Helhetlig forståelse av mennesket

• Denne teksten gir en helhetlig forståelse av mennesket, det biologiske, psykodynamiske, behavioristiske, kognitive, humanistiske og sosialpsykologiske perspektivet.

Helhetlig forståelse av mennesket

• Tanker (kognisjon): Mennesker har ca. 80 000 tanker daglig.
• Tanker kan være reflekterende, logiske, vurderende, problemløsende, kreative eller analyserende.
• Konstruktive tanker er positive, mens destruktive er negative, reflektert i åpent og lukket tankesett.
• Tanker er basert på subjektive tolkninger av omverdenen.
• Følelser (emosjoner) påvirkes av tanker, og tolkninger er viktige for følelsesmessig velvære.
• Primære følelser (medfødt): Sinne, frykt, sorg, lykke og kjærlighet.
• Sekundære følelser (lært): Skam, skyld, stolthet og misunnelse.
• Atferd påvirkes av følelser, som igjen påvirkes av tanker.
• Kunnskap om samspillet mellom kognitive, emosjonelle og atferdsmessige prosesser kan brukes for å forbedre psykisk helse.
• Biopsykososiale modellen av George Libman Engel viser hvordan kognitive, emosjonelle og atferdsmessige prosesser påvirker hverandre og psykisk helse.
• Modellen ser på det helhetlige bildet av et menneske for å forstå adferd og helse.
• Psykologiske tilnærminger inkluderer vitenskapelig (biologisk), humanistisk (individ med fri vilje) og samfunnsfaglig (individets adferd i grupper).

Det biologiske perspektivet

• Biologiske faktorer påvirker vår adferd og mentale prosesser.
• Gener og arv spiller en viktig rolle i å forklare hvem vi er.
• Hjernen, nervesystemet, gener og hormoner påvirker tenkning, følelser og atferd.
• Evolusjonspsykologi undersøker hvordan adferdsmønstre er tilpasset miljøet over generasjoner.
• Charles Darwins evolusjonsteori om naturlig utvalg er sentral.
• Et resultat er Flight-Fight-Freeze-Fawn mekanismen som et instinkt i faresituasjoner.
• Nevropsykologien studerer hvordan sanser fungerer og informasjonen bearbeides i hjernen.

Hjernen

• Overlevelseshjernen (lillehjernen): Styrer blodtrykk, temperatur, pust, søvn, og utløser overlevelsesmekanismer i fare.
• Følelseshjernen (det limbiske system): Bak tinninglappene, inneholder amygdala (alarm) og hippocampus (hukommelse), viktig for følelser og sosiale relasjoner og er svært aktiv i ungdomsårene.
• Tenkehjernen (cortex): Ytterst, unik for menneskehjernen, prosesserer planlegging og tolkning av følelser og stimuli. Prefrontal cortex er knyttet til fornuft og konsekvenstenking.
• Genetikk studerer arvelige egenskaper.
• Robert Plomin fant at adoptivbarn ligner mer på sine genetiske foreldre enn adoptivforeldre.
• Epigenetikk handler om hvordan miljøet påvirker geners funksjon, og dermed hvordan vi blir.
• I den naturvitenskapelige tilnærmingen brukes fysiologiske metoder som MRI, EEG, fysiske prøver/måling, dyreforsøk og observasjon.
• Kritikken er hovedsakelig at psykologiske eller sosiale fenomener ikke kan forklares kun med biologi.

