Studiespørsmål med svar.docx

Studiespørsmål EXP Argumentasjonsteori Pensum nevner ulike grunner til at vi trenger offentlig debatt. Forklar hva de går ut på. Gjennom offentlig debatt vil man samarbeide med andre slik at man forbedrer sin egen og andres kunnskap. Dette skjer gjennom utveskling av informasjon, og argumentasjon...

Studiespørsmål EXP Argumentasjonsteori Pensum nevner ulike grunner til at vi trenger offentlig debatt. Forklar hva de går ut på. Gjennom offentlig debatt vil man samarbeide med andre slik at man forbedrer sin egen og andres kunnskap. Dette skjer gjennom utveskling av informasjon, og argumentasjon slik at alle sin kunnskap forbedres. Det handler også om at offentlig debatt er sentralt for et demokrati, og at spørsmål og avgjørelser må diskuteres i offentligheten. Forklar hva som menes med saklighet i debatt. Usaklighet i debatt er det samme som å jukse i brettspill. Man bryter spillereglene, er urettferdig mot de andre deltakerne og ødelegger for hele spillet. Saklighet i debatt handler altså om å følge normer slik at fellesskapet får best mulig utbytte av debatten; være forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine, forsøk å bidra med riktig informasjon og forsøk å bidra med relevant informasjon. Hva er personargumentasjon og stråmannsargumenter? Hvordan bryter disse med debattnormene. Personargument – er påstander med formål å redusere troverdigheten til en person eller gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker. Stråmannsargument – argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som er mindre rimelig, eller mer kontroversielt, enn det egentlig er. De bryter i form av å ikke nødvendigvis være presise eller relevant og støtter ikke vanligvis oppfatningen din. Forklar hva standpunktargumenter, indirekte argumenter, lenkede og uavhengige argumenter er. Standpunktargumenter – er argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet direkte. Indirekte argumenter – er argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet gjennom å støtte eller svekke andre argumenter direkte. Lenkede og uavhengige argumenter – to argumenter er lenket hvis relevansen til det ene argumentet styrkes dersom det andre er riktig. Hva er forskjellen på normativ og deskriptiv argumentasjon? Forskjellen på normative og deskriptive argumenter kan beskrives enkelt som bør og er. Der normative utrykkes med bør og deskriptive med er. Hva innebærer det at et argument er implisitt? Når et argument er implisitt innebærer dette at påstander i argumentasjonen ikke blir formulert. Hva er språkavklaring, og hvilken rolle spiller det i argumentasjonsanalyse? Språkavklaring er en del av argumentasjonsanalyse, når du gjør en tolkning av ytringer som brukes i et argument er dette språkavklaring. Normalt sett klarer man å se dette kjapt, men av og til kan ytringer være flertydig eller definert fagspråk og da blir det en viktig del av argumentasjonsanalysen. Hva innebærer det at et argument er henholdsvis riktig og relevant? For at et argument skal være riktig må innholdet i argumentet være rett. For at et argument skal være relevant må det være en forbindelse mellom argument og påstanden argumentet er rettet mot. Hva er induktiv argumentasjon og hvordan vurderer vi et arguments relevans i denne typen argumentasjon? En argumentasjon er induktiv hvis argumentene er ment å sannsynliggjøre standpunktet. Man må se på bakgrunnsinformasjonen for å vite at et induktivt argument er relevant. Relevansen er avhengig av informasjonen som går utover det som uttrykkes i selve argumentet. Hva er deduktiv argumentasjon, og hvordan vurderer man argumenter i deduktiv argumentasjon. Deduktiv argumentasjon – en argumentasjon er deduktiv dersom standpunktet er ment å være en logisk konsekvens av argumentene. Man kan vurdere argumentene med å se på et scenario hvor standpunktet er feil. Så vurdere om det er mulig at argumentene i det scenarioet er riktige. Hvis det ikke er mulig at argumentene er riktige i scenarioet, så er