Aristoteles og hans filosofi

Aristoteles var en gresk filosof som utviklet sin egen filosofi, som både bygde videre på og kritiserte Platons ideer. Han var opptatt av virkeligheten vi kan sanse og observere, og mente at form og stoff er uatskillelige i alt som eksisterer.

Aristoteles mente at alt i den fysiske verden kan forklares ut fra fire årsaker: formal, stofflig, bevirkende og formålsårsak.

Alle ting har en form (egenskaper) og et stoff (materiale). Disse to er uatskillelige i Aristoteles' verden.

Teleologi er læren om formål. Aristoteles mente at alt i naturen eksisterer for en hensikt.

De grunnleggende enhetene i virkeligheten i Aristoteles' filosofi. En ting som eksisterer i seg selv.

Viten oppstår ved å kombinere sansing og tenkning (abstraksjon)

Formen eller mønsteret som gir en ting sin struktur og egenskaper.

I Aristoteles' verden består virkeligheten av substanser som eksisterer i et harmonisk system, forankret i sin form og stoff.

Å leve et fullendt og meningsfullt liv, i harmoni med menneskets natur, og bidra i fellesskapet.

Gode egenskaper som hjelper oss å handle riktig og leve godt.

Balanse mellom to ekstreme egenskaper for å oppnå dyd.

Prosessen med å praktisere gode handlinger, for å gjøre dem til en vane.

Jorden er sentrum i universet, og alt annet kretser rundt den.

Evnen til vekst og ernæring i levende vesener.

Evnen til bevegelse og sansing i dyr.

Menneskets spesifikke evne til å tenke og resonnere.

Evnen til å ta gode valg i livet.

Mennesker er avhengige av fellesskapet for et godt liv.

Aristoteles trodde at Jorden var universets sentrum (geosentrisk) og at alt annet, som solen, månen og stjernene, kretser rundt den.

Aristoteles mente at alt i naturen har et bestemt formål som gjør at den fungerer harmonisk.

Sjelen er knyttet til kroppen, og den har tre nivåer: vegetativ (vekst), animalsk (bevegelse og sansing) og intellektuell (tenkning).

Aristoteles' begrep for LYKKE, ikke bare en følelse, men et fullendt og meningsfullt liv i samsvar med vår natur.

Dyder er gode egenskaper som gjør oss i stand til å handle riktig og leve et godt liv, som mot, rettferdighet og ærlighet.

For Aristoteles innebærer dyd å finne en balanse mellom to ekstreme egenskaper, som mot mellom feighet og dumdristighet.

Vi blir dydige gjennom vane og øvelse, og ved å bruke fornuft for å vurdere hva som er riktig i ulike situasjoner.

I Aristoteles' filosofi kan ting eksistere som en mulighet, for eksempel et frø som kan bli et tre. Gjennom en prosess realiseres denne muligheten og blir virkelig.

Et godt liv innebærer ikke bare individuell lykke, men også å bidra positivt til fellesskapet. Dyder hjelper oss å skape harmoni.

Viktige dyder inkluderer mot, rettferdighet, klokskap (praktisk visdom) og selvbeherskelse.

Aristoteles' dydsetikk handler om å leve et balansert og dydig liv for å oppnå lykke. Dyder utvikles gjennom øvelse og fornuft, og bidrar til et harmonisk samfunn.