Syn på Gud: Kristendom og Hinduisme

Syn på Gud/Fravær av Gud

• Kristendommen er en monoteistisk religion med tro på én evig, allmektig og allvitende Gud.
• Gud oppfattes som personlig og aktiv i verden.
• Treenigheten står sentralt: Faderen (skaperen), Sønnen (Jesus Kristus, frelseren), og Den Hellige Ånd (Guds nærvær).
• Kristendommen er en åpenbaringsreligion hvor Gud kommuniserer gjennom Bibelen og profeter.
• Hinduismen er en polyteistisk religion.
• Brahman er den universelle sjelen og den ytterste virkeligheten.
• Guder som Vishnu, Shiva og Brahma er manifestasjoner av Brahman.
• Mange hinduer praktiserer bhakti, som er dyrking av en personlig guddom.
• Gud kan være både immanent (til stede i verden) og transcendent (utenfor vår forståelse).
• Kristendommen ser Gud som personlig og relasjonell, med innblanding i menneskers liv.
• Hinduismen ser guddommeligheten som både upersonlig (Brahman) og personlig (guder som Krishna eller Shiva).
• Kristendommen er monoteistisk, mens hinduismen har en mer fleksibel gudsoppfatning som tillater både monoteisme og polyteisme.
• Noen kristne finner treenigheten vanskelig å forene med monoteismen.
• Internt i hinduismen kritiseres mangfoldet av guder for å forenkle eller forvirre troen på én høyeste virkelighet.
• Kristendommen kritiseres utenfra for å hevde at bare én religion er sann.
• Hinduismen kritiseres for kompleksitet, vanskelig tilgjengelighet og et potensielt kaotisk polyteisme.

Synet på kjønn og seksualitet

• Kjønn og seksualitet har vært kontroversielle temaer i kristendommens historie.
• Tradisjonell kristen teologi ser mennesket skapt i Guds bilde, som mann og kvinne.
• Mange kristne retninger har hatt et konservativt syn, hvor ekteskap mellom mann og kvinne er normen, og seksualitetens hovedfunksjon er forplantning.
• Moderne debatter omfatter homofili, transkjønnede og kjønnsroller, særlig i protestantiske retninger.
• Hinduismen har en mer variert tilnærming til kjønn og seksualitet.
• Tradisjonelt har dharma (livsplikter) vært knyttet til kjønn, med ulike samfunnsroller for menn og kvinner.
• Hinduismen har historisk anerkjent et tredje kjønn (hijraer) med en kulturell rolle i India.
• Kama Sutra demonstrerer en åpen holdning til seksualitet.
• Moderne hinduiske samfunn kan være konservative, påvirket av britiske moralverdier fra kolonitiden.
• Kristendommen har hatt et mer konservativt syn på kjønn og seksualitet, men er i endring, spesielt i vestlige kirkesamfunn.
• Hinduismen har en lang historie med aksept for kjønnsmangfold, men sosiale normer kan fortsatt være strenge.
• Kristne grupper diskuterer LHBTQ+-spørsmål.
• Hinduer diskuterer hvordan tradisjonelle dharma-roller passer inn i moderne samfunn.
• Kristendommen kritiseres utenfra for å være gammeldags og patriarkalsk.
• Hinduismen kritiseres for å opprettholde sosial konservatisme.

Etikk

• Kristendommen baserer etikk på Guds vilje, åpenbart i Bibelen.
• De ti bud og Jesu lære om nestekjærlighet står sentralt.
• Dydsetikk (fokus på karaktertrekk som godhet og rettferdighet) følges av mange.
• Pliktetikk (Guds bud følges uansett) er også en tilnærming.
• Hinduismen baserer etikk på dharma (plikt), karma (handlingens konsekvenser) og ahimsa (ikke-vold).
• Dharma varierer med kaste, kjønn og livsstadium.
• Kristendommen har en etikk basert på Guds vilje.
• Hinduismen har en mer situasjonsavhengig etikk, avhengig av individets plass i samfunnet.
• Noen kristne mener Bibelens etiske regler bør tolkes mer moderne.
• I hinduismen diskuteres om kastesystemet fortsatt bør påvirke livsførselen.
• Kristendommen kritiseres for strenge regler som ikke alltid tar hensyn til moderne situasjoner.
• Hinduismen kritiseres for kastesystemet, som kan føre til sosial urettferdighet og forskjellsbehandling.

