å systematisere veien mot hovedmålet til brukeren - planen skal bidra til fremdrift for bruker og nav-veileder. Fasene i Navs arbeid for å avklare brukerens bistandsbehov: Aktiveringspolitikk Staten tar ansvar for at personer som står svakt på arbeidsmarkedet, får sjanse til å kvalifisere seg Tverrfaglig Tverrprofesjonelt samarbeid Flere profesjoner jobber tett samarbeid sammen og deler informasjon og ideer på tvers av hverandre, som til resultat blir ny kunnskap (merviten = samling av ulike bidrag). Her er det større grad av interaksjon og integrering av ideer, aktiviteter og ferdigheter mellom samarbeidspartnerne. De jobber mot et felles prosjekt/oppgave, og kan se ulike sider av brukerens behov. - Fokus på de ulike rollene profesjonene har i et samarbeid (IP?) - Helhetlig forståelse av brukerens situasjon - D Tverrfaglig samarbeid - Integrering og interaksjon på tvers av fag - Fokus på hvilken kunnskap og informasjon de ulike fagene kan bidra med - Kan bli «integrert faglighet» = felles viten og forståelse Tverretatlig samarbeid Samarbeid mellom etater og eller tjenester. På organisasjonsnivå. Samskaping Ulike former for samarbeid hvor offentlige, private og eller sivile jobber sammen. Innovasjon Nye løsninger, som begreper, prosesser, produkter og endringer i organisering. Utfordre eksisterende kunnskap, skape muligheter for kreativitet og nytenkning. Uniprofesjonelt nivå Kjennetegn ved den enkelte profesjons faglige plattform. Fokuserer på den unike kompetansen og identiteten til hver profesjon. Denne uniprofesjonelle identiteten kan profesjonene oppleve at blir truet og at de ønsker å forsvare i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Interprofesjonelt nivå Handler om samarbeidsnivået mellom ulike profesjoner. Involverer flere perspektiver og et større mangfold av profesjoner enn det uniprofesjonelle nivået. Dersom dette ikke skjer, befinner man seg på uniprofesjonelt nivå. Kjennetegn ved samarbeidsprosessen 1) Integrering av fagkompetanse mellom uniprofesjonelle aktører, der det dreier seg om et felles prosjekt. 2) Integrering av tjenester Sosialfaglig kompetanse Sosionom, vernepleie, barnevern, samfunnsvitenskap, sosiologi, psykologi, juss osv. Brukerkunnskap Kunnskap brukeren har om seg selv Styrkeperspektivet Brukeren og sosialarbeiderens kompetanse samspiller. Brukerens kompetanse og kunnskap brukes som ressurs i arbeidet, fordi dette  er kunnskap sosialarbeideren selv ikke har. Kompetanse Kjernekompetanse: kompetansen en profesjon har, og andre ikke har- kompetanse som skiller fagpersoner fra hverandre. Overlappende kompetanse: flere har samme kompetanse. Felleskompetanse: utvikles over tid i et konkret samarbeid i form av felles språk, begreper og ferdigheter. Spisskompetanse: spesifikk og smal. Eks. Fordypning i form av videreutdanning/mastergrad. Sosialfaglig kompetanse: Kompetansetrekanten: Teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse- utgjør den profesjonelle kompetansen. Personlig kompetanse: handler om hvem vi er som person. Konstekstuell kunnskap: innebærer at kompetansen må gjøres relevant i relasjon til sammenhengen den skal tas i bruk. Relasjonskompetanse: Analytisk kompetanse: har som formål å integrere kunnskap fra forskjellige kilder og fagområder og gi innsikt i mulig praktisk anvendelse av kunnskapen. Organisasjonskompetanse: kunnskap om organisasjonen, dens mandat og om lovverket som forvaltes. Forvaltningskompetanse: Koordinerings- og samhandlingskompetanse:  kunnskap om både egen organisasjon og hjelpeapparatet for øvrig. Kompetansen skal sette en i stand til å samarbeide både tverrprofesjonelt og tverretatelig. Koordinere ulike tjenester. Personen i situasjonen Utgangspunktet ar at man ikke kan forstå personen uten å ta situasjonen eller konteksten personen inngår i med i analysen. Sosionomen i situasjonen Handler om at man ikke kan forstå sosionomens yrkesrolle uten å ta med situasjonen/konteksten. Krysspress Ulike forventinger fra ulike hold. Spenningsfelt Spenning i hva sosionomen vurderer som viktig. Brukeren eller å følge reglene. Eks. Om brukeren bryter vilkårene i KVP, skal hjelpen reduseres? Hybrid-profesjonalitet Å være profesjonell innenfor organisasjonen- profesjonelle prinsipper og ledelsesprinsipper, som autonomi og kontroll, og kvalitet og effektivitet, møtes når den ansatte skal gjøre jobben sin. Fire dimensjoner av samarbeid 1. Deling - Ansvarsfordeling - Utveksling av ulik informasjon man har - Planlegging og intervensjon - Verdier og filosofi 2. Partnerskap - Gjensidig respekt og tillit - Åpen og ærlig kommunikasjon - Anerkjenne og verdsette hverandres bidrag - Felles mål 3. Gjensidig avhengighet - Helhetlig samarbeid/ individuelle innspill  4. Makt - Delt makt/ assymmetrisk makt - Formelle/relasjonelle indikatorer (formelle indikatorer slik som avtaler og roller kan være viktige for å etablere samarbeid) Sosialt arbeid i Åpen brobygging Inkludere flere av grupper gruppemedlemmene i samtalen ved å be om å mene noe om det som ble sagt. Bygge relasjoner mellom gruppemedlemmene. “Hva