Makt, politikk og konfliktlinjer

Makt og politikk

• Makt defineres som evnen til å få gjennomslag for sin vilje, selv ved motstand.
• Politikk handler om hvem som har makt i samfunnet og hvordan de bruker den til å fordele goder og byrder.
• Goder er ønskede ting som mat, skole og helsetjenester, mens byrder er uønskede ting som lange arbeidsdager og høye skatter.
• Politikk handler om fordeling av goder og byrder i samfunnet.

Partier og konfliktlinjer

• Politiske partier jobber sammen for å fremme bestemte løsninger på problemer.
• Alle større partier har ungdomsorganisasjoner.
• Partiene ønsker å få sine medlemmer inn i politiske organer som Stortinget, regjeringen, kommunestyrer og fylkesting.
• Politikere tar politiske beslutninger på vegne av folket.
• Politiske konfliktlinjer er mønstre i hvordan partiene stiller seg i ulike saker.

Hvem skal betale for godene?

• En viktig konfliktlinje er hvem som skal betale for godene, enten individuelt eller kollektivt.
• Markedsøkonomi er basert på at prisen styres av konkurransen mellom private produsenter, og hvor mye du får avhenger av hvor mye penger du har.

Det offentlige

• Det offentlige dekker felles goder som utdanning og helsetjenester.
• Det offentlige omfatter oppgaver utført av stat, kommune og fylkeskommune, som forsvar, politi og utdanning.
• Subsidiert betyr at det offentlige betaler deler av kostnaden for en vare/tjeneste.

Den norske velferdsstaten

• Norge tilbyr mange gratis eller subsidierte tjenester og pengestøtte.
• Velferdsstaten tar ansvar for innbyggernes hjelp og støtte i ulike livsfaser.
• Staten og kommunene finansierer dette gjennom skatter, avgifter og inntekter fra egne bedrifter.
• Offentlig eide virksomheter er i felleseie eller sosialt eierskap.
• En sosialistisk økonomi er en der det meste av varer og tjenester som brukes av innbyggerne er produsert og levert av det offentlige.
• Norge har en blandingsøkonomi fordi det er en kombinasjon av markedsøkonomi og sosialistisk økonomi.
• Partiene er uenige om hvilke goder som skal være offentlig finansiert.

Røde mot blå partier

• Venstresiden ønsker en jevnere fordeling av goder, mens høyresiden mener ulikhet er nødvendig.
• Venstresiden har sett seg selv som forsvarere av arbeidere og fagforeninger, med røde flagg som symbol.
• Mørkerøde sosialister ønsker full likhet gjennom en sosialistisk økonomi.
• Sosialdemokrater forsvarer blandingsøkonomien, men vil utvide velferdsstaten gjennom progressive skatter.
• Høyresiden (borgerlige) forsvarer interessene til private bedriftseiere og ønsker å holde skattene lave.
• Mørkeblå vil kutte skatter og velferdsgoder raskt, mens lyseblå vil bevare velferdsstaten mer.

Hvor mye skal vi kjøpe?

• En annen konfliktlinje er hvor mye vi skal produsere og bruke.
• Levestandard er det samlede nivået av alt vi har og bruker.
• Økonomisk vekst drives av økt produksjon gjennom teknologi og et ønske om å kjøpe mer.
• Forbrukersamfunnet er et samfunn der det å handle og bruke mer varer og tjenester er sosialt motivert.

Kjøpepress og livskvalitet

• Reklame gir lyst til å kjøpe produkter, og kjøpepress oppstår når de fleste i omgangskretsen har et bestemt produkt.
• Ting kan gi sosial status.
• Spørsmålet er om det å kunne kjøpe stadig mer gir oss en høyere livskvalitet.
• Bruk-og-kast-samfunnet innebærer at vi stadig kjøper nye ting før de gamle er ødelagt.

Naturens tålegrense

• Bærekraftig utvikling dekker dagens behov uten å redusere fremtidige generasjoners muligheter.
• Vi må opprettholde balansen i naturen.
• Å bryte naturens tålegrense innebærer å bruke/slippe ut for mye, slik at samspillet kommer ut av balanse.
• Spørsmålet er om bærekraftig utvikling er mulig uten å endre forbrukersamfunnet.

Grønne partier mot vekstpartier

• Grønne partier mener velstandsvekst er vanskelig å kombinere med bærekraftig utvikling, mens vekstpartier er uenige.
• Grønne partier vil produsere/forbruke færre ting og ha mer fritid.
• Uenighet er synlig i samferdselspolitikken, der grønne partier vil redusere bilbruk og prioritere kollektivtransport.
• Vekstpartier mener at redusert forbruk vil gi færre arbeidsplasser.

Blågrønne og rødgrønne

• Skillet mellom grønne og vekstpartier går på tvers av rød-blå aksen.
• Blågrønne vil bruke markedet for å legge om til mer miljøvennlig produksjon/forbruk ved å øke grønne skatter og redusere andre skatter.
• Rødgrønne kritiserer dette og vil bruke mer direkte politisk styring, som å begrense bilbruk og kutte priser på kollektivtransport, finansiert gjennom økte skatter for de rikeste.

Partienes plassering og hjertesaker

• Partiene kan plasseres på en todimensjonal skala basert på rød-blå og grønn-vekst akser.
• Noen partiers hjertesaker er knyttet til deres plassering langs disse aksene.
• Andre konfliktlinjer er også viktige for noen partiers eksistens.

Venstre

• Venstre er et liberalt parti som forsvarer enkeltmennesket mot statlig innblanding.
• Partiet er et blågrønt parti som vil kutte klimautslipp ved å øke grønne skatter, samtidig som reduksjon i skatten for små bedrifter også er en hjertesak for partiet.