standpunktet en logisk konsekvens av argumentene. Hva er normativ argumentasjon og hvordan vurderer man dette? Normativ argumentasjon – argumentasjon for en normativ påstand, en normativ påstand uttrykker en verdimessig vurdering. For å vurdere normativ argumentasjon må du se på påstanden og selv foreta en verdimessig vurdering. Hva er kognitiv bias? Er en systematisk feilvurdering pga våre psykologiske disposisjoner. Finnes hovedsakelig to sorter; bekreftelsestendens og oppfatningstendens. Vitenskapsfilosofi Hva er epistemologi? Hvilke epistemologiske spørsmål er sentrale for vitenskapsfilosofien? Epistemologi er læren om kunnskap og innsikt. Og stiller spørsmål som; hvilke ressurser har vi for å tilegne oss kunnskap, hva gjør at vi tar feil, hva bør vi gjøre for å unngå å ta feil. Hvorfor trenger vitenskapen metoder? Fordi vitenskapen er vanskelig. Det å benytte metoder gjør at man hindrer undersøkernes bias fra å påvirke resultatet. Hva er hypotetisk-deduktiv metode, og hva er de forskjellige stegene i skjemaet? Hypotetisk-deduktiv er en slags formel for hvordan en vitenskapelig test skal foregå. Den har fire steg Formuler en hypotese h Utled en observasjon e fra h: noe som er/bør være tilfelle hvis h er sann hypotesen sjekkes: sjekke at e inntreffer Dersom e inntreffer, er h bekreftet. Dersom e ikke inntreffer, er h avkreftet. Hva, ifølge Popper, skiller vitenskap fra pseudovitenskap? Popper mener falsifiserbarhet som demarkasjonskriteriet for å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap. At en hypotese er falsifiserbar betyr at det må være mulig å vise at den er usann hvis den er usann. Ikke alt er falsifiserbart, slikt som religiøse påstander, det betyr ikke at de nødvendigvis er usann, men at de ikke er å regne som vitenskapelig. Hva motiverer Poppers falsifikasjonisme, og hva går den ut på? En enegyldig bekreftelse av en vitenskapelig hypotese er logisk umulig, og derfor foreslo Popper at det som kjennetegner vitenskap er ikke at den skal bekrefte hypotesene sine, men avkrefte. Ved flere forsøk på å avkrefte en teori, og den overlever tross disse, dess sterkere står teorien. Hva går Quine-Duhem-tesen ut på, og hvorfor innebærer den en utfordring for Popper? Det er umulig å teste en vitenskapelig hypotese i isolasjon, fordi en empirisk test av hypotesen krever en eller flere bakgrunns forutsetninger. Fordi den hypotesen er en del av et nettverk av hypoteser, er det ikke klart hvilken hypotese som blir testen i den såkalt kritiske testen. Hvordan ser Popper for seg at vitenskapen gjør fremskritt? Han mener vitenskapen gjør fremskritt ved å ta i bruk risikofylte antagelser og få resultater som er uventet, overraskende eller fantastisk. Hva avgjør i hvilken grad en observasjon bekrefter en hypotese? Hvilken grad observasjonen forventes hvis hypotesen er sann, og overrasker dersom hypotesen ikke er sann. Vitenskap og verdier Nevn noen måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid på. Valg av problemstilling, valg av metode, og måten man ser på resultatet. Hva går CUDOS ut på? De handler om at kunnskap er allemannseie, at den fremskaffes uavhengig av politiske eller ideologiske interesser og at ethvert resultat underkastet kritisk prøving av fagfeller. Hva menes med påstanden at kunnskap er situert? Hva menes med standpunktepistemologi? At kunnskap er situert betyr at all kunnskap reflekterer den konteksten den produseres i, blant annet gjennom kunnskapssubjektets plassering i tid, rom og samfunnsmessige maktrelasjoner. Med standpunktepistemologi menes det at hva vi vet er en funksjon ikke bare av prinsipper for resonnering og empiriske undersøkelser, men av sosiale posisjoner og erfaring blant aktørene som har kunnskapen. Paradigmer og enhet Forklar uttrykkene «paradigme» og «normalvitenskap» i Kuhns teori om vitenskapens utvikling. Paradigme er et grunnleggende teoretisk rammeverk for en disiplin som må være på plass for å gjennomføre vitenskapelig arbeid (verdier, teoretiske forutsetning, begrepsapparat