tenker dere andre om dette?” Målrettet brobygging Et spesifikt av medlemmene som mål for brobyggingen, ber om respons fra en som en tror utsagnet rører. “Hva tenker du om det?” Gruppeleders rolle Gruppeleder tar styring og gir aktiv bistand. Gruppelederen skal gradvis trappe ned sin aktive rolle. Etter hvert skal gruppemedlemmene bygge relasjoner til hverandre, og ikke bare til gruppelederen. Det første møtet Utforskende og usikkerhet. Gruppeleder registrerer uoverensstemmelser og sammenliknbare problemer og erfaringer. Identifiserer områder med likhet som danner grunnlag for den gjensidige identifisering som gruppen skal bygges på. Åpen og målrettet brobygging. Arbeidsfasen Respons på behov: - Forståelse av det felles problemet og dets utvikling - Forståelse av dynamikken i selve gruppeprosessen - Forståelse av hvert enkelt gruppemedlems særbehov og atferd i gruppen - Innlevelse og empati med medlemmenes følelsesmessige opplevelse av både problemet og av medlemskap i gruppen Respons på kommunikasjon  - Avslutningsfasen Ambivalens (motstridende følelser) og selvstendighet Planleggingsmodell Hvem, hvor hen, hvorfor, hvor (planleggingsfasen) mange, hvordan tilby gruppetjenester, hvordan kommer det til å bli? Kommunikasjon (arbeidsfasen) Ufullstendig kommunikasjon Tvetydig og uklar kommunikasjon Inkonsekvent og motstridende kommunikasjon Atferd som kommunikasjon Taushet som kommunikasjon Hensikt med gruppemetode Sosial støtte, fellesskap Hensiktsmessig når det vil gi brukeren mer støtte enn med individuelle samtaler. Tankeleserspørsmål «hvordan tror du... føler om det nå?» KBP PICO P = pasient, problem, populasjon I = intervensjon (hvilket tilak er det jeg vurderer) C = sammenlikning (hvilke alternativer finnes det til dette tiltaket) O = utfall (hvordan kan dette tiltaket påvirke ulike utfall) PICo P = pasient, problem, populasjon (hva, hvem) I = fenomen av interesse (hvilken aktivitet/erfaring, opplevelse eller prosess dreier det seg om?) Co = kontekst (hvilken kontekst dreier det seg om) Kjernespørsmål Detaljert, presise og avgrenset. - Eks: Hvordan opplever eldre rusmisbrukere det å delta på villmarksterapi? - Bakgrunnsspørsmål Generelle spørsmål (hva, hvordan, hvorfor, når) - Eks: Hva er arbeidsløshet? Forskningsdesign - Kvalitative metoder (erfaringer) - Kvantitative metoder - Tverrsnittstudie (prevalens, diagnose) - Randomisert kontrollert studie (effekt) - Kohortstude/kasus- kontrollstudie (prognose, årsak) - Innendeltakerdesign Fagartikkel Hensikten er å gjøre gjeldende kunnskap kjent. Vitenskapelig artikkel Nye forskningsresultater, Primærforskning/sekundærforskning fagfellevurdert, presentere ny kunnskap, henviser til annen relevant forskning. Primærstudie: presentasjon av en enkelt studie/undersøkelse Oversiktsartikler: oppsummerer og sammenligner resultater fra noen utvalgte studier innenfor et gitt emne (review) Systematiske oversiktsartikler: oppsummerer resultater fra alle relevante studier innenfor et gitt emne (systematic review). Kunnskapspyramiden Jo høyere i pyramiden, desto mer oppsummert er innholdet, og basert på det som er under. Likevel skal man starte høyest mulig når en søker etter kunnskap. Tversnittstudier Undersøker et utvalg for å si noe om hele populasjonen. Beskriver forekomst av et fenomen.  Kohortstudie Følger en gruppe mennesker over tid, ser f.eks. på prognose av sykdom over tid. På den måten kan man studere sammenhenger og mulige årsaker. Effektstudier Hvilken effekt ulike tiltak har Randomisert kontrollert studie Et utvalg fordeles tilfeldig i grupper der en får behandling og en ikke (placebo). Kvalitative metoder Beskrive eller forstå ulike fenomen eller sammenhenger. Få informanter, men beskrivende materiale. Digitalisering Digitalisering Sosiale og tekniske endringer knyttet til utvikling, innføring og/eller bruk av digital teknologi. Politiske begrunnelser for - Verdiskapelse samfunnsdigitalisering - Produktivitet - Økonomisk vekst - (fornying, forenkling, forbedring, effektivisering) - Effektiviserer forvaltninger, når oppgaver blir delegert til brukeren selv Kanalstrategi Målet med strategien er at brukerene skal få tilpasset informasjon, selvbetjeningsløsninger som gir fullverdig brukerdialog osv. Effektivitet Scaffolding (stillas) Tar utgangspunkt i brukerens situasjon i stedet for å starte med målet. Man ser på veiledning som en prosess som handler om å bygge et “rom” der ny forståelse fremmes. Kognitiv: når veiledere prøver å få brukeren til å se sin egen situasjon på nye måter. Relasjonell: når veileder hjelper brukeren å knytte nye kontakter i arbeidslivet  Materiell: når fysiske objekter, som en aktivitetsplan, fungerer som et grenseobjekt. veiledning Kan defineres som en bevisstgjørende samtale, med søkelys på brukerens utfordringer, ønsker og endringspotensial. samtalestrategier Motiverende intervju: veilederen prøver å få brukeren til å se nye muligheter og nye ressurser brukeren selv har når det gjelder å komme ut i arbeid Arbeidssamtale: samtale om tidligere jobberfaringer, og hva det har betydd