Psykologi fagsamtale PDF

Psykologi vurdering Hva er psykologi søndag 17. november 2024 12:55 Vi bruker begrepet psykologi for å beskrive det vitenskapelige studiet av atferd og opplevelser, det som kalles mentale prosesser. Atferd handler om alt som er mulig å observere av ulike handlinger, feks å gå, løpe eller snakke....

Psykologi vurdering Hva er psykologi søndag 17. november 2024 12:55 Vi bruker begrepet psykologi for å beskrive det vitenskapelige studiet av atferd og opplevelser, det som kalles mentale prosesser. Atferd handler om alt som er mulig å observere av ulike handlinger, feks å gå, løpe eller snakke. Mentale prosesser hander om våre tanler, følelser og andre opplevelser   Ofte finner vi en sammenheng mellom atferd og mentale prosesser. En person som tenker på noe hyggelig har fjerne positive følelser og kan oppføre seg på en energisk måte. En person som tenker på noe trist, føler seg kansje nedstemt og kan være passiv og tilbaketrukket.   På en helt vanlig hverdag foregår det mye som handler om psykologi. Vi planlegger hva vi skal gjøre, utfører ulike gjøremål, gleder oss til hendelser eller tenker tilbake på hva som skjedde i går. Alt dette handler om tanker, følelser og atferd. Det er grunnleggende å kunne forstå sammenhengen mellom alt dette for å forstå psykologi.   En fordel med å studere atferd er at den er mulig å observere direkte. Vi kan feks observere når en person bruker mobiltelefonen i en sosial sammenheng. Dette kan gi informasjon om hvor ofte denne personen sjekker mobilen, og hvilke sosiale situasjoner som typisk fører til denne atferden. Det kan hende vi også er interessert i hva en person tenker eller føler ved bruk av mobiltelefonen. For å få kunnskap om mentale prosesser (tanker og følelser) kan det være nødvendig å spørre vedkommende om sine opplevelser. Da er det mulig å få et innblikk i \"det indre livet\" til en annen person. Men da må vi stole på at det som den andre personen rapporterer til oss er riktig. Ofte kan observasjon av atferd være en mer sikker kilde til kunnskap og noen ganger kan det være mulig til å få kunnskap om mentale prosesser ved å studere atferd.   HVA ER MÅLENE MED PSYKOLOGISK KUNNSKAP? Kunnskap har en verdi i seg selv, men den bør også ha en hensikt. Formålet med psykologisk kunnskap er å beskrive, forklare, forutsi og endre atferd og mentale prosesser. For eksempel er det mulig å beskrive hvordan belønning fører til økt sansynlighet for at den atferden som førte til belønningen, blir gjentatt. Dette fenomenet kan forklares ved at det skapes en forbindelse mellom atferd og belønnin. Forskere kan bruke denne kunnskaper til å predikere, altså forutsi hva som vil skje når de gir en beløninng. Til slutt kan kunnskap om forholdet mellom belønning og atferd brukes til å endre atferd feks ved å gi belønning fører til økt sansynlighet for at den atferden som førte til belønningen, blir gjentatt. Dette fenomenet kan forklares ved at det skapes en forbindelse mellom atferd og belønning. Forskere kan bruke denne kunnskapen til å predikere, altså forutsi hva som vil skje når de gir en belønning. Til slutt kan kunnskap om forholdet mellom belønning og atferd brukes til å endre atferd, for eksempel ved å gi belønning for ulike typer atferd.   PSYKOLOGIENS VITENSKAPELIGE GRUNNLAG Det er mulig å hevde at psykologien har en kort historie, men en lang fortid. Dette betyr at temaer som psykoligen tar for seg, har vært diskutert langt tilbake i historien. Som vitenskap har psykologien likevel ikke eksistert særlig lenge.   Kunnskap om psykologi kan spores tilbake til filosofene Platon og Aristoteles. De hadde ulike oppfatninger om forholdet mellom kropp og sjel. Platon mente at sjelen var atskilt fra legemet og at den var helt fri. Eleven hans, aristotles, mente at kroppen og sjelen vat to sider av samme sak. Dermed er platon eksempel på det som kalles Dualisme (kropp og sjel er adskilt), og aristotoles ekempel på det vi kaller Monisme (kropp og sjel er ett) Den nederlanske filosofen Baruch Spinoza argumenterte for monisme. Han hevdet at det mentale er fysisk er ett. De eksisterer som en eneht men uttrykker seg på forskjellige måter, det fysiske har en bestemt form, størrelse og bevegelse, men det mentale utrykkes i form av antakelser, ønsker og opplevelser   ETABLERINGEN AV PSYKOLOGI SOM VITENSKAP I 1879 etablerte wilhelm wundt (1832 - 1920) det første psykologiske laboratoriet i leipzig, tyskland. Mange andre universiteter i europa og usa gjorde etter hvert det samme. Disse laboratoriene forsker blandt annet på hukommelse, sansig og hvordan vi oppfatter ulike sanseinntrykk altså det vi kaller perspesjon. Wundt tenkte at disse mentale prosessene hadde sammenheng med fysiologiske prosesser i hjernen. Han emnte at det var mulig å studere dette ved å la forsøkspersoner rapportere sine egne opplevelser når de for eksempel ble utsatt for sanseinntrykk. Slike selvrapporteringer kalles for introspeksjon. Dette betyr å \"se inn i\" egne opplevelser og så fortelle om disse.   I 1880 - årene var legen Josef Breuer (1842 - 1925) interesser i å behandle pasienter som var plaget av unkontrollerbare følelser, smerter, lammelser eller kramper. Slike symptomer var på den tiden kjent som hysteri. Breuer forklarte hysteri med at pasientene hadde ubevisste minner som de hadde fortrengt fra hukommelsen. Behnadlingen til breuer var å la pasientene fortelle om sine opplevelser under hypnose, som er en søvnlignende tilstand. Målet med denne behnadlingen var å få pasientene til å reagere med følelser på det som kom frem under behandlingen. Denne følelsesmessige reaskjonen kalte han for katarsis, som betyr renselse. Katarsis handler om å oppleve en sterk følelse av en hendelse, også i moderne psykologsik behandling kan terapeuter arbeide med sterke følelser som kommer frem under terapi.   PSYKOANALYTISK, BEHAVIORISTISK, OG HUMANISTISK PSYKOLOGI På begynnelsen av 1900-tallet bygget legen Sigmund Freud (1886 - 1939) videre på ideene til wundt og breuer. Han lot pasienter assosiere fritt for å få tilgang til sitt ubevisste liv. Dette gjorde han ved å la pasienter ligge på en divan (en dagseng) og snakke mest mulig fritt om hva de tenkte og følte. Freud mente at slike frie assosiasjoner kunne gi innsikt i ubevisste konfikter knyttet til minner og følelser som pasienten hadde erfart i barndommen. Bevisstgjøring av konfliktene første til at pasientene ble mindre plaget av sine lidelser. Dette utgangspunktet skapte grunnlaget for psykoanalytiske psykologi.   Etter hvert begynte forskere å bruke direkte observarsjon og eksperimenter for å finne mest mulig sikker kunnskap. Dette vitenskapelige idealet førte til at mange forskere begynte å studere atferd. Disse forskerene ble etter hvert kjent som behaviorister. Ivan P. Pavlov studerte fysiologiske responser hos dyr, feks utskillelse av spytt hos hunder som ventet på mat.   Sterkt forenklet kan vi si at et psykoanalytisk syn på psykologi forutser at mennesker er styrt av ubevisste impulser, ønsker og drifter. Den behavioristiske retningen forutsetter at psykologien handler om studiet av atferd, og at atferd kan formes av omgivelsene. Den humanistiske psykologien forutsetter at vi er motiverte av å realisere oss selv og vårt potensial.   De psykodynamiske, atferdteoretiske og humanistiske retningene tar for seg ulike deler av psykologien. Vi mennesker består både av indre ønsker og konflikter som kan være ubevisste for oss, ytre atferd som vi kan observere, og bevisste opplevelser av hvem vi er og hvilken retning vi ønsker at livet skal ta. Alle de tre retningene innenfor psykologien tar for seg ulike sider av hva som utgjør en person. Senere i dette kapittelet får du vite mer om disse retningene og andre perspektiver på psykologi. Du får også vite noe om hvordan ulike prespektiver bruker forskjellige vitenskapelige metoder. Men først skal vi se nærmere på hvordan forskere arbeider for å produsere kunneksap om psykologi. Fra ide til forskning mandag 25. november 2024 11:17 Moderne psykologi bygger på forskning. Ofte begynner forskning med en ide eller en observasjon. Et eksempel på dette er historien om Kitty Genovese, som ble knivdrept i 1964. angivelig var det 38 vitner til dette draper, men ignen av dem meldte fra til politiet eller andre som kunne hjelpe offeret. Denne hendelsen fikk psykologene John Darley og Bibb Latane til å lage et forskningsprosjekt. De vil finne ut av hva som skjer når flere er tilskuere til at en person behøver hjelp. Darley og latane førte forsøkspersoner inn i et rom. I dette rommet hadde de to psykoligene instuert en person til å late som om vedkommende fikk et anfall, slik at det helt åpenbart var behov for å tilkalle hjelp. Darley og latane fant at så lenge til det bare var en tilskuer til hendelsen, ville denne tilskueren hjelpe \"offeret\" ved å tilkalle assistanse. Men dersom det var tre eller fire tilskuere i rommet, førte dette til redusert sannsynlighet, for at noen av dem ville søke hjelp.   Denne effekten ble kalt for tilskuereffekten. Den beskriver hvordan tendensen til å hjelpe mennesker i nød reduserers dersom flere er tilskuere til hendelsen. Dette fenomenet kan forklares med at når flere tilskuere, reduserer det ansvarsfølelelsen til hver enkelt av dem. Hver tilskuer ser at \"de andre gjør heller ikke noe for å hjelpe\", og tenker at \"de andre vet bedre enn meg\" og føler at \"jeg er usikker på om jeg skal hjelpe når alle andre ser på\".   Senere forskning har funnet det samme fenomenet i mange andre studier (Latane og Nida, 1981). En gruppe forskere samlet resultatene fra mange studier som hadde funnet denne \"tilskuereffekten\". Denne analysen viste at tilskuereffekten er funnet i 105 forskjellig studier som inkluderte 7700 forsøkspersoner. Men de fant også at tilskuereffekten ble redusert når offeret virkelig var utsatt for en farlig situasjon, feks overfall med en gjerningsperson.   