m.m.). Normalvitenskap er når forskere jobber innenfor et paradigme uten å stille spørsmål ved det, og forskningen består av å utdype det perspektivet på naturen som paradigmet stiller opp. Hvordan utfolder en vitenskapelig revolusjon seg, ifølge Kuhn? Når man får mange resultater som ikke passer, særlig i systematisk kontekst, kommer selve paradigmet under press. Det oppstår en situasjon der forskere ikke lenger kan stole på paradigmet – en revolusjon skjer når et nytt paradigme blir tilgjengelig i en disiplin i krise. Hva ligger i uttrykket inkommensurabilitet? Men uttrykket inkommensurabilitet menes det at to ting ikke er sammenlignbare. Natursyn På hvilken måte, og ut fra hva slags type årsaker, forklares prosesser i naturen i henhold til det teologiske natursynet? Det teologiske natursynet går ut på å forklare forandringer og prosesser i naturen, men også å klassifisere og systematisere tingene man finner i naturen. Og at naturprosesser styres ut fra forhåndsgitte formål og hensikter, og ikke ved forutgående årsaker. Hvordan forståes forholdet mellom levende og ikke-levende natur i henhold til det teologiske natursynet? Levende ting har som mål å realisere formen. Ikke-levende ting har en tendens til å søke sitt naturlige sted. Sammen med andre levende vesener er vi del av et kosmos som også omfatter ikke-levende vesener, vår evne til å tenke gjør det mulig for oss å gripe inn og endre naturens ikke-levende ting slik at det tjenere levendes hensikt. På hvilke punkter skiller det mekanistiske natursynet seg fra det teologiske natursynet? Der natursynet har 5 stofflige elementer har det mekanistiske bare 1. Mekanistiske er også opptatt av at alt er en del av ett system, man kan altså regne på det, fastslå virkning nøyaktig og ikke omtrentlig slik som det teologiske. Kan alt forklares mekanistisk? Nei, fysikk har vist at den ikke lenger står i tråd med klassisk mekanikk på mikronivå. Menneskesyn Hva går det filosofiske problemet om forholdet mellom kropp og sinn ut på? Kropp-sinn problemet går ut på å forklare forholdet mellom mentale og kroppslige tilstander, spesielt mellom bevissthet og hjerneaktivitet. Hva er substansdualisme, hva gikk von Bohemens kritikk av den ut på? Substansdualisme innebærer at kropp og sinn er ulike ting, at kroppen er en res extensa (utstrakt ting), og sinnet er en u-utstrakt ting (res cogitans = tenkende ting). Decartes mente at sinn og kropp var ulike ting, men at de har kausal påvirkning, at kroppen kausalt påvirker sinnet og motsatt. Til dette var von Bohemen kritisk og stilte spørsmålet, hvis sinn og kropp er to fundamentalt forskjellige ting, hvordan kan vi da redegjøre for samspillet mellom disse to ting? Gjør rede for fysikalisme generelt og identitetsteorien spesielt som tilnærming til kropp/sinn-problemet. Fysikalisme er teorien om at sinnet kan forklares i form av fysiske egenskaper alene. Dette betyr ikke at fysikalister utelukker at det også finnes mentale eller sosiale egenskaper, men at disse til syvende og sist kan forklares utfra fysiske prinsipp. Ideen bak identitetsteori er at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen. Gjør rede for funksjonalisme som tilnærming til kropp/sinn-problemet, og vis hvordan en slik tilnærming kan lede til tanken om det «utvidede sinnet». Funksjonalismen er uenig med identitetsteorien, og antar at mentale tilstander er funksjonelle tilstander. Grunnideen er at menneskets sinn kan utvides utover grensene for kropp og hjerne gjennom teknologi og gjenstander. Slik som å bruke pen og papir for huske ting i stedet for å mentalt huske det. Hva er Turing-testen? Vis hvordan denne testen bunner i et funksjonalistisk syn på forholdet mellom kropp og sinn. Turing testen bygger på en forutsetning om at behandling av informasjon handler om å følge formelle regler. Og går ut på om det teoretisk mulig for en datamaskin og svare på spørsmål på en slik måte at en uvitende samtalepartner kan lures til å tro den er et menneske. Searle var mot funksjonalismen og