Kvoter som internaliseringsmekanisme

Kvoter som internaliseringsmekanisme

• Kvoter er en metode for å internalisere kostnader, brukt i EU og foretrukket av mange økonomer.
• Systemet innebærer at aktører kan handle med tillatelser (kvoter).
• Kvotene gir eierskap til retten til å slippe ut en viss mengde forurensning.
• Systemet synliggjør alternativkostnaden for utslipp, og gir insentiver til å redusere egne utslipp og selge overskuddskvoter.
• Kvoter kombinerer lover, reguleringer, avgifter og eierrettigheter.

Tragedy of the Commons og kvotesystemets funksjon

• Samfunnet setter et tak på totale utslipp eller ressursbruk.
• Kvoter gir rett til å slippe ut eller påvirke miljøet.
• Kvoteinnehavere kan velge å bruke eller selge kvotene.
• Tiltak blir mer attraktive dersom det er billigere å redusere utslipp enn å kjøpe kvoter.
• Miljøorganisasjoner kan kjøpe kvoter for å fjerne dem fra markedet og redusere totale utslipp.
• Det totale antallet kvoter reduseres over tid, noe som gir kontroll over utslipp i et område eller sektor.

EU ETS (Emissions Trading System)

• EU har brukt kvotehandelssystemet siden 2005.
• Systemet dekker mange sektorer, inkludert energiintensive anlegg og flytrafikk.
• Omfatter 45 % av EUs klimagassutslipp.
• I første fase (2005-2007) gjaldt det kraftproduksjon og energiintensiv industri, og kvoter ble delt ut gratis.
• Utslipp over kvotenivå medførte straff, men kvoter kunne omsettes.
• I neste fase (frem til 2012) ble kvotetaket redusert, flere land ble inkludert, og NOX-utslipp ble inkludert.
• Det var et visst antall frie kvoter, og auksjoner i enkelte land.
• Siden 2012 har systemet også dekket innenriks flytransport.

Effekter og kritikk av EU ETS

• Tidlig kritikk gikk på at mange sektorer ikke var dekket.
• Det kan kritiseres at aktører får "lov" til å slippe ut, men det viktigste er om systemet fungerer.
• Fra et økonomisk perspektiv fungerer systemet ved å tillate effektivitet og effektivitetsøkning.
• Sektorer som billigst kan redusere utslipp, vil gjøre det først.
• Over tid vil tiltak skje i andre sektorer med høyere tiltakskostnader.
• Markedet fungerer med fleksibilitet og omsetning av kvoter mellom selskaper.

Resultater av EU ETS

• Systemet har en positiv effekt, med en reduksjon på 21 % i de inkluderte sektorene innen 2020.
• EU hevder å være på vei til å overgå sine mål.
• Kvotemekanismer er sentrale i EUs klimapolitikk.
• Systemet gir fleksibilitet og insentiver for teknologiutvikling.
• Utslippsreduksjoner omsettes til økonomiske verdier.
• Teknologiutvikling understøttes ved at aktører kan tjene på å redusere utslipp under lovpålagte nivåer.

Kvoter i USA (Svoveldioksid)

• USA har brukt kvoter for svoveldioksid (SO2) siden 1990.
• Årlige kvoteauksjoner arrangeres av EPA (miljødirektoratet).
• Antall kvoter som auksjoneres bort reduseres hvert år.
• Automatiske utslippsmålinger og registrering hos EPA.
• Effekten er god, med utvikling av ny teknologi for rensing av avgass (scrubbing).
• Kostnadene for å redusere utslipp har nesten blitt halvert.
• Kvotesystemet er en kostnadseffektiv måte å redusere utslipp på.

Negative effekter og utfordringer

• Mange anlegg har fortsatt store utslipp fordi det er mer lønnsomt å kjøpe kvoter enn å redusere utslipp.
• Forsuring er fortsatt et problem, selv om utslippene er redusert.
• Kvotetallet er bare effektivt hvis det reduseres over tid.
• Kvotetallet bestemmes politisk, noe som gjør det vanskelig å redusere taket.
• Tiltak for å redusere SO2-utslipp kan øke CO2-utslipp.
• Avveininger mellom ulike miljøtiltak er vanlig.

EU ETS og kvotetall

• Tiltakseffekten av EU ETS er avhengig av hvor raskt kvotetallet reduseres.
• Hvis kvotetallet ikke reduseres, har systemet ingen effekt på faktiske utslipp.