Internasjonalt Fellesskap og FN

Internasjonalt Fellesskap

• Verden er inndelt i seks bebodde verdensdeler med omtrent 7,8 milliarder mennesker fordelt på nesten 200 land.
• Disse landene består av mange ulike etniske grupper med forskjellige religioner og kulturer.
• Omtrent halvparten av verdens befolkning bor i land med demokrati, mens den andre halvparten mangler demokratiske rettigheter.
• Internasjonalt samarbeid foregår gjennom organisasjoner som FN, EU, NATO og WHO.

Folkeforbundet

• Folkeforbundet ble opprettet i 1919 som en del av Versailles-traktaten.
• Selv om det hadde opptil 60 medlemsstater, klarte det ikke å forhindre nye kriger.
• USAs president Roosevelt og Storbritannias statsminister Churchill diskuterte behovet for internasjonalt samarbeid.
• Resultatet var Atlanterhavserklæringen, som inneholdt åtte punkter for å skape fred, og bidro til opprettelsen av FN.

De Forente Nasjoner (FN)

• FN ble opprettet i 1945 for å forhindre en ny verdenskrig.
• FN-pakten, som trådte i kraft 24. oktober 1945, omhandler fred, sikkerhet, økonomisk og sosial utvikling, kultur og menneskerettigheter.
• FN har i dag 193 medlemsland, og hovedkvarteret ligger i Manhattan, New York.
• Hvert medlemsland har en representant som kan gi anbefalinger.

Sikkerhetsrådet

• Sikkerhetsrådets hovedoppgave er å forhindre væpnede konflikter som truer internasjonal fred og sikkerhet.
• Rådet består av 15 medlemmer, hvorav fem er faste med vetorett: USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia.
• Vetorett betyr at et enkelt fast medlem kan blokkere et forslag, selv om alle andre stemmer for.

Utfordringer for FN

• FN utfører mange viktige oppgaver, inkludert matvareutdeling gjennom Verdens matvareprogram og utdanningstiltak gjennom UNICEF.
• FNs fredsbevarende operasjoner er aktive i flere land for å hindre konflikter.
• Noen kritiserer FN for å være for stor og kostbar, og for manglende evne til å stoppe alvorlige konflikter.
• Suverenitetsprinsippet, som sier at alle land er selvstendige, er en hindring for FNs inngripen.
• Borgerkrigen i Syria er et eksempel der FN ikke klarte å gripe inn effektivt på grunn av vetorett.
• FN har også hatt suksess, som for eksempel i konflikten mellom Indonesia og Øst-Timor.

Menneskerettigheter

• Menneskerettigheter er universelle rettigheter som gjelder for alle, uavhengig av kjønn, alder, religion eller hudfarge.

FNs Menneskerettighetserklæring

• En av FNs viktigste oppgaver ved opprettelsen var å beskytte menneskerettighetene.
• Menneskerettighetskommisjonen, ledet av Eleanor Roosevelt, ble opprettet i 1946 for å utarbeide en erklæring om menneskerettigheter.
• Peng Chun Chang understreket viktigheten av sosialt fellesskap og gjensidig respekt.
• Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt 10. desember 1948 og består av 30 artikler som omfatter:
  • Personlige friheter (artiklene 3-11)
  • Friheter i samfunnet (artiklene 12-17)
  • Religiøse, offentlige og politiske friheter (artiklene 18-21)
  • Sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter (artiklene 22-27)

Utvikling av Bindende Menneskerettigheter

• Etter vedtakelsen av menneskerettighetserklæringen begynte FN å utvikle menneskerettighetskonvensjoner.
• To konvensjoner ble vedtatt nesten 20 år senere:
  • Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
  • Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
• Eksempler på sivile og politiske rettigheter inkluderer:
  • Retten til liv
  • Retten til ikke å bli torturert
  • Retten til ikke å bli fengslet uten lov og dom
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet
  • Organisasjonsfrihet
  • Stemmerett
• Eksempler på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter inkluderer:
  • Retten til arbeid
  • Retten til utdanning
  • Retten til en tilfredsstillende levestandard

Fem Sentrale Menneskerettigheter

• Retten til liv: Staten skal beskytte, ikke ta liv.
• Ytringsfrihet: Å kunne si hva man vil uten å bli straffet.
• Forbud mot tortur og umenneskelig behandling: Tortur er forbudt.
• Rettferdig behandling av politi og domstoler: Rettferdig behandling ved anklager.
• Forbud mot diskriminering: Forbud mot å frata mennesker rettigheter på grunnlag av hvem de er eller hva de tror på.