Høyre

• Høyre er et konservativt parti som mener store og raske endringer er skadelige.
• Partiet er et liberalkonservativt borgerlig parti.
• Blant partiets hjertesaker er lavere skatt på eiendom, formue og høye inntekter.
• Partiet vil redusere velferdsstatens utgifter.

Arbeiderpartiet

• Arbeiderpartiet har kjempet for arbeidernes interesser siden 1887.
• Partiet er et sosialdemokratisk parti som ønsker progressive skatter for å bevare og forbedre velferdsstaten, men er samtidig for en fortsatt blandingsøkonomi.

Senterpartiet

• Senterpartiet er mot sentralisering og kjemper for å bevare tjenester i Distrikts-Norge.
• Partiet er opptatt av nasjonal selvråderett og er derfor imot EØS-avtalen med EU.
• Partiet beskytter "grønne næringer".

Kristelig Folkeparti

• Kristelig Folkeparti (KrF) ble stiftet som en reaksjon mot sekularisering.
• KrF er et verdikonservativt parti som ønsker å bevare tradisjonelle verdier i norsk kultur.
• Partiet er opptatt av kristendom i skolen og ønsker innstramminger i abortloven.

Sosialistisk Venstreparti

• Sosialistisk Venstreparti (SV) er mot NATO, EU og EØS-avtalen.
• SV er et sosialistisk parti som vil betale for en større velferdsstat gjennom høyere skatter for de rikeste.
• SV er samtidig et rødgrønt parti som er mot fortsatt satsing på oljevirksomhet, og som prioriterer kollektivtransport, sykkel- og gangveier foran framkommelighet for biler.

Rødt

• Rødt er et sosialistisk parti lengst til venstre.
• Rødt ønsker at velferdsstaten skal dekke mer enn i dag og vil betale dette for en kraftig økning av skatten for de rikeste.
• Rødt er mot olje, EU, EØS, NATO og at norske soldater deltar i NATO-oppdrag i andre deler av verden, men for at krigsflyktninger skal få opphold om de kommer til Norge.

Fremskrittspartiet

• Fremskrittspartiet (FrP) ligger lengst til høyre på borgerlig side.
• FrP vil kutte skatter og avgifter og redusere offentlige støtteordninger.
• Partiet er minst grønt og ønsker å bruke mer av oljepengene til veibygging.

Miljøpartiet De Grønne

• Miljøpartiet De Grønne (MDG) ser på kampen for å verne miljøet som overordnet alle andre saker.
• MDG ønsker å avvikle norsk olje- og gassvirksomhet, at transport må over til sykkel eller tog, og at forbruksnivået i samfunnet må ned.

Ideologi og objektive fakta

• Politikk handler om ulike interesser og uenighet om virkningen av tiltak.
• Ideologi er et sett av oppfatninger om hvordan samfunnet fungerer.
• Både høyre- og venstresiden er enige om at det offentlige skal gi så gode velferdstjenester som mulig for de inntektene som kommer inn i stats- og kommunekassene..
• Administrasjon handler blant annet om å behandle søknader, planlegge og ta beslutninger, utbetale lønninger og lignende.
• Et annet ord for administrasjonen i det offentlige er byråkrati.
• Høyre- og venstresiden er uenige om hvordan dette målet nås, og dette er et eksempel på hvordan ulik ideologi preger politiske argumenter.

Gir konkurranseutsetting mer velferd for pengene?

• De borgerlige mener konkurranse i markedet skaper større effektivitet og at konkurranseutsetting av offentlige velferdsoppgaver er en god idé.
• Sosialister mener konkurranseutsetting er mindre effektivt enn at det offentlige utfører tjenestene selv.

Hva sier forskning?

• Når partiene gir forskjellig informasjon, bør man søke objektive kilder.
• Å være objektiv innebærer å beskrive verden slik den er, uavhengig av eget ståsted og standpunkt.
• Samfunnsforskning har som mål å gi objektiv kunnskap.
• Kvalitativ metode undersøker få tilfeller i detalj, og man kan se på endringer i detalj, men gir ikke generell kunnskap.
• Kvantitative undersøkelser ser på et stort antall tilfeller og gir et bedre grunnlag for å kunne konkludere.

Interesser, ideologi og metodevalg

• Valg knyttet til premisser og metoder for forskningen vil påvirke resultatene.
• Forskningsresultater kan være i tråd med interessene eller det ideologiske synet til dem som har bestilt forskningen.

Hva er fakta om global oppvarming?

• Man har rett til egne meninger, men ikke egne fakta.

Vær kildekritisk!

• Bruk kildekritikk ved å stille fire spørsmål:
  • Gir kilden relevant informasjon?
  • Hvor har kilden kunnskapen sin fra (primær- vs. sekundærkilde)?
  • Har kilden andre motiver enn å gi deg objektiv informasjon?
  • Samsvarer kildens framstilling med det andre troverdige kilder tidligere har fortalt om samme tema?

FNs klimapanel

• FNs klimapanel vurderer forskningsrapporter for å gi en samlet vurdering av menneskeskapt global oppvarming.
• Konklusjonene er at temperaturen på jorda øker, at økningen skyldes menneskelige klimagassutslipp, og at virkningen av videre temperaturøkning vil bli katastrofal.

Kan vi velge å ikke gjøre noe?

• Forskningen kan fortelle oss hva som er de sannsynlige virkningene av å velge det ene eller det andre, og det er også mulig å regne ut kostnadene.
• Nær 80 % av verdens energiforbruk i dag kommer fra fossile energikilder.