Persepsjon og Kognisjon

Persepsjon og Kognisjon

• Persepsjon er en kognitiv prosess som tillater oss å fange opp, bearbeide og gi mening til informasjon mottatt gjennom sansene (stimuli).
• Kognisjon er evnen til å tenke og vurdere stimuli, og deretter gjøre opp meninger om omgivelsene basert på persepsjonen.

Stimuli og Persepsjon

• Persepsjon starter med en distal stimulus (ytre objekt), for eksempel en bok.
• Lyset som reflekteres fra boken fanges opp av reseptorer (sanseceller) i øynene.
• Dette skaper en proksimal stimulus når sansecellene i netthinnen sender et signal til hjernen.
• Hjernen mottar, tolker og bearbeider sanseinntrykket og danner et bilde, som resulterer i persepsjon.
• Etter at bildet er dannet, starter kognisjonsprosessen.

Bottom-up og Top-down Prosesser

• Bottom-up prosess er når persepsjon dannes basert på sanseinntrykk fra den ytre verden.
• Top-down prosess er når kognisjon brukes til å bygge opp persepsjon basert på tidligere erfaringer, kunnskap og egenskaper.
• Flertydig stimulus refererer til inntrykk som kan oppfattes på ulike måter, for eksempel bokstaven B som også kan tolkes som tallet 13.
• Persepsjon er en aktiv prosess som kombinerer inntrykk fra omgivelsene (bottom-up) med personlige erfaringer (top-down).
• Persepsjon er et resultat av sanseopplevelser og kognisjon (evnen til å gi mening til opplevelsen).

Sammenhengen mellom Persepsjon og Kognisjon

• Persepsjon og kognisjon er en sammenhengende prosess der stimuli tolkes og brukes som grunnlag for atferd.
• Persepsjon og kognisjon er avhengige av læring, hukommelse, forventninger og oppmerksomhet.

Faktorer som Påvirker Persepsjon og Kognisjon

• Sanseinntrykk er essensielt for å få informasjon om omverdenen.
• Tilstanden til sanseorganene påvirker mengden informasjon man mottar.
• Seleksjon, organisering og fortolkning av sanseinntrykk styres av erfaring, preferanser og nødvendighet.
• Forventninger og tidligere erfaringer påvirker tolkningen av inntrykk.
• Evnen til å forstå seg selv og omverdenen påvirker tankene om den.
• Sosial persepsjon er evnen til å vurdere andre menneskers adferd i sosiale situasjoner basert på verbale og ikke-verbale signaler samt utseende.
• Skjema er mentale snarveier som hjelper oss å forstå verden og situasjoner effektivt.

Skjema Kategorier

• Personskjema: Kunnskap om en bestemt person.
• Sosiale skjema: Kunnskap om hvordan folk vanligvis oppfører seg i visse situasjoner.
• Selv-skjema: Kunnskap om hvordan man ser på seg selv.
• Hendelsesskjema: Kunnskap om adferdsmønstre som følger bestemte hendelser.
• Skjema kan føre til stereotypier og fordommer.
• Vi er mer oppmerksomme på informasjon som bekrefter våre skjemaer.
• Motivasjon og forventninger styrer hvordan vi sorterer og tolker sanseinntrykk.
• Rosenthal-effekten demonstrerer hvordan forventninger påvirker vurderingen av andre.

Selektiv Persepsjon

• Selektiv persepsjon er når vi bevisst eller ubevisst velger ut den informasjonen som gir mest mening for oss.
• Perseptuelt forsvar innebærer å stenge ute sanseinntrykk som bryter med våre verdier.
• Perseptuell blokkering innebærer å blokkere ut visse sanseinntrykk som bryter med våre verdier.
• Selektiv eksponering betyr at vi velger en begrenset del av sanseinntrykkene å fokusere på.
• Selektiv oppmerksomhet handler om å være bevisst mens vi velger hvilke inntrykk som er interessante.
• Cocktailselskapseffekten illustrerer at man kan konsentrere seg om én kilde mens man filtrerer bort andre.

Attribusjon

• Attribusjon er hvordan vi forklarer hvorfor andre eller oss selv lykkes eller feiler.
• Fritz Heider mente at vi forsøker å forstå årsak-virkningsforhold for å mestre omgivelsene.
• Suksess eller feil kan forklares med personlige egenskaper/ferdigheter eller situasjonen.
• Attribuering består av tre steg: observere adferd, vurdere hensiktsmessighet, og vurdere frivillighet.
• Hvis handlingen ikke var frivillig, attribueres resultatet til situasjonen.
• Hvis handlingen var med vilje, attribueres den til personlige egenskaper.

Den Fundamentale Attribusjonsfeilen

• Aktører tenderer til å attribuere hendelser til situasjonen (selvfavoriserende attribusjon).
• Observatører tenderer til å attribuere aktørens feil til personlige egenskaper.
• Den fundamentale attribusjonsfeilen er når aktører attribuerer med situasjonen mens observatører attribuerer med personlige egenskaper.
• Den ultimate attribusjonsfeilen er når man attribuerer med egenskapene til en hel gruppe mennesker (stereotypier).
• For å unngå attribusjonsfeil må man øve seg på å sette seg inn i den andres situasjon.