Ide eller observasjon -\> Hypotese -\> Forsøk   **Beskrivende og eksperimentelle metoder**   Forskning handler om å undersøke problemer, teste hypoteser og finne resultater. For å gjøre dette bruker forsekere ulike metoder. En metode er en samling teknikker som forskere bruker for å undersøke et problem, finne ny kunnskap som allerede eksisterer   **Eksempel** Jonas (16 år) snakker med sin mor (48 år) ved middagsbordet. Nina kan fortelle sønnen at hun har begynt å trene på de lokale treningsenteret. Hun forteller også at hun sover bedre om natten etter at hun begynte å trene. Jonas blir nyshjerrig og tenker at han vil finne ut av sammenhengen kan forklares på minst tre ulike måter. Fysisk aktivitet fører til at kroppen behøver hvile, og da blir det enklere å sovne om kvelden. Fysisk aktivitet kan også føre til færre tanker om beskymringer og problemer, noe som også gir bedre søvn. Til slutt kan fysisk gjøre at moren blir mer glad og fornøyd med livet, noe som kan gi bedre søvnkvalitet. Disse forklaringene handler om atferd, tanker og følelser. Jonas kan undersøke disse antakelsene ved å observere hva moren gjør, tenker og føler i forbindelse med fysisk aktivtet og søvn. Han kan også undersøke hva som skjer dersom moren slutter å trene en periode. Vil hun fremdeles sove like godt? En metode kan finne sammenhenger mellom ulike fenomener. Funn av slike sammenhenger er et eksempel på en beskrivende metode. Men en metode kan også finne ut hvordan ulike fenomener påvirker hverandre. Dette kalles for eksperimentell metode.   **Beskrivende metoder** Forskere ønsker å beskrive noe de observerer gjennom forskning. Beskrivende metoder handler om å gi en mest mulig nøyaktig beskrivelse av det som skal undersøkes. Observasjoner, spørreundersøkelser og intervjuer er eksempel på slike metoder.   **Feltobservasjon** Når man observerer og undersøker personer og atferd i et naturlig miljø. Feks barn i en skolegård. Utfordringen med feltobservasjon kan være å finne ut nøyaktig hva vi skal se etter.   **Kasusstudium** Undersøkelse av en enkelt person. Det kan være nyttig å studere et fenomen ved å fordype seg i en enkelt person. Feks å finne ut mer om noen med en mental lidelse. Kan også se på vanlige mennesker som gjør uvanlige ting.   **Spørreundersøkelser** Spørsmål eller påstander som deltakere i en undersøkelse besvarer med ulike svaalternativer. Ofte er det nyttig å måle hvordan et større antall personer svarer på en problemstilling. VARIABLER Forventninger OPERASJONALISERINGER (INDIKATORER) «Jeg forventer å være i SVARALTERNATIVER om å mestre stand til å mestre også de vanskeligste delene av dette faget» Forventninger «Jeg forventer å prestere om å prestere godt i dette faget» 1. 2. 3. 4. 5. 1. 2. 3. 4. 5. «Helt uenig» «Uenig» «Hverken enig eller «Enig» «Helt enig» «Helt uenig» «Uenig» «Hverken enig eller «Enig» «Helt enig» En spørreundersøkelse inneholder oftest svaralternativer i form av tall og verdier sånn at det er mulig å telle opp antall elever som har gitt bestemte svar. Dette kaller vi for kvantitative data. Ulempen med dette er at folk kan lyge.   **Inervjuer** Stille spørsmål direkte til en eller flere personer. Forskeren får mulighet til å stille spørsmål direkte til en eller flere personer. Spørsmålene er generaliserte og de kan ha faste svaralternativer. Kan også inneholde mer åpne spørsmål.   **Lengdestudier** Undersøke deltakere over en lengre tidsperiode   **Korrelasjonstudier** Undersøke sammenhengen mellom variabler. Undersøke deltakere over en lengre periode. Feks undersøke sammenhengen mellom antall timer eleven leser per dag, og hvor godt de presterer på en test. Dersom de elevene som leser mest, også oppnår best testskår, så er dette en positiv korrelasjon.  Valditet og reliabilitet Validitet handler om at resultatene vi finner, gir riktig informasjon om fenomenet vi ønsker å studere. Feks så må læreren gir spørsmål som handler om det kapitellet du har prøve i i prøven.   Reabilitet handler om at et mål er til å stole på. Dersom feks læreren vurderer alle elevene etter samme standard, har du fått en reliabel vurdering.   Dersom en test er valid, så er den også reliabel.   **Eksperimentelle metoder** De beskrivende metodene ovenfor kan gi oss en verdifull informasjon om sammenhenger mellom to eller flere feromoner. Men forskere kan også synes det er nødvendig å bruke eksperimentelle metoder. En eksperimentell metode betyr å utsette forsøkspersoner for en påvirkning og så undersøke resultatet av denne påvirkningen.   UAVHENGIG VARIABEL Noe som forskeren gjør for å påvirke forsøkspersoner AVHENGIG VARIABEL Resultat av hvordan forsøks- personer er påvirket av uavhengig variabel      **Vitenskapelige tilnærminger og perspektiver på psykologi** Et psykologisk perspektiv er en tilnærming til å forstå en del av vår atferd og våre mentale prosesser. Noen perspektiver forklarer et bredt spekter av atferd og mentale prosesser. Andre perspektiver forklarer en mindre del. Hvert perspektiv har bestemte antakelser om atferd og mentale prosesser. Perspektivene forteller noe om hvordan mennesker fungerer, hva som er verdt å studere, og hvilke forskingsmetoder som er riktig å bruke for å undersøke ulike problemstillinger.   **Det biologiske perspektiv** Det biologiske perspektivet tar utgangspunk i at all atferd og alle opplevelser kan forklares med biologisk årsaker. Kroppen har ulike systemer som sørger for bearbeiding av signaler   Fokus: hvordan biologiske faktorer(nervesystmet, hormonsystemet, gener) påvirker atferd og mentale prosesser Viktige ideer: - Kroppen har systemer (nerveststem og hormonsystem) som formidler signaler og påvirker atferd. - Gener og evolusjonshistorie spiller en sentral rolle i å forklare hvordan atferd og mentale prosesser er tilpasset miljøet - Forskning på hjernen, skader og sykdommer viser hvordan biologi påvirker atferd (feks hukommelsetap etter rusmisbruk) Metoder: måling av kroppslig aktivitet (feks blodgjennomstrømning i hjernen eller hudens elektriske ledningsevne) for å koble biologi til følelser og opplevelser   **Det psykodynamiske perspektivet** **Fokus:** Ubevisste drifter og konflikter mellom mentale instanser (id, ego og superego) som driver atferd. Viktige ideer: - Drifter (seksualitet og aggresjon) er ubevisste, og vi har begrenset kontroll over dem - Psykiske konflikter oppstår i samspillet mellom: - Id: søker umiddelbar lysttilfredstillelse - Ego: forhandler mellom id, superego og realiteter - Superego: samvittighet og moralske normer - Terapiformen psykoanalyse søker å utforske det ubevisste og løse konflikter Metode - Frie assaosiasjoner og tolkning av pasientens fortellinger, men dette kritiseres som lite vitenskapelig.   **Det atferdsanalytsike perspektiver (behaviorismen)** **Fokuse:** observerbar atferd og hvordan den formes av miljøet Viktige ideer: - All atferd er et resultat av læring og påvirkning fra omgivelsene - To hovedtyper betinging - Klassisk betinging (Pavlov): assosiasjon mellom stimuli og respons - Operant betinging (skinner): atferd forsterkes eller svekkes av belønning eller straff - Mennesker og dyr styres av miljøpåvirkning og har ikke fri vilje. Metoder - Kontolerte eksperimenter for å undersøke hvordan stimuli (belønning/straff) påvirker atferd.   **Det kognitive perspektivet** **Fokus:** Hvordan mentale prosesser som tenking, hukommelse, oppmerksomhet og språk påvirker atferd Viktige ideer: - Mennesker bearbeider informasjon som en datamaskin (informasjonprosessering). - Språklæring og komplekse ferdigheter kan ikke forklares kun med ytre påvirkning; kognitive mekanismer spiller en rolle (feks Noam Chomskys ide om universal grammatikk) - Kognitive terapier hjelper med å endre negative tankemønstre for å forbedre mentale helse Metoder: eksperimenter i laboratorier for å undersøke metale prosesser   **Det humanistiske perspektivet** **Fokus:** menneskers frie vilje, unike opplevelser og behov for selvrealisering Viktige ideer - Mennesket er ikke styrt av ytre påvirkninger eller ubevisste drifter, men har frihet til å forme sitt eget liv - Selvrealisering: det høyeste målet er å utvikle egne evner og potensial - Anerkjennesle og autentisitet er viktig for personlig vekst - Motstand mpt å leve etter andre forventinger reduserer livskvalitet Metoder: intervjuet for å utforske subjektive erfaringer; senere positiv psykologi kombinerer dette med systematisk forskning   KORT OPPSUMERING Biologisk perspektiv: Kroppen og biologiske systemer som grunnlag for atferd Psykodynamisk perspektiv: ubevisste drifter og indre konflikter Aferdsanalytisk perspektiv: læring og miljøets påvrikning på atferd Kognitiv perspektiv: mentale prosesser og informasjonsbearbeiding Humanistisk perspektiv: fri vilje og selvrealisering som mål   **Utviklingspsykologi** **Hva:** - Studerer hvordan mennesker utvikler kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter gjennom livet Perspektiver:\   - Biologisk perspektiv: fokuser på modning av nervesystemet og hormonsystemet - Psykodynamisk perspektiv: ser på emosjonell og personlighetsutvikling - Kognitiv perspektiv: undersøker utvikling av tenking og intelligens - Humanistisk perspektiv: ser på utvikling som vekst og selvrealisering. Metoder - Bruker både beskrivende og eksperimentelle metoder - Lengdestudier er spesielt viktige for å følge personer over tid og forså utvikling og personlighet   **Personlighetspsykologi** Hva: - Studerer stabile individuelle forskjeller i atferd, følelser og tanker Perspektiver - Bruker samme perspektiver som utviklingspsykologien, da personlighetsutvikling er en del av utviklingspsykologien Metoder: - Kombinerer beskrivende, eksperimentelle metoder og lengdesnittstudier   **Sosialpsykologi** Hva - Undersøker hvordan mennesker fungerer i sosiale sammenhenger, særlig hvordan grupper og normer påvirket individet. Perspektiver - Kognitiv perspektiv - Analyserer hvordan mennesker bearbeider informasjon i sosiale situasjoner - Atferds teoretisk perspektiv - Observerer hvordan ytre påvirkninger former sosial atferd Metoder - Feltundersøkelser: - Observasjoner i naturlige omgivelser - Spørreskjemaundersøkelser - Måling av holdninger og normer - Eksperimenter: - Undersøker sosial påvirkning i kontrollerte omgivelser   **Klinisk psykologi** Hva: - Handler om å forstå og behandle psykiske plager og lidelser Perspektiver: - Bruker kunnskap fra alle perspektiver (kognivt, psykodynamisk, atferdsteroretisk og humanistisk) - Det kognitive perspektivet har blitt spesielt viktig for psykoterapi i nyere tid Metoder - Bruker beskrivende metoder for å forså og forklare psykiske lidelser - Eksperimentelle metoder brukes for å teste effekten av ulike behandlingsformer   HOVEDPOENG - Psykologien deles inn i ulike fagområder, her med sitt forkus og metodebruk - Ulike perspektiver (biologisk, psykodynamisk, kognitivt, atferdsteorestisk og humanistisk) gir komplementære forklaringer på atferd og opplevelser - Metoder varierer fra lengdesnittstudier i utviklings- og personlighetspsyjologi, til feltundersøkelser og eksperimenter i sosial- og klinisk psykologi.       Forskjellige psykologiske perspektiver kan forklare både positive fenomener, som kjærlighet og parforhold, og utfordringer som problemer med selvtillit og sosial fungering. Den viser at ulike perspektiver tilbyr komplemtære forståelser av psykologiske problemstillinger. Her er de viktigste punktene   Kjærlighet, forelskelse og parforhold - ulike forklaringer   Biologisk perspektiv: - Forelskelse utløser fysiologiske reaskjoner (økt hjerterytme, uskillelse av hormoner som oksytocin og dopamin) - Evolusjonært sett bidrar kjærlighet og parforhold til reproduskjon og barnets overlevelse - Reduserer aktivitet i deler av hjernen knyttet til kritisk sans og frykt, som gir en \"midlertidig galskap\"   Psykodynamiske perspektiv - Kjærlighet tilfredsstiller ubevisste drifter (seksuell og aggressiv energi) - Partneren gir en følelse av tilknytining til den opplevd i barndommen - Tidlige faser av forhold preges av idealisering av partneren   Atferdsanalytisk perspektiv - Kjærlighet utvikles gjennom assosiasjoner, feks kobling av partneren til positive opplevelser - Læring gjennom erfaring styrker båndet mellom partnere   Kognitivt perspektiv - Forholdet bygger på mentale \"skjermaer\" som organiserer forvetninger og forståelse av partnerens handlinger - Effektiv kommunikasjon og støtte blir enklere gjennom felles forståelse   Humanistisk perspekitv - Kjærlighet og parforhold gir muligheter for personlig vekst og selvrealisering - Et godt forhold balanserer frihet og forplikterlse, med trygghet mot grunnlag.   PROBLEMER I SOSIAL FUNGERING - ULIKE FORKLARINGER En mann som sliter med selvtilitt og sosial interaskjon, analyseres ut fra de fem perspektivene   Biologisk perspektiv: - Problemene skyldes medfødte eller biologiske forksjeller feks i hjernestruktur   Psykodynamisk perspektiv - Tidlige erfaringer, som en ulykkelig barndom, har påvirket hans sosiale fungering   Atferdsanalytisk perspektiv - Han har ikke lært sosial atferd fordi han ble straffet for å hevde seg som barn   Kognitivt perspektiv - Negative tanker og forventingnger til sosiiale situasjoner hindrer han i å lykkes   Humanistisk perspektiv - Manglende positiv anerkjennesle har hemmet han selvtillit og evne til selvrealisering   HOVEDPOENG - Psykologiske problemstillinger kan forklares fra mange perspektiver, som hver belyser ulike sider av fenomenet - Biologisk perspektiver fokuserer på kropp og evolusjon, mens psykodynamiske forklaringer vektlegger ubevisste prosesser - Atferdsanalytisk tilnærminger ser på læring, kognitive perspektiver på tanker og skjemaer, og humanitiske perspektiver på vekst og frihet - Kombinasjonen av perspektiver gir en mer helhetlig forståelse   SAMMENDRAG - Psykologi er studiet av atferd og mentale prosesser (tanker, følelser og opplevelser) - Formålet med psykologisk kunnskap er å beskrive, forklare, predikere og endre atferd og mentale prosesser - Psykologisk forskning begynner gjerne som en ide som fører til en hypotese som forskere tester ved hjelp av ulike metoder - En metode er en samling teknikker som forskere bruker for å undersøke et problem og finne kunnskap - Beskrivende metoder brukes for å observere fenomner og finne sammenhenger - Eksempler på beskrivende metoder er feltobervasjon, kasusstudier, lengdesnittundersøkelser, spørrundersøkelser, intervjuer og korrelasjonsstudier - Eksperimentelle metoder brukes for å undersøke forholdet mellom årsak og virkning ved å bruke uavhengige og avhenige variabler - En uavhengig variabel er noe forskere gjør for å påvirke forsøkspersoner, mens en avhengig variabel er resultatet av denne påvirkningen - Psykologien er delt inn i ulike tilnærminger og perspektiver - Det biologiske perspektiver kalles ofte biologisk psykologi og forusetter at atferd og mentale prsoesser kan forklares av prosesser i kroppen og nervesystemet - Det psykodynamiske perspektivet forutsetter at atferd og mentale prosesser kan forklares av indre konflikter og tilfredsstillelse av impulser med opphav i det ubevisste. - Det atferdsanalytiske perspektivet forutsetter at atferd og mentale prosesser er resultat av innlæring av sammenhengen mellom individets respons og ytre hendelser som konsekvens av denne responsen. - Det kognitive perspektivet forutsetter at atferd og mentale prosesser er resultat av informasjonsprosesser som styrer hukommelse, tanker, vurderinger og beslutninger. - Det humanistiske perspektivet forutsetter at atferd og mentale prosesser er resultat av frie valg med et endelig mål om selvrealisering. - Kunnskap som bygger på psykologisk forskning, kan brukes til å løse ulike faglige problemstillinger. - Bruk av forskningsbasert kunnskap tar utgangspunkt i en diskusjon av forholdet mellom teori, empiri (forskningsresultater) og forskningsmetode. - For å besvare en psykologisk problemstilling er det nyttig å undersøke hvordan en teori har besvart problemet, hvordan denne teorien er støttet av empiri, og hvilke metoder som er brukt for å fremskaffe denne empirien. Hva brukes psykologi til mandag 25. november 2024 18:38 Det er forskjell mellom grunnleggende psykologi og anvendt psykologi. Den grunnleggende psykologien er opptatt av teori og forståelse av atferd og mentale prosesser. Den anvendte psykologien tar opp hvordan psykologisk kunnskap kan brukes for å hjelpe enkelt individer og samfunnet som helhet.   Hugo munsterberg regnes som grunnleggeren av anvnedt psykologi. Han var opptatt av hvordan psykologi kan brukes innenfor utdanning, arbeidsliv, forretningsliv og undervisning. Mens psykologer tidligere jobbet med forskning og undervisning (grunnleggende psykologi), ble det i den siste halvdelen av 1900-tallet stor etterspørsel etter psykologer som kunne jobbe i andre deler av samfunnet. Dette har bidratt til at andelen studenter velger psykologi som fag, har økt.   Klinisk psykologi Arbeid med å forstå, forhindre og lindre psykiske plager og lidelser Arbeidet innebærer: - Psykoterapi: gjennomføres enten individuelt, i grupper eller med familier. - Dianostisering: bruk av tester og samtaler for å identifisere psykiske lidelser som angst eller depresjon, med vekt på pasientens opplevelse og hvordan diagnosen kan påvirke selvbildet - Evidensbasert praksis: terapeuter kombinerer forskningsbasert kunnskap, pasientens preferanser og egne erfaringer for å finne den beste metoden - Tilnærmingher: inkluderer kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi og systemteori - Fellesfaktorer: gode resultater avhenger av samarbeidet mellom terapeut og pasient, empati og enighet om målene for behandlingen   Skole- og opplæringspsykologi Dette området tar for seg hvordan psykologisk kunnskap kan fremme læring og trivsel i utdanninssystemet. Arbeidet omfatter: - Kartlegging av læringsvansker: differensier mellom generelle og spesifikke lærevansker feks dysleksi ved bruk av tester - Håndtering av emosjonelle og atferdsvansker: observere elever i klasserommet og samarbeide med lærere foreldre og spsialpedagogiske tjenester for å finne løsninger - Undervisningsmetoder: forskning på hukommelse og læringsstrategier bidrar til utvikling av effektive undervisningemetoder som motiverer elevene Feks jonas fikk tilrettelagt undervisning som hjalp ham med lese og skrivevansker, han ble roligere og mer konsentrert i klasserommet   Arbeids og organisjonspsykologi Her undersøkes samspillet mellom ansatt og organisasjoner med mål om å fremme tivsel og effektivitet - Rekruttering og testing: bruk av personlighetstester, integritetstester og evnetester for å ginne kandidater som passer til spesifikke stillinger - Stress og balanse: fokus på hvordan ansatte håndterer jobb og privatlivskrav, og hvordan arbeidsmiljøet kan forbedres - Motivasjon og helse: undersøker hvordan selvbestemmelse og ledelsestøtte kan fremme trivsel og forevygge stressrelaterte helseproblemer   Helsepsykologi Helsepsykologi kombinerer biologi, atferd og miljø for å forstå og femme helse - Forebygging: tiltak som oppmuntrer til fysisk aktivitet, sunt kosthold og redusert bruk av tobakk og rusmidler - Forholdet mellom mental og fysisk helse: stress, feks kan føre til dårlig fysisk helse - Arbeidsliv og helse: fokus på hvordan arbeidsmiljøet påvirker fysisk og psykisk helse.   