Det psykodynamiske perspektivet

• Grunnlagt av Sigmund Freud, med fire grunntanker: det ubevisste, personlighetsmodellen, forsvarsmekanismer og barndommens betydning.
• Det ubevisste: Ubevisste prosesser påvirker menneskets adferd.
• Personlighetsmodellen: Id (instinkter), ego (realitet) og superego (moral).
  • Id krever umiddelbar tilfredsstillelse.
  • Superego består av normer og regler lært fra samfunnet.
  • Ego balanserer id og superego.
• Forsvarsmekanismer: Psykologiske strategier for å takle vanskelige følelser fra id.
  • Eksempler: Sublimering, fortrengning, fornekting, projeksjon, forskyving og regresjon.
• Barndommens betydning: Opplevelser i barndommen påvirker oss i voksenlivet, og kan føre til psykiske lidelser.
• Eriksons psykodynamiske teori: Identitet og personlighet formes gjennom utviklingskriser i ulike livsfaser.
• Erikson mente at hvis man ikke opplevde tillit de første årene vil dette påvirke personligheten og de sosiale relasjonene senere i livet.
• Erikson mente at det er viktig at foreldrene var til stede i den tredje fasen. Han mente at barnet vil oppleve skyld hvis den ikke blir tatt på alvor eller får svar på sine spørsmål, noe som fører til at barnet blir sårbart og mister initiativ, og dette vil få konsekvenser senere i livet.
• Kritikken kommer fra den naturvitenskapelige tilnærmingen, som mener teoriene er for spekulative, og kritiserer fokuset på seksualitet og barndommens betydning.

Det behavioristiske perspektivet

• Grunnlagt av John B. Watson, med fokus på naturvitenskapelig psykologi.
• Adferd er et resultat av ytre påvirkning, tanker og følelser er mindre viktig.
• Mennesker og dyr lærer via assosiasjoner og imitering av andres atferd.
• Assosiasjon - klassisk betinging: Ivan Pavlovs eksperiment med hunder er et eksempel på klassisk betinging, hvor en refleks knyttes til en ny stimulus.
• Assosiasjoner betyr å knytte en følelse eller et sanseinntrykk sammen med noe annet, for eksempel å knytte en stimuli til en respons.
• Straff og belønning - operant betinging : En læringsform der atferd styres av konsekvenser (belønning eller straff).
  • Skinner rottesok forsøk gikk ut på at en rotte fikk mat hver gang den tråkket på pedalen, og dermed assosierte pedalen med belønning i form av mat.
• Imitasjon - sosial læringsteori: Læring gjennom å kopiere andres handlinger.
  • Albert Banduras "Bobo Doll"-eksperiment viste at barn imiterer voksenes adferd.
• Kritikken er at behaviorismen gjør overfladiske og enkle beslutninger og har lite fokus på indre prosesser, overfører forskningsresultater fra dyr til mennesker, og den etiske siden ved eksperimentene.

Det kognitive perspektivet

• Fokuserer på hvordan tolkning av omverdenen påvirker handlinger og følelser (persepsjon).
• Tankefeil kan skape unødvendige, negative følelser
• Jean Piaget mente at tolkninger skjer via kognitive skjemaer, mentale strukturer som lagrer erfaringer.
• Kognitive skjema er mentale strukturer som på en systematisk måte tar vare på erfaringene vi har og påvirker hvordan vi ser på omgivelsene våre.
• Kognitiv dissonans (konflikt mellom tanker, følelser og handlinger) og kognitiv konsonans (balanse mellom tanker, følelser og handlinger).
• Leon Festinger mente at Kognitiv dissonans skaper konflikt mellom tanker, følelser og handlinger, noe som skaper et ubehag.
• Kritikken er at det kognitive perspektivet legger vekt på indre prosesser og overser ytre påvirkning, og kognitiv terapi kritiseres for å være overfladisk.

Det humanistiske perspektivet

• Fokuserer på menneskets egne behov, muligheten til å velge selv, og ønsket om å utvikle seg.
• Inkluderer eksistensiell psykologi (forme sin egen personlighet) og positiv psykologi (menneskets styrker).
• Marslows behovspyramide: Fysiologiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, behovet for anerkjennelse og selvrealisering.
  • Marslow skilte de ulike nivåene mellom mangelbehov og vekstbehov
• Scott Barry Kaufman bruker en seilbåt i stedet for en pyramide for å illustrere at ulike behov må oppfylles for et godt liv.
• Eksistensialisme legger vekt på at mennesket har frihet til å skape sitt eget liv gjennom valg.
• Positiv psykologi (Martin Seligmann): Menneskets styrker og hva som gir livskvalitet (resiliens).
• Kritikken er at perspektivet undervurderer ubevisste psykiske prosesser, indre konflikter og ytre faktorer.