Synet på liv og død

• Kristendommen tror på evig liv i himmelen eller helvete.
• Livet er en engangshendelse, og frelse oppnås gjennom tro på Jesus.
• Gjenfødelse finnes ikke i kristendommen, i motsetning til hinduisme og buddhisme.
• Hinduismen tror på samsara (gjenfødelse) styrt av karma, med moksha (frigjøring) som endelig mål.
• Hinduismen ser livet som en syklisk prosess.
• Kristendommen ser det som en lineær reise mot evig liv.
• Kristne diskuterer hvorvidt helveteslæren er forenlig med en kjærlig Gud.
• Hinduer diskuterer om kastebasert karma-tankegang er rettferdig.
• Kristendommen kritiseres utenfra for evig straff.
• Hinduismen kritiseres for sosial urettferdighet gjennom karma.

Målet – er det «frelse»?

• Kristendommens mål er frelse og evig liv med Gud i himmelen.
• Frelse oppnås gjennom tro på Jesus Kristus som Guds sønn og verdens frelser.
• Noen kristne mener gode gjerninger spiller en rolle, men nåde er hovedfokuset.
• De som avviser Gud risikerer evig separasjon fra ham (helvete).
• Hinduismens mål er moksha – frigjøring fra samsara (gjenfødelsens sirkel) og enhet med Brahman.
• Moksha kan oppnås gjennom ulike veier som fører til åndelig opplysning og dypere forståelse.
• Disse veiene hjelper folk å finne fred, kjærlighet og forståelse.
• Kristendommen ser frelse som en gave fra Gud, oppnådd gjennom tro på Jesus.
• Hinduismen ser frelse som en frigjøring fra gjenfødelse, oppnådd gjennom egen innsats og åndelig utvikling.
• Kristendommen har en lineær forståelse av livet, mens hinduismen ser livet som en syklus av gjenfødsler.
• Kristne diskuterer om Gud vil dømme folk til helvete for evig.
• Hinduer diskuterer om moksha er for vanskelig å oppnå for vanlige mennesker.
• Kristendommen kritiseres for å hevde at kun én vei fører til frelse.
• Hinduismen kritiseres for at frelse ofte er knyttet til kaste og livsomstendigheter.

Verdier forankret i ulike religioner og livssyn

• Nestekjærlighet: Å elske sin neste som seg selv er en av de viktigste kristne verdiene.
• Tilgivelse: Gud tilgir, og kristne oppfordres til å tilgi andre.
• Likeverd: Alle mennesker er skapt i Guds bilde.
• Solidaritet: Omsorg for de fattige og undertrykte fremheves.
• Respekt for menneskeverdet: Livet er hellig, noe som påvirker synet på abort, dødsstraff og eutanasi.
• Åndsfrihet: Tro er et personlig valg, selv om kristne misjonerer.
• Ahimsa (ikke-vold): Å skade andre vesener er moralsk galt, derav vegetarisme.
• Dharma (plikter og rettferdighet): Alle har ansvar for å handle rett ut fra sin rolle i samfunnet.
• Karma (handling og konsekvens): Gode handlinger fører til bedre fremtid, dårlige gir negative konsekvenser.
• Tilgivelse og medfølelse: Guder som Krishna lærer tilgivelse og kjærlighet til alle.
• Respekt for naturen: Naturen ses som hellig, og mange tilber elver, fjell og dyr.
• Åndsfrihet: Åpen holdning til tro, mange veier til Gud.
• Begge religionene legger vekt på nestekjærlighet, rettferdighet og å behandle andre godt.
• Kristendommen har sterk tro på tilgivelse, mens hinduismen fokuserer mer på karma.
• Hinduismen har sterkere kobling til naturvern, kristendommen fokuserer mer på sosial rettferdighet.
• Kristendommen er mer eksklusiv, mens hinduismen er mer fleksibel og aksepterer flere veier til det guddommelige.
• Noen kristne mener kirken har vært for dømmende og ikke praktisert nestekjærlighet fullt ut.
• Noen hinduer mener dharma-plikter kan være for gammeldagse.
• Kristendommen kritiseres for undertrykkelse (f.eks. kolonialisme).
• Hinduismen kritiseres for å være sosialt konservativ og knyttet til kastesystemet.