Den organiserte norske idrettens historie - NY PDF

Kap. 3 Idrettens historiske utvikling Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forklare hovedtrekk ved idrettens historiske utvikling fram til i dag Forklare hvordan idretten blir organisert, finansiert og ledet på ulike nivåer og i ulike...

Kap. 3 Idrettens historiske utvikling Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Forklare hovedtrekk ved idrettens historiske utvikling fram til i dag Forklare hvordan idretten blir organisert, finansiert og ledet på ulike nivåer og i ulike kulturer Drøfte hvilken betydning idrettens egenverdi og nytteverdi har for individet og samfunnet Samfunnsutviklingen og organiseringen  Begynte midt på 1800-tallet (likhet med samfunnsutviklingen)  Industrialisering- fremskritt og vekst (resultatfokusert)  Summen av mange samfunnsmessige og kulturelle endringer  Bedre kommunikasjon (veier, jernabane, aviser og tidsskrifter)  Den organiserte idrettens røtter:  Bygger på tradisjonelle aktiviteter som skigåing, skøyteløp, seiling og løping.  Organiseringen har bakgrunn i en spesiell historisk situasjon (spenninger mellom unionen med Sverige)  Påvirkninger fra utlandet (spesielt tysk og engelsk) Skytterlagene -idrett som forsvarssak Framveksten av de frivillige skytterlagene Flere grunner til at skytterlag ble dannet Verneplikt – hadde ikke kapasitet til å ta imot alle Nasjonalfølelse - 1814 Spenninger i unionen- forsvarssaken Sosiale fellesskap- jakt, konkurranser Etter hvert ble flere idretter tatt opp i skytterlagene 1861- Centralforeningen etablert Diskusjon Hva er forskjell på egenverdi og nytteverdi? Turnforeningene –Idrett for sunnhet og helse  Ved siden av Centralforeningen og skytterlagene vokste det frem turnforeninger og gymnastikklag  I 1890 ble Norges Gymnastikk- og Turnforbund stiftet  Turnerne ønsket ikke å binde idretten like sterkt til forsvarssaken som Centralforeningen gjorde. Målet var å utvikle harmoniske og sunne mennesker gjennom allsidig trening  Selv uenigheten rundt målet med idretten, delt syn på nytteverdien for samfunnet.  Nytteverdi: tjene forsvarssaken eller folkehelsen  Den engelske sporten syn på idrettens egenart skapte konflikter (1880 og 1890 årene) Den engelske sporten -idrett for idrettens egen del  Store forandringer sosialt og økonomisk i England (1700-1800-tallet) - Liberalismen (fremmet ideen om at alle individer skulle ha like muligheter i samfunnslivet og økonomisk)  Liknende idealer i den engelske sporten- enkelt individet i sentrum, målt på ferdigheter  Sporten en viktig brikke i det engelske utdanningssystemet - målt, sammenliknet og rangert etter ferdigheter  Engelske sporten introdusert i Norge av engelskmenn og skotter. (ikke like stor betydning for nordmenn som engelskmenn) Den engelske sporten.. Forts.  Nye idrettsgrener presentert (egne foreninger): sykling, friidrett, fotball (1885-Christiania Footballclub) og tennis  For mange hadde den engelske sporten verdi i seg selv - nytteverdien som forsvarssak og/eller folkehelse kom i andre rekke  Mange var uenige - Fritjof Nansen-skiidretten ren og upåvirket - Centralforeningen forsøkte å holde skiidretten unna prestasjonsidealer - Skeptiske til at flere kvinner tok skiene i bruk - «Skjemte idretten med hyling og skriking når de falt og pysete holdninger» - Axel Huitfeldt (skiekspert) - Opprettet kvinnelige skiforbund i 1889 Splittelse- Centralforeningen og sporten  Folkevæpningssamlagene (1881) – Lite demokratisk i Centralforeningen  