for brukeren. Fremme psoitive følelser som tidligere arbeidsforhold har gitt brukeren. Identitetssamtale: vektlegger hva brukeren vil miste om man ikke kommer tilbake i arbeidslivet. Lokale relasjoner Mennesker og ting i sosial nærhet, som er synlig i hverdagen, som nav og digitale læringsplattformer Translokale relasjoner Knytter flere lokale relasjoner sammen, systemer, eks stortingsmeldinger som etablerer rammer og konsepter som er førende Digitalt utenforskap Eldre, funksjonshemmede, innvandrere og folk utenfor arbeidslivet, mangler digitalt verktøy og kompetanse som gjør det vanskeligere å få tilgang til kunnskapen Interaksjonelt grensearbeid Handler om hvordan grenser blir håndtert i praksis, hvordan de blir forsøkt etablert og forhandlet frem i samspillet med den andre. Eks holde seg innenfor grensene av sin rolle, henvise videre til noen andre som kan svare på det brukeren lurer på. “jeg kan ikke hjelpe med dette, da må du kontakte...”  grensearbeid Grensearbeid handler om forhandling av personlige, profesjonelle, organisatoriske og kulturelle skillelinjer som skaper dilemmaer i treffpunktet mellom sosialarbeidere og klienter. Digital aktivitetsplan Brukeren er med på å utforme sin egen digitale aktivitetsplan, brukermedvirkning Språkutfordringer Innlåsningsmekanismer Faktorer som gjør at noen «faller» mellom de ulike avdelingenes “flipperspill” ansvarsområder, og gjør at brukeren blir «låst» i Nav-systemet. Språk kan være en slik faktor. En veileder kan definere en sak til å handle om «språk», og dermed ekskludere brukeren fra mange av Navs tjenester og virkemidler som den kunne hatt bruk for. Brukeren blir kasteball mellom ulike tjenester og avdelinger og låses inne i et flipperspill på den måten. Flipperspill: 1. definerer og kategoriserer problemet i en sak 2. samspillet mellom institusjonelle kategorier og vilkår 3. noen støter (lar de bli værende) og andre flipper (viser brukeren videre til andre ordninger, avdelinger osv.) Etiske prinsipper for tolk Ikke ta over behandlerrollen, og ikke identifisere seg med klienten, ha taushetsplikt, upartisk og ikke påta seg andre oppgaver enn å tolke. Opplevelsen skal være som om tolken ikke vare til stede Hvorfor innvandrere trenger hjelp fra Norskferdigheter og kulturell Nav kompetanse, ekskluderende mekanismer i arbeidsmarkedet (manglende norskkunnskaper og kvalifikasjoner), diskriminering og  fordommer i ansettelsesprosessen, mange forblir i Nav-systemet (flipperspill), manglende gjensidig tillit, motivasjon, fordommer og stereotypier blant ansatte i Nav Forskjellsmarkører Språk, utseende, hudfarge, religion og ulike synspunkt - eks. på barneoppdragelse Marginalisering Migrasjon Representerer endring på mange plan. Ytre: endring av oppholdssted, og andre livsbetingelser. Indre: reorientering når det gjelder egen posisjon, roller og opplevelse av hvem man er. Identitet Flipperspill Brukeren får ikke hjelpen den har behov for og blir kasteball mellom ulike tjenester og avdelinger og låses inne i et flipperspill på den måten. Styringstekster Lovtekster, rundskriv, rutiner, skjemaer osv. Arbeidsinkludering VTA Varig tilrettelagt arbeid Ofte for personer med utviklingshemming som har varig nedsatt arbeidsevne. Skal utvikle ens ressurser gjennom tilrettelagte oppgaver og jevnlig vurdere om det er aktuelt å overføre til andre arbeidsrettede tiltak eller evt. ordinært arbeid. Arbeidsinkludering Tiltak og strategier som har som mål å inkludere personer med ulike utfordringer i arbeidslivet. Eks personer med psykiske eller fysiske helseproblemer, innvandrere, ungdom med sammensatte utfordringer og andre grupper som står utenfor arbeidslivet. Arbeidsinkludering kan ses i sammenheng med velferdsstatens mål om å sikre borgere et minimumsnivå av velferd. VTAO Varig tilrettelagt arbeid innenfor ordinær virksomhet. Dette er lite brukt for mennesker med funksjonshemning. Arbeidsgivere må tilby individuelt tilpasset opplegg og nødvendig oppfølging. Skjermede virksomheter Virksomheter som er etablert for å tilby personer med nedsatt arbeidsevne, avklaring, arbeidstrening, kvalifisering eller varig tilrettelagt arbeid. Arbeidsoppgavene er hovedsakelig internt i bedriften eller lokalisert for seg selv. Sosial inkludering - omfatter deltakelse på viktige arenaer i samfunnet, både på individ og samfunnsnivå - å være i arbeid er en kjerne til å være inkludert i mange andre arenaer - arbeid bidrar til å forebygge sosiale problemer – man kan bli selvforsørget og kan få tilhørighet i et sosialt fellesskap - flere i arbeid er med på å opprettholde en bærekraftig velferdsstat Arbeidslinja Et politisk mål om å ha så mange som mulig i arbeid, fremfor på trygder. Tanken er dermed at ytelser, ordninger og andre virkemidler skal være utformet på en måte som gjør at de stimulerer folk til å arbeide. Dette kan handle om at ytelsene er lave, slik at det lønner seg å heller arbeide. Eller det kan vise seg i aktivitetsplikten eller arbeidsrettede tiltak som skal tilrettelegge for at man kan arbeide selv om man har ulike