Platon, Sokrates og Aristoteles PDF

De store tenkerne: ================== **Rekkefølgen på de tre store filosofene fra antikkens Hellas er som følger:** [Sokrates (ca. 470--399 f.Kr.)] - Lærer til Platon. - Kjent for sin sokratiske metode og fokus på etikk og selvinnsikt. [Platon (ca. 427--347 f.Kr.)] - Elev av Sokrates og...

De store tenkerne: ================== **Rekkefølgen på de tre store filosofene fra antikkens Hellas er som følger:** [Sokrates (ca. 470--399 f.Kr.)] - Lærer til Platon. - Kjent for sin sokratiske metode og fokus på etikk og selvinnsikt. [Platon (ca. 427--347 f.Kr.)] - Elev av Sokrates og grunnlegger av Akademiet i Athen. - Kjent for sin teori om ideene og sine dialoger, som ofte inneholder Sokrates som hovedperson. [Aristoteles (384--322 f.Kr.)] - Elev av Platon ved Akademiet. - Grunnla senere sin egen skole, Lykeion. - Kjent for sitt arbeid innen logikk, naturvitenskap, etikk og politikk. Sokrates påvirket Platon, og Platon påvirket Aristoteles, som hver tok filosofien i nye retninger. Sokrates (470-399 f.Kr.) ======================== ### Liv og bakgrunn - Fødested: Født i Athen i Hellas. (470-399 f.Kr) - Yrke: Sokrates var en filosof som brukte mesteparten av tiden på offentlige steder, som torget (agora), hvor han diskuterte med mennesker fra alle samfunnslag. Læremester til Platon. - Personlighet: Han var kjent for sin enkle livsstil og sin uvanlige oppførsel, som å gå barfot og utfordre autoriteter. - Død: Ble dømt til døden av athenerne i 399 f.Kr. for «å forderve ungdommen» og for ikke å ære byens guder. Han drakk gift (kongsurt) som en del av straffen. ### Sokrates gjennom Platon (eleven): Sokrates skrev ingenting selv, så det vi vet om han er fra Platons dialoger. Vi vet mest om Sokrates fordi hans elev, Platon, skrev ned mange av samtalene og tankene hans. I Platons dialoger er Sokrates ofte hovedpersonen, som stiller spørsmål og utfordrer andre til å tenke dypere. Selv om det er uklart hvor mye som er Sokrates' egne tanker og hvor mye som er Platons tolkning, har disse dialogene bevart Sokrates' filosofiske arv. ### Grunnlegger av vestlig etikk og moralfilosofi Sokrates la grunnlaget for mange av de spørsmålene vi fortsatt stiller i dag, som: Hva er rett og galt? Hva er et godt liv? Han mente at vi må undersøke våre handlinger og verdier kritisk for å leve et rettferdig og meningsfylt liv. Den sokratiske metoden -- å stille spørsmål for å avdekke sannhet -- brukes fortsatt i filosofi, jus, pedagogikk og mange andre felt. ### Sokratisk metode (dialektikk) Er en måte å stille spørsmål på for å få folk til å tenke kritisk og finne sannheten selv. Han stilte ofte grunnleggende spørsmål som: «Hva er rettferdighet?», «Hva er dyd?» eller «Hva er det gode liv?» Metoden gikk ut på å avsløre selvmotsigelser i samtalepartnerens tanker, slik at de måtte reflektere dypere. Sokrates ønsket å få folk til å tenke kritisk for å finne sannheten. Et sentralt prinsipp i Sokrates\' filosofi var selvinnsikt. Han mente at sann kunnskap begynner med å forstå seg selv og erkjenne sin uvitenhet. ### Viten og dyd Sokrates mente at kunnskap og dyd (moral) henger sammen. Hvis man virkelig vet hva som er rett, vil man handle rett. Uvitenhet er kilden til onde handlinger, fordi folk gjør gale ting når de ikke vet bedre. ### Sannhet og rettferdighet Han var opptatt av sannhet og mente at man skulle søke det som er rett, uavhengig av personlig vinning eller sosial status. Sokrates satte alltid moralsk integritet høyere enn materielle verdier. Platon (427-347 f.Kr.) ====================== **Grunnleggende informasjon:** Platon er født i Athen, og levde fra 427.f. Kr til 347 f.Kr. var en av de mest innflytelsesrike filosofene i vestlig tanke, og en av de sentrale figurene i den antikke greske filosofien. Han kom fra en innflytelsesrik familie. Han var elev av Sokrates. Platon mente at det finnes en perfekt verden med ideer eller former som er grunnlaget for alt vi ser og vet. Før vi blir født, og etter at vi dør, lever vi i denne ideverdenen. Når vi er på jorden, er læring egentlig å huske disse perfekte ideene vi allerede har opplevd. Den som har forståelse eller innsikt kan forklare hvorfor noe er som det er, eks: Trekant er en trekant, rettferdighet er rettferdig -- dette kalles for ideverden. ### Liv og bakgrunn Platon ble født i Athen og tilhørte en aristokratisk familie. Han ble opprinnelig interessert i politikk, men ble etter hvert mer fascinert av filosofi, spesielt etter å ha møtt Sokrates, som ble hans