Patogener og kroppens forsvar

• Patogener er mikroorganismer som kan skade kroppen.

Ulike inntrengere i kroppen

• Bakterier er encellede organismer som formerer seg ved celledeling og kan produsere giftstoffer.
• Lungebetennelse, halsbetennelse og matforgiftning er eksempler på bakterielle infeksjoner.
• Antibiotika brukes til behandling, men overbruk kan føre til resistens.
• Virus består av arvemateriale omgitt av en proteinkapsel og må infisere celler for å formere seg.
• Influensa, COVID-19 og HIV er eksempler på virussykdommer.
• Antivirale medisiner brukes ofte til behandling, mens vaksiner er viktige for forebygging.
• Sopp kan gi infeksjoner, særlig hos personer med svekket immunforsvar.
• Fotsopp og muggsoppinfeksjon er eksempler.
• Antifungale medisiner brukes til behandling.
• Parasitter lever på eller inni kroppen.
• Malaria og bendelorm er eksempler.
• Spesifikke medisiner brukes til behandling.

Kroppens ytre og indre forsvar

• Kroppens forsvarssystem beskytter mot inntrengere.
• Det ytre forsvaret hindrer inntrengere fra å komme inn.
• Huden er en tett barriere mot mikrober.
• Slimhinner fanger opp mikrober i nese, hals og lunger.
• Tårer og spytt inneholder enzymer som dreper bakterier.
• Magesyre ødelegger bakterier vi får i oss gjennom mat og drikke.
• Det indre forsvaret angriper mikrober som har kommet inn.
• Betennelsesreaksjon gir økt blodtilførsel for å sende hvite blodceller.
• Feber øker kroppstemperaturen for å hindre mikrober i å formere seg.
• Hvite blodceller angriper inntrengere i blodet.

Medfødt og tillært immunforsvar

• Kroppen har to typer immunforsvar som samarbeider.
• Det medfødte immunforsvaret er raskt, men uspesifikt, og finnes fra fødselen av.
• Makrofager "spiser" mikrober.
• Betennelse lages for å bekjempe infeksjoner.
• Det tillærte immunforsvaret er langsomt, men spesifikt, og lærer å gjenkjenne mikrober.
• T-celler dreper infiserte celler.
• B-celler lager antistoffer.
• Etter en infeksjon kan kroppen huske mikroben i mange år og reagere raskere neste gang.
• Det medfødte immunforsvaret gir rask beskyttelse, mens det tillærte gir langvarig og mer presis beskyttelse.

Ulike typer immunceller og deres funksjoner

• Makrofager "spiser" og bryter ned inntrengere.
• T-celler ødelegger infiserte celler og hjelper andre immunceller.
• B-celler lager antistoffer som binder seg til mikrober og hjelper kroppen å bekjempe dem.
• Dendrittiske celler viser frem biter av inntrengere til T-cellene.

Vaksiner

• Vaksiner gir kroppen en ufarlig versjon av et virus eller en bakterie.
• Dette gjør at immunforsvaret lærer å kjenne igjen mikroben og reagerer raskt ved smitte.
• Kopper-vaksinen utryddet kopper på verdensbasis.
• Polio-vaksinen hindrer lammelser forårsaket av polio-viruset.
• MMR-vaksinen beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder.
• HPV-vaksinen forebygger livmorhalskreft.

Drøfting av vaksiner og vaksinemotstand

• Fordeler med vaksiner inkluderer beskyttelse mot alvorlige sykdommer, hindring av smittespredning og utryddelse av sykdommer.
• Argumenter mot vaksiner inkluderer frykt for bivirkninger, mistillit til legemiddelindustrien og spredning av feilinformasjon.
• Lav vaksinasjonsgrad kan føre til at sykdommer som meslinger sprer seg igjen.

Flokkimmunitet

• Når mange er immune, får sykdommen vanskeligere for å spre seg.
• Dette beskytter de som ikke kan vaksineres og reduserer antall smittede i samfunnet.
• Meslinger ble sjeldent i Norge på grunn av høy vaksinasjonsgrad.

Allergier og autoimmune sykdommer

• Allergier oppstår når immunforsvaret reagerer på ufarlige stoffer.
• Kroppen frigjør histaminer, som gir betennelse og symptomer som nysing og kløe.
• Pollenallergi, matallergi og dyreallergi er eksempler.
• Autoimmune sykdommer oppstår når immunforsvaret angriper kroppens egne celler.
• Diabetes type 1, leddgikt og MS er eksempler på autoimmune sykdommer.