Internasjonal lov

Internasjonale Lover og Avtaler

• Internasjonale lover er eksplisitte regler som bestemmer rettigheter og plikter for stater.
• Avtaler er formelle enigheter mellom to eller flere stater, og er den viktigste typen internasjonal lov.
• Avtaler krever ratifikasjon og er bindende kun for de som undertegner og godkjenner dem (ikke-universell internasjonal lov).
• Lovfestet folkerett er nedskrevne lover som er ratifisert av medlemmer, som f.eks. Verdenshandelsorganisasjonen.
• Internasjonale normer er uskreven lover som stater forventes å følge for å vise samarbeidsvilje.
• Internasjonale organisasjoner (EU, NATO, FN, WHO, WTO) hjelper medlemsstater med å implementere sine forpliktelser og opprettholde regler.

Forskjeller Mellom Internasjonal og Innenriks Lov

• Det er intet globalt overhode; internasjonal lov er basert på samarbeid.
• Det finnes ingen global "grunnlov", men en rekke avtaler og organisasjoner som styrer ulike områder.
• Hver sak i det internasjonale rettssystemet behandles som unik, uten nødvendigvis å basere seg på tidligere saker.
• Stater kan nekte straffeskyld i det internasjonale samfunnet.

Analysenivåer i Internasjonal Lov

• Individuelt nivå: Internasjonale lover omhandler staters interaksjoner og forholdet mellom stater og enkeltindivider (f.eks. menneskerettigheter).
• Statlig nivå: Internasjonal lov skiller seg fra innenriks lov i sin funksjon.
• Internasjonalt nivå: Stater finner det nyttig å ha felles regler, implementert gjennom avtaler og organisasjoner.

Regler for å Unngå Krig

• FN artikkel 2:3 omhandler fredelig konfliktløsning for å unngå å sette internasjonal sikkerhet i fare.
• FN artikkel 2:4 handler om å respektere staters integritet og ikke true den militært eller økonomisk.
• Selvforsvar er en lovlig grunn til krig, inntil det internasjonale samfunnet finner en fredeligere løsning.

Formål med Internasjonale Organisasjoner

• Koordinering/forvaltning: Utforme regler og retningslinjer (f.eks. WHO).
• Konflikthåndtering: Forebygge og løse internasjonale konflikter (Den internasjonale domstolen i Haag, FN, OSSE).
• Interessehevding utad: Ivareta medlemmers interesser (NATO, OPEC).
• Bistand: Yte hjelp til land eller folkegrupper (UNHCR, Verdensbanken).
• Mange organisasjoner kombinerer disse formålene, som EU (intern forvaltning og interesseorganisasjon) og NATO (interessehevding og koordinering).

Medlemskap i Internasjonale Organisasjoner

• Noen organisasjoner er åpne for alle, mens andre begrenser medlemskap basert på kriterier.
• Geografiske kriterier (Nordiske Råd, Den amerikanske union) er supplert med funksjonelle kriterier.
• "Eldre" og rikere stater er ofte mer aktive, men anerkjennelse fra andre stater spiller også en rolle. Taiwan er mindre aktiv pga. manglende anerkjennelse.

Roller for Internasjonale Organisasjoner

• Arena: Møteplass og ramme for forhandlinger og beslutninger (FNs hovedforsamling).
• Aktør: Uavhengig, opptrer med enighet, har ledelse og egne ressurser.
• Redskap: Kontrollert av en enkelt medlemsstat uten egen identitet.

Kjennetegn ved Internasjonale Organisasjoner som Aktør

• Uavhengighet fra andre aktører
• Opptre med enighet utad
• Ledelse med fullmakt
• Disponerer egne ressurser

Organisasjon vs. Regime

• Organisasjon: Formelle institusjoner med faste strukturer, medlemmer og regler (FN, EU, AU).
• Regime: Normer og regler som regulerer adferd på spesifikke områder, uten nødvendigvis å være en organisasjon.

Suverenitet og EU

• En suveren stat anerkjenner ingen overordnet makt, selv om den avgir suverenitet på enkelte områder.
• Delstater i en føderasjon har kun selvråderett på avgrensede områder.

Københavnkriteriene for EU-medlemskap

• Institusjonell stabilitet: Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, minoritetsvern.
• Fungerende markedsøkonomi: Konkurransedyktig.
• Evne til å slutte seg til politisk, økonomisk og monetær union.
• EU er en organisasjon i stadig endring og utvikling.

Tanken bak EU

• Fred og stabilitet i Europa.
• Økonomisk samarbeid gjennom et felles marked.
• Politisk samarbeid for å fremme demokrati og menneskerettigheter.
• EU opererer innenfor konkurransepolitikk, landbruk, energi, miljø, forskning og det indre marked (fri flyt av varer, folk, tjenester, kapital og arbeidskraft).
• Økonomisk samarbeid inkluderer pengeunionen med euroen. Norge er knyttet til EU gjennom EØS.

EU Mellom Føderalstat og Internasjonal Organisasjon

• Nasjonal suverenitet: Medlemslandene er selvstendige.
• Felles avtaler: Landene gir fra seg makt for å følge EU-regler.
• Overnasjonalitet: EU kan ta bindende avgjørelser (tollunionen).
• Mellomstatlig samarbeid: Enstemmighet kreves i noen saker (sikkerhetspolitikk).

Kompetanseområder i EU

• Enekompetanse: EU bestemmer fullstendig (toll og handel).
• Delt kompetanse: EU og medlemsland deler ansvar (miljø og energi).
• Støttende kompetanse: EU støtter medlemsland uten å ta over (kultur og utdanning).

