Fiksjonstekster - En Oversikt (PDF)

Fiksjonstekster er det samme som skjønnlitteratur. De er skrevet av en forfatter, og skildrer personer, konflikter og følelser som er oppdiktet. Forfatteren tar likevel ofte utgangspunkt i noe hun har hørt, sett, lest om eller opplevd. Fiksjonstekster deles inn i tre hovedsjangre: fortellende, lyris...

Fiksjonstekster er det samme som skjønnlitteratur. De er skrevet av en forfatter, og skildrer personer, konflikter og følelser som er oppdiktet. Forfatteren tar likevel ofte utgangspunkt i noe hun har hørt, sett, lest om eller opplevd. Fiksjonstekster deles inn i tre hovedsjangre: fortellende, lyriske og dramatiske tekster. Fortellende tekster Med fortellende tekster mener vi for eksempel romaner, noveller, for- tellinger, eventyr, sagn og myter. De forteller en historie, og er skrevet som sammenhengende tekster med én eller flere sentrale personer. Historien kan strekke seg over alt fra under et døgn til flere hundre år, og handlingen drives som oftest fram av en eller flere konflikter. Hvis handlingen tar utgangspunkt i hendelser som kunne ha skjedd ivirkeligheten, kaller vi det realistiske fiksjonstekster. Noen ganger ligger f.eks. en roman så tett opp til virkeligheten at det kalles virkelighetslitte- ratur. Da kan det komme reaksjoner fra personer forfatteren har skr evet inn i romanen, som føler seg utlevert. Det finnes også fiksjonstekster som ikke er realistiske, men heller skildrer et oppdiktet univers, for eksempel fantasylitteratur eller eventyr. Selv om tekstene skildrer uvirkelige og urealistiske hendelser, kan vi ofte overføre problemene de tar opp, til den virkelige verden. Lyriske tekster Lyriske tekster er en samlebetegnelse på tekster hvor språk og stem- ning er viktig. Eksempler på dette er dikt og sangtekster. Lyriske tekster er ofte korte, og språket som blir brukt, er et betydningstett bildespråk. Disse tekstene har ofte en viss rytme, og de kan være delt inn i strofer. Dramatiske tekster Ordet drama kommer fra gresk og betyr egentlig handling. Dramatiske tekster er fiksjonstekster som er skrevet for å bli framført på en scene. De består derfor bare av replikker og sceneanvisninger. Tidligere ble de stort sett bare framført på teaterscenen, men i dag inkluderer sjangeren også film og tv-serier. Hva sier læreplanen? Læreplanen sier at du skal kunne lese, analysere og tolke nyere skjønnlit- teratur. De to siste begrepene henger tett sammen og utfyller hverandre. Når du analyserer, undersøker du enkeltelementer i teksten. Det kan for eksempel være kontraster, språklige bilder eller motiv. Her må du bruke faguttrykk og vise at du forstår betydningen av dem. Det er ikke alltid helt åpenbart hva disse elementene betyr. De kan være åpne for ulike tolkninger. Å tolke er å finne mening i det du har analysert. Du må altså finne ut hva de ulike elementene kan bety. Det er viktig å se hele teksten i sammenheng. Ofte fører tolkningen fram til et tema som er sentralt i teksten. Vi analyserer og tolker hva andre mener, daglig, ofte uten å tenke på det. For eksempel kan vi analysere og gjenkjenne et ansiktsuttrykk som et smil, og ut ifra situasjonen tolke om dette er et uttrykk for glede, sarkasme eller ondskap. Når vi gjør dette med en fiksjonstekst, for eksempel linjen Eg er ein båt utan vind, analyserer du når du gjenkjenner at dette er en metafor. Du tolker linjen ved å si at båten kan være et bilde på et menneske, og at «utan vind» kan bety at det ikke er noen bevegelse i livet til dette mennesket. Viktige fagbegreper og kjennetegn Motiv og tema Fiksjonstekster kan ofte tolkes på flere måter fordi de bruker ulike litte- rære virkemidler som metaforer og gjentakelser. Derfor kan vi tenke oss at teksten består av to lag. Det første laget er det som konkret er «avbil - det» eller beskrevet i teksten. Dette kalles motiv. Det andre laget er det vi kaller for tema. Dette er de tankene, holdningene eller