I 1883 var de blitt større enn Centralforeningen  Splittelsen varte til 1893. Stortinget bestemte at vi trengte bare en skytterorganisasjon; - Det frivillige Skyttervæsen  Skytterbevegelsen ble igjen samlet, mens de andre idrettene var fortsatt i særorganisasjoner - Turnforbundet, skøyteforbundet og Norsk Forening for Lystseilas sto fortsatt for seg selv  1900- utviklingen av konkurranseidrett skøyt fart(IOK 1894) - De fleste særforbundene var forkjempere for IOK – der konkurranse og rekorder sto sentralt Samling - Landsforbundet i 1919 1910- sammenslåing av særforbundene- Norges Riksforbund for Idræt (Riksforbundet) Særforbundene vokste i byene Centralforeningen hadde sin styrke på landsbygda Første formann i riksforbundet- Johan Martens Uenighet om OL-deltagelse Riksforbundet- egenverdi Norges olympiske komite- 1912 Riksforbundet-> Norges Landsforbund for Idrett(1919), all idrett var nå samlet i en organisasjon. Oppgaver Lag en kort beskrivelse av historien til ett norsk særforbund Lag en tidslinje over viktige hendelser frem til 1919 - Særforbund - Kjente personer - Årstall - Store endringer Ble ferdig her 24.01 Repetisjon Når kom den organiserte idretten til Norge? Hvorfor begynte/oppsto den organiserte idretten? Hvilke var de første idrettene? Hva var Centralforeningen og når ble den dannet? - Hva spilte den på? Turnforeningen og gymnastikklag - Når? Fra hvor? Konflikter? Den engelske idretten - når, hvem, hva var annerledes Hva er egenverdi og nytteverdi? Kom med Arbeidernes Idrettsforbund (AIF)  Industrialisering etter første verdenskrig førte til sosial og politisk uro  Radikaliseringen av arbeiderklassen i 1920- førte til at arbeiderne dannet egne idrettsforeninger  Boksing, friidrett, bryting og etter hvert fotball- idretter som ikke krevde store anlegg  AIF stiftet i 1924 Kommer dere på noen personer/ organisasjoner som dere forbinder som radikale? Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) -Sosialisme og breddeidrett  Sosialisme (økonomisk likhet mellom samfunnsklassene)  Politisk målrettet- idrettstilbud for arbeiderne, kombinert med sosialistisk skolering  Arbeiderenes idrettsopposisjon- arbeidet for å forandre amatørbestemmelsene slik at også arbeidere hadde råd, tid og anledning til å delta i konkurranseidretten  Ville ha idretten fra forsvarsdepartementet til Undervisningsdepartementet  Ønsket tilgjengelighet for idretten (menn, kvinner og barn)  Mente Landsforbundet (og den engelske formen) ikke var idrett for folket (manglet breddetilbud)  Ønsket at det offentlige skulle bygge fleridrettsanlegg til allmenn Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) -Idrett som samfunnsendring AIF sitt syn på idretten, ikke ulikt Centralforeningen - Centralforeningens nytteverdi - folkehelse og forsvar, samt politisk agenda - AIF allsidig idrettsskolering, politisk og idrett for alle 1925- boikott av AIF sine arrangementer (Landsforbundet) "Idrettsglede for alle!" "Flest mulig, lengst mulig, best mulig "Idrett for folket!" Mot ny samling  1930-årene rekrutterte Arbeiderpartiet stadig bredere lag av folket  AIF utviklet seg til å drive med konkurranseidrett  Interessen for toppidrett vokser – flere utøvere deltok i nasjonale og internasjonale stevner  Topputøvere hovedsakelig i Landsforbundet  Ikke trellkår, men frie menn!» byttet ut i 1933 med «Frihet, sunnhet, kultur!» (eksisterer fortsatt)  Landsforbundet aksepterte nå også kvinner i idrett «Idrett for "Glede, helse, felleskap!" alle!» "Sterk