Empirisme og positivisme

Empirisme

• Empirisme baserer seg på det man opplever gjennom sanser og logiske utsagn.
• Røttene til empirisme ligger i renessansen i England, 1500-1600, med Francis Bacon og John Locke som sentrale personer.
• David Hume var en viktig figur i empirismen, og han inspirerte logiske empiristene på 1920-tallet.
• Hume problematiserte induksjon og mente at man ikke kan hevde noe for sant bare fordi det har skjedd så langt.

Positivisme

• Positivisme er en filosofisk retning som er nært beslektet med empirisme.
• Positivisme levde fra 1800-1900 og fokuserte på logiske og analytiske metoder.
• George Boole, Ludvig Wittgenstein, Gotlob Frege og Bertrand Russell var sentrale personer i utviklingen av den symbolske logikken.
• Språkanalyse var hovedfokus i positivismen, og logikken var sterkt basert på symbolsk logikk.

Logiske empiristene

• Logiske empiristene var en gruppe filosofer som ble kjent som Wienerkretsen.
• Lederen av Wienerkretsen var Moritz Schlik, og andre medlemmer var Rudolf Carnap og Otto Neurath.
• De logiske empiristene mente at verden består av materie uten kognitiv mening.
• De hevdet at bare to typer utsagn er kognitivt betydningsfulle: de som kommer fra erfaringen eller logikk.
• Logiske empiristene mente at metafysikk ikke kan gi kunnskap.

Wienerkretsen

• Wienerkretsen ble etablert i Østerrike på 1920-tallet.
• De mente at noe kan være sant hvis det er logisk og kan verifiseres.
• Verifikasjonsteori var sentral i Wienerkretsens filosofi.
• De mente at alle saksforhold er det samme og at alle saksforhold bruker den induktive metoden.

Karl Popper

• Karl Popper kritisk mot logiske empiristene.
• Popper mente at kunnskap skal heller motbevises enn verifisert.
• Han introduserte begrepet hypotetisk-deduktiv metode, hvor en hypotese kan bli falsifisert hvis ikke den holder seg opp mot observasjoner.
• Popper mente at forskernes etos (troverdighet) er viktig, og at de må kunne innrømme feil.

Empirisme

• Empirisme baserer seg på det man opplever gjennom sanser og logiske utsagn.
• Røttene til empirisme ligger i renessansen i England, 1500-1600, med Francis Bacon og John Locke som sentrale personer.
• David Hume var en viktig figur i empirismen, og han inspirerte logiske empiristene på 1920-tallet.
• Hume problematiserte induksjon og mente at man ikke kan hevde noe for sant bare fordi det har skjedd så langt.

Positivisme

• Positivisme er en filosofisk retning som er nært beslektet med empirisme.
• Positivisme levde fra 1800-1900 og fokuserte på logiske og analytiske metoder.
• George Boole, Ludvig Wittgenstein, Gotlob Frege og Bertrand Russell var sentrale personer i utviklingen av den symbolske logikken.
• Språkanalyse var hovedfokus i positivismen, og logikken var sterkt basert på symbolsk logikk.

Logiske empiristene

• Logiske empiristene var en gruppe filosofer som ble kjent som Wienerkretsen.
• Lederen av Wienerkretsen var Moritz Schlik, og andre medlemmer var Rudolf Carnap og Otto Neurath.
• De logiske empiristene mente at verden består av materie uten kognitiv mening.
• De hevdet at bare to typer utsagn er kognitivt betydningsfulle: de som kommer fra erfaringen eller logikk.
• Logiske empiristene mente at metafysikk ikke kan gi kunnskap.

Wienerkretsen

• Wienerkretsen ble etablert i Østerrike på 1920-tallet.
• De mente at noe kan være sant hvis det er logisk og kan verifiseres.
• Verifikasjonsteori var sentral i Wienerkretsens filosofi.
• De mente at alle saksforhold er det samme og at alle saksforhold bruker den induktive metoden.

Karl Popper

• Karl Popper kritisk mot logiske empiristene.
• Popper mente at kunnskap skal heller motbevises enn verifisert.
• Han introduserte begrepet hypotetisk-deduktiv metode, hvor en hypotese kan bli falsifisert hvis ikke den holder seg opp mot observasjoner.
• Popper mente at forskernes etos (troverdighet) er viktig, og at de må kunne innrømme feil.