Studiespørsmål PDF

**1. ETIKK** **Moralise grunnbegreper**   [1. Hva går skillet mellom moral og etikk ut på?] - Etikk er refleksjon over handling, det vi tenker, leser og resonnerer oss frem til. Moral knytter seg til hva vi faktisk gjør   [2. Hva går skillet mellom moralsk absolutisme og moralsk relativi...

**1. ETIKK** **Moralise grunnbegreper**   [1. Hva går skillet mellom moral og etikk ut på?] - Etikk er refleksjon over handling, det vi tenker, leser og resonnerer oss frem til. Moral knytter seg til hva vi faktisk gjør   [2. Hva går skillet mellom moralsk absolutisme og moralsk relativisme ut på?] - **Moralsk relativisme**: Moral er subjektiv og avhenger av kontekst, kultur, eller individuelle oppfatninger -- det som er riktig for én gruppe kan være galt for en annen. - **Moralsk absolutisme** hevder at det finnes objektive moralske sannheter som gjelder uavhengig av tid, sted, eller kultur.   [3. Hva vil det si å være moralsk tolerant?] - Moralsk toleranse går ut på å kunne tolerere noe som du selv ikke mener er moralsk riktig, som feks en annen religion eller at noen velger å selge bilder av seg selv på nettet.   [4. Hva går skillet mellom ekte og falske moralske dilemma ut på?] - I et falsk dilemma er det egentlig klart hva du bør velge men den frister å velge noe annet. I falske dilemmaer er det viljestyrken som blir testet, ikke evnen til å prioritere mellom to like gode eller dårlige alternativer - I et ekte dilemma er det vanskelig å bestemme den rette handlingen, begge har like gode grunner til å bli valgt   [5. Hva går likhetsprinsippet ut på, og hva innebærer det med hensyn til] [forskjellsbehandling?] - Likhetsprinsippet går ut på at alle mennesker skal behandles likt og ha de samme rettighetene, uavhengig av kjønn, rase, religion, sosial status, eller andre forskjeller. Med tanke på forskjellsbehandling så er ulik behandling kun akseptabel når den har legitimt formål og er proporsjonal, feks ved å utjevne sosiale eller økonomiske forskjeller, men må være rettferdig   **Moralteorier**   [6. Hva mener Bentham at velferd består i, og hvordan skiller hans syn seg fra synet] [til Mill?] - Bentham mener velferd består i å maksimere netto lyst, det er det eneste som har egenverdi (etisk hedonisme) En lyst kan skille seg fra en annen bare ved sin **mengde** (kvantitativ hedonisme)   - Dette skiller seg fra Mill sitt syn ved at En lyst kan skille seg fra en annen, ikke bare ved sin mengde, men også ved å være \ eller \ , hvor høyere lyster er mer verdifulle enn lavere (kvalitativ hedonisme) - Høyere lyster: Åndelige gleder (kjærlighet, vennskap, filosofi, litteratur etc) - Lavere lyster: Legemile gleder (sex, mat etc)   [7. Hva vil det ifølge handlingsutilitarismen si at en handling er moralsk riktig, og] [hvordan vil en handlingsutilitarist gå frem for å avgjøre hvilken handling man] [bør velge i en gitt situasjon?] - Ifølge handlingsutilitarismen er en handling moralsk riktig hvis den maksimerer velferden til de det gjelder Anvende nytteprinsippet på den enkelte handling vil si om det er riktig eller galt   [8. Hvilke innvendinger har vært rettet mot handlingsutilitarismen, og hvordan kan] [regelutilitarismen tenkes å kunne svare på noen av disse?] - Innvendinger: Utelukker **spesielle forpliktelser** Tillater **urettferdig ressursfordeling** (ved å gi en som elsker kake en større del av kaken enn resten som bare liker det) Tilltater **krenkelse av rettigheter**   - Handling som faller inn under en regel som maksimerer velferd F.eks uskyldige skal ikke henrettes (baker og smed historien)     [9. Hva går Kants skille mellom moralsk riktige og moralsk gode handlinger ut på?] - Pliktetisk etikk En handling