mente at en datamaskin som kun følger regler og ikke forstår, ikke kan være intelligent i sterk forstand. At virkelig forståelse bunner i at mentale tilstander har intensjonalitet. Som betyr at de alltid er rettet mot et visst faktum eller objekt utenfor seg selv. Hva er kroppsliggjøring? Det er en samlebetegnelse på teorier som sier at kroppen har en sentral rolle i sinnet og bevisstheten. Teknologi Hva er teknologisk determinisme og teknologisk instrumentalisme? Teknologisk determinisme – innebærer at vi skaper et samfunn som er preget av teknologisk logikk. Gjennom vår avhengighet av moderne teknologi har vi utviklet en tenkemåte med et ensidig søkelys på de mest mulig kalkulerende og effektive løsningene. Teknologisk instrumentalisme – er synet på at teknologi er rene hjelpemidler, at vi mennesker har full kontroll over teknologien. Forklar transhumanisme? Er tanken om at selve menneske endres gjennom teknologien, inspirert av mulighetene som ligger i den. Transhumanisme krever at vi ikke skal vente på naturlig evolusjon, men selv definere det neste stadiet i vår arts utvikling. Ved hjelp av teknologi kan menneskeheten ta evolusjonære skritt og overskride sine naturlige begrensninger. Hva er Platons kritikk av skrivekunsten? Platon engstet seg over skrivekunsten. Han mente at istedenfor å være en støtte til hukommelsen ødelegger den hukommelsen Forklar hva som ligger i tanken sosiotekniske nettverk? Det handler om å se systemer som er todelt (en teknologisk og en menneskelig del) som en enhet. Hva er oppmerksomhetsøkonomi? Handler om mennesket som økonomisk ressurs. Skal vi nå frem med et budskap eller et produkt, så gjelder det å stikke seg ut. Vi må være i stand til å fange andres oppmerksomhet, en følge av dette er at vår oppmerksomhet er blitt en økonomisk ressurs for mange selskaper. Etiske utfordringer knyttet til kunstig intelligens. Forsvaret, militæret – skal kunstig intelligens bestemme over liv og død? Etiske grunnlagsproblemer Hvorfor mener mange tenkere at det er logisk ugyldig å slutte fra «er» til «bør»? Er/bør er sentralt i metaetikk, det problematiserer det at man hevder noe bør være på et vis ut fra hvordan noe er: man trekker normative slutninger fra deskriptive utsagn. Altså at det ikke finnes en logisk overgang fra deskriptivt til normativt. Hva handler metaetikken om? Metaetikken er den delen av etikken som blant annet diskuterer om etiske utsagn kan være sanne eller usanne, og om det finnes rasjonelle grunner til å slutte seg til en etisk norm fremfor en annen. Forklar metaetiske posisjoner som nihilisme og kulturrelativisme. Moralske nihilister tar avstand fra moralsk objektivisme, og mener moralen er noe vi selv har funnet opp – og de mener moralske standarder ikke eksisterer, og benekter at de finnes moralske egenskaper og kvaliteter overhodet. Det finnes ikke godt og dårlig, moralen er en fiksjon. Kulturrelativisme legger til grunn for at en handlinger er riktige eller gale avhengig av om de er i samsvar med en bestemt kulturs moralsk handlinger. Moralen er altså knyttet til kulturen. Utilitarisme Hva er det som avgjør handlingers moralske verdi, ifølge utilitarismen? Utilitarister mener man alltid skal velge det handlingsalternativet som gir de beste konsekvensene. Altså summen av gode konsekvenser, hvor mye lykke til de involverte parter. Hvilke ting kan gjøre en handlings konsekvens verdifulle, ifølge ulike varianter av utilitarismen? John Mill mente at avanserte gleder, som å utvikle intellektet, er kvalitativt bedre en andre enkle gelder. Preferanse-utilitarismen ser på oppfyllelses av preferanser, altså ønsker som overordnet etisk verdi. Hva menes med moralsk status, og hvilket syn har utilitarister på dette? Moralsk status – hvem har vi plikt å ta hensyn til, en selvfølge er folk nært deg, men hva med dyr, personer med nedsatt bevissthet, naturen etc... Det vanlige utilitaristiske synet er å tillegge lidelsen til et menneske større negativ verdi enn en like sterk lidelse hos et dyr (Artssjåvinisme/rasisme?). Hvilke følger har utilitarismen for synet på fordeling av goder i samfunnet? Utilitarismen taler sterkt for likestilling. Lykke teller like mye uansett hvem som opplever den. Og at hvis alle yrker er åpne for alle, og at heller kvaliteter bestemmer for hvem som får jobben, vil verden dra full utnytte av hele verden. Innvendinger mot utilitarismen. Å alltid maksimere gode konsekvenser kan krenke rettigheter til enkeltindivider. Hvis alle valg skal maksimere lykke, blir det enormt vanskelig å handle moralsk rett. Pliktetikk Hva er det som avgjør handlingers moralske verdi, ifølge pliktetikken? En moralsk teori der det ikke bare er resultatet av handlingen som avgjør om den er moralsk riktig, men og de etiske prinsippene bak. En handlings moralske verdi handler altså ikke bare om konsekvenser. Hva skiller hypotetiske fra kategoriske imperativer? Hypotetiske imperativer er krav eller befalinger som er relative til mål, mens kategoriske imperativer er uavhengige av mål. Hva går universalitetsprinsippet ut på, og hvordan kan man bruke det i praksis? Handle bare etter handlingsregler som er slik at du samtidig kan ville at handlingsregelen kan bli en allmenn lov. Hvis du mener å lyve burde være ulovlig, skal du ikke lyve selv. Hva går humanitetsprinsippet ut på? Handle slik at du bruker menneskeheten, om det er din egen person eller andre, aldri bare som et middel, men alltid samtidig som et mål – altså man skal ikke bruke andre eller seg selv som redskaper eller objekter for å nå et mål. Hvordan tenker pliktetikere på moralsk status? Pliktetikere mener at bare mennesker kan ha moralsk status – det som skiller mennesker fra ting er rasjonaliteten, altså man kan handle utfra rasjonelle grunner og ikke bare instinkt/drift – slik som dyr. Dydsetikk Hva er en dyd, og hva har dydene med god moralsk handling å gjøre? En dyd er et positivt trekk eller kvalitet som vurderes som moralsk god. I forhold til moralske handlinger handler dette om å ta valg etter hvordan vi bør være – og ikke etter regler eller normer. Hva er forholdet mellom dyd og lykke? Sammenhengen mellom dyd og lykke kan være kontraintuitivt. Grekerne mente at det er i vår interesse å være dydige tross konsekvenser. Vi kan ikke leve et godt liv uten å være gode mennesker, det er utførelsen av dydene som er veien til det gode liv – veien til lykke. Politisk filosofi Hva er skadeprinsippet? Skadeprinsippet er et frihetsvennlig prinsipp – det stiller strenge krav til å begrense andres frihet. Så lenge våre handlinger ikke påfører andre skade eller ulempe de ikke samtykker til, bør vi stå fritt til å gjøre som vi vil. Bare hvis våre handlinger utgjør fare for andre, er det tillatelig og utøvetvang mot oss. Eks: paragliding er veldig farlig, men hvis personen som gjennomfører dette er innforstått med risikoene knyttet til dette, kan man ikke nekte vedkommende å gjøre det. Hva er J.S Mills begrunnelse for ytringsfrihet? Mill hevder sensurering av tanker eller ideer er et ran. Ingen har absolutt visshet, alle er feilbarlige, og alle vurderinger kan trekkes i tvil. Det er derfor forskjell på å anta noe er sant fordi det ennå ikke er motbevist, og å anta noe er sant fordi man sensurer forsøk på motbevis. Alle utrykk bør være tillat så lenge det ikke er til skade for andre, at noen blir krenket er ikke tilstrekkelig for å sensurere. Hva skiller statusbaserte begrunnelse for ytringsfrihet seg fra interessebaserte begrunnelser? Interessebasert har en interesse for noe (kunnskap lykke), og ser på en rettighet (ytringsfrihet) som et instrument for å oppnå dette. Statusbasert ser på hva du er (menneske), og mener at fra din status skal du ha automatiske rettigheter (ytringsfrihet) fra naturen (naturrettslige). Hvordan skiller Mills begrep om politisk frihet seg fra begreper om politisk frihet som vi finner hos Mary Wollenstonecraft og Immanuel Kant? Mill mener at frihet betyr fravær av hindringer påført av andre. Wollenstonecraft og Kant mener frihet er fravær av forhold som tillater