Idrettspsykologi Idrettspsykologi handler om hvordan mentale faktorer påvirker prestasjoner i idrett og fysisk aktivitet - Metale teknikker: visualisering, avslapping og målsetting er viktige verktøy for å forbedre presentasjoner - Håndtering av presentasjonsangst: idrettsutøvere må ofte lære å kontrollere tanker og følelser under press - Overførbarhet: teknikker fra idrettspsykologi kan også brukes i andre presentasjonstyrker, som blandt annet musikere og artister. Eks: jonas er en ung fotballspiller, lærte hvordan egne tankemønstre påvirket presentasjonene hans etter en samtale med treneren   Samspill mellom psykologifelt De ulike anvendte områdene overlapper ofte. Eksempelvis kan en klinisk psykolog bruke kunnskap fra helsepsykologi og arbeidspsykologi for å hjelpe en pasient som opplever stress på jobb og konflikter hjemme. På samme måte kan en skolepsykolog dra nytte av organisasjonspsykologi for å forstå hvordan skolen som institusjon påvirker elevenes læring   Oppsumering Annvendt psykologi er et mangfoldig felt som tilpasses ulike kontekster for å løse spesefikke problemer, enten det handler om psykisk helse, læring, arbeidsmiljø, folkehelse eller idrettspresentasjoner. Sentralt i alt arbeidet er et helhetlig perspektiv og en integrering av kunnskap fra flere områder for å møre menneskers behov på en best mulig måte.   Eklektisisme betyr å bruke det perspektivet og den teorien og metoden som fungerer best for å løse et problem. En psykolog kan ta tak i alle perspektivene og prøve å hjelpe pasienten.   Hvordan psykologisk kunnskap brukes i selvhjelp og diskuterer fordeler og ulemper ved ulike selvhjelpsressurser, som apper, selvhjelpsbøker og spykologiske strategier   Selvhjelpsverktøy og teknologi - Selvhjelpsapper og digitale løsninger: mange bruker apper og programmer for å håndtere utfordringer som stress, avhengiget eller motivasjon. Feks beskrives hvordan appen \"slutta\" hjalp erik med å slutte å røyke ved å tilby motivasjon, tips og oversikt over fremgang. Dette viser hvordan teknologi kan være et nyttig supplement til terapi, selv om effekten kan variere - Begrensninger: selv om slike verktøy kan gi støtte, vet man ikke alltid hvor stor effekt de har sammenlignet med andre tiltak, eller hvordan de fungerer uten brukerstøtte.   Selvhjelpsbøker Fordeler: - Selvhjelpsbøker formidler psykologisk kunnskap og gir leseren tro på at en endring er mulig - Mange bøker handler om å styrke selvfølelse, leve sunnere eller oppnå suksess Ulemper - Bøkene kan være overoptimistiske og love med enn de kan holde - Ikke alle er i stand til å følge oppskriften i slike bøker, spesielt de som scorer lavt på personlighetstrekket planmessighet - Hvis en person ikke lykkes med å endre seg etter en selvhjelpsbok, kan dette fore til selvbebreidelse og forsterkede problemer   Forskning på endring og realisme - Forskning viser at det er viktig å vurdere både muligheter og problemer når man forsøker å oppnå mål. Feks - Visualisere fremtidige gevinster og livet etter målet er oppnådd - Identifiserte og planlegge hvordan man kan håndtere de utfordringene som oppstår på veien - Hvis utfordringene er for stor, kan det noen ganger være bedre å revudere målet.   **SVEND BRINKMANN** kritikk av selvhjelpstrenden Hovedpoengene i brinkmanns bok stå imot: - Det er viktigere å akseptere seg selv som man er, enn å streve etter stadig selvforbedring - Selvutviklingpresset kan gjøre mennesker mer stresset og sykere - Å være nytte for samfunnet og tenke på andre kan gi mer mening enn å fokusere ensidig på egen forbedring - I stedet for å dyrke positiv tenking, mener brinkmann at det er sunt å akseptere de negative sidene ved livet. Feks kan tanken på livets forgjengelighet øke takknemlighet for livet - Romaner anbefales over slevhjelpsbøker, fordi de gir en mer realistisk forståelse av livets komplekistet og uforutsigbarhet. Sentrale innsikter - Selv om selvhjelpsressurser kan være nyttige for mange, er det viktig å ha realistiske forventinger og kan være bevisst på egne begrensninger - For noen kan fokuset på selvforbedring skape med stress enn det løser - Å balansere personlig utvikling med selvaksept og samfunnsengasjement kan være en sunnere tilnærming.   Biopsykososial tilnærming til psykologisk praksis, som kombinerer tre perspektiver : biologisk, psykologisk og soisalt. Denne modellen brukes til å forstå psykiske problemer på en helhetlig måte og viser hvordan ulike faktorer påvirker hverandre.   De tre perspektivene Biologisk perspektiv: - Fysisk helse og medfødte sårbarheter (feks genetisk risiko for sykdom eller lav impulskontroll). - Konsekvenser av langvarig fysisk påvirkning, som skader på kroppen forårsaket av rusmisbruk Psykologisk perspektiv: - Pasientens tro på egen mestringsevne, selvbilde og soisale ferdigheter - Hvordan rusmisbruk kan føre til tap av kontroll over livet, noe som påvirker den psykologiske tilstanden. Sosialt perspektiv - Familieforhold, skole, venner og konflikter i nærmiljøet - Hvordan negative sosiale omgivelser (som vold eller omsorgssvikt) kan bidra til psykologiske problemer.   Samspillet mellom perspektivene 1. Biologisk og psykologisk: - Biologiske trekk som lav impulskontroll kan øke risikoen for rusavhengighet - Tap av kontroll over livet, en psykologisk opplevelse, kan delvis forklares av biologiske faktorer 1. Psykologisk og sosialt - Sosiale utfordringer, som vold i hjemmet, kan føre til psykologiske traumer og vansker med mestring 1. Sosialt og biologisk - Rusmisbruk skader kroppen (biologi), men det svekker også evnen til å fungere sosialt, feks i jobb eller skole.   Biopsykososial modellens betydning i praksis - Modellen viser at alle tre perspektivene må tas i betrakning for å forstå og behandle et problem som rusmisbruk - Biologisk kunnskap: brukes til å håndtere fysisk avhengighet. - Psykologisk kunnskap: hjelper pasienten med å styrke mestringsevne og selvbilde - Sosial kunnskap: bidrar til å tilrettelegge for et bedre sosialt miljø og relasjoner som støtter bedring   Sentrale innsikter - Psykiske problmer er sjelden forsåket av kun en faktor, de oppstår ofte som et resultat av et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale fkatorer - En biopsykososial forståelse gir et helhetlig grunnlag for behandling, hvor alle relevante aspekter av pasientens liv tas med i betrakning.   **Sammendrag** - Anvendt psykologi handler om hvordan psykologisk kunnskap og metoder brukes i ulike yrker og i ulike deler av samfunnet. - Arbeid med klinisk psykologi består i å forstå, forhindre og lindre psykiske plager og lidelser. - Arbeid med skole- og opplæringspsykologi handler om å hjelpe andre til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter og hjelpe dem med lærevansker. - Arbeid med arbeids- og organisasjonspsykologi handler om å utvikle menneskelige ressurser i en bedrift eller organisasjon, rekruttere arbeidstakere, analysere jobbkrav og hjelpe med å løse problemer som oppstår blant medarbeidere. - Arbeid med helsepsykologi består i å forstå hvordan helse og sykdom kan forklares ut fra fysiologiske forutsetninger (biologi), atferd og ulike faktorer i vårt sosiale miljø. - Arbeid med idrettspsykologi består i å jobbe med mentale faktorer som påvirker prestasjoner i idrett, fysisk aktivitet og trening. - En som bruker psykologi i sitt arbeid, kan kombinere kunnskap fra klinisk psykologi, skole- og opplæringspsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, helsepsykologi og idrettspsykologi for å hjelpe andre mennesker. - Selv om psykologien og medisinen bruker ulike metoder i behandlingen, er det verdifullt med psykologisk kunnskap også innenfor medisinsk behandling, og med medisinsk kunnskap i psykologisk behandling. - En biopsykososial forståelse av psykologisk praksis består i å kombinere kunnskap om mennesket som biologisk, psykologisk og sosialt vesen og forstå hvordan kombinasjoner av disse elementene forklarer problemer og gir grunnlag for løsninger. Utvikling mandag 25. november 2024 23:20 Individuelle forskjeller - Mennesker har felles egenskaper (som språkbruk og læringsevne), men varierer i atferd tanker og følelser Eksempler - Noen lærer raskere enn andre - Noen trives alene, mens andre blir fortvilet uten sosial kontakt   Samspillet mellom arv og miljø: - Individuelle forskjeller skyldes både medfødte egenskaper (arv) og påvirkninger fra omgivelsene (miljø)   Arv og miljø påvirker alltid hverandre - Arvelige egenskaper utvikles i et miljø - Miljøet virker på mennesker med spesifikke arvelige forutsetninger   Eksempel på samspillet: - En person med medfødte fysiske egenskaper for idrett (arv) kan utvikle seg i en idrettsklubb (miljø) - Miljøet hjelper personen med å finpusse ferdighetene, samtidig som andre i miljøet bidrar til utviklingen.   Universell relevans - Alle mennesker og situasjoner påvirkes av både arv og miljø, uansett kontekst (skole, fritid, arbeid)     Arvelige egenskaper og arvbarhet Hva betyr det at noe er arvelig? - Arvelige egenskaper overføres mellom genereasjoner gjennom gener - Arvbarhet er et mål på hvor mye av forskjellene mellom mennesker som kan forklares av genetiske faktorer, ikke hvordan arv påvirker enkeltindivider - Eksempel: arvbarhet kan forklare omtrent 50% av forskjellene i personlighet mellom mennesker Arv og miljø i samspill Arv og miljø påvirker alltid hverandre - Arvelige egenskaper utvikles i miljøet - Miljø påvirker hvordan genetiske egenskaper uttrykkes   Miljøets rolle i utvikling Typer miljøpåvirking - Felles miljø: miljø som deles med søsken og andre familiemedlemmer, feks oppvekstmiljø - Unike miljøerfaringer: miljøpåvirkninger som ikke deles med andre i familien som personlige opplevelser på skolen eller fritiden, som ofte har størst effekt på utviklingen - Eksempel: to søsken som vokser opp sammen, utvikler seg ulikt pga unike miljøpåvirkninger   Positiv og negativ påvirkning - Traumatiske hendelser kan gi varige negative effekter - God omsorg og positive opplevelser kan styrke utviklingen - Tidlig miljøpåvirkning kan være avgjøredne, men også senere miljøpåvirkninger er viktige   Passivt, aktivt og reaktivs samspill Passivt samspill - Barn fødes med bestemte arvelige egenskaper og vokser opp i et miljø bestemt av foreldre og omgivelser, uten å kunne velge selv. - Eksempel: et barn med musikalsk talent vokser opp i en musikalsk familie Aktiv samspill - Etter hvert som barnet vokser, begynner det å velge miljøer som passer til dets arvelige egenskaper - Eksempel: et barn med rolig temperament velger rolige venner og aktiviteter Relativt samspill: - Barnets arvelige egenskaper vekker reaksjoner hos andre, som igjen påvirker barnets utvikling - Eksempel: et energisk og positivt barn vekker smil og glede hos andre, noe som forsterker barnets aktivitetsnivå.   