Beslutningsprosesser i EU

• Lover vedtas i samarbeid mellom Kommisjonen, Ministerrådet og Parlamentet.
• Noen saker krever enstemmighet, andre flertall.

EUs Oppbyggning

• Det europeiske råd: Stats- og regjeringssjefer, krever enstemmighet.
• Europaparlamentet: Mer makt, deltar i vedtaksprosesser.
• Ministerrådet: Ministre fra medlemsland, vedtar lover med flertall.
• Europakommisjonen: Utøvende makt, initiativrett og lovforslag.
• EU-domstolen: Sikrer lik tolkning og bruk av EU-lovgivning.
• Den europeiske sentralbanken: Sikrer prisstabilitet.
• Revisjonsrådet: Kontrollerer EUs inntekter og utgifter.

EU og Norge

• Norge er ikke medlem, men er tett knyttet til EU gjennom EØS.
• EØS binder Norges politikk og rettsutvikling tett til EUs lovgivning.
• EØS gir Norge tilgang til EUs indre marked (unntatt jordbruk og fisk).
• EØS-komiteen kan påvirke, men ikke stemme over EU-regler som blir norsk lov.
• Norge har reservasjonsrett, men den har aldri blitt brukt.

Kjernen av EØS

• "De fire friheter": Fri bevegelse av varer, folk, tjenester og kapital.
• EFTA-landene er ikke med i tollunionen.

Schengen-Avtalen

• 29 land samarbeider om nedbygging av grensekontroll og felles visum (alle EU- og EØS-land).
• Fjerner interne grensekontroller for å utvikle det indre markedet.
• Norge deltar i Schengen og følger EUs regler for grensekontroll og migrasjon.

Hvordan EU-Regler Blir Norske Regler Gjennom EØS-Avtalen

• Vedtak i EU: Direktiv (mål som landene må oppnå) eller forordninger (direkte bindende).
• EØS-komiteen: Regler relevante for EØS-avtalen vedtas.
• Norsk implementering: Norge tilpasser reglene til norsk lov.
• Gjennomføring i praksis: Reglene følges av offentlige og private aktører.

Former og Nivåer av Europeisk Integrasjon

• EØS-avtalen og Norges rolle: Utenfor og innenfor EU.
• Økonomisk integrasjon: Frihandelssone, tollunion, felles marked, økonomisk union, politisk union.
• Negativ integrasjon: Fjerning av handelshindringer.
• Positiv integrasjon: Innføring av nye tiltak og felles regler.
• Nyfunksjonisme (føderalisme): Gradvis integrasjon gjennom økt samarbeid.
• Mellomstatelighet (intergovermentalisme): Fokus på statenes suverenitet og frivillig samarbeid.

EUs Indre Marked

• Skal fungere som handel innad i et land.
• Felles marked for produkter og produksjonsfaktorer.
• De fire friheter: Varer, tjenester, arbeid og kapital.
• Felles ytre tollsatser, ingen/liten grensekontroll og felles landbruk, fiskeri og regionalpolitikk.
• Felles politikk på områder som hindrer fri flyt av produkter og innsatsfaktorer (avgifter, konkurranse, produktspesifikasjoner).

EUs Indre Marked Griper Inn i Innenrikspolitikken

• Innfører minstestandarder innen miljø og sosialpolitikk for å unngå "social dumping".
• Beskytte velferdsstater for å hindre "race-to-the-bottom".
• Nasjonal støttepolitikk må harmoniseres.

Elementer i EUs Indre Marked

• Frihandel av industrivarer.
• Fri bevegelse av kapital og personer.
• EU-regelverk for handel med tjenester.
• Liberalisering av handel med fisk og landbruksprodukter (men ikke landbruks- og fiskeripolitikk direkte).
• Felles regel for offentlig støtte til industrien.
• Felles regler for offentlige anskaffelser.
• Felles produksjonsstandarder og ordninger for dokumentasjon, godkjenning og kontroll.
• Fri etableringsrett og harmonisert selskapsrett i hele EØS.
• Rask innlemmelse av nye EU-regelverk i alle deltakende land.
• Deltakelse i EUs rammeprogrammer for små og mellomstore bedrifter, for forskning og utdanning.
• Gjensidig anerkjennelse av utdanning og kvalifikasjoner.

EØS-Avtalen

• Trådte i kraft i 1994.
• Den mest omfattende avtalen Norge har inngått.
• Norge slutter seg til EUs indre marked.
• Harmonisering av regler for statsstøtte og samarbeid på områder som forskning, utdanning, miljøvern og kultur.
• Unntak for fisk og landbruksvarer.
• Norge innfører de samme reglene som EU.

Elementer EØS-Avtalen Ikke Inkluderer

• Deltakelse i EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (EFSP).
• Utviklingen av Den økonomiske og monetære union (EMU).
• Ikke felles valuta gjennom Euroen.
• Landbruks- og fiskeripolitikk.
• Regionalpolitikk.
• EUs felles eksterne tollmurer (tollunionen).
• Opprinnelsesdokumentasjon og tollprosedyrer er fortsatt nødvendig i handel mellom Norge og EU.
• EU-skatte og skatteharmoniseringspolitikk.

Overnasjonale Organisasjoner

• Må kunne fatte vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter.
• Vedtakene må kunne fattes mot enkeltmedlemmers vilje.
• Organisasjonen må ha evne til å håndheve sine vedtak.
• Organisasjonen må ha en viss finansiell autonomi.
• Medlemsland kan ikke trekke seg ut med øyeblikkelig virkning.

Hvorfor Er EU En Overnasjonal Organisasjon?

• Medlemsland har gitt EU kompetanse på mange områder.
• Bindende regler og avgjørelser.
• EU-lovgiving.