spørsmålene som teksten vil formidle. Vi kan snakke om motiv og tema både når det gjelder tekster og bilder. I et bilde er motivet det som er tegnet, malt eller fotografert. I Edvard Munchs «Skrik» kan vi si at motivet er et menneske som står på en bro og holder seg for ørene og skriker. Omgivelsene rundt personen er preget av en blodrød himmel og utydelige konturer. For å komme fram til temaet, må vi nå tolke motivet. Denne tolk - ningen vil alltid være avhengig av den som ser bildet, fordi vi møter det med forskjellige forutsetninger. De fleste vil nok si at bildet uttryk - ker angst, skrekk eller forvirring, fordi personen i fokus uttrykker dette. Noen ville kanskje i tillegg si at naturen rundt forsterker forvirringen som bildet uttrykker av forvirring, og kanskje også nevne ensomhet siden de to andre menneskene i bildet er på vei bort. I et bilde kan det være enkelt å si hva motivet er. I fiksjonstekster kan det være mer utfordrende. En metode for å se motivet i tekster, kan DU VAR VINDEN Olav H. Hauge Eg er ein båt utan vind, Du var vinden. Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind! Motivet i diktet over er en båt som ligger helt i ro. Så kommer vinden og setter den i bevegelse. Båten farer av sted i god fart mens den lurer på om det virkelig var i den retningen den skulle. Diktet roper ut svaret på spørsmålet. Når vinden er så god, er det ikke vesentlig hvor reisen går! Temaet i diktet finner vi ved å se nærmere på hva motivet kan bety. Selv om motivet er en båt og vind, viser bruken av pronomenene «eg» og «du» at det kan handle om mennesker. Et menneske møter et annet, og det skaper store forandringer i livet deres. Jeg-personen synes å være lykkelig med det som skjer, selv om det er uvisst hvor det fører hen. Det kan være snakk om en forelskelse, og diktet kan tolkes som et kjærlighetsdikt. Temaet kan derfor være forelskelse, lengsel eller mot. Litterært språk I fiksjonstekster er språket en viktig del av leseopplevelsen. En dyktig forfatter vil eksperimentere og leke med språket, og bruke litterære virkemidler bevisst for å få fram den ønskede stemning i teksten. Noen av de vanligste litterære virkemidlene er språklige bilder, gjentakelser og kontraster. Språklige bilder Språklige bilder kan med få ord beskrive noe komplisert. De må ikke forstås bokstavelig, men må tolkes ut fra helheten i teksten. Når Olav H. Hauge skriver Eg er ein båt utan vind, bruker han ordene i overført betydning. En båt uten vind vil ikke kunne seile -- den vil stå stille. Å si at man er «en båt uten vind» er et bilde på at man mangler framdrift. Språklige bilder brukes ofte i dagliglivet. Du kan si at du legger noe på is når du vil utsette noe, og at du har det på tunga når du ikke helt finner ordet. Saktekster bruker også språklige bilder. Det finnes flere typer språklige bilder: Språklig bilde Eksempel og forklaring Metaforer: beskrivelser som brukes i overført eller billedlig betydning Stian er en løve. \[Stian er modig.\] Sammenligninger: beskrivelser som ligner på metaforer, men som oppstår når vi bruker ordet som Stian er modig som en løve. Symboler: tolkninger (ofte kjente) av objekter og bilder Hjerte \[kjærlighet\] Fargen svart sorg\] Besjeling: når konkrete ting, dyr eller planter får menneskelige egenskaper Vinden hyler. \[Det blåser kraftig.\] Gjentakelser Gjentakelser skapes ved at lyder, ord og setninger blir gjentatt. Gjen- takelser kan ha ulike funksjoner. De kan forsterke eller understreke et budskap, binde noe sammen og øke spenningen. I Du var vinden blir ordet vind gjentatt tre ganger. Det forsterker og understreker at vinden er vesentlig for temaet. Kontraster. Kontraster er det samme som motsetninger. Kjente kontraster er svart/ hvitt, godt/ondt, varm/kald og kort/lang. Kontrastene forsterker hver- andre. Godt blir mer godt når det settes i kontrast til ondt. I litteraturen blir ofte mening, eller tema, skapt gjennom kontraster.