Arv og genetikk Gener og deres funksjon: - Gener er arvestoffet vårt og finnes i DNA, som er pakket med kromosomer - Vi har 23 kromosompar (46 kromosomer totalt) med ca 20 000 gener som inneholder opprskrifter på proteiner - Proteiner er kroppens byggeklosser og påvirker alt fra hårfarge til neresystemet Geners rolle i personlighet - Genene styrer oppbygningen av nervesystemet, som igjen forklarer individuelle forskjeller i atferd, tanker og personlighet.   1. Tvillingstudier: - Tvillingstudier brukes for å undersøke hvordan genetikk påvirker egenskaper som personlighet og intelligens. - Eneggede tvillinger (100 % genetisk like) sammenlignes med toeggede tvillinger (50 % genetisk like). - Resultater viser at eneggede tvillinger har mer lik personlighet enn toeggede tvillinger, noe som indikerer at personlighet delvis er bestemt av genetikk. 2. Adopsjonsstudier: - Studier av adopterte individer sammenligner deres personlighet og intelligens med både biologiske foreldre og adoptivforeldre. - Resultatene viser at adopterte personer likner mer på sine biologiske foreldre, noe som tyder på at både personlighet og intelligens har en genetisk komponent. 3. Eneggede tvillinger i ulike miljøer: - Eneggede tvillinger som vokser opp i forskjellige familier (adoptert bort til ulike miljøer) har fortsatt svært like egenskaper. - Dette gir ytterligere bevis for at genetikk spiller en viktig rolle i utviklingen av individuelle egenskaper. 4. Konklusjon: - Både tvilling- og adopsjonsstudier understreker at arv (gener) har stor betydning for individuelle forskjeller i egenskaper som personlighet og intelligens   Hva er utviklingspykologi? - Utviklingspsykologi studerer hvordan og hvorfor mennesker endrer seg gjennom livet - Tiligere fokus på barn, men nå dekker hele livsløpet, barndom, ungdom, voksen alder og alderdom - Mål: forklare hvordan tanker, følelser og atferd utvikler seg systematisk og irreversibelt   Tre hovedspørsmål i utviklingspsykologi Arv eller miljø? - Både arv og miljø er viktige, men ulike teorier har forskjellig vektlegging Kontinuerlig eller diskontinuerlig utvikling? - Kontinuerlig: gradvis forbedring som hukomelse og mentale ferdigheter - Diskontinuerlig: sprang mellom stadier med tydelig forskjeller på hvert trinn Stabilitet eller endring? - Stabil: tidligere erfaringer fromer videre utvikling(kritiske eller sensitive perioder) - Endring: erfaringer gjennom hele livet former utviklingen som en livslang prosess.   TEORETISKE PERSPEKTIVER PÅ UTVIKLING Biologisk perspektiv - Arv har stor betydning - Gener, hormoner og nervesystem er avgjørende for utvikling Psykodynamisk perspektiv - Freud: drifter(seksualitet og aggresjon) former vår personlighet i møte med miljøet - Erfaringer fra barndommen er avgjørende for videre utvikling - Utvikling skjer i stadier med spesifikke temaer for hvert trinn (diskontinuerlig utvikling) - Samtidig sammenheng (kontinuitet) mellom barndomserfaringer og voksen utvikling Kognitivt perspektiv - Kombinnerer arv og miljø - Vi har mentale strukturer (som skjemaer og hukommelse) som endres gjennom erfaring - Jean Pigaet: utvikling skjer i stadier med trinnvis kognitiv utvikling - Andre kognitve teorier ser utvikling som en gradvis økning i evnen til å bearbeide informasjon Humanistisk perspektiv - Mennekser streber etter vekst og selvrealisering (Rogers) - Utvikling er en kontinuerlig prosess mot å realisere sine evner og muligheter Trekkteoretisk perspektiv - Indiiduelle forskjeller i tempereament (medfødt) gir grunnlag for personlighetstrekk - Personlighet utvikles gjennom samspillet mellom medfødt temperament og miljøerfaringer Oppsumert: - Utviklingspsykologi forklarer hvordan arv og miljø former tanker, følelser og atferd gjennom livet - Ulike teoretiske perspektiver gir forskjellige forklaringer, som biologisk arv, kognitive strukturer, psykodynamiske, stadier, personlig vekst og personlighetstrekk.   Personlighet - Personlighet består av relativt stabile mønstre av tanker, følelser og atferd - Den karakteristiske væremåten vår formes gjennom et samspill mellom arv og miljø - Trekkteorien er den mest brukte forklaringsmodellen i dag. Den ser på personlighetstrekk som stabile egenskaper som forklarer atfed, tanker og følelser i ulike situasjoner Andre viktige perspektiver - Psykodamisk perspektiv: personligheten formes av indre konflikter og hvordan vi løser dem - Humanistisk perspektiv: personligheten utvikles gjennom selvrealisering og hvordan miljøet enten fremmer eller hemmer dette potensialet   Freuds psykodynamiske teori: - Personlighet formes av indre krefter i konflikt (seksuelle og aggresive drifter) - Disse kreftene er ofte ubevisste og skaper indre dynamikk Freuds tre instanser i personligheten: Id: - Til stede fra fødselen - Fungerer etter lystprinsippet: søker umiddelbar tilfredsstillelse av behov - Eksempel: en baby som gråter for mat eller omsorg uten å vente Ego: - Utvikles ved ettårsalderen - Fungerer etter realitetsprinsippet: balanserer kravene fra id og virkelighetens begrensninger - Eksempel: barn lærer å vente på mat eller tilpasse seg situasjoner Superego: - Utvikles rundt femårsalderen - Fungerer etter moralprinsippet: innarbeider samfunnets foreldres moralske standarder - Eksempel: føle skyld eller stolthet basert på egne handlinger   Samspillet mellom instansene: - Ego må balansere id (lystene), superego (moral) og ytre krav - Freuds metafor: ego er rytteren som styrer hesten (id). Et sterkt ego kan styre driftene fra id på en fornuftig måte Et svakt ego gir ubalanse: - For mye styring av id: impulsing og uansvarlig - For mye strying av superego: streng moral, skyldfølelse og indre konflikter   Forsvarsmekanismer - Hjelper ego å håndtere konflikter mellom id, superego og ytre krav ved å holde konfliktene utenfor bevistheten - Eksempler: - Benektelse: nekter å innse ubehagelige sannheter (feks røyking og helsefare) - Fantasi: dagdrømming for å unngå problemer - Reaksjonsformasjon: utrykke det motsattav det man egentelig føler (feks være overdrevent vennlig når man egentelig er sint) - Humor: gjør konflikter lettere å håndtere - Fordeler: forsvarmekanismer beskytter oss mot ubehag - Ulemper: kan hindre oss i å løse grunnleggende problemer - Modne forvarsmekanismer som humor gir bedre tilpasning og sunnere personlighetutvikling   Eksempel på indre konflikt (Nora 18 år) Nora ønsker å slappe a (id), men kjenner på skyldfølelse fordi hun bør gjøre skolearbeid (superego) samtidig krever virkeligheten at hun fullfører oppgaver før en avtale (ego). Ego må prøve å finne en løsning mellom lyst, skyld og krav. Mislykkes det, oppstår indre stress og konflikt   Freuds \"isfjell\"-modell: - Mye av vår personlighet er ubevisst, som id, superego og deler av ego - Kun en liten del (bevisste tanker og følelser) er tilgjengelig for oss, mens resten forblir skjult i det ubevisste   Oppsumert - Freuds teori vektlegger indre konflikter og hvordan ego balanserer driftene fra id, moral fra superego og krav fra virkeligheten - Personlig utvikling handler om å oppnå et sterkt ego som skaper balanse mellom disse kreftene - Forsvarmekanismer hjelper oss å takle konflikter, men overdreven bruk kan indre reel problemløsning.     Utvikling av psykodynamisk teori Objektrelasjonsteori - Fokus på barnets relasjon til omsorgspersoner som avgjørende for personlighetutviklingen - Barnets grunnleggende behov er ofte tilfredstille behvovet for relasjoner og tilknytning - Omsorgspersoner fungerer som \"objekter\" barnet knytter seg til   Egopsykologi - Vektlegger at ego kan være til stede fra starten av livet og ha en egen energi - Ego er ikke alltid i konflikt mellom id og supergo - Erik h. Erikson er en sentral teoretiker innen denne retningen   Eriksons psykososiale teori: - Erikson beskriver åtte psykososiale utvklingstrinn, der hvert trinn innebærer en krise som må løses - En positiv løsning fører til sunn personlighetsutvikling og gjør ego i stand til å håndtere senere kriser   Det åtte trinnene Tillit eller mistillig (0-1,5 år) - Handler om å utvikle trygghet til omgivelsene (tillit) eller oppleve verden som utrygg (mistillit) Selvstendighet eller skam (1,5 - 3 år) - Barnet lærer selvstendighet, men kan oppleve nederlag og skam hvis forventningene blir for høye Initiativ eller skyldfølelse (3 - 6 år) - Barnet utvikler initativ til å utforske og handle, eller fører skyld hvis det gjør noe feil Identitet eller rollekonflikt (ungdom) - Utforskning av roller fører til trygg identitet, eller en vedvarende konflikt om hvem man er Nærhet eller isolasjon (tidlig voksen) - Mulighet for dype vennskap og kjærlighet, eller isolasjon som følge av mangelnde nærhet Produktivitet eller stilstand (voksen alder) - Fokus på meningsfullt arbeid og familie, eller følelse av stagnasjon hvis dette mangler Jeg-intergritet eller fortvilelse (alderdom) - Livet sees som meningsfult (integritet) eller som en serie tap og feil (fortvilelse)   Selvpsykologi - Handler om hvordan vi regulerer vår selvfølelse (selvverd) - Noen klarer å opprettholde positiv selvfølelse til tross for motgang, mens andre sliter med dette - Stabil selvfølelse er avgjørende for god personlighetsutvikling   Oppsumert Nyere psykodynamisk teori har utvidet freuds tanker til å inkludere fokus på relasjoner, tilknytting, selvfølelse og egoets uavhengige rolle. Eriksons teori er særlig viktig for å forstå hvordan utvikingen skjer gjennom livets ulike faser og hvordan hver fase påvirker senere kriser og tilpasninger   Trekkteori Beskriver hvordan tanker, følelser og atferd kan beskrives som relativt stabile trekk, og hvordan disse trekkene forklarer motivasjon, emosjonelle reaksjoner og sosial funksjon     Et bilde som inneholder tekst, skjermbilde, diagram, Font Automatisk generert beskrivelse   Personlighetstrekk forklarer hva mennesker foretrekker i hverdagen (feks stilhet vs. Sosialt samvær) og hvordan de reagerer følelsesmessig eller samhandler med andre   Faktoranalyse: - Brukes for å forenkle og redusere et stort antall beskrivende ord for personlighet til et mindre antall grunnleggende trekk - Eksempel: Raymond B. Cattell redusert tusenvis av ord til 16 personlighetstrekk, som varme og vaktsomhet   Eysencks modell: Hans eysendeck forenklet personlighestrekkene til to hoveddimensjoner - Ekstrovasjon - introversjon - Ekstrovert: sosial, aktiv, slevhevdende - Introvert: stillfaren, forsiktig, reservert - Emosjonell stabilitet - ustabilitet - Stabil: rolig, avbalansert - Ustabil: engstelig, følsom - Disse dimensjonene er uavhengig av hverandre og kan kombineres for å beskrive personlighet: - Ekstrovert og ustabil: aggressiv og oppfarende (kolerisk) - Introvert og stabil: fredelig og kontrollert (flegmatisk) Oppsumering Trekkteori forenkler personlighetbeskrivelser til noen få grunnleggende dimensjoner ved hjelp av faktroanalyse. Eysencks modell med to hoveddimensjoner (ekstroversjon og emosjonell stabilitet) er en sentral forenkling som viser hvordan ulike personlighetkombinasjoner kar forklares.   Femfaktormodellen Opphav: - Bygger på tidligere forskning (cattells 16 trekk) og er et resultat av faktoranalyser av personlighetstrekk - Fem grunnleggende trekk ble identifisert av Tupes og Christal (1960-tallet) og senere bekreftet av lewis goldberg (1980-tallet). Disse kalles the big five. De fem faktorene: - **Nevrotisisme**: tendens til negative emosjoner (høy = engstelig, ustabil; lav = rolig, stabil). - **Ekstroversjon**: grad av sosialitet og energi (høy = sosial, lav = reservert, rolig) - **Åpenhet for erfaring:** villighet til å prøve nye ting (høy = nysgjerrig, kreativ, lav = tradisjonell, praktisk) - **Medmennesklighet**: kvalitet på sosiale relasjoner (høy = vennlig, samarbeidsvillig, lav = konkuransepreget, skeptisk) - **Planmessighet**: Grad av organisering og selvdisiplin (høy = pålitelig, grundig, lav = spontan, avslappet   Måling: bruker spørreskjema som dekker de fem faktorene og deres underkategorier (seks per faktor, som feks angst og impulsivitet under nevrotisme)   Utvilking av personlighetstrekk Stabilitet - Personlighetstrekk er relativt stabile gjennom livet - Ung voksen alder predikerer personligheten i senere faser Foranding med alder - Ung voksen alder: skårer høyere på nevrotisisme, ekstroversjon og åpenhet - Eldre alder: øking i medmenneskelighet og planmessighet Ulike uttrykk for trekk: - Personlighetstrekk endres ikke nødvendigvis, men måten de uttrykkes på gjør det (feks aktivitet, kan bety fester of unge, men kaffebesøk for eldre)   Konklusjon Femfaktormodellen gir en helhetlig forsåtelse av personligheten basert på fem brede trekk, som er relativt stabile, men kan uttrykkes ulikt avhengig av alder og livssituasjon   Arv og miljø Arv og personlighetstrekk   Arvelighet: mellom 40 og 60% av individuelle forskjeller i personlighetstrekk er genetisk betinget   Eksempel på arvelighetgrader: - Nevrotisisme: 41% - Ekstroversjon: 53% - Åpenhet for erfaring: 61% - Medmenneskelighet 41% - Planmessighet: 44% Temperament: biologisk grunnlag for personlighet som observeres tidlig i barndommen, feks aktivitetsnivå og emosjonelle reaksjoner - Temperament er grunnlaget som møter miljøet og former personligheten   Miljøets påvirkning: Interaksjon mellom arv og miljø: - Barnets medføddte tempereament påvirker hvordan omgivelsene reagerer på det, og disse reaksjonene bidrar til å forme personligheten - Eksempel: et barn med høy medmenneskelighet kan motta positiv oppdragelse, noe som forsterker dette trekket Dirkete miljøpåvirkning: miljøerfaringer påvirker hvordan trekk uttrykkes i ulike situasjoner - Eksempel: en hyggelig sosial sammenkomst kan forsterke ekstroversjon hos en person   Personlighet, kultur og stabilitet: Universelle trekk: - Femfaktormodellen (big five) finnes i de fleste kulturer, noe som tyder på et biologisk fundament for trekkene Stabilitet: - Personlighetstrekk er relativt stabile gjennom livet, noe som underbygger arvens betydning   Eksempel: - Nora skårer høyt på medmenneskelighet. Dette kan skyldes både genetisk arv fra foreldrene og deres positive reaskjoner på hennes medfødte trekk, som har styrket hennes personlighet   Konklusjon: Personlighetstrekk har en tydelig biologisk utgangspunkt, men miljøet bidrar til å forme hvordan trekkene utvikler seg og uttrykkes gjennom livet   Identitet Identitetens grunnlag: Identitet er hvordan vi oppfatter oss selv som unike personer (personlig identitet) og som en del av grupper (sosial identitet). Den formes av minner, relasjoner, verdier og erfaringer. Identiteten uttrykkes gjennom selvbilde, holdninger, verdier, utdanning, karriere og livsstil.   1. Kontinuitet og kontrast: - Kontinuitet: Identitet er stabil over tid og knyttet til vår fortid, nåtid og fremtid. Vi søker bekreftelse for å opprettholde et stabilt selvbilde. - Kontrast: Sosial identitet understrekes gjennom sammenligning med andre grupper, ofte med en mer positiv oppfatning av egen gruppe.   1. Kognitiv utvikling: For å oppnå en stabil identitet kreves kognitive ferdigheter som tenkning, problemløsning og evnen til å forstå seg selv og ta valg. Intelligens hjelper oss med å tilpasse oss, løse problemer og utvikle selvforståelse, noe som styrker identiteten.   Identitetsutvikling som kognitiv konstruksjon Identitet er en mental modell vi bruker for å forstå oss selv om individer, baser på vår fortid og fremtidge mål   Jean piageta teori: koginitv utvikling og skjemaer Jean piaget (1896 - 1980) mente at intelligens er vår evne til å tilpasse oss omgivelsene, og han beskrev utviklingen som en serie kognitive stadier. Disse stadiene representerer hvordan barn forstår verden gjennom ulike måter å tenke på   Skjemaer - Et skjema er en mental struktur eller en snarvei vi bruker for å forstå verden og løse problemer. For eksempel bruker en elev som har lær en matematisk metode et tidligere skjema til å løse en ny oppgave Assimilasjon og akkommodasjon - Assimilasjon betyr å bruke eksisterende skjemaer for å løse nye problemer - Akkommodasjon innebærer å tilpasse eller endre skjemaer for å forstå og løse problemer som ikke passer inn i det gamle skjemaet - Ekvilibrering er balansen mellom disse prosessene og driver kognitiv utvikling framover   - Kognitive utviklingsstadier: Sansemotorisk stadium (0--2 år): Barn forstår verden gjennom sanser og handlinger. De utvikler objektpermanens -- evnen til å forstå at ting eksisterer selv om de ikke kan sees. Preoperasjonelt stadium (2--7 år): Barn forstår verden gjennom språk og forestillinger, men er preget av egosentrisme -- de ser ting kun fra sitt eget perspektiv. Konkretoperasjonelt stadium (7--12 år): Barn utvikler logisk tenkning, som evnen til konservering -- forståelse for at mengder forblir de samme selv om formen endres. 1. Formaloperasjonelt stadium (12--16 år): 1. Ungdom kan tenke abstrakt oghypotetisk, noe som er grunnleggende for identitetsutvikling. Piaget knytter identitetsutvikling spesielt til ungdomsårene, hvor evnen til hypotetisk og kritisk tenkning muliggjør utforskning av ulike ideer og roller.     **Identitetsutvikling i et kognitivt perspektiv** Piaget mente at identitet formes av vår evne til å forstå oss selv gjennom refleksjon og kognitiv tilpasning. For eksempel: - Informert identitet: Ungdom som søker aktivt etter informasjon og vurderer ulike alternativer utvikler en mer stabil og helhetlig identitet. - Normativ identitet: Noen tilpasser seg andres forventninger uten å utforske egne alternativer. Dette kan føre til en fastlåst identitet. - Uklar identitet: De som unngår å ta valg eller engasjere seg i sin identitetsutvikling kan ende opp med en tomhetsfølelse.   **Erik Eriksons teori: Psykososial utvikling**   Erik H. Erikson (1902--1994) beskrev identitet som et resultat av psykososial utvikling, med særlig fokus på ungdomstiden. Her møter ungdom utfordringen med å balansere identitet og rolleforvirring. Identitet innebærer en følelse av kontinuitet (egoidentitet) og en bevissthet om hva som skiller oss fra andre (personlig identitet). James Marcia (1937--) videreførte Eriksons teori og identifiserte fire kategorier for identitetsutvikling: - Rolleforvirring: Ingen utforskning eller forpliktelse -- individet vet ikke hvem de er. - Selvpålagt identitet: Ingen utforskning, men en forpliktelse til en identitet basert på andres forventninger. - Moratorium: Utforskning uten forpliktelse -- et midlertidig «hvilerom» før en identitet etableres. - Fullstendig identitet: Både utforskning og forpliktelse er gjennomført, og individet har en helhetlig forståelse av seg selv.   **Kjønnsidentitet og sosialt kjønn** Kjønnsidentitet er både biologisk og sosialt forankret: - Biologisk kjønn er knyttet til kroppslige trekk som kjønnsorganer og kromosomer (XY for gutter og XX for jenter). - Sosialt kjønn refererer til hvordan vi identifiserer oss og ønsker å uttrykke oss. De fleste opplever samsvar mellom biologisk og sosialt kjønn (cis-kjønnet), mens noen opplever manglende samsvar (transkjønnet). Dette kan føre til kjønnsinkongruens, som i noen tilfeller behandles gjennom kirurgi eller hormonell behandling.   Forskning viser at både arv og miljø påvirker kjønnsidentitet. For eksempel kan hormonelle påvirkninger i fosterlivet forme kjønnsidentitet. En studie på gutter født uten penis viste at biologiske faktorer spilte en sterkere rolle for deres kjønnsidentitet enn miljøpåvirkning.   **Seksuell orientering** Seksuell orientering er en del av identiteten vår og handler om emosjonell og seksuell tiltrekning. - Tiltrekningen utvikler seg tidlig og er relativt stabil. - Selv om miljøet kan påvirke hvordan orienteringen uttrykkes, tyder forskning på at seksuell orientering primært er påvirket av medfødte faktorer.   **Arv og miljø i identitetsutvikling** - Arv: Intelligens er en nøkkelkomponent i identitet, og arvelighetens betydning øker med alderen. Dette skyldes en «positiv tilbakekobling», hvor barn med høyere medfødt intelligens skaper et miljø som stimulerer videre utvikling. - Miljø: Opplevelser og utdanning kan styrke intelligens. For eksempel kan utdanning øke IQ med 1--5 poeng per år.   Tilknyting handler om de båndene et barn skaper til sine omsogspersoner, noe som har stor betydning for utviklingen av trygghet, emosjonell regulering og relasjoner senere i livet. Her er det mest sentrale   Typer tilknytning hos barn Ifølge Bowlby og Ainsworth kan tilknyting tidlig i livet deles inn i fire hovedtyper - Trygg tilknytning: barnet føler seg trygt nok til å utforske verden, blir lei seg ved seprasjon, men søker trøst og blir rolig ved gjenforening - Engestelig-ambivalent tilknytning: barnet er usikkert og klamrer seg til omsorgspersonen, men kan også vise sinne og motvilje - Engstelig-unngående tilknytning: barnet unngår nærhet, viser lite reaksjon ved seprasjon og unngår omsorgspersonen ved gjenforening - Desorganisert tilknytning: barnet viser ufoutisgbare og mostridene reaksjoner, som kan inkludere å søke og samtidig unngå kontakt.   **Tilknytning i ulike livsfaser** - I ungdomstiden: Selv om ungdommen er mer selvstendig, er tilknytning til foreldre og venner fortsatt viktig. Ungdommer med trygg tilknytning har ofte foreldre som fortsatt fungerer som sikre baser. De kan også begynne å utvikle tilknytning til venner og se på seg selv som en støttefigur. - I voksen alder: Tilknytning i parforhold bygger på erfaringene fra barndommen. Voksne har ulike tilknytningsstiler basert på oppfatning av seg selv og andre: trygg, overopptatt, avvisende og engstelig.   **samspillet mellom arv og miljø** - Arv: Tilknytning er biologisk forankret for å sikre overlevelse, og barn har medfødte forskjeller (temperament) som påvirker hvordan de tilknytter seg. - Miljø: Omsorgspersonens sensitivitet og evne til å møte barnets behov er avgjørende for utviklingen av trygg tilknytning. For eksempel skaper sensitiv og forutsigbar omsorg en trygg base for barnet, mens avvisning eller uforutsigbarhet kan føre til utrygg tilknytning. - Sammenspillet: Et barns temperament og miljøet de vokser opp i må tilpasses hverandre. En \"vanskelig\" temperament kan være utfordrende, men med riktig omsorg kan barnet utvikle trygg tilknytning.   **Konsekvenser av tilknytning** - Trygg tilknytning: Er knyttet til positive utviklingstrekk som empati, modenhet, og bedre sosiale ferdigheter. - Utrygg tilknytning: Kan føre til emosjonelle vansker, dårlig stressmestring og problemer i relasjoner senere i livet.   Kort oppsummert er tilknytning en nøkkelfaktor i utviklingen av barn, ungdom og voksne. Det handler både om biologiske behov og hvordan omsorgspersonene tilpasser seg barnets temperament og behov. EVOLUSJON Hva er evolusjon? - Evolusjon handler om artens utvikling gjennom generasjoner. Det dreier seg om tilpasning til miljøet gennom egenskaper som forbeder overlevelse og reproduksjon - Naturlig utvalg er kjernen i evolusjon: de individene som er best tilpasset sine omgivelser, har størst sjanse til å overleve og føre sine gener videre - Evoulsjonen har skapt både fysiske og psykologiske egenskaper hos mennesker   Grunnleggende prinsipper i evolusjonsteorien: Overproduksjon: - flere individer fødes enn de som faktisk overlever Variasjon: - det finnes individuelle forskjeller mellom individer i en art Arv: - disse forskjellene overføres genetisk fra genereasjon til generasjon Tilpasning: - noen egenskaper gjør individene bedre tilpasset miljøet, noe som gir dem bedre overlevelses- og reproduksjonsmuligheter   Evolusjon av mennesker - Mennesker (homo sapiens) oppstod for rundt 300 000 år siden og er den eneste overlevende menneskearten - Utviklingen har vært svært langsom, og evnen til å lære seg og tilpasse seg har vært viktig for vår overlevelse - Enkelte forskere som stephen jay gould, mener at den biologiske utviklingen hos mennesker stoppet for ca 40-50 000 år siden, fordi vi hadde utviklet nok ferdigheter til å tilpasse oss ved hjelp av kultur og læring   Evolusjon og genetikk - Evolusjon skjer via arvelige egenskaper, som bestemmes av gener - Mutasjoner eller kombinasjoner av gener kan skape nye egenskaper. Dersom disse egenskapene er fordelaktig for overlevelse, kan de videreføres gjennom genereasjoner Evolusjonspsykologi - Evolusjonspsykologi ser på hvordan menneskets tanker, følelser og atferd har utviklet seg for å løse utfordringer knyttet til overlevelse og reproduksjon - Eksempler på psykologiske tilpasninger inkluderer utviklingen av språk, tenking og sosial intelegens   Evolusjon er derfor ikke bare en fysisk utvikling, men også grunnlaget for mange av menneskets psykologiske egenskaper i dag.   **Hva har evolusjon med psykologi å gjøre?** - Psykologiske egenskaper som personlighet, intelligens, språk og problemløsning har utviklet seg gjennom evolusjon for å hjelpe oss med tilpasning til omgivelsene. - Evolusjonspsykologi studerer hvordan utfordringer i menneskets historiehar formet psykologiske mekanismer som hjelper oss å overleve og reprodusere oss.   **Evolusjonært press og psykologiske mekanismer** - Evolusjonært press er de utfordringene menneskene måtte tilpasse seg gjennom historien, for eksempel behovet for intelligens for å overleve. - For at en psykologisk mekanisme skal regnes som viktig for evolusjonen, må den oppfylle visse kriterier: 1. Universell: Egenskapen må finnes hos alle mennesker (f.eks. språklæring). 2. Kompleks og funksjonell: Egenskapen må ha en klart definert funksjon og være tilstrekkelig avansert. 3. Enkel å bruke: Ferdigheten må være naturlig og uanstrengt å utvikle (f.eks. barn lærer språk uten systematisk opplæring).   **Eksempler på psykologiske mekanismer** - Språk: Evnen til å lære og bruke språk er universell, kompleks og funksjonell. Det hjelper oss å kommunisere, samarbeide og overleve. - Intelligens: Høy intelligens øker overlevelse og reproduksjon, noe som forklarer hvorfor mennesket som art har utviklet denne egenskapen.   **Evolusjonspsykologiens mål** - Evolusjonspsykologien kombinerer kognitiv psykologi og evolusjonsteorifor å forstå hvordan psykologiske mekanismer hjelper oss å tilpasse oss miljøet. - Målet er å kartlegge hvilke psykologiske trekk som har vært viktigst for overlevelse og reproduksjon.   **Biprodukter og tilfeldig variasjon** - Ikke alle psykologiske egenskaper er direkte resultat av evolusjon: - Biprodukter: For eksempel lesing og skriving er ikke et evolusjonært resultat i seg selv, men et biprodukt av språkevnen. - Tilfeldig variasjon: Individuelle forskjeller, som verbal intelligens, kan variere tilfeldig uten å ha spesifikk evolusjonær betydning. Evolusjonspsykologien hjelper oss altså å forstå hvordan våre psykologiske mekanismer har utviklet seg for å møte utfordringene i menneskets historie.   **Kritikk av evolusjonspsykologien** -- det mest sentrale:   1. Forenkling av atferd - Evolusjonspsykologien blir kritisert for å redusere kompleks atferd til enkle biologiske prinsipper, og overser ofte hvordan arv og miljø samspiller for å forme menneskelig atferd. 2. Falsk motsetning mellom arv og miljø - Tilhengere av evolusjonspsykologi kan overbetone arv, mens forskere flest i dag er enige om at både arv og miljø spiller viktige roller. 3. Generelle ferdigheter vs. spesifikke tilpasninger - Kritikerne mener mange av våre evner, som intelligens, er generelle ferdigheter som kan brukes fleksibelt, i stedet for å være spesifikke tilpasninger til enkelte utfordringer i miljøet. 4. Manglende historisk bevis - Vi kan ikke med sikkerhet vite hvilke utfordringer våre forfedre faktisk sto overfor eller hvordan bestemte psykologiske egenskaper utviklet seg. Mange forklaringer baseres på spekulasjon. 5. \"Det bare ble sånn\"-forklaringer - Forklaringene på hvorfor en bestemt egenskap har oppstått kan fremstå som uvitenskapelige, fordi det ofte er umulig å teste eller etterprøve antagelsene.   **Styrker til tross for kritikken** - Evolusjonspsykologien har bidratt til en bedre forståelse av hvordan psykologiske mekanismer har utviklet seg. - Den forsøker også å forene ulike psykologiske retninger under en felles teoretisk ramme.   Kort sagt: Evolusjonspsykologien utfordres for å overforenkle komplekse mekanismer, være historisk spekulativ og ikke fullt ut forklare samspillet mellom arv og miljø. Samtidig har den gitt verdifulle innsikter om hvordan vi har utviklet oss som art.     - Evolusjon handler om artenes utvikling gjennom historien. - Evolusjon bygger på naturlig utvalg av individer som er best tilpasset overlevelse og reproduksjon. - Reproduksjon bygger på seksuell seleksjon, som betyr at noen individer har egenskaper som gjør at de får mulighet til å formere seg og føre sine gener videre til kommende generasjoner. - Evolusjonspsykologi tar utgangspunkt i at vi mennesker har utviklet psykologiske mekanismer som har hatt betydning for tilpasning til omgivelsene. - Målet for evolusjonspsykologien er å finne frem til de psykologiske mekanismene som har bidratt til tilpasning til omgivelsene, altså hjulpet tidligere generasjoner med overlevelse og reproduksjon. - Evolusjonspsykologien skiller disse mekanismene (f.eks. språk) fra biprodukter (f.eks. evne til å lese og skrive) og tilfeldig variasjon (f.eks. variasjon i verbale ferdigheter). - Evolusjonspsykologien har et biologisk perspektiv på mennesket og hevder at nedarvede egenskaper kan forklare atferd, emosjoner og kognisjon (tenking). - Fordi menn og kvinner har møtt ulike utfordringer gjennom evolusjonen, har de utviklet ulike preferanser for partnervalg og seksuell atferd. - Kvinner har større grad av foreldreinvestering enn menn, og er derfor mer selektive i valg av partner. - Hjelpsomhet og altruisme kan være nyttig for å sikre overlevelse og videreføring av egne gener. - Utvikling av intelligens har sammenheng med at vi lever i større grupper som forutsetter evne til kommunikasjon, bevissthet om andre menneskers intensjoner og et lavt aggresjonsnivå. - Emosjoner øker vår mulighet for tilpasning til omgivelsene fordi de fungerer som et indre belønningssystem som motiverer for å oppnå noe positivt og unngå noe negativt. Kroppens systemer fredag 29. november 2024 22:20 Nervecellen og signaloverføring: - Nervecellen er grunnleggende i nervesystemet og kommuniserer via elektriske og kjemiske signaler. - Dendritter mottar signaler, som sendes via aksonet til synapsen, hvor nevrotransmittere overfører signalet til neste celle. - Signalstoffer som dopamin og serotonin påvirker emosjoner, som velvære og depresjon. Nervesystemet: - Sentralnervesystemet (SNS):  - Hjerne og ryggmarg, styrer bevissthet og motorisk aktivitet. - Perifere nervesystemet (PNS):  - Utenfor SNS, delt i: - Somatisk:  - Viljestyrt, styrer muskler. - Autonomt:  - Automatisk, styrer organer, delt i: - Sympatisk:  - Aktiverer kroppen (beredskap). - Parasympatisk: -  Roer ned kroppen.   Hjernen: - Grå masse: Cellekropper. Hvit masse: Aksoner med myelin. - Inndeling: - Reptilhjernen: Hjernestamme, livsnødvendige funksjoner (pust, fordøyelse). - Pattedyrhjernen: Limbisk system, regulerer emosjoner (frykt, glede). - Hjernebarken: Tenkning, språk, planlegging.   Storhjernen: - Delt i to hemisfærer, koblet sammen av hjernebjelken (kommunikasjon).     De ulike hjerne­lappene i hjernebarken: - Parietallappene og occipitallappene samarbeider for å gjenkjenne synsinntrykk og styre øyebevegelser, som hjelper oss å fokusere visuelt. - Frontallappene er ansvarlige for avanserte funksjoner, som impulskontroll og planlegging, og kan overstyre primitive impulser. - Frontallappen utvikles sist og er ikke fullt utviklet før tidlig voksen alder, noe som forklarer hvorfor barn lettere lar seg distrahere og har vanskeligere for å jobbe mot langsiktige mål.   - Sansesystemet setter oss i forbindelse med den ytre verdenen og formidler inntrykk som blir videresendt og bearbeidet i nervesystemet. - Nervesystemet mottar informasjon fra omverdenen via sansesystemet og informasjon fra kroppen. - Nervecellen er den minste enheten i nervesystemet og består av dendritter, cellekjernen og aksoner. - Nervesystemet kommuniserer signaler ved hjelp av elektriske impulser og kjemiske stoffer (nevrotransmittere) mellom nervecellene. - Nervesystemet er organisert i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og det perifere nervesystemet (resten av kroppen). - Det perifere nervesystemet er delt inn i en autonom del, som styrer indre organer (hjerte, pust, fordøyelse), og en somatisk del, som styrer motoriske bevegelser i kroppen. - Hjernen har den overordnede kontrollen av hele nervesystemet og av hormonsystemet. - Hormonsystemet kommuniserer signaler ved hjelp av hormoner som sendes gjennom blodet, og som påvirker bestemte organer i kroppen. - Hjernen består av grå materie (nerveceller og synapser) og hvit materie (aksoner og myelin). - Hjernen er delt inn reptilhjernen (overlevelse), pattedyrhjernen (emosjoner) og hjernebarken. - Reptilhjernen sørger for overlevelse (pust, hjerte, fordøyelse), pattedyrhjernen sørger for emosjoner (glede, angst, sinne), og hjernebarken sørger for kognitive funksjoner (tenking, planlegging og organisering). - Hjernebarken er delt inn i to hjernehalvdeler (hemisfærer). - De to hemisfærene som utgjør hjernebarken, er delt inn i fire ulike lapper: frontallapp, temporallapp, parietallapp og occipitallapp, som hver har ulike funksjoner. - Overdreven bruk av alkohol blant ungdom og unge voksne kan forstyrre hjerneutviklingen ved å fremskynde reduksjonen av den grå materien (nerveceller og synapser) og svekke den hvite materien (aksoner og myelin). - Ungdom og unge voksne er spesielt utsatt for å bruke rusmidler fordi belønningssentre i hjernen utvikles tidligere enn deler av hjernen som hemmer impulsiv atferd (f.eks. bruk av rusmidler). - Bruk av alkohol og cannabis blant ungdom og unge voksne kan forårsake svekkede kognitive ferdigheter, blant annet redusert evne til oppmerksomhet og hukommelse. - Bruk av rusmidler kan føre til dårlig psykisk helse, og dårlig psykisk helse kan føre til bruk av rusmidler. **1. Drøft forholdet mellom arv og miljø i evolusjonspsykologien** - Arv: Evolusjonspsykologien vektlegger at mange psykologiske trekk har utviklet seg gjennom naturlig seleksjon. Eksempler inkluderer frykt for farer (slanger, høyder) og preferanser for sosiale bånd, som øker sjansene for overlevelse og reproduksjon. Slike trekk er universelle og biologisk forankret. - Miljø: Selv om evolusjonspsykologien prioriterer arven, påvirker miljøet hvordan genetiske disposisjoner uttrykkes. For eksempel vil omsorg og læring i oppveksten forme hvordan medfødte trekk manifesterer seg. - Drøfting: Forholdet mellom arv og miljø kan forstås som dynamisk. Arven gir rammene, mens miljøet former hvordan de potensielle egenskapene utvikles. Kritikere av evolusjonspsykologien mener at den undervurderer kulturelle variasjoner og sosiale påvirkninger, mens tilhengere fremhever at biologien gir universelle grunnlag for psykologiske mekanismer.   **2. Drøft forskjeller og likheter mellom behavioristisk/atferdsanalytisk og kognitivt perspektiv i psykologien** - Likheter: - Begge retningene er opptatt av å forklare og forutsi atferd. - De baserer seg på empirisk forskning og konkrete eksperimenter. - Begge anerkjenner miljøets betydning for læring og atferd. - Forskjeller: - Behaviorismen fokuserer kun på observerbar atferd og hevder at all læring skjer gjennom påvirkning av ytre stimuli og konsekvenser (klassisk og operant betinging). - Kognitiv psykologi legger vekt på mentale prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning. Den undersøker hvordan mennesker tolker og bearbeider informasjon. - Drøfting: Behaviorismen kritiseres for å overse indre mentale prosesser, mens kognitiv psykologi får kritikk for å være mer abstrakt og vanskeligere å observere direkte. Kombinasjoner av begge perspektiver brukes ofte i moderne psykologisk praksis.   **3. Drøft ulike psykologiske forskningsmetoders styrker og svakheter** - Eksperimentelle studier: - Styrker: Kontroll over variabler gir pålitelig årsak-virkning-sammenheng. - Svakheter: Kunstige miljøer kan redusere generaliserbarhet. - Korrelasjonsstudier: - Styrker: Kan undersøke sammenhenger mellom variabler i naturlige omgivelser. - Svakheter: Kan ikke etablere kausalitet. - Kvalitative metoder: - Styrker: Gir dyp innsikt i subjektive erfaringer. - Svakheter: Resultatene kan være vanskelige å generalisere og påvirkes av forskerens tolkning. - Longitudinelle studier: - Styrker: Gir innsikt i utvikling og endringer over tid. - Svakheter: Tidskrevende, kostbare og risiko for frafall av deltakere. - Drøfting: Valg av metode avhenger av forskningsspørsmålet, men kombinasjoner av metoder kan balansere styrker og svakheter.   **4. Drøft to psykologiske perspektivers syn på utvikling** - Psykodynamisk perspektiv: Mener utvikling er preget av indre konflikter og hvordan disse løses gjennom ulike stadier (Freuds psykoseksuelle stadier eller Eriksons psykososiale stadier). Tidlige erfaringer spiller en avgjørende rolle. - Kognitivt perspektiv: Fokuserer på utvikling av mentale prosesser og evnen til å tenke, lære og løse problemer (Piagets stadier av kognitiv utvikling). Betoner samspillet mellom biologisk modning og miljøpåvirkning. - Drøfting: Psykodynamisk perspektiv får kritikk for å være for deterministisk og vanskelig å teste empirisk, mens kognitiv teori får ros for konkrete modeller, men kritiseres for å undervurdere følelsenes rolle i utviklingen.   **5. Drøft betydningen arv og miljø har for tilknytning** - Arv: Noen barn har genetiske disposisjoner som påvirker temperament, som igjen kan forme tilknytningsmønstre. For eksempel kan et sensitivt barn lettere oppnå trygg tilknytning med omsorgspersoner. - Miljø: Omsorgskvalitet er avgjørende. Responsiv og sensitiv omsorg fremmer trygg tilknytning, mens forsømmelse eller inkonsekvent omsorg kan føre til utrygg tilknytning. - Drøfting: Arv og miljø samspiller. Et barn med vanskelig temperament kan utfordre omsorgspersoner, men et støttende miljø kan motvirke negative effekter. Kritikk rettes mot arv-teorier for å overse miljøets plastisitet, mens miljøfokuserte tilnærminger noen ganger undervurderer barnets biologiske bidrag