utfordringer. - Sosialt sikkerhetsnett - Arbeid skal være førstevalg - Integrerende  - Rettigheter og plikter Aktiv arbeidsmarkedspolitikk = - mål om høy sysselsetting + omfattende sosialt sikkerhetsnett (for å lette overgangen fra midlertidig fravær og arbeid) - investere i menneskelig kapital (kvalifisering) Krav-kontroll modellen (s. 19). Ansatte må ha mulighet til en viss kontroll og frihet i arbeidssituasjonen, og at kravene og forventingene som stilles står i forhold til de muligheten arbeidstakeren har til å møte dem. Place then train Supported employment (SE) Metode for arbeidsinkludering, hjelpe personer med utfordringer i ordinært arbeid. Deltakere får raskt plass i ordinær arbeidsplass, med tett oppfølging fra jobbspesialist, fokus på individuelle behov. “place- train”. Det kan for eksempel være hjelp for personer med nedsatt funksjonsevne eller andre utfordringer til å skaffe og opprettholde arbeid, med behov for støtte for å kunne få og beholde jobb. Det er også samarbeid med arbeidsgivere. Personer med utviklingshemning er ikke prioritert målgruppe. Eks. Ungdommer med sammensatte utfordringer/utsatt kan være målgruppe. Rekasjon på train-than-place tilnærmingen, til place-than-train Versjoner av SE - Femtrinnsprosessen: beskriver fem sentrale faser i inkluderingsarbeidet - Individual placement and support (IPS): mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer, etter 8 prinsipper  - Customized employment: arbeidsoppgaver tilpasset arbeidssøker Customized employment Fokus på tilrettelagt arbeid på ordinære arbeidsplasser for mennesker med mer omfattende sosiale utfordringer og behov for hjelp, eks personer med utviklingshemming. Her skal en finne og skape arbeidsoppgaver tilpasset den enkelte arbeidssøker og dens interesser, ferdigheter og oppfølgingsbehov. Dette er en videreutvikling av SE. Oppgavene tilpasses arbeidstaker som har sammensatte bistandsbehov. jobbsnekring IPS (Individual placement and Individuell støtte. support) Variant av SE utviklet spesielt for mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer. Bygger på 8 prinsipper. Femtrinnsprosessen Benyttes ovenfor mennesker med en rekke ulike typer utfordringer. Femtrinnsprosessen beskriver sentrale faser i arbeidsinkluderingsarbeidet innenfor SE. Fem faser: - Innledende kontakt og samarbeidsavtale. - Yrkeskartlegging og karriereplanlegging, - Finne en passende jobb, - Samarbeid med arbeidsgiver - Opplæring og trening på og/eller utenom arbeidsplassen. Den norske modellen Samlebegrep for hvordan blant (trepartssamarbeid) annet arbeidsmarkedet og velferdssystemet i Norge er organisert, og hvordan ulike aktører i samfunnet samarbeider. Kjennetegnes av trepartssamarbeidet:  Samarbeid mellom arbeidstakere og deres organisasjoner, arbeidsgivere og deres organisasjoner og staten. Modellen bygger på prinsipper om samarbeid, forhandlinger og kompromisser, bidratt til høy sysselsettingsgrad og relativt lavt nivå av ulikhet. Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Samarbeid for å løse en samfunnsutfordring- at mange havner utenfor arbeidslivet. Gjennom avtalen samarbeider myndighetene med partene i arbeidslivet (trepartssamarbeid)- felles ansvar for å finne løsninger for utfordringene. Arbeidsrettede tiltak Veiledning og hjelp til å søke jobb, av Nav. Vurderer den enkeltes behov og arbeidsevne. De som antas å ha nedsatt arbeidsevne, har rett til arbeidsevnevurdering. Marginalisering Marginalitet kan forstås som en (marginalsieringsprosessen) prosess mellom ytterpunktene sosial integrasjon og sosial eksklusjon. Det er en prosess der individer eller grupper blir ekskludert fra samfunnet. arbeidsprosess Supply-demand-support Supply (arbeidsledige), demand (arbeidsgivere), support (støtteapparatet) jobbspesialist En profesjonell veileder som jobber med arbeidsinkludering. Har sosialfaglig, helsefaglig og pedagogisk kunnskap om brukerens støttebehov og relevant veiledningsmetodikk, og kunnskap og kompetanse i hvordan man skal bruke arbeidsplasser for at  mennesker med ulike støttebehov skal få og utvikle seg i jobb. Jobbspesialisten skal bidra med å skaffe jobb, men også til å beholde arbeidet. Skal vite hvordan man kan bygge en god arbeidsrelasjon. Skal kunne forklare arbeidsgivere at en ikke kan stille samme krav til alle og behandle alle likt. utenforskap Manglende sosial tilknytning til samfunnet. Kan være flere faktorer i kombinasjon: arbeidsledighet, uten bolig, uten utdanning, lav familietilknytning, omsorgssvikt og/eller svak helse. Utsatthet/utsatt ungdom Samlebegrep for en gruppe som har til felles at de står i fare for eller allerede har falt ut av skolen eller arbeid. NEET Not in education, employment or training bistandsroller Administrator Relasjonsbygger Muliggjører jobbutvikler kapabilitetstilnærmingen Kapabilitetstilnærmingen representerer et perspektiv som fremmer individets kapabilitet til å gjøre de tingene han eller hun har grunn til å verdsette, som er sentrale. En kapabilitet er ikke bare en evne eller en ferdighet hos personen selv, men også friheten eller mulighetene som skapes gjennom kombinasjonen av personlige evner og ferdigheter, og de eksterne politiske, sosiale og økonomiske omgivelsene Systemisk tenkning Tilnærming som ser på hvordan sosiale problemer kan forstås som et resultat av samspill mellom ulike systemer, som familie, arbeidsmarked og velferdsstat. Fokus på hvordan ulike faktorer påvirker hverandre.  