Behavioristiskorienterte læringsteorier PDF

Behavioristiskorienterte læringsteorier Markus Leithe-Lajord  Pedagogisk grunnsyn Tradisjonalisme Progressivisme innholdssentrert elevsentrert undervisning er overføring læring gjennom å oppdage...

Behavioristiskorienterte læringsteorier Markus Leithe-Lajord  Pedagogisk grunnsyn Tradisjonalisme Progressivisme innholdssentrert elevsentrert undervisning er overføring læring gjennom å oppdage av kunnskap og konstruere autoritær og aktiv lærer, læreren tilrettelegger, stille og lyttende elever motiverer og veileder eleven tilegner seg eleven utvikler evne til grunnleggende kunnskaper kritisk og uavhengig og ferdigheter tenkning disiplinering læreren tilrettelegger, skolen skal forberede for motiverer og veileder samfunnet skolen skal utvikle og kultivere den enkelte elev  Vitenskapsteorier – Teorier om viten Positivisme – fenomener er det vi Hermeneutikk – fenomener er noe vi observerer, og den eneste måten å fortolker, og viten er noe vi fortolker oppnå sann viten på er gjennom ut i fra vår forhåndsforståelse av sanseerfaring og empirisk observasjon deler og helhet Tradisjonelt knyttet til naturvitenskapen Tradisjonelt knyttet til humaniora (pedagogikk og psykologi)  Læringsteorier – Teorier om læring Hvorfor kunnskap om læringsteorier? Teori på deres egen praksis – hvorfor handler vi som vi gjør? Handle adekvat i det daglige Læreryrket er en profesjon, noe som blant annet kjennetegnes ved en «felles kunnskapsbase» En teori er Argumentere faglig for de valg dere tar ikke et verktøy du «bruker» Læringsteorier – Teorier om læring Behavioristisk Sosiokulturell læringsteori læringsteori Konstruktuvisme og Kognitiv Pragmatisme læringsteori Behavioristisk B. F. Skinner – operant betinging læringsteori Ivan Pavlov – klassisk betinging Bygger på empirisme/positivisme Atferdsforsterkning Proaktiv lærer  Behaviorismen - Oppsto delvis som en motreaksjon til Freuds psykoanalyse - En behaviorist mener at ytre atferd kan studeres ved hjelp av «pålitelige vitenskapelige metoder» - Behavioristene vurderer ikke indre kongitive prosesser (Kritisert av Piaget) - Behavioristene studerer i all hovedsak ytre observerbar atferd, og antar at mennesket er påvirket av ytre hendelser  Behaviorismen - Behavioristene ser på læring «som en relativ varig endring av atferd forårsaket av en ytre påvirkning fra miljøet» - Behavioristene er særlig kjent for læring gjennom betinging, en prosess der atferd blir koplet sammen med en stimulus - Behavioristisk læringsteori har ulike retninger Ivan Pavlov og klassisk betinging - Hørt om Ivan Pavlov? Tror ikke det, men det ringer en bjelle Ivan Pavlov – klassisk betinging  John B. Watson og klassisk betinging - Hørt om Ivan Pavlov? Tror ikke det, men det ringer en bjelle - S(stimulus)-R(respons)-psykologi - Atferd er en respons på en stimuli - Passiv/ufrivillig læring av reflekser (og til og med angst og fobier) - Kunnskap om klassisk betinging kan hjelpe lærere med tanke på tilrettelegging for læring og klassemiljø (følelser oppstår ikke tilfeldig; elever utvikler strategier for å unngå liknende situasjoner) - Elevene bør få en mer (pro-)aktiv rolle i undervisningen enn den kontrollerende klassiske betingingen  B. F. Skinner og operant betinging - Operant innebærer at eleven selv handler på en aktiv måte («Operer» i sitt miljø) - Aktiv atferd utløser en konsekvens - Handlingen styres gjennom konsekvensene som kommer etter atferden - Motsetning til klassisk betinging, hvor atferden er en ukontrollerbar refleks  B. F. Skinner og operant betinging - Forsterkning = en konsekvens/hendelse som følger en bestemt atferd/handling - Forsterkningen kan være enten positiv eller negativ - Positiv forsterkning = behagelig konsekvens (belønning) etter bestemt atferd - Negativ forsterkning = fjerning av ubehagelig konsekvens etter bestemt atferd - Begge øker sjansen for at atferden gjentas Klasseledelse i et behavioristisk perspektiv  Hva er alternativet? Autonomistøttende vs. Kontrollerende pedagogiske miljøer Selvbestemmelse, autonomi og kontroll Menneskets tre Tilhørighet til grunnlegende andre behov Føle seg mennesker og kompetent/ relasjonell mestringsfølelse trygghet  Hva er alternativet? Autonomistøttende vs. Kontrollerende pedagogiske miljøer A Høy til middels grad av selvbestemmelse Oppleves som mer K Lav grad av selvbestemmelse eller mindre frivillige Oppleves som «press» Ytre motivert eller tvang Aktiviteter/krav som Aktiviteter/krav er inkongruent eller stemmer overens med fremmedgjørende i barnas egne verdier og forhold til barnas interesser interesser Barnet regulerer egne Barnet regulerer egne handlinger på handlinger på bakgrunn av at andre bakgrunn av at det har lokker/regulerer/friste lyst/interessert/menin r gjennom gsfullt ros/tvang/belønning  Kritikk av behaviorismen Alvorlige atferdsproblemer kan oftest ikke løses i skolen (Fordi årsaken som oftest ikke ligger i skolen, men samspillet i familien) (jfr. Bronfenbrenners bioøkologiske teori) Alvorlige atferdsproblemer bør ikke bare tilegnes klassen og eleven (Fordi årsaken kan ligge i samspillet i klassemiljøet) Behaviorismen overforenkler synet på barn, barns atferd, læring og utvikling Flere trekk ved behaviorsimen kan være etisk problematisk bruken av «velkalkulerte strategiar» med basis i psykologisk innsikt i mål/middel-relasjoner har som forutsetning at elevene ikke gjennomskuer dem, og at de ikke bruker tilsvarende strategier tilbake på lærerne Tilleggslitteratur Danielsen, A. G (red.). (2020). Til Elevens beste: Pedagogiske perspektiver (kap 2.) Seland, M. (2020). Når evidens møter praksis: En studie av programbasert arbeid med sosial kompetanse i barnehagen Pettersvold, M. & Østrem, S. (red.). (2019). Problembarna: Manualer og metoder i barnehage, skole og barnevern