Empirisme og positivisme

Empirisme

• Empirisme baserer seg på det man opplever gjennom sanser og logiske utsagn.
• Røttene til empirisme ligger i renessansen i England, 1500-1600, med Francis Bacon og John Locke som sentrale personer.
• David Hume var en viktig figur i empirismen, og han inspirerte logiske empiristene på 1920-tallet.
• Hume problematiserte induksjon og mente at man ikke kan hevde noe for sant bare fordi det har skjedd så langt.

Positivisme

• Positivisme er en filosofisk retning som er nært beslektet med empirisme.
• Positivisme levde fra 1800-1900 og fokuserte på logiske og analytiske metoder.
• George Boole, Ludvig Wittgenstein, Gotlob Frege og Bertrand Russell var sentrale personer i utviklingen av den symbolske logikken.
• Språkanalyse var hovedfokus i positivismen, og logikken var sterkt basert på symbolsk logikk.

Logiske empiristene

• Logiske empiristene var en gruppe filosofer som ble kjent som Wienerkretsen.
• Lederen av Wienerkretsen var Moritz Schlik, og andre medlemmer var Rudolf Carnap og Otto Neurath.
• De logiske empiristene mente at verden består av materie uten kognitiv mening.
• De hevdet at bare to typer utsagn er kognitivt betydningsfulle: de som kommer fra erfaringen eller logikk.
• Logiske empiristene mente at metafysikk ikke kan gi kunnskap.

Wienerkretsen

• Wienerkretsen ble etablert i Østerrike på 1920-tallet.
• De mente at noe kan være sant hvis det er logisk og kan verifiseres.
• Verifikasjonsteori var sentral i Wienerkretsens filosofi.
• De mente at alle saksforhold er det samme og at alle saksforhold bruker den induktive metoden.

Karl Popper

• Karl Popper kritisk mot logiske empiristene.
• Popper mente at kunnskap skal heller motbevises enn verifisert.
• Han introduserte begrepet hypotetisk-deduktiv metode, hvor en hypotese kan bli falsifisert hvis ikke den holder seg opp mot observasjoner.
• Popper mente at forskernes etos (troverdighet) er viktig, og at de må kunne innrømme feil.

Empirisme

• Empirisme baserer seg på det man opplever gjennom sanser og logiske utsagn.
• Røttene til empirisme ligger i renessansen i England, 1500-1600, med Francis Bacon og John Locke som sentrale personer.
• David Hume var en viktig figur i empirismen, og han inspirerte logiske empiristene på 1920-tallet.
• Hume problematiserte induksjon og mente at man ikke kan hevde noe for sant bare fordi det har skjedd så langt.

Positivisme

• Positivisme er en filosofisk retning som er nært beslektet med empirisme.
• Positivisme levde fra 1800-1900 og fokuserte på logiske og analytiske metoder.
• George Boole, Ludvig Wittgenstein, Gotlob Frege og Bertrand Russell var sentrale personer i utviklingen av den symbolske logikken.
• Språkanalyse var hovedfokus i positivismen, og logikken var sterkt basert på symbolsk logikk.

Logiske empiristene

• Logiske empiristene var en gruppe filosofer som ble kjent som Wienerkretsen.
• Lederen av Wienerkretsen var Moritz Schlik, og andre medlemmer var Rudolf Carnap og Otto Neurath.
• De logiske empiristene mente at verden består av materie uten kognitiv mening.
• De hevdet at bare to typer utsagn er kognitivt betydningsfulle: de som kommer fra erfaringen eller logikk.
• Logiske empiristene mente at metafysikk ikke kan gi kunnskap.

Wienerkretsen

• Wienerkretsen ble etablert i Østerrike på 1920-tallet.
• De mente at noe kan være sant hvis det er logisk og kan verifiseres.
• Verifikasjonsteori var sentral i Wienerkretsens filosofi.
• De mente at alle saksforhold er det samme og at alle saksforhold bruker den induktive metoden.

Karl Popper

• Karl Popper kritisk mot logiske empiristene.
• Popper mente at kunnskap skal heller motbevises enn verifisert.
• Han introduserte begrepet hypotetisk-deduktiv metode, hvor en hypotese kan bli falsifisert hvis ikke den holder seg opp mot observasjoner.
• Popper mente at forskernes etos (troverdighet) er viktig, og at de må kunne innrømme feil.

Lær om empirismen og positivismen, to viktige filosofiske retninger. Studer hvordan store tenkere som Francis Bacon, John Locke og David Hume har bidratt til disse retningene.