Relasjonen mellom arbeidssøker og sosialarbeider påvirkes blant annet av andre relasjoner og sosiale systemer som de inngår i. Empowerment Handler om å styrke individets makt og kontroll over eget liv. Det kan ses på som en strategi for inkludering ved at det fokuserer på å mobilisere individets egne ressurser og muligheter. Sosialt arbeid skal bidra til empowerment for brukeren ved å jobbe mot de strukturene som bidrar til urettferdighet og marginalisering, og mot enkeltindivider og grupper som befinner seg i vanskelige situasjoner. (Det er viktig med selvtillit for å få fram sine egne ressurser, dette er noe en kan jobbe med.) Inkluderingskompetanse Handler om å forstå brukerens behov og situasjon og arbeidsgiverens behov og forventninger, om hvordan arbeidsorganisasjonen fungerer og hvilke arbeidsplasser som gir mulighet for mestring og utvikling. Dette er kompetanse som er nødvendig for å lykkes med arbeidsinkludering. Jobbspesialisten skal ha inkluderingskompetanse. God inkluderingskompetanse=trenger ikke frykte at brukeren opplever skam, nederlag og isolering ved å forsøke seg i arbeid. Hindringer for arbeidsinkludering Fordommer og dårlige opplevelser med mennesker med psykiske helseproblemer kan gjøre arbeidsinkludering vanskelig. Det skyldes gjerne kunnskapsutfordringer, eller de tenker det er risikabelt og vet ikke hvordan de skal håndtere utfordringer som kan oppstå.  Aktivitetsplikten Krav til aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp under 30 år. Eks krav om oppmøte på aktivitetssentre. Innside: sosialt, et sted å gå til og møte andre, føle at en gjør noe og føle seg nyttig. Utsiden: pengeutbytte, stønad og sanksjonerende praksiser kan medføre reduksjon i pengene man mottar Resiprositetsbasert politikk Plikten til å gi og motta som en byttehandel, sikrer rettferdighet i samfunnet. Motta goder og gjengjelde goder. Begrunnelse for aktivitetsplikt og arbeid. Trepartssystemet Arbeidstakere og deres organisasjoner Arbeidsgivere og deres organisasjoner Staten som deltar for å ivareta samfunnsinteresser og meklerrollen Den metodiske interaksjonsmodellen Eksempel på hvordan sosionomer (shulman) legger vekt på relasjonen som mål og middel i samhandlingen med brukeren. Samhandling i fire faser (shulman) Forberedelsesfasen, åpningsfasen, arbeidsfasen og avslutningsfasen. Velferdsstaten En stat som tar ansvar for å sikre innbyggerne sine et minimumsnivå av velferd “6H-verktøyet” Verktøy som kan brukes for å forbedre kvaliteten i arbeidsrettet oppfølging av innvandrere med omfattende bistandsbehov. - Hvem - Hva - Hvor - Hvordan - Hvor lenge - Hva etter? Barneperspektivet Relevant regelverk - Grunnloven  - Barnekonvensjonen - Fvl - Barneloven o Rett til omsorg og omtanke o Har rett til å si sin mening og i noen tilfeller bestemme Barneperspektiv eller barns Å ha fokus på barnet (de voksnes perspektiv konstruksjon) eller å lytte til det barnet sier og mener (barn har rett til å bli hørt) Barn blir sett på som aktivt handlende individ. Og er i stand til å utvikle selvstendige meninger Når skal Nav vurdere barnets beste? Avgjørelser som direkte eller indirekte berører barn. Også tiltak som berører barn som gruppe. Hvordan skal Nav vurdere barnets Barnets beste skal være beste? grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn, både direkte og indirekte. - Vurdere hva som er barnets beste i denne sammenhengen - Vekte hensynet opp mot andre hensyn og avgjøre hvilken - Vise innholdet i vurderingen og forklare vektleggingen av ulike hensyn Tredelt forståelse av Strukturell komponent: barneperspektivet - Barnets rettigheter og posisjon i samfunnet (medvirkning og medbestemmelse) Relasjonell komponent: - De voksne som ser og erfarer barnet bør finne løsninger til beste for det barnet Individuell komponent: - Barnets eget perspektiv, ønsker, meninger og behov,  kan avvike fra de voksnes opplevelse Familieperspektivet HOLF Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier, for å hindre at fattigdom går i arv. Oftest er det kvinner og enslige foreldre som deltar. Målet er økt arbeidsinkludering hvor alle som ønsker det skal kunne delta i arbeidslivet på ordinære vilkår. MI er sentralt. Relasjonelle ferdigheter, brukermedvirkning/myndiggjøring, omfattende oppfølgingsprosesser, målfokuserte møter med familier og koordinerte tjenester. IIMA: informere, involvere, mobilisere og ansvarliggjøre Skjemaer i HOLF: - Kartlegging av familien - Tuning in - Etterefleksjon Familiekoordinator Driver oppfølging på områdene; bolig, arbeid, økonomi og barn. De bistår ansatte i Nav med oppgaver. De har inkluderingskompetanse. Brukermedvirkning Brukermedvirkning Brukere skal ha innflytelse og