Lagermodellen for Hukommelse

• Hukommelse er evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon.
• Lagermodellen (Atkinson og Shiffrin) forklarer hvordan hukommelsen fungerer.

Sensorisk Hukommelse

• Gjør det mulig å oppfatte informasjon gjennom sansene.
• Kort varighet (under ett sekund).
• Overfører viktige inntrykk til korttidshukommelsen.

Korttidshukommelse

• Midlertidig lagringsenhet som bearbeider begrenset mengde informasjon.
• Noe informasjon forsvinner, noe sendes videre til langtidshukommelsen.
• Inneholder det vi tenker bevisst på.
• Kan holde på informasjon i ca. 18 sekunder.
• Kan holde på ca. 7 enheter informasjon samtidig.
• Gruppering er en strategi for å hjelpe korttidshukommelsen.
• Sensorisk og korttidshukommelse er avgjørende for innkoding.

Langtidshukommelse

• Permanent lagringssystem med informasjon om all vår kunnskap.
• Informasjonen er organisert i skjema.
• Har ubegrenset kapasitet.
• Problemer kan oppstå med innkoding, lagring eller gjenhenting.
• Nødvendig for lagring og gjenhenting.

Elementer i Langtidshukommelsen

• Episodisk hukommelse: Oppbevarer hendelser (episoder) gjennom livet.
• Semantisk hukommelse: Lagrer informasjon og faktakunnskap.
• Eksplisitt hukommelse: Kunnskap vi kan beskrive og gjøre rede for (episodisk + semantisk).
• Prosedural hukommelse: Inneholder adferd og ferdigheter.
• Implisitt hukommelse: Kunnskap som er vanskelig å formidle (prosedural).
• Minner kan inneholde informasjon fra flere enheter.

Hukommelsesprosessen

• Hukommelsen er en prosess hvor vi innkoder, lagrer og gjenhenter informasjon.

Innkoding

• En del av sensorisk og korttidshukommelsen.
• Handler om hvordan inntrykk lagres i langtidshukommelsen.
• Effektiv hvis informasjonen bearbeides tilstrekkelig i korttidshukommelsen.
• Distinkte opplevelser huskes bedre.
• Lyspærehukommelse er livaktige minner knyttet til alvorlige hendelser.
• Transformasjon er når minnet endrer seg over tid.

Lagring

• Vellykket innkoding fører til lagring i langtidshukommelsen.
• Konsolidering er når opplevelser lagres varig i minnet.
• Minner lagres på nytt på en litt annen måte enn sist man lagret det samme minnet som fører til at det endres litt etter litt.
• Retensjonsintervall er tiden mellom innkoding og gjenhenting.

Gjenhenting

• Siste del av hukommelsesprosessen.
• Bestemmes av ledetråder (påminnelser som sanger, objekter, steder, humør osv.).
• Prinsippet om innkodingsspesifikk hukommelse: Hukommelsen forbedres hvis innkoding og gjenhenting skjer i samme omgivelse.
• Skjema hjelper oss å innkode, lagre og gjenhente ny informasjon.
• Skjema kan også bidra til å omforme informasjonen.

Glemsel

• Glemsel er manglende evne til å huske eller gjenhente informasjon.
• Passiv glemsel er når minner svekkes gradvis over tid.
• Glemsel kan skje når informasjon i korttidshukommelsen blir erstattet av ny informasjon.
• Interferens oppstår når ny informasjon forstyrrer gammel informasjon.
• Proaktiv interferens er når man har problemer med å huske gammel kunnskap fordi man innkoder ny kunnskap..
• Retroaktiv interferens er når man har problemer med å huske ny kunnskap på grunn av gammel kunnskap

Fravær av Ledetråder

• Fravær av ledetråder kan også føre til glemsel.
• Glemsel skyldes manglende bearbeiding, interferens eller mangel på ledetråder.

Hvordan man kan forbedre Hukommelsen

• Bruk mnemoteknikker (strategier for å forbedre hukommelsen).
• Koble verbal og visuell informasjon (den to kodede teorien).
• Lag et "minnepalass" (loci-metoden) for å knytte ny informasjon til steder.
• Bruk tankekart for visuell organisering av kunnskap.
• Gruppere informasjon for å utnytte korttidshukommelsens kapasitet.
• Visualisere abstrakt informasjon med visuelle forestillingsbilder.
• Unngå interferens ved å tydeliggjøre særtrekkene og unngå lignende informasjon tett etter hverandre.
• Repetisjon (overlæring) fører til stabil hukommelse og feilfri reproduksjon.
• Bruk ledetråder for å gjenhente informasjon lettere.
• Ha en sunn livsstil med nok søvn, mat og fysisk aktivitet.