Beskyttelse av Rettighetene

• Staten er ansvarlig for å beskytte borgernes rettigheter gjennom:
  • Lover som beskytter rettighetene
  • Mulighet til å klage dersom rettigheter blir brutt
• Norge har en egen menneskerettighetslov, men mangler en felles klageordning.

Kontrollinstanser

• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg behandler klager etter at nasjonale klagemuligheter er uttømt.
• FNs menneskerettighetskontor i Genève følger også med på at menneskerettighetene blir fulgt.

Frivillige Organisasjoner og Media

• Organisasjoner som Amnesty International legger press på myndigheter for å overholde menneskerettighetene.
• Land som bryter menneskerettighetene, risikerer dårlig omdømme og økonomiske konsekvenser.
• Apartheid i Sør-Afrika ble avskaffet etter internasjonal boikott.

Årsaker til Brudd på Menneskerettighetene

• Menneskerettighetsbrudd forekommer ofte i ikke-demokratiske stater der ledere ønsker å unngå kritikk.
• I Hviterussland ble demonstranter arrestert og torturert etter et omstridt valg i 2020.
• Kontroll over mediene brukes for å unngå kritikk.
• Økonomiske hensyn kan også føre til brudd, som for eksempel manglende tilgang til gratis skolegang.

Straff for Menneskerettighetsbrudd

• Staten skal hindre menneskerettighetsbrudd og straffe de skyldige.
• Folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser er forbudt overalt.
• Internasjonale domstoler er opprettet for å dømme ansvarlige for grove brudd, som for eksempel krigsforbrytertribunalene for Jugoslavia og Rwanda.
• Den internasjonale straffedomstolen i Haag er en permanent domstol.

Billige Klær og Menneskerettigheter

• Klær produseres ofte i land med lav lønn, som Vietnam og Kambodsja.
• Selv om bare stater er bundet av menneskerettighetene, har arbeidere rettigheter.
• FN har laget regler for bedrifter, men mange arbeidere blir fortsatt dårlig behandlet.

Urfolks Rettigheter

• Urfolk har bodd i et område lengre enn andre.
• Mange urfolk har opplevd at andre folk har tatt over landområdene deres.
• Samene er urfolket i Norge og ble utsatt for en brutal fornorskningspolitikk.
• FNs generalforsamling vedtok i 2007 en erklæring om urfolks rettigheter.

Krig og Konflikt

• Krig defineres vanligvis som en væpnet konflikt med over 1000 dødsfall i løpet av et år, mens en væpnet konflikt har minst 25 dødsfall.
• En borgerkrig er en konflikt innenfor en stat.

Årsaker til Krig

• Ønske om egen stat: Konflikter kan oppstå som følge av et ønske om å danne nye, selvstendige stater.
• Uenighet om landegrenser: Mange konflikter skyldes uenighet om hvor landegrensene skal gå.
• Tilgang til naturressurser: Kampen om begrensede ressurser kan føre til væpnede konflikter.
• Krig og terror: Terrorisme brukes for å skape frykt og påvirke samfunnet politisk.
• Etniske motsetninger: Konflikter kan oppstå på grunn av motsetninger mellom ulike befolkningsgrupper.
• Opprør mot sittende styre: Voldelige konflikter kan oppstå når deler av befolkningen gjør opprør mot regjeringen.

Internasjonalt Samarbeid for å Forhindre Krig

• Forebyggende diplomati innebærer kontakt mellom stater for å redusere uenighet og hindre konflikt.
• NATO-sjef Jens Stoltenberg inviterte Tyrkia og Hellas til samtaler for å roe ned situasjonen i 2020.

Regler i Krig

• Folkeretten inneholder avtaler om regler i krig, deriblant de fire Genèvekonvensjonene.
• Disse konvensjonene beskytter sårede, helsepersonell, krigsfanger og sivilbefolkningen.

Avslutning av Krig

• Kriger kan avsluttes på tre måter:
  • Den ene parten vinner: Reduserer sjansen for ny konflikt.
  • Det internasjonale samfunnet griper inn: Tredjeparter kan hjelpe parter i konflikt med å forhandle.
  • Fred gjennom forhandlinger: Norge har bidratt i fredsforhandlinger, for eksempel mellom Israel og PLO i 1993.

Utfordringer for Internasjonalt Samarbeid

• Land setter ofte sine egne interesser først, for eksempel i klimaspørsmål.
• Maktkamp mellom land, som for eksempel mellom USA og Kina, kan vanskeliggjøre samarbeid.
• Uenighet om menneskerettigheter, som i Kina, kan også skape utfordringer.