medvirkning i sin egen sak. - Politisk, jurudisk og ideologisk begrep. - Relasjonelt begrep: finner sted i møte og i dialog med flere parter Bruker: mottaker av tjenester. Med: viser at brukeren virker med flere Hindringer for brukermedvirkning - Språk - Kommunikasjonsevne - Arbeiderens fagprofesjonalitet (overstyre brukerens meninger) - Alder? Tre nivåer av brukermedvirkning - Individnivå: enkeltes rettigheter til å ha innflytelse  på sitt støtte- eller behandlingstilbud. Altså den enkelte skal få påvirke forhold som gjelder seg selv eller egne behov. - Tjenestenivå: brukerrepresentanter er aktivt deltakende ved utveksling av kunnskap og erfaringer for å endre behandlingstilbud og tjenester - Systemnivå: brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester som har allmenn betydning og deltar i råd eller utvalg på styringsnivå Krenkelse Stigmatisering, manglende anerkjennelse, vold, tap av rettigheter, nedverdigelse og marginalisering Anerkjennelse Tre former for anerkjennelse: - Kjærlighet (den private sfære) o Familie, nære venner o Nærhet, støtte, omsorg - Rettigheter (den rettslige sfære) o Å ha en rettsstatus som handler om å bli respektert og det å være et selvstendig individ o barn og papirløse flyktinger, funksjonsnedsettelse  - Solidaritet (den soilidariske sfære) o Å være en del av fellesskapet o Å bli verdsatt som menneske - Motsats til anerkjennelse: krenkelse. Tre former for krenkelse: - Kroppslig krenkelse (knyttes til den private sfære) - Krenkelse om nektelse av rettigheter (rettslig sfære) - Krenkelse: nedverdigelse (solidaritetssfære) Myndiggjøring (empowerment) - Bruker får hjelp til å mobilisere og ta i bruk egne ressurser, slik at de opplever mestring og har innflytelse og styring over eget liv o Kan i praksis være å sortere i økonomi o Komme i posisjon til å klare å stå i arbeid o Reformarbeid for å øke undertrykte gruppers makt og innflytelse - Myndiggjøring kan være et mål, eller et middel for å nå målet. - Nært knyttet til hjelp til selvhjelp. Motsats: undertrykkelse Myndiggjøring er nært knyttet til makt. Undertrykte mennesker skal bli klar over undertrykkingen. Skal få fram marginaliserte grupper og individers ressurser og krefter slik at de kan gjenreise makt, kontroll og styring over eget liv.  Empowerment kritikk: “myk styringsform”: individer fremstilles som personer med ressurser og autonomi til å ta selvstendige valg, men disse valgene må tas innenfor rammer som er akseptable og verdsatte innenfor velferdsstatens rammer, dermed er det begrensninger. Individnivå Handler om brukerens egen sak og situasjon, bestemme hva som er viktig for en selv Institusjonelt nivå Brukeren representerer mer enn seg selv, representant for en gruppe og uttaler seg på vegne av gruppen Sosiomaterielle vilkår for Sosiomaterialitet er samspillet brukermedvirkning mellom det fysiske, mentale og sosiale rom. De sosiomaterielle vilkårene i nav må tilpasses og gjøres mer tilgjengelig for mennesker med rusutfordringer og komplekse problem. Foucaults´s governmentality Handler om hvordan makt og viten virker sammen i styringsstrategier for å skape bestemte typer subjektiviteter (det vil si individer med en bestemt selvforståelse) - det ligger makt i måten vi snakker om fenomener. Interdependens Fenomen som er knyttet til at vi er sårbare, med den følge av at vi er avhengige av hverandre Representativ brukermedvirkning Vite mer om medlemsmassen i brukerorganisasjoner. En superbruker er en bruker som ikke bare snakker for seg selv. Endringer i brukermedvirkning Terapeutisering rettet mot individuelle (fra PP) frigjøringsprosesser og individuell psyke istedenfor samfunnsmessige forhold. En instrumentalisering av sosialt arbeid ut fra en NPM tankegang,  med vektlegging av effektivitet, kontroll og rapportering. Politikken er blitt mer individfokusert: med skjerpet krav til den enkeltes bidrag, det skal lønne seg å arbeide, ansvar for eget liv, aktivitetsplikt, og høyere terskel for å få trygdeytelser Økonomisk Penger - Et sosialt fenomen rådgiving (obs bare - Virkemiddel i den skumleser) kontinuerlige utviklingen av identitet - Livsnødvendig- sikrer sted å bo, mat, dekning av utgifter som transport, helsebehandling, varer - Mangel på penger gir stor risiko, både for mangel på materielle nødvendigheter, men også opplevelser av skam og marginalisering - Penger er sentrale for vår velferd og identitet Økonomisk rådgivning Skal hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon å finne løsninger som gir dem økonomisk trygghet og forutsetninger for å sikre trygghet på sikt. Økonomisk rådgivning som virkemiddel mot sosiale problemer- først og fremst et inkluderingsarbeid Fremgangsmåte økonomisk rådgivning - Innledningsfase: bli kjent, legge til rette for samarbeid - Dokumentasjonsfase: kartlegging av økonomiske forhold  - Vurderingsfase: hva som bør skje med verdier som bolig og bil - Løsningsfase: presenterer et best mulig løsningsforslag for kreditorene, og sørger for at en avtale blir etablert Tiltak som kan iverksettes etter kartlegging av