Historie og forklaring: Årsak og virkning

Here are the study notes for the provided text:

Å gripe fortida - å forklare og å fortelle i historie

• Når man forteller historie, forklarer man ofte med fortellingen
• Jörn Rüsen mente at av og til er hendelsene tilfeldig i historie
• Årsak og virkning: årsak må skje før eller samtidig som virkning, være samtidig, ha en tidsmessig eller romslig årsak og det må være en nødvendig sammenheng eller statistisk regelmessighet

Intensjonal forklaring og funksjonell forklaring

• Intensjonalt: å forklare motivet til en aktør i en fortelling
• Funksjonell: forklarer varige handlingsmønster som er brukt over tid, setting det i sammenheng med et større system som har behov for at hendelsen skjer

Historie som vitenskap

• Historikere må bruke forskjellige forklaringsmetoder som passer til objektet de studerer
• Ranke og den tyske historiske skolen: regnes for historiefagets far
• Historisme: man kan lære av historie, hvert fenomen er et ledd i historisk utvikling

Historiefagets utvikling

• Antikvarisk tradisjon: samlet gjenstander og kilder fra antikken og ordnet dem for å skille ut de usanne
• Renaissance: Lorenzo Valla og presten utfordret den konstantinske gavebevet
• 1800-tallet: Wilhelm von Humboldt opprettet et universitet for å danne skikkede tjenestemenn
• Ranke: skrev en «universell historie», kritikk av tidligere historieskriving, mente historikere ikke skulle dømme fortiden, men vite hvordan det egentlig var
• Kildekritikken ble sentral virksomhet i historie pga. Ranke

Kulturhistorie

• Jules Michelet: opptatt av folkets rolle i historien, og kulturhistorie
• Jacob Burckhardt: kulturhistoriker, jobbet i Basel i Sveits etter å ha jobbet for Ranke, skrev om renessansen i Italia
• Holisme: forutsetning at alle sider av samfunnet hadde fellestrekk og at en historisk periode hadde sin egen signatur

Norsk historiske skole

• Norge preget av den nye vektleggingen av kildekritikk
• Rudolf Keyser og P.A.Munch: ble de mest sentrale representantene for den norske historiske skolen
• Skolen var opptatt av historiske spørsmål og hvor nordmenn kom fra
• Lamperchts kulturhistorie: jarl Lamprecht skrev 12 bind lang tysk historie

Annalesskolen

• Samfunnsvitenskap
• Emile Durkheim: sosialfakta måtte studeres uavhengig av intensjonene og handlingene til de individuelle aktørene
• Francois Simiand: de tre idolene til den historiske stammen: politikken, individet og kronologien
• Lucien Febvre og Marc Bloch: opprettet annalesskolen i slutten av 1920-årene

Historiske metoder og vitenskapsutvikling

• Rankes etterfølgere kodifiserte kildekritikken i Tyskland og Frankrike.
• Johann Gustav Droysen skrev "Grunntrekk til en historievitenskap" i 1868, hvor han la frem fire trinn i historisk gransking: 1. finne frem kildene, 2. Kritisk undersøkelse, 3. Fortolke kildene, 4. Skriving av historien.
• Droysen delte kildene inn i to typer: uberreste (levninger) og quellen (kilder).

Wilhelm Dilthey og reaksjonen mot positivismen

• Wilhelm Dilthey lagde nye begrep for annen kunnskap og ville vise at åndsvitenskapen hadde andre forutsetninger enn naturvitenskapen.
• Dilthey mente at åndsvitenskapen var fundamentalt annerledes enn naturvitenskapen.

Den franske metodiske skolen

• Franskmennene trodde tyskerne var overlegne etter den fransk-tyske krigen og ville ta igjen tyskerne med reformer.
• Introduksjon til historiske studier, 1898, av Charles-Victoria Langbøois og Charles Seignobos, ble forbilde for Kristian Erslev.
• Collingwood kritiserte den franske metodiske skolen for å være reduksjonistiske og redusere store sammenhenger til reduserte kjensgjerninger.

Kristian Erslev og den norske historiske skolen

• Kristian Erslevs forbilder var den tyske skolen og den franske metodiske skolen.
• Erslev skrev en bok i 1911, "Historisk teknikk", som handlet om historiske vitenskapelige metoder og ble sentrale grunnboken i kildekritikk i Norge og Danmark.
• Erslev mente hver fortelling kunne oppleves som en levning.