Det sosialpsykologiske perspektivet

• Ser på hvordan grupper fungerer og hvordan adferd, tenkemåter og holdninger blir påvirket av gruppene vi er del av.
• Ser også på hvordan mennesket blir påvirket av de samfunnsmessige og kulturelle forholdene de lever under → sosialisering.
  • Vi har tre typer sosialisering:
    • Primærsosialisering kommer fra familien.
    • Sekundærsosialisering kommer fra jevnaldrende og skole.
    • Tertiærsosialisering er påvirkningen fra TV og sosiale medier
• Sosialisering er prosessen der individer lærer samfunnets normer, verdier, og regler.
• Sosialiseringsagenter: Familie, venner, sosiale medier.
  • Uformelle sosialiseringsagenter: Venner og sosiale medier.
  • Formelle sosialiseringsagenter: Foreldre, skole og barnehage.
• Imitasjonsteorien: Albert Banduras Bobo-doll eksperiment, hvor barn imiterer adferd.
• Primærsosialisering skjer i hjemmet, hvor foreldre er de viktigste sosialiseringsagentene.

Oppdragelse

• Diana Baumrinds oppdragelsesstiler: Den autoritære, den uinvolverte, den ettergivende og den autoritative.
• Kritikken av oppdragelsesmodellen er at det gir et forenklet bilde av virkeligheten og er basert på amerikanske forhold.
• Jesper Juul mente at barn er født med mange sosiale ferdigheter, og at voksne burde lytte til barn i stedet for å bare bestemme over dem.
• Sekundærsosialisering foregår i barnehage, skole og med venner.
• Speilingsteorien: Selvbildet utvikles i nær sammenheng med de personene vi er sammen med og hvordan vi oppfatter oss selv sammen med de.
• Balanseteorien (holdninger): Fritz Heider mente at våre holdninger blir påvirket av holdningene til folk rundt oss.
• Sosial fasilitering (presterer bedre i grupper): Norman Triplett så at syklister presterte mye bedre i konkurranser når de syklet sammen i en gruppe enn når de syklet alene.
• Sosial loffing (latskap innen grupper): Max Ringelmann så at menn som var med på tautrekking, trakk mindre hardt i tauet når de var i en gruppe, enn når de var alene.
• Kultur påvirker hvordan vi utvikler oss, med ulike normer og verdier.
• Flerkulturelt samfunn: Integrering, assimilering og segregering.
• Kulturell identitetsforvirring kan oppstå hvis primær- og sekundærsosialisering representerer ulike kulturer.
• Religion påvirker verdier, normer og tradisjoner, og kan være både indre- og ytre-orientert.
• Påvirkning fra autoriteter: Stanley Milgrams eksperiment viste at mennesker kan bli påvirket av grupper eller autoriteter til å begå grusomme handlinger.
• Kritikken er at man studerer mennesker løsrevet fra konteksten de lever i, og manglende forståelse for at menneskers tanker og adferd vokser fram i spesifikke miljøer.

