Pedagogikk og Danning

Pedagogikk er studiet av oppdragelse, læring og dannelse, med fokus på samhandling mellom mennesker i undervisning og læring.

Normativitet refererer til hvordan normer og verdier styrer pedagogiske handlinger. Pedagogikk er normativt fordi det involverer vurderinger om hva som er godt eller riktig i pedagogisk praksis.

Autoritær oppdragelse er preget av strenge regler og kontroll. Permissiv oppdragelse er veldig fri og tilgivende. Demokratisk oppdragelse fremhever åpenhet, samarbeid og diskusjon mellom barn og voksne.

Oppdragelse er normativt fordi det fokuserer på å fremme spesifikke verdier, normer og forventninger for barns atferd og utvikling. Det definerer hva som er riktig og galt.

Antikkens syn på danning fokuserte på å utvikle rasjonelle og moralske evner. Romantisk syn på danning fokuserte på individuell utvikling og realisering av personlig identitet.

Refleksiv danning innebærer ikke bare å utvikle ferdigheter, men også å reflektere kritisk over egne handlinger, valg og verdier i en samfunnsmessig kontekst.

Kategorisering er å plassere folk i grupper basert på felles egenskaper. Identifisering handler om hvordan mennesker definerer seg selv og sin plass i verden.

Kunnskap som er tilegnet gjennom erfaringer, sansing og observasjon.

Kunnskap knyttet til handlinger og ferdigheter, ofte praktisk i bruk.

Kunnskap som dukker opp gjennom intuisjon eller direkte forståelse, uten nødvendigvis bevis.

En prosess der individet aktivt bygger opp forståelse gjennom refleksjon, erfaring og samhandling med omgivelsene.

Hvordan kan vi lære noe vi ikke allerede vet? Hvis vi ikke har kunnskap om et tema, hvordan kan vi vite sannheten om det?

Erfaring er en aktiv prosess som innebærer å reflektere over og gi mening til det som er opplevd.

Erfaring, samhandling og refleksjon er grunnleggende for demokrati. Gjennom disse lærer vi å ta ansvar, respektere andre og handle etisk.

En bevisst og systematisk prosess for å analysere, vurdere og syntetisere informasjon for å ta velbegrunnede beslutninger.

Erfaringens negativitet refererer til utfordringer, usikkerhet og frustrasjon som en del av læringsprosessen. Disse negative erfaringene kan brukes som et springbrett for refleksjon og videre læring.

Noe som er verdifullt i seg selv, uavhengig av hva det kan føre til, som kunst, frihet eller glede.

Noe som er verdifullt fordi det fører til noe annet som er ønsket, som utdanning for å få jobb.

En aktivitet kan ha både egenverdi og instrumentell verdi, som å studere et fag. Det kan være verdifullt for personlig utvikling (egenverdi), og samtidig føre til bedre jobbmuligheter (instrumentell verdi).

Mål-middel-tenkning er en måte å tenke på hvor aktiviteter og prosesser blir vurdert ut fra deres evne til å oppnå et spesifikt mål. Aktiviteter blir sett på som et middel for å nå et mål.

Mål-middel-tenkning kan bidra til å fokusere på konkrete mål i undervisning. Men det kan også føre til overfokus på målbare resultater og miste av syne holistiske og langsiktige verdier i læring. Denne tilnærmingen kan også begrense den kreative og utforskende aspekten ved undervisningen.

Morken argumenterer for at ideologiske begreper som inkludering er problematiske fordi de kan føre til forenklet forståelse av komplekse samfunnsmessige utfordringer. Han mener at slike begreper kan fungere som en slags "quick fix" uten å ta hensyn til de komplekse årsakene til ekskludering.

Inkludering er et komplekst begrep som betyr mer enn bare å sørge for at alle føler seg inkludert. Det handler om å skape et samfunn der alle har like muligheter til å delta.

Inkludering fokuserer på å tilpasse systemer og strukturer for å møte ulike behov, og sikre at alle er en del av fellesskapet.

Kommunikasjon er en toveis prosess som involverer sending og mottak av informasjon, tolkning og forståelse.

Monoløg er ikke alltid negativt i en pedagogisk kontekst, men blir problematisk når det utelukkende brukes og hindrer dialog og refleksjon.

Natalitet refererer til den menneskelige evnen til å begynne på nytt, å skape noe nytt i verden.

Morken hevder at begreper som 'inkludering' kan være ufullstendige og brukes uten å ta hensyn til komplekse sosiale og politiske realiteter.

Inkludering kan bli sett på som en måte å tilpasse personer til eksisterende systemer, uten å utfordre eller endre disse systemene.

Ole Vig var en norsk pedagog og teoretiker som var en pioner for folkeskolebevegelsen i Norge. Han mente at alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn, burde ha rett til utdanning.

Vigs idé om en folkeskole handlet om å gi alle barn, uavhengig av bakgrunn, rett til utdanning. Han mente utdanning skulle fremme individuell utvikling og samfunnsansvar, ikke bare økonomisk vekst.

Vig kritiserte samtidens skole for å være for elitistisk og klassebasert, hvor bare en liten del av befolkningen fikk tilgang til utdanning.

Nordahl Rolfsen var en norsk pedagog og forfatter som var viktig for utviklingen av folkeskolen på 1800- og 1900-tallet. Han er kjent for sin lesebok som ble brukt i skolen og hadde stor innflytelse på utdanningens ideologi.

Rolfsens lesebok hadde stor betydning fordi den var et læremiddel for barn, men også formidlet nasjonale og ideologiske verdier. Boken ble et verktøy for å styrke norsk nasjonalisme og et homogent syn på samfunnet.

Rolfsen har blitt kritisert for at hans lesebok bidro til å styrke et homogent og nasjonalistisk syn på det norske samfunnet.

Nissen kritiserte den autoritære og tradisjonelle skolen for å fokusere på disiplin og autoritet, men ikke på elevenes individuelle utvikling og kritisk tenkning.

Nissen mente skolen burde fokusere på å utvikle elevene til selvstendige, ansvarlige borgere, istedet for å tvinge dem til å følge strenge regler og autoriteter.

Det pedagogiske paradokset beskriver spenningen mellom pedagogikkens mål om å utvikle individets frihet og autonomi, samtidig som den er avhengig av strukturer og autoritet for å oppnå orden og effektiv læring.

Hos Rousseau tar paradokset form i hans syn på at barn skal være fri for ytre påvirkninger og utvikle seg naturlig, men oppdragelsen må samtidig veilede og disiplinere barnet for å utvikle det til et moralsk og rasjonelt individ.

"Negativ oppdragelse" hos Rousseau innebærer å fraråde barn påvirkning fra samfunnet og moralske normer, slik at barnet kan utvikle sin naturlige godhet og frihet før det blir utsatt for samfunnets normer og regler.

Hos Kant manifesterer det pedagogiske paradokset seg i hans syn på at ekte frihet ikke kan oppnås uten at individet først underlegges disiplin og autoritet. Kant mente at kun gjennom strukturer og lovgivning kan individet utvikle sin indre frihet og moral.

De tre læremesterne hos Rousseau er naturen, tingene og mennesker. Naturen lærer barna gjennom opplevelser og utfordringer. Tingene lærer barna gjennom erfaringer og eksperimentering. Mennesker, spesielt læreren, formidler kunnskap og moral.

Jenter og gutter får forskjellig oppdragelse hos Rousseau. Gutter får en mer fysisk og intellektuell opplæring, som forbereder dem på å være samfunnets ledere og beskyttere.