problemenes innhold og omfang: - Budsjettrådgivning - Tiltak for styring av økonomi - Forhandlinger med kreditorer - Refinansiering - Utenrettslig gjeldsordning Fornuft Skal gi trygghet og selvstendighet gjennom forutsigbarhet og kontroll med pengene Følelser Vi bruker penger for å kunne bekrefte overfor oss selv at vi er den personen vi ønsker å være Formålsrasjonalitet (Weber) Formålsrasjonelle handlinger er basert på en kost-nytte-vurdering av tilgjengelig informasjon som finnes som grunnlag for en beslutning Betalingsproblemer Er det som utløser behovet for økonomisk rådgivning. Er en konflikt mellom en kreditor (som skal motta betaling) og debtior (som skal betale penger) - Gir samfunnsproblemer og individuelle problemer Årsaker: - Flytte hjemmefra- etablere egen økonomi - Tilgang til ressurser- lavinntekt gir større risiko for ubalanse i økonomi - Manglende kunnskap- gjør det krevende å forstå avtaler som lån, kreditt og skatt- om man ikke forstår  konsekvensene reduseres muligheten for oversikt og planlegging- øker risikoen for betalingsvansker. - Livsbegivenheter- hendelser som skilsmisse, sykdom (psykisk uhelse), arbeidsledighet, overgang til pensjonsytelser, dødsfall Store betalingsproblemer- karakteriseres ved at man over lang tid har hatt vansker med å dekke de kravene man har forpliktet seg til. Lavinntekt Fattigdom Utsatthet Betalingsproblemer rammer alle områder i livet: - Fysisk og psykisk helse - Fritid - Samspill mellom barn og foreldre - Kognitiv kapasitet- å ha lite penger tar opp mye tankekraft psykodynamisk Henspiller på de psykiske kreftene i mennesket som sammen fører til opplevelser og handling. Ubevisste krefter som styrer hvordan en forholder seg til opplevelser. Det er hvem vi er, og hva som har formet oss, og hvordan det har formet oss; ryggsekken vår. forsvarsmekanisme Psykologisk mekanisme som fungerer som vår psykiske beskyttelse. Vi bruker forsvarsmekanismer ubevisst og velger ikke hvilke vi bruker, fordi de fungerer automatisk når vi bruker dem. To hovedfunskjoner: - Bevisst eller ubevisst hindre at mennesket opplever  angst eller ubehagelige følelser - Opprettholde jegets integritet og evne til å fungere To grupper forsvarsmekanismer: - modne/høyere - Primitive/tidlige (mer energikrevende) o Eks benekting av gjeldskrise karaktertrekk Vanemessige opplevelses- og handlingsmåter. Måte å forholde seg til verden på. Jeg-funksjoner Viktige jeg-funksjoner innenfor (personlighetsfungering) økonomisk vanskelig situasjon: - Evne til å planlegge - Impulskontroll - Toleranse for frustrasjon og smerte krise Avgjørende vending, plutselig forandring eller skjebnesvanger endring. I økonomisk sammenheng: betegnelse på at man ikke kan fortsette med gjeldende økonomiske planer, men må endre på de økonomiske disposisjonene. Psykisk krise: Er en situasjon som er utløst av ytre forhold, der individets tidligere erfaringer og lærte reaksjonsmåter ikke er tilstrekkelige for å møte den aktuelle situasjonen. - Vanlig å skille mellom utviklingskriser og traumatiske kriser Kan være utløst av økonomiske vansker. Utviklingskriser/livskriser: Utløses av hendelser som tilhører dagliglivet. Det dreier seg som regel om hendelser i livet som er knyttet  til overganger. Eks. Flytte hjemmefra, få barn, bli pensjonist. Traumatiske kriser: En situasjon der en person psykisk føler sin fysiske eksistens, sosiale identitet og trygghet eller grunnleggende livsmuligheter som truet. Eksempel: nærstående dør, seperasjon/skilsmisse, miste jobben. Det er en følelsesmessig påkjenning. Tre typer hendelser som utløsende faktorer til en traumatisk krise: - Tap, eller trussel om tap - Krenkelse av selvfølelsen - Katastrofer og skrekkopplevelser Klassisk kriseteori- fire avgrensede faser man må gjennom: - Sjokkfasen - Reaksjonsfasen - Bearbeidingsfasen - Nyorienterignsfasen - hushold Tradisjonelt betegner hushold de økonomiske sidene ved en eller flere personer som lever sammen. Privathusholdning består av en eller flere personer som er fast bosatt i samme bolig. Typer hushold: - Barnefamilier - Gifte/samboere uten barn - Eneforeldre - Enslige - Andre inntektssikring De viktigste ordningene i det norske inntektssikringssystemet: - Sykepenger - Dagpenger  - Tiltakspenger - Arbeidsavklaringspenger - Uføretrygd - Overgangsstønad To typer: stønad til enslig mor eller far og ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (omstillingsstønad og overgangsstønad til gjenlevende) - Introduksjonsstønad - Økonomisk sosialhjelp - Kvalifiseringsprogrammet Arbeidslinja Kommunens ansvar Sosialtjenesteloven og gjeldsordningsloven er sentrale. Kommunene driver utleie av boliger, administrerer husbankens ordninger, og den økonomiske sosialhjelpen gjennom Nav. Krav - Fordringer (strøm, telefon, barnehage osv, også kalt vederlag, betaling som krav for en motytelse) - Gjeldsbrev (debitor har skrevet under på at en skylder penger, skriver under på når man kjøper noe på avbetaling) Når et krav ikke er betalt innen forfall er det misligholdt. Da settes inkassoprosess i gang. Gjeldsordningsloven Lov som hjelper mennesker som er varig ute av stand til å betjene gjeld, til å få slettet gjelden. Loven omfatter avtale mellom kreditor og debitor om sletting og nedbetaling av gjeld, slik at debitor kan starte et liv uten tyngende gjeld etter fem år. Det innebærer at debitor stiller all inntekt til disposisjon for nedbetaling, med unntak av det som skal dekke utgifter til livsnødvendighet, og i tillegg  aksepterer salg av formuesgjenstander. Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid Innsatsen for å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og å styrke deres evne til å mestre boforholdet. Dette kan inkludere rådgivning, boligtildeling, boligoppfølging, og å lage planer og tiltak på lenger sikt. Boligsosialt arbeid utøves i kommunen. Boligsosialt arbeid har dobbel status: Grunnleggende levekårsgode En vare i markedet Bolig som grunnleggende for flere andre velferdsområder: - Eldreomsorg - Fattigdomsbekjempelse - Rus og psykisk helsearbeid - Folkehelse - Gode levekår for barn og unge i lavinntektsfamilier - Likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne - Integrering av flyktninger og innvandrere Umedgjørlig problem - Karakteriseres ved at mange kan ha ansvar for å løse problemer, men ingen kan løse dem alene. Kommunens ansvar og muligheter: reguleres av fire lover - Helse- og omsorgstjenesteloven - Sosialtjenesteloven - Folkehelseloven - Plan- og bygningsloven Sosial investering Bolig og boforhold er en investering som kan bidra til å nå andre velferdspolitiske målsettinger. «Housing first» f.eks. -> bolig er kjerne til å styrke andre områder av livet. Anerkjenne at bolig er en forutsetning for god helse, utdanning, arbeid og sosial deltakelse. Sosial kapital Sosiale ressurser – tillit, nettverk, trygghet, fellesskap. Kan finne sted i et nabolag. Kvaliteter ved et nabolag og boområde kan representere en form for sosial kapital som kan være en ressurs for vanskeligstilte. Nabolag kan gi tilgang til ressurser. Egnet bosituasjon Bosituasjon som er tilpasset brukerens behov – fremmer helse, mestring og deltakelse i samfunnet. Kan være mer enn bare en fysisk bolig, og kan også inkludere kvaliteter ved nabolaget og tilgang til tjenester. Egnet bolig handler om beliggenhet og boligens kvaliteter. Sted å bo er grunnleggende for hvordan man har det. Et hjem er et sted der man kan føle seg trygg, være seg selv, trekke seg tilbake og ha besøk av andre- fellesskap. Eierlinja Politiske prioriteringen av bolig-eie i norsk boligpolitikk. Det skal lønne seg å eie. Har en bakside – bidrar til begrenset leiemarked og økte sosiale skillelinjer knyttet til bolig. Husbanken Samarbeider med kommunene om å utvikle det boligsosiale området i kommunene. Skal forebygge at folk blir vanskeligstilt på boligmarkedet  og bidra til at folk kan skaffe og beholde bolig. Forvalter ordninger som bostøtte, startlån, tilskudd og lån til utleieboliger. Rolle som rådgiver for kommunene og statens viktigste virkemiddel for å støtte opp om kommunenes arbeid. Mål for den sosiale boligpolitikken - Flere skal kunne eie bolig (nullvisjon for bostedsløshet) - Leie skal være et trygt alternativ - Sosial bærekraft i boligpolitikken - Tydelige roller, nødvendig kunnskap og kompetanse Vanskeligstilte på boligmarkedet Personer og familier som sliter med å få dekket boligbehovene sine- dem som ikke selv er i stand til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, og som befinner seg i en (eller flere) av følgende situasjoner: - Er uten bolig - Står i fare for å miste boligen sin - Bor i uegnet bolig eller bomiljø Etikk og skjønn makt Byråkratiet Byråkratiet er en del av forvaltningen, og setter de politiske beslutningene ut i livet. Organisasjonskultur Organisasjonskultur spiller en viktig rolle i etisk praksis i sosialt arbeid. De formelle aspektene, med ressurser og regler, og uformelle aspekter, med maktstruktur og kultur, påvirker hvordan yrkesetikk utvikles og utøves Organisasjonsformer - Byråkratisk organisering: likebehandling og upartiskhet, rettferdighet og effektiv organisering - Profesjonell organisering: faglig og profesjonelt skjønn og kontekstorientert  kunnskap, i motsetning til byråkratiet der det tas ut fra bestemte regler (vanligst i sosialt arbeid) - Brukerstyrt organisering: prioriterer autonomi og medbestemmelse, brukermedvirkning - Målstyring: kan føre til økt effektivitet, men også svekke det etiske bildet ved å fokusere på målbare resultater framfor mindre målbare aspekter ved sosialt arbeid Paternalisme Tar ansvar og overstyrer egenviljen og ønskene som den andre måtte ha. Eks ved å ha siste ordet i avgjørelser Frontlinjebyråkratier/bakkebyråkratiet Byråkrati med samhandling med klienter og av en viss profesjonell autonomi. Frontlinjebyråkratiet preges av motstridende forventninger og knappe ressurser som kan føre til etiske dilemma og utfordringer for sosialarbeideren. Åpne verdier og skjulte verdier Åpne verdier er de vi finner i institusjonens målsetting og strategier. De skjulte verdiene kommer derimot til uttrykk i handling og uf