Sosial kompetanse

• Sosial kompetanse er et av de **viktigste resultatene av sosialiseringen.
• Kjennetegn ved sosial kompetanse: Empati, selvhevdelse, selvkontroll, samarbeidsferdigheter og ansvarlighet.
• Grunnlaget legges i barneårene, men kan utvikles gjennom hele livet.
• Kognitive ferdigheter: Kunnskap om normer og regler, humor, ironi, holdninger og verdier.
• Emosjonelle ferdigheter: Empati og selvkontroll.
• Sosiale ferdigheter: Samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, ansvarlighet og kommunikasjon.
• Forståelsen av kontekst: Kunnskap om hvilke ferdigheter som blir krevd, og kunne vurdere hvilke ferdigheter det er riktig å benytte i ulike sammenhenger.
• Prososial adferd: Hjelpe og støtte andre uten å forvente noe tilbake.
• Betydningen av sosial kompetanse: En av de viktigste beskyttelsesfaktorene for psykisk helse.
• Helhetlig påvirkning: Sosiale, biologiske og psykologiske faktorer påvirker personlighet, identitet og holdninger.

Bronfenbrenners sosioøkologiske modell

• Mikrosystemet, mesosystemet, eksosystemet, makrosystemet og kronosystemet.
• Barndommens betydning: Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson mener at tilknytning er selve grunnmuren for hvem vi blir.
• De relasjonene vi har tidlig i livet, påvirker personligheten og selvbildet.
• Kritikken mot det sosialpsykologiske perspektivet er at studere mennesker løsrevet fra konteksten de lever i til daglig.

Gruppas makt

• Ungdom opplever gruppepress, særlig i forbindelse med bruk av alkohol, slanking og det å ha de «riktige» tingene.
• Sosial identitetsteori: Henri Tajfel og John Turner delte identitet i en personlig jeg-identitet og en sosial identitet.
• Sosial identitetsteori: Identitet bestemmes av de sosiale gruppene vi er del av.
• Konformitet: Justere tanker, følelser og handlinger for å samsvare med gruppens normer.
  • Privat konformitet: Når man intern er overbevist om at gruppens normer er riktige.
  • Offentlig konformitet: Når man oppfører seg i samsvar med gruppens normer, men privat er uenig.
• Gruppetenking: Medlemmer har en tendens til å mene det samme.
• Gruppepolarisering: Medlemmer inntar en mer ekstrem versjon av sine opprinnelige meninger.
• Solomon Aschs konformitetseksperiment: Viste at sosialt press kan føre til konformitet.
• Muzafer Sherifs røverhuleeksperiment: Studerte hvordan grupper dannes og hvordan konflikter mellom grupper kan oppstå.

Når gruppetilhørigheten blir negativ

• Stereotypier og fordommer: Forenklede oppfatninger, ofte negative og skyldes mangel på kunnskap.
• Diskriminering og rasisme: Behandle noen annerledes basert på f.eks. religion eller hudfarge
• Ekstremisme og radikalisering: Cathrine Moestue mener at ekstremisme er politiske eller religiøse holdninger som ofte fører til ekstreme handlinger, og kan skje uten ideologisk motivasjon, men pga. man søker etter sosial tilhørighet.
• Høyreekstremisme og Religiøs ekstremisme.
• Mobbing: Gjentatte trakassering.
• Psykologene Bibb Latane og John Darley forsket på ansvarspulverisering og utførte eksperimentet rundt det de kalte “tilskuereffekten”.
• Massesuggesjon: Gustave Le Bon mente at folk kan påvirkes til irrasjonelle handlinger.
• Festinger sammenlignings teori: Eget selvbilde påvirkes av dem man sammenligner seg selv med.

Sårbarhet for utenforskap:

• Utenforskap: Man føler seg ikke som en del av fellesskapet.
• Psykologisk sårbar, Fysisk sårbar og Sosialt sårbar.

Sosial og kulturell ulikhet (årsak for utenforskap)

• Økonomi, kultur påvirker barns muligheter og sosiokulturelle forskjeller.

  • Tormod Bøe:

• Familieprosessmodellen

• Familieinvesteringsmodellen

• Utdanning og arbeid, flerkulturell identitet og marginalisering.

Hvordan hindre utenforskap

• Økt sosial og multikulturell kompetanse.
• Gordon W. Allport:
• Kontaktteorien