er moralsk **RIKTIG** hvis og bare hvis den **stemmer med** en moralsk plikt   - Sinnelagsetisk aspekt En handling er moralsk **GOD** hvis og bare hvis den er **utført av** moralsk plikt   [10. Hva sier universallovsformuleringen av Kants kategoriske imperativ og hvordan] [kan denne ifølge ham brukes til å avgjøre hvorvidt en gitt handling er moralsk] [riktig eller gal?] - ¨Handle etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov¨ Maksime= subjektiv handlingsregel, den regel du handler etter ¨At den skal bli en allmenn lov¨ = at din handlingsregel skal kunne gjelde for **alle**   [11. Hva sier humanitetsformuleringen av Kants kategoriske imperativ og hvordan] [kan denne ifølge ham brukes til å avgjøre hvorvidt en gitt handling er moralsk] [riktig eller gal?] - ¨Handle slik at du alltid bruker menneskeheten, i både i din egen person og i enhver annen person, samtidig som et formål og aldri bare et middel.¨ Med andre ord skal man respektere andre menneskers verdighet og aldri behandle dem kun som et middel for å oppnå egne mål.   - Hvis en handling utnytter andre kun som verktøy for egne formål, uten å ta hensyn til deres verdighet og autonomi, er den moralsk gal.   **Rettferdighetsteorier**   [12. Hva går utilitaristisk rettferdighetsteori ut på, og hvilke innvendinger har vært] [rettet mot denne?] - En fordeling av samfunnsgoder er rettferdig når den produserer minst like mye **velferd** som alternative fordelinger   **Deontologiske (pliktetiske) innvendinger** - Åpner for urettferdig **ressursfordeling** - Åpner for krenkelse av **rettigheter** Åpner for feks, slaveri     [13. Hva mener Rawls med «primærgoder», og hvilke rettferdighetsprinsipper hevder] [han bør regulere fordelingen av slike goder?] - Han mener goder man trenger for å kunne oppnå andre goder, og være et fullverdig medlem av samfunnet **Prinsippet om rimelig mulighetslikhet (likhetsprinsippet):** Sosiale og økonomiske ulikheter skal knyttes til posisjoner som er åpne for alle **Differanseprinsippet**: Sosiale og økonomiske ulikheter skal bedre situasjonen til de dårligst stilte (de bør bli kompensert for de ulikhetene de har, kommer de dårligst stilte til gode)   14\. Hvordan forsøker Rawls å begrunne sine rettferdighetsprinsipper, og hvilken rolle spiller idéene om «uvitenhetssløret» og «maksimin-strategien» i forsøket?   [15. Under hvilke betingelser er økonomiske goder rettferdig fordelt i samfunnet] [ifølge Nozick, og hva sier hans tre rettferdighetsprinsipper om når disse] [betingelsene er oppfylt?] - En fordeling av goder er **rettferdig** når alle er berettiget til de goder de har - **Prinsippet om rettferdig opprinnelig tilegnelse**: Man er berettiget til alle ikke tidligere eide goder man har tilegnet seg gjennom **eget arbeid** Feks. du har funnet en åker som ingen eier, og starter å dyrke og høste, blir du berettiget til dette området. - **Prinsippet om rettferdig tilegnelse gjennom transaksjoner**: Man er berettiget til alle goder man har tilegnet seg gjennom **frivillige** transaksjoner - **Prinsippet om rettferdig gjenopprettelse**: Man er berettiget til **kompensasjon** dersom andre uberettiget har tilegnet seg goder man er berettiget til   [16. Hva går Nozicks kritikk av «mønsterteorier» om rettferdighet ut på, og hva ligger] [det i at hans egen teori er «historisk»?] - Nozick kritiserer *mønsterteorier* fordi de krever omfordeling for å opprettholde en bestemt rettferdig fordeling, noe som begrenser individets frihet. Hans egen teori er *historisk* og mener at en fordeling er rettferdig hvis den har oppstått gjennom legitime overføringer, uavhengig av mønsteret i fordelingen.   [17. Hvilke konsekvenser har Nozicks teori for synet på statens legitime oppgaver?] - **Synet på staten**: Det eneste legitime statsform er **minimalstaten**, som kun skal beskytte individers **eiendomsrett** - beskytte dem mot tyveri, svindel, maktmisbruk, etc - **Skattelegging** til finansiering av alt annet enn politi og rettsvesen er urettferdig - innebærer i praksis tvangsarbeid - **Markedsregulering** utover det som er nødvendig for å beskytte eiendomsretten er urettferdig   **Moralsk navigasjon**   [18. Hva er profesjonsmoral, hvilke typer utfordringer kan man møte som] [profesjonsutøver, og hva kan tilrettelegge for god profesjonsmoral?] - Moralske forpliktelser man har som **profesjonsutøver** F.eks lege (redde liv) Du svikter profesjonsmoral hvis du ikke utfører jobben din riktig   [19. Hva er stadiene i moralsk beslutningstagen, og hvilke individuelle og] [situasjonelle faktorer kan påvirke måten disse gjennomføres på?] 1: For å ta en moralsk beslutning må man anerkjenne at man står ovenfor en moralsk utfordring 2: Foreta en moralsk vurdering, hva slags type utfordring er det, hva kan løse utfordringen 3: Treffe moralsk beslutning 4: Utføre moralsk handling   - Individuelle faktorer - trekk ved **personen** som skal handle **Moralsk utviklingstrinn** - I hvilken grad er man i stand til å foreta *selvstendige* moralske valg **Personlige verdier** - Hvilke *verdier* betrakter man som viktige å ivareta **Personlig integritet** - I hvilken grad er man villig til å gå på *akkord* med sine verdier **Moralsk forestillingsevne** - I hvilken grad klarer man å se for seg og ulike *løsninger* og *konsekvensene* av disse   Situasjonsfaktorer - trekk ved **situasjonen** hvor det skal handles - **Antall involverte**: Hvem og hvor mange er tilstede i situasjonen (tilskuereffekten) jo fler tilstede jo mindre ansvar får hver enkelt, tenk drapet i åpen gate i New York - **Mengden tid**: Hvor mye *hastverk* har man i situasjonen? (¨den barmhjertige samaritan¨ eksperimentet) de som har mye tid hadde større sjanse for å hjelpe og vice versa - Moralsk input -   [20. Hva er moralsk nøytralisering?] - *Forsøk på å oppheve **moralsk dissonans** gjennom å beskrive moralsk tvilsom adferd på måter som gjør at den fremstår som akseptabel* (Moralsk dissonans: Opplevd **konflikt** mellom ønsket handling og moralsk overbevisning)   Driver man med moralsk nøytralisering kan det lede til **normalisering** av moralsk tvilsom adferd   [21. Hva er kasuistikk, og hvordan kan det brukes til å møte moralske ] [utfordringer?] - *Håndtere utfordringer utfra **tidligere** håndteringer av lignende utfordringer* Har man opplevd noe tidligere har man ofte en formening om hvordan den kan løses   [22. Hva er refleksiv likevekt, og hvordan kan forsøket på å oppnå det brukes til å møte moralske utfordringer?] - Håndtere utfordringer ved å skape likevekt mellom **moralske grunnoppfatninger, moralske prinsipper** og **moralske intuisjoner** om enkelttilfeller   Moralsk grunnoppfatning - Virksomheter bør ikke samarbeide med totalitære regimer - Virksomheter kan samarbeide med totalitære regimer hvis de bruker muligheten dette gir til å øve innflytelse på dem   Moralsk prinsipp - Virksomheter bør bidra til sosial og politisk rettferdighet - Kan noen ganger fordre samarbeid med parter som i utgangspunktet står for det motsatte   Moralsk intuisjon - Yara kan øve større innflytelse på regimet i Hviterussland ved å fortsette å handle med Belaruskali     [23. Hva er navigasjonshjulet, og hvordan kan det brukes til å møte moralske] [utfordringer?] - Navigasjonshjulet er et verktøy for etisk beslutningstaking. Det hjelper med å analysere moralske utfordringer ved å stille spørsmål rundt seks nøkkelområder: lovlighet, lønnsomhet, moral, identitet, omdømme, og konsekvenser. Ved å gå gjennom disse spørsmålene kan man bedre vurdere en handlings etiske konsekvenser og ta en ansvarlig beslutning.   **2. SAMFUNNSANSVAR** **Snevre syn på samfunnsansvar**   [24. Hvorfor hevder Friedman at spørsmålet om virksomheters samfunnsansvar må] [formuleres som et spørsmål om lederes samfunnsansvar?] - Virksomheter er ikke **moralske** personer - kan derfor ikke holdes moralsk ansvarlige   [25. Hvilke fire argumenter gir Friedman for at lederes eneste samfunnsansvar er å] [maksimere profitt for eierne, og hvilke innvendinger har vært reist mot disse?]   - Ledere er ansatt av eierne og har derfor en **unik forpliktelse** overfor dem, som de bryter hvis de bruker selskapets midler til annet enn å maksimere profitt for dem. (En bedriftsleder som bruker selskapets midler til utvidet samfunnsansvar opptrer umoralsk) - Lederne opptrer **udemokratisk** hvis de tar utvidet samfunnsansvar siden de ikke er valgt for å ivareta andre oppgaver enn å maksimere profitt for eierne. - Ledere mangler **kompetanse** til å ivareta andre samfunnsoppgaver enn å maksimere profitt for eierne. (så hvorfor skal vi tillate at folk som ikke har kompetanse på det feltet til å stå ansvarlige for samfunnsoppgaver?) - Ledere tjener samfunnet best ved å maksimere profitt for eierne, siden samfunnsressursene utnyttes mest **effektivt** hvis alle fremme sin egeninteresse (¨markedets usynlige hånd¨)   **Innvendinger:** - Ledere har **ikke** en unik forpliktelse overfor eierne   - Utnevnes ikke av eierne, men av styret - Ansettelseskontrakten krever ikke at de skal maksimere profitt - Forpliktelsene bestemmer ikke bare av juridiske relasjoner til eierne, men også av sosiale og økonomiske relasjoner til andre grupper   - Ledere opptrer **ikke** nødvendigvis udemokratisk ved å ta utvidet samfunnsansvar - kan holdes ansvarlige på andre måter enn gjennom politiske valg - Forbrukervalg - Etisk revisjon og rapportering   - Ledere har ofte **bedre** kompetanse enn politikere når det gjelder å ivareta viktige samfunnsoppgaver - Trenger ofte ikke spesialkompetanse - Kjenner ofte forholdene bedre - Noen ganger de eneste som kan ivareta oppgavene   - Fremming av egeninteresse sikrer maksimalt effektiv utnyttelse av samfunnsressurser bare under **perfekte konkurranseforhold**, noe som aldri finnes     [26. Hvilket syn har Bakan på virksomheters samfunnsansvar?] - *Virksomheter **burde**, men **kan ikke** ta utvidet samfunnsansvar* *Virksomheter er strukturelt sett **psykopater** - kan ikke ivareta andre interesser enn eiernes*   [27. Hvilket syn har Reich på virksomheters samfunnsansvar?] - *Forestillingen om at virksomheter kan ta ansvar for å møte et uvtidet spekter av utfordringer kan **svekke** muligheten til å møte disse*     **Utvidede syn på samfunnsansvar**   [28. Hva går Carrols ansvarspyramide ut på?] - *Virksomheter har ikke bare **økonomisk** ansvar, men også **andre** typer ansvar.*   **Primære ansvaret**, påkrevd av samfunnet til virksomheter økonomisk ansvar, altså tjene inn penger til bedriften **Juridiske ansvaret**, påkrevd av samfunnet, de må å tjene overskudd innenfor lovens rammer **Etiske ansvaret**, forventet av samfunnet, opptre på en måte som er i overenstemmelige med Gjengs moral **Filantropisk ansvar**, ønsket av samfunnet, gir overskudd til veldedige formål.     [29. Hva er en «interessent» i samfunnsansvarssammenheng?] - [Primære]: Grupper som er direkte involvert i virksomhetens verdiskapning (eiere, ansatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn) - [Sekundære]: Grupper som har indirekte interesser i virksomheten (frivillige organisasjoner, aktivister, myndigheter, medier)   [30. Hva går interessentteori ut på, hvilke typer av interessentteori finnes, og hvordan kan interessentteorier begrunnes?] [Disse interessentteoriene finnes:]   **Beskrivende:** Teori om hvordan virksomheter **faktisk** ledes. **Instrumentell:** Teori om hvordan virksomheter bør ledes for å være **strategisk effektive**. **Normativ**: Teori om hvordan virksomheter bør ledes for å være **moralsk ansvarlige**.   De kan begrunnes slik:   **Etikk**: Det er en moralsk forpliktelse å ta hensyn til alle interessenter, ikke bare aksjonærer. **Praktiske fordeler**: Godt forhold til interessenter kan føre til bedre omdømme, høyere kundelojalitet og økt medarbeidertilfredshet. **Langsiktig bærekraft**: Ved å ivareta interessenters interesser, kan virksomheter oppnå langsiktig suksess og bærekraft.     [31. Hvilken hovedutfordring står interessentteorier overfor, og hvordan tenkes] [denne å kunne møtes?] *Hvordan skal ulike interessenters krav **vektes**?*   - **Makt**: Hvor stor **gjennomslagskraft** har interessentene? - **Legitimitet**: Hvor **sosialt akseptable** er kravene - **Viktighet**: Hvor mye **haster** det med å møte kravene deres?   [32. Hva dreier spørsmålet om «virksomhetsborgerskap» seg om, hvilke utfordringer knytter seg til virksomhetsborgerskap, og hvordan tenkes disse å kunne møtes?] *Den ide at virksomheter har et medansvar for å beskytte individers **borgerrettigheter***   Utfordringer for virksomhetsborgerskap *Gitt virksomhters større politiske rolle, hvordan kan de holdes under **demokratisk kontroll**?*   - ***Markedstilnærmingen**: Utøve sosial kontroll over virksomheter gjennom **forbrukervalg**.* - Transparenstilnærmingen: Kreve at virksomheter **synliggjør** sine etiske disposisjoner for relevante interessenter (feks gjennom bærekraftrapportering) - Bekjentgjøring: Informasjonen må gjøres lett tilgjengelig - Klarhet: Informasjonen må gjøres lett forståelsig - Nøyaktighet: Informasjonen må være korrekt     **Bærekraft**   [33. Hva er bærekraft, og hva er FNs bærekraftsmål?] - Bærekraft er utvikling som tilfredsstiller våre behov, men samtidig ikke ødelegger for neste generasjon - FNs bærekraftmål er 17 forskjellige mål frem mot 2030 og fungerer som en felles arbeidsplan for land, næringsliv, sivilsamfunn i arbeidet å utryde fattigdom og stoppe klimaendringene   [34. Hvordan kan ulike bærekraftshensyn komme i konflikt med hverandre?] **Miljøvern vs. økonomisk utvikling**: Tiltak for å redusere karbonutslipp, som å begrense oljeproduksjon, kan påvirke arbeidsplasser og inntekter, særlig i regioner som er avhengige av fossil energi. Økonomisk vekst kan dermed komme i konflikt med miljøbeskyttelse.   [35. Hva er forskjellen på sterk og svak bærekraft?] **Sterk** - Naturen er uerstattelig og vi må bevare den i større grad enn å fokusere på f.eks. økonomisk vekst og teknologi **Svak** - Vi tar av naturen for å gi til oss selv i form av f.eks. progresjon, økonomisk vekst og teknologi   [36. Hvilke muligheter finnes når det gjelder hvem som bør ha ansvar for å sikre bærekraftig utvikling, og hva taler for og imot disse?] Det er staten eller myndighetene som bør sette lover og regler for hva en skal følge, hvis man legger ansvaret på bedriftene eller enkeltindividet så vil de fleste ikke gjøre det, da bedrifter tenker oftest kortsiktig profitt.   [37. Hva går idéen om den triple bunnlinjen ut på, og hva er begrunnelsen for at virksomheter bør drive i overensstemmelse med denne?] TBL handler om at virksomheter bør måle suksess ikke bare i økonomisk gevinst, men også i hvordan de påvirker mennesker (sosial bærekraft) og miljø (økologisk bærekraft).    **3. PROBLEMOMRÅDER** **Strategi**   [38. Hva går forskjellen mellom «skyggestrategien» og «solstrategien» i virksomheters implementering av samfunnsansvar ut på?] - **Skyggestrategi**: Begrense **negative** miljømessige, sosiale og økonomiske effekter av virksomheten (negative eksternaliteter) - Redusere utslipp - Sikre ansvarlighet i leverandørkjeden - Gi kompensasjon ved nedbemanning og utflagging   - **Solstrategi**: Skape **positive** økonomiske, sosiale og miljømessige effekter gjennom virksomheten (positive eksternaliteter) - Utvikle miljøvennlige produkter - Bidra til å styrke lokalsamfunnet - Sikre ansatte anstendig lønn   39\. Hva er hovedtilnærmingene til utarbeidelse av virksomheters samfunnsansvarsstrategi?     [40. Hvordan skiller en «reaktiv» samfunnsansvarsstrategi seg fra en «integrert» strategi?] **Reaktiv strategi**: Orientert mot **risikominimering** - tillegg til kjernestrategien   Stigende grad av ansvarsimplementering (etiske retningslinjer, etc)   **Proaktiv strategi**: Orientert mot **verdiskapning** for interessenter - del av kjernestategien     [41. Hvilke hovedtyper av ansvarsimplementering finnes, og hva er deres respektive suksessfaktorer?] - **Etiske retningslinjer**: Retningslinjer for ansvarlighet utarbeidet av virksomheter **selv**. - *Suksessfaktorer: Klarhet, oppfølging, rapportering.*   - **Egenrapportering**: Vurdering av ansvarssatsinger gjort av virksomheter **selv**. - *Suksessfaktorer: Standariserte rapporteringssystemer (FNs Global Compact, GRI, AA1000)*   - **Eksterne standarder:** Retningslinjer for ansvarlighet utarbeidet av **ekstern** instans (FNs ILO, SA8000, EMAS, ISO 14000, ISO 26000). - *Suksessfaktorer: Representativitet og legitimitet, tredjepartsverifisering.*   - **Tredjepartsverifisering**: Vurdering av ansvarssatsninger gjort av **ekstern** instans (SA 8000) - *Suksessfaktorer: Inngående undersøkelser, uavhengighet*   - **Merkevarer**: Produktmerking som skal garantere at produkter eller produksjonsmåter tilfredsstiller bestemte **standarder** *Suksessfaktorer: Kontinuerlig verifikasjon*   [42. Hva går det «optimistiske» og det «pessimistiske» synet på forholdet mellom ansvarlighet og lønnsomhet ut på?] **Det optimistiske synet** Ansvarlighet og lønnsomhet **lar** seg kombinere - hvis man vektlegger virksomhetenes langsiktige interesser - Lønnsomhet **over tid** forutsetter kundevelferd, leverandørlevedyktighet, stabile økonomiske sosiale og politiske forhold og fortsatt tilgang til naturressurser - Samfunnsansvar er altså en del av virksomhetens **kjernevirksomhet** (jf. Interessentteori, Porter & Kramer) **PROBLEM:** Mangelfull forskningsstøtte   **Det pessimistiske synet** Ansvarlighet og lønnsomhet lar seg **ikke** kombinere - i hvertfall ikke under rådende omstendigheter - Virksomheter er juridisk forpliktet til å maksimere profitt for eierne - kan ikke ta sosiale og miljømessige hensyn med mindre dette kan bevises å fremme lønnsomhet (jf. Bakan) - Vanskelig å bevise at ansvarlighet fremmer lønnsomhet på lang sikt, siden ledere typisk vurderes i forhold til kortsiktige resultater. **LØSNING**: Endring av virksomheters struktur og endrede juridiske rammeverk.   [43. Hva er «samfunnsansvarlig investering», og hvilken kritikk har blitt rettet mot denne formen for investering?]   