Kulturhistorie

• Jules Michelet var opptatt av folkets rolle i historien og kulturhistorie.
• Jacob Burckhardt, elev av Ranke, var kulturhistoriker og skrev "Renessansenkulturen i Italia" i 1860.
• Burckhardt mente artefaktene var produserte av kulturen og hadde en holistisk tilnærming til kulturhistorie.

Den norske historiske skolen

• Norge preget av den nye vektleggingen av kildekritikk.
• Historie spilte sentral rolle for nasjonsbyggingen.
• Rudolf Keyser og P.A. Munch ble de mest sentrale representantene for den norske historiske skolen.
• Skolen var opptatt av historiske spørsmål og hvor nordmenn kom fra.
• De lette etter det opphavlige Norge med redskaper fra sammenlignende språkvitenskap, arkeologi og geografi.

Ernst Sars og den organiske historia

• Ernst Sars var professor i historie ved universitet i Kristiania.
• Sars kritiserte tidligere historiker for å være for opptatte av det egentlige og ville se på historien som en prosess fremfor forfall.
• Sars mente nedbryting av aristokratiet hovedsaken i senmiddelalderen og det var årsaken til at Norge mistet selvstendigheten.

Lamprechts kulturhistorie

• Jarl Lamprecht skrev 12 bind lang tysk historie og var opptatt av kollektive fenomen.
• Lamprecht mente hver kultur har en enhetskarakter.
• Halvdan Koht var hans elev.

Annalesskolen

• Annalesskolen var et svar på Emile Durkheims sosiologi som mente at samfunnet kunne studeres som en samling av sosiale fakta.
• Francois Simiand kritiserte den historiske stammen og mente historikere var for opptatte av politiske- og militære hendelser, store menn og ønsket om å forklare ting ut ifra opphavet deres.
• Lucien Febvre og Marc Bloch opprettet annalesskolen i slutten av 1920-årene etter Simiands kritikk.

Historie og fortelling

• Historie om historie: Herodot blandet mytologi og det historiske og det naturlige og overnaturlige, mens Thukydid skrev politisk og verdslig og er dermed er Herodot regnet som opphavet til kulturhistorisk orientering og Thukydid til politisk historieskriving.

Forklaring og fortelling

• Årsak og virkning: Årsak må ha skjedd før eller samtidig som virkning, må være samtidig, må være en tidsmessig eller romslig årsak og det må være en nødvendig sammenheng eller statistisk regelmessighet.
• Intensjonal forklaring: å forklare motivet til en aktør i en fortelling. For å gjøre dette må man finne ut hva aktøren visste, hva han ville, og hva han ønsket å oppnå.
• Funkjonelle forklaring: ofte brukt for å forklare varige handlingsmønster som er brukt over tid. Det betyr å sette det i sammenheng med et større system som har behov for at hendelsen skjer.

Historiefaget

• Ranke og den tyske historiske skolen: regnes for historiefagets far. Ranke fikk mest betydning for ettertiden. Han var professor for universitetet i Berlin og gjorde arbeidsseminaret som Gotterer tidligere hadde opprettet, til en vesentlig aktivitet for studentene.
• Historisme: man kan lære av historie. Enda større tro på det enn før. Hvert fenomen et ledd i historisk utvikling. To grunnleggende syn: 1) menneskelige fenomen må forstås som lys av hvordan de hadde oppstått og utviklet seg - de måtte forstås som fenomen i tiden. 2) historisme la til grunn at denne utviklingen er enestående, alle historiske fenomen er dermed enestående.

Kildekritikk

• Ranke: beskrivende heller enn vurderende, som var opptatt av det særegne i hver epoke heller enn generelle historiske prosesser. Han mente man måtte systematisk undersøke kildene for at historieskrivingen skulle være vitenskapelig.
• Droysen: skrev en bok i 1868, "Grunntrekk til en historievitenskap", som inneholdt fire trinn i historisk gransking: 1) finne frem kildene, 2) kritisk undersøkelse, 3) fortolke kildene, 4) skriving av historien.
• Kristian Erslev: skrev en bok i 1911, "Historisk teknikk", som handlet om historiske vitenskapelige metoder og ble sentrale grunnboken i kildekritikk i Norge og Danmark. Han mente hver fortelling kunne oppleves som en levning.