og sunn ungdom for et sterkt og sunt Norge!" Mot ny samling - Skepsis til nazismen Idrettsboikott av det nazistiske Tyskland (AIF) Landsforbundet var uenig i boikotten - ønsket å beholde det idrettslige og økonomiske samarbeidet Alternativ arbeider-OL i Barcelona 1936 (AIF - ble aldri noe av) Landsforbundet deltok i Berlin i 1936 Idrettens mål og mening skapte skeptiske forbund Enige om et visst samarbeid i 1936 Idretten under krigen -Idrettsstreik og illegal idrett  Idrett og motstandskamp i 1940  Idrett som propaganda (Forsøkte å innføre nazistisk idrettsorganisasjon (NS-idretten)  Idrettsstreiken varte frem til frigjøringen i 1945  Idrett drevet i hemmelighet  Risikoen var stor  Sterk påvirkningskraft på norsk ungdom  På «skauen» ble det drevet militær og idrettstrening  Motstandsbevegelsen Milorg  Rolf Hofmo (AIF) sa i 1946: «Idrettsstreiken 1940- 1945 var den største idrettsprestasjonen i Norges historie» NIF og STUI blir opprettet Tilnærmingen og fronten mot nazismen la grunnlaget for en samling av Landsforbundet og AIF. Endelige samlingen: 1946 AIF+Landsforbundet = Norges idrettsforbund (NIF) Oppgjør mot landssvikerne Selvskrevende ledere for NIF- Rolf Hofmo(AIF) og Olaf Helset (Landsforbundet) Flere sammenslåinger, feks. I Røros slo fem idrettslag seg sammen til ett. NIF og STUI blir opprettet -NIF tar samfunnsansvar  Fotballtipping-gullgruve for idretten  1946-Statens idrettskontor opprettet med Hofmo som leder- en del av den offentlige forvaltning.  1950- Statens idrettskontor skiftet navn: Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI).  STUI sitt hovedansvar var å bygge ut idrettsanlegg  Ved hjelp av tippemidlene skulle hver kommune ha sentral-idrettsanlegg og at hver nye skole skulle ha gymnastikkanlegg  Ny leder i NIF-Arthur Ruud ønsket idrett uten politisk innblanding. Ny splittelse  Ruud ønsket å bruke penger på «den levende idretten»  1957-Statens idrettsråd opprettet for å mekle mellom partene Stagnasjon 1950-1965 -Flytting til byene 1950-årene var det ca. 500 000 medlemmer i NIF Frem til 1960-årene sto medlemstallet stille. En av ti NIF-medlem. 1960: 2800 idrettslag, 1965: 2815 idrettslag Problemet var like mye mangel på enhetlig politikk 1950 til 1970: «den store flyttesjauen» 1950-årenes mentalitet Idretten i vekst 1965-1985 Etter 1960-årene økte medlemstall, lagstall og budsjetter Medlemmer i NIF økte fra 430 000 til 1.6 millioner fra 1965-1985 Fra 1970- NIF Norges største organisasjon (idrettsrevolusjonen) Nye idretter ble tatt opp som særforbund Tippemidlene økte til 35% i 1967 Idrett for barn og kvinner 1 av 10 i 1950, 4 av 10 i 1985 Trim-aksjonen i 1967 Trivsel og sosialt samvær Oppgave 1  Finn informasjon om en kjent norsk idrettsutøver som hevdet seg godt nasjonalt (og internasjonalt?) - Må ha konkurrert før 1919 - Hva drev personen med? - Er idretten lik den dagen i dag? - Hva var beste tid/rekorden til personen sammenlignet med dagens idrettsutøvere? - Hva er grunnen til at dagens idrettsutøvere har bedre tid/rekord? - Kunne dere slått personen med litt trening? Oppgave 2 Lag/skriv et referat for hvordan den organiserte idretten i Norge fortsatte/endret seg fra krigen frem til OL på Lillehammer i 1994 - Stikkord - PP? - sammenhengende tekst s. 46 til 55 i idrett og samfunnsboka Organisering Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) består av 55 særforbund, 11 idrettskretser, 328 idrettsråd og 9 454 idrettslag, og har rett i underkant av 1.900.000 medlemskap.