Investering basert på sosiale og miljømessige såvel som økonomiske hensyn - Grunner til samfunnsansvarlig investering - Strategiske: Omdømmesyn - gir mulig konkurransefortrinn - Moralske: Verdihensyn - moralsk påkrevet   - Former for samfunnsansvarlig investering - Investering hvor moralske og økonomiske hensyn **sidestilles** - Filtrering: Investere eller ikke utfra bestemte kriterier (våpen, tobakk, miljøsamarbeid) - Aksjonærengasjement: Påvirke gjennom bruk av aksjonærrettigheter - Investering hvor moralske hensyn overordnes økonomiske hensyn - Samfunnsinvestering: Investering i sosialt eller miljømessige verdifulle prosjekter med usikker økonomisk   Kritikk: - Medfører **innsnevring** av investeringsmulighetene og dermed høyere risiko - Mangel på **objektive kriterier** for hva som skal regnes som samfunnsansvarlig virksomhet - Mangel på **felles standarder** for vurdering og sammenligning av selskapers samfunnsansvarlighet     **Organisasjon og ledelse**   [44. På hvilket grunnlag kan ansatte betraktes som virksomhetsinteressenter, og hva er hovedkilden til virksomhetsmoralske utfordringer knyttet til dem?] - **Grunnlag for interessentstatus**: Gjensidig avhengighet - **Hovedkilde til moralske utfordringer**: Til dels motstridende interesser   45\. Hva er ansattrettigheter- og plikter, og hva er viktige eksempler på slike rettigheter og plikter? - ***Ansattrettigheter**: Berettigelse overfor arbeidsgivere - basert på menneskerettigheter og ofte nedfelt i arbeidslovgivning* - ***Ansattplikter**: Forpliktelser overfor arbeidsgivere - basert på arbeidslovgivning og individuelle kontrakter*   [46. Hvilke utfordringer medfører globalisering når det gjelder å respektere ansattrettigheter?] *Hvordan møte **kulturelle forskjeller** i synet på ansattrettigheter*   - **Relativistisk tilnærming**: Tilpasse seg lokale standarder, selv når avviker fra de hjemlige - **Absolutistisk tilnærming**: Insistere på egne standarder, selv når de avviker fra de lokale - **Menneskerettighetstilnærming**: Bruke menneskerettighetene som rettesnor - **Økonomisk utvikling tilnærming**: Akseptere forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår i den grad de kan knyttes til de aktuelle lands økonomiske utviklingstrinn   [47. Hvilke utfordringer medfører hensynet til å bidra til bærekraft når det gjelder å respektere ansattrettigheter?] *Hvordan forene hensynet til **ansattrettigheter** med hensynet til **bærekraft**?*   - Kan trekke i **ulike** retninger. - Retten til rimelig lønn og gode arbeidsforhold **VS** økonomisk utvikling og bærekraft - Retten til arbeid **VS** miljømessig bærekraft   - Har blitt hevdet å samsvare på **lang sikt**. - **Økonomisk bærekraft**: Fordrer aktivt bidragende ansatte, som fordrer respekt for deres rettigheter. - **Sosial bærekraft**: Fordrer at ansatte opplever stabile og meningsfulle sosiale forhold, som igjen fordrer respekt for deres rettigheter. - **Økologisk bærekraft**: Fordrer omlegging til mindre energi-intensive produksjonsformer, som fordrer mer bruk av menneskelig arbeidskraft.   **4. MARKEDSFØRING**   [48. På hvilket grunnlag kan forbrukere betraktes som virksomhetsinteressenter, og hva er hovedkilden til virksomhetsmoralske utfordringer knyttet til dem?] **Grunnlag for interessentstatus**: Gjensidig avhengighet **Kilde til moralske utfordringer**: Delvis motstridende interesser. (selskapet vil ha høyest mulig pris for varen, mens konsument vil ha lavest)   [49. Hva er «markedsmiksen», og hva er viktige eksempler på forbrukerrelaterte moralske utfordringer knyttet til de ulike delene av denne?]   [50. Hva er «etisk markedsføring», og hva gå «forbrukersuverenitetstesten» ut på?] ***Forbrukersuverenitet**: Under ideelle markedsbetingelser styrer forbrukeren markedet - virksomheter skal svare på deres behov og overlever bare så lenge de gjør dette.*   - **Forbrukersuverenitetstesten**: Test for å avgjøre forbrukeres grad av suverenitet i gitte situasjoner, og dermed hvorvidt de behandler moralsk forsvarlig - **Forbrukerevne**: I hvor stor grad kan forbrukeren gjøre gode kjøpsbeslutninger? - **Informasjon**: I hvor stor grad har forbrukeren tilgang på relevante data?     [51. Hva er «etisk forbruk», og hvilke styrker og svakheter har etisk forbruk som virksomhetsetisk strategi?] *Forbrukeradferd motivert av **moralske** betraktninger.* - **Styrker** - **Realistisk innretning**: Treffer virksomheter der det teller - på inntjeningen - **Politisk potensiale**: Åpner for sosial kontroll over virksomheter - en form for stemmegivning (¨forbrukerborgerskap¨,¨politisk konsumerisme¨)   - **Utfordringer** - **Begrenset omfang**: Virksomheter prioriterer lønnsomme initiativer - **Uforutsigbarhet**: Forbrukeres villighet til å betale for moralsk tilleggsverdi kan svekkes - **Ulikhet**: Velstående forbrukere vil i praksis få mer makt enn mindre velstående   [52. Hva er «bærekraftig forbruk», hvorfor betraktes det av mange som nødvendig og hvilke utfordringer er knyttet til det?] *Forbrukeradferd som forbedrer livskvalitet og minimerer eller eliminerer sosiale og miljømessige skadevirkninger gjennom et produkts livssyklus* (Crane & Matten)   - **Behovet for bærekraftig forbruk**: Nåværende forbruksmønstre bidrar betydelig til nedbryting av miljøet. - *Forutsetter at det ikke finnes endelige grenser for forbruk og avfallshåndtering*   - **Utfordring ved bærekraftig forbruk**: Nåværende forbruksmønstre er viktige for økonomisk velstand og utvikling (arbeidsplasser, inntekt, investeringer, etc) - *Vil kreve dyptgripende økonomiske, sosiale og politiske endringer.*   **Samfunnsøkonomi**   [53. Hva er «varegjøring» (commodification), og hva innebærer det å hevde at det finnes moralske grenser for varegjøring?] **Varegjøring** (commodification): Å gjøre en gode til en vare Å si at det finnes moralske grenser for varegjøring betyr at visse ting ikke bør kjøpes og selges, fordi det kan redusere deres verdi og skade enkeltpersoner eller samfunnet. Feks vann og luft   [54. Hva går Sandels rettferdighetsinnvending mot varegjøring ut på?] **Rettferdighetsinnvendingen** *Varegjøring av goder kan være **urettferdig**.*   - Kan medføre at økonomisk vanskeligstilte ikke får **tilgang** til viktige goder - Kan være et resultat av at økonomisk vanskeligstilte føler seg **tvunget** til å selge bestemte goder   [55. Hva går Sandels korrumperingsinnvending mot varegjøring ut på?] **Korrumperingsinnvendingen** *Varegjøring av goder kan svekke eller ødelegge deres **moralske betydning -** deres betydning som **uttrykk** for viktigere **verdier**.*   - *Kjøpte forlovertaler* - *Undergraver talen som uttrykk for foreloverens venskap med bruden* - *Pengegaver* - *Kjøpt adgang til prestisjeutdanninger* - *Kommersiell blodgivning*   [56. Hva går Homo Economomicus-synet på mennesket ut på, og hvilke innvendinger] *Det syn at mennesket er grunnleggende **egoistisk** - alltid innstilt på å maksimere sin egeninteresse*   - **Utbredelse**: Tradisjonell antagelse i mye samfunnsvitenskap (økonomi, statsvitenskap, sosiologi)   **Innvendinger mot homo economicus** *Grunner til å betrakte mennesket som grunnleggende **sosialt** - innstilt på å tilpasse seg andres behov*   - **Ultimatumspillet**: Antas å vise at personer prioriterer **rettferdighet** foran egeninteresse. - ***Antatt resultat utfra homo economicus**: A foreslår en skjev fordeling; B aksepterer uansett* - ***Faktisk resultat**: A foreslår typisk en 50/50- eller 60/40-fordeling; B avviser typisk skjeve fordelinger*   - **Mulig tolkning utfra homo economicus**: Viser **ikke** at rettferdighet prioriteres - *B avviser skjeve fordelinger utfra **misunnelse*** - *A foreslår jevne fordelinger utfra **kunnskap** om effekten av misunnelse* - *MEN: A og B er anonyme, og beløpene er små*