noen å utøve vilkårlig makt over andre. De støtter derfor demokratiet fordi retten til politisk representasjon må omfatte hele befolkningen, hvis alle skal være frie og like må makten til å gi lover tilhøre folket. Er det rimelig å karakterisere Wollenstonecraft som likhetsfeminist eller forskjells-feminist? Likhetsfeminist. Hun ønsker at kvinner skal ha like muligheter som menn har og ser lite forskjell på dem fra naturen sin side (menn er litt sterkere). En forskjells-feminist ser forskjellen på kvinner og menn, og mener fokuset ikke bør være fullstendig kjønnsbalanse, men heller fremme kvinnens bidrag til samfunnet og verdsette dem høyere. Hva kjennetegner det Charles Taylor kaller politisk atomisme, og hva går Taylors kritt av slik atomisme ut på? Politisk atomisme – å tenke på staten som et nødvendig onde (mennesker lever i samfunn for sin egen fordel, våre plikter overfor det politiske felleskapet sekundære). Taylor sin kritikk går ut på at mennesker er politiske dyr, vi trenger samfunnet for å bli gode mennesker. Taylor forsvarer noe han kaller «forskjells-politikk», som han kontrasterer med «likhetspolitikk». Forklar hva som skiller, og få frem hvordan Taylors forskjells-politikk kan problematiseres. Forskjells-politikk – politikk som anerkjenner personers og gruppers unike identitet, og som sikter mot å bevare det særegne ved slike identiteter. Likhetspolitikk – politikk hvor likeverd og like rettigheter for alle borgere står i sentrum. Kritikk – Å bevare en kultur for all fremtid kan sette begrensninger på sunn og nødvendig utvikling, og politikken etterlater også for mange åpne spørsmål. Martha Nussbaums kapabilitetstilnærming kan ses som en måte å vurdere livskvalitet på. Hva går denne tilnærmingen ut på, og hvordan skiller den seg fra andre måter å vurdere livskvalitet på? Få også frem hvorfor Nussbaum mener utilitarisme er en problematisk tilnærming til livskvalitet. Man vurderer livskvalitet ut fra menneskes mulighet til å utvikle seg på en god og naturlig måte, i stedet for å ta utgangspunkt i rikdom eller velstand. Utilitarismen ser heller på mennesket sin lykke som et mål på god livskvalitet. Nussbaum er uenig med dette fordi: 1 – snitt-lykken kan være bra, mens variansen i lykke samtidig kan være stor. 2 – utilitarismen skiller ikke på goder. 3 – lykke/tilfredshet er en upålitelig indikator. Hva innebærer Nussbaums kapabilitetstilnærming med tanke på statens plikter overfor oss som borgere? Statens oppgave er å ivareta våre grunnleggende behov, slik at vi kan utvikle oss. Disse behovene inkluderer sivile og politiske rettigheter (stemmerett, trygg fra maktmisbruk, ytringsfrihet etc..), muligheten til å utøve typiske menneskelige evner og funksjoner (være trygg mot vold i sitt eget hjem), og økonomiske og sosiale rettigheter (sted å bo, jobb, utdanning etc..). Nussbaum vil ikke at noen av disse tingene skal prioriteres over andre, alle er helt essensielle. Hva går maktfordelingsprinsippet ut på, og hvordan kan maktfordeling la seg forene med demokrati? Maktfordelingsprinsippet – statens ulike myndighetsfunksjoner skal være adskilte og tilordnet ulike statlige organer (lovgivende, utøvende og dømmende). Ved å splitte de ulike statlige organene unngår man at et organ blir mektig nok til å overstyre folkestyret. Folkets makt over det politiske systemet styrkes som helhet når de ulike organene kontrollerer hverandre. Hvilke argumenter kan anføres for og imot henholdsvis demokrati og epistokrati (ekspertstyre)? Demokrat: For – for å oppnå politisk stabilitet over tid og bedre politiske beslutninger. Fordi mennesker har en rett på selvstyre. Mot – ikke alle tar informerte valg når de stemmer og flere «onde» personer har blitt valg til makten pga. dette. Epistokrati: For – ved å bare la «smarte nok» folk få bestemme, får man bedre beslutninger og løsninger. Mot – vanskelig å vite hvem som faktisk er gode eksperter, og eksperter kan gjøre logiske brister, ekspertstyre utfordrer ideer om politisk likhet og selvbestemmelse.