lærer. Etter Sokrates' død, grunnla Platon [Akademiet i Athen], en filosofisk skole som ble et viktig senter for filosofi i antikken. Akademiet var aktivt i flere hundre år etter hans død. Hans hovedtanker innenfor filosofien ### Platons ideverden: Platon mente at den fysiske verden vi ser rundt oss er en skygge av en høyere, perfekt virkelighet -- ideenes verden. Dette er en verden av tidløse, uforanderlige former (eller ideer), som for eksempel ideene om rettferdighet, skjønnhet og godhet. Alt i den fysiske verden er bare et ufullkomment uttrykk for disse perfekte ideene. Platons dualistiske virkelighetssyn: Sanseverden (mennesker, dyr, realiteten) vs ideverden (perfekt) Platons har et dualistiske virkelighetssyn. Det handler om at han delte virkeligheten i to nivåer: - Den sansbare verden: Dette er den verden vi ser, hører og føler rundt oss -- det vi opplever med sansene våre. Den er foranderlig og midlertidig, full av feil og kopier av den egentlige virkeligheten. For eksempel er en vakker blomst eller et fint bord bare en uperfekt etterligning av noe større. - Ideenes verden: Dette er en usynlig, perfekt og tidløs verden som bare kan forstås gjennom tankene våre, ikke gjennom sansene. Her finnes de perfekte formene eller ideene, som for eksempel \"perfekt skjønnhet,\" \"rettferdighet,\" eller \"en perfekt sirkel.\" Alt vi ser i den sansbare verden er bare skygger eller kopier av disse ideene. Kort sagt: Den sansbare verden er som en illusjon eller kopi. Den virkelige sannheten finnes i ideenes verden, som er evig og uforanderlig. For Platon er ekte kunnskap å forstå denne ideenes verden. **Kunnskap og erkjennelse:** Platon mente at det vi opplever gjennom sansene våre -- syn, hørsel, lukt, smak og berøring -- bare gir oss et ufullstendig og forvrengt bilde av virkeligheten. For eksempel kan en vakker blomst vises frem som noe fint og perfekt i våre øyne, men Platon ville si at det bare er en blek og midlertidig etterligning av den sanne skjønnheten, som eksisterer i en ideverden. Han mente at ekte kunnskap ikke handler om det vi kan se eller føle, men om å forstå de tidløse og perfekte ideene som ligger bak alt. Disse ideene, eller \"formene,\" er universelle og uforanderlige. For eksempel finnes det en perfekt ide om \"sirkel\" som aldri kan oppnås helt i den fysiske verden, uansett hvor nøyaktig vi tegner en sirkel. Platon koblet også dette til sjelen. Han mente at sjelen vår eksisterte før vi ble født, i en slags åndelig verden der den hadde tilgang til disse perfekte ideene. Når vi lever på jorden, har vi glemt denne verden, men gjennom tenkning og refleksjon kan vi \"huske\" (Platon kalte dette anamnesis) de ideene vi en gang visste. [Læring blir da ikke å oppdage noe helt nytt, men å gjenoppdage sannheten som allerede ligger i oss. ] Et eksempel: Hvis du lærer om rettferdighet, er det ikke fordi du ser rettferdighet rundt deg i verden -- som ofte er urettferdig -- men fordi du innerst inne kan gjenkjenne hva rettferdighet egentlig betyr. For Platon er vår jordiske erfaring en slags oppvåkning eller gjenerindring av den dypere sannheten vi (sjelen vår) allerede har vært i kontakt med i ideverdenen. #### Platons hulelignelse: **Platons hulelignelse er en metafor som viser hvordan mennesker forstår virkeligheten og hvordan vi kan oppnå sann kunnskap.** - Utgangspunktet -- Mennesker i hulen Platon ber deg forestille deg en gruppe mennesker som har vært fanget i en mørk hule hele livet. De sitter fastlenket slik at de bare kan se rett fram, mot en hulevegg. Bak dem brenner det et bål, og mellom bålet og dem er det en sti der andre mennesker går fram og tilbake med gjenstander, for eksempel figurer av dyr eller mennesker. Disse gjenstandene kaster skygger på huleveggen foran de fangede. - Skyggene -- En illusjon av virkeligheten For de som er lenket fast, er skyggene det eneste de kan se. De tror at skyggene er den egentlige virkeligheten fordi de aldri har sett noe annet. Skyggene representerer det Platon kaller sansenes verden -- den fysiske verden vi opplever med syn, hørsel, berøring osv. Ifølge Platon er denne verden bare en ufullkommen og forvrengt refleksjon av en dypere sannhet. - Reisen ut av hulen -- Oppdagelsen av sannheten Hvis en av fangene skulle slippe fri og vende seg bort fra huleveggen, ville han først bli blendet av lyset fra bålet. Det ville være ubehagelig og forvirrende, men han ville etter hvert begynne å forstå at skyggene på veggen bare er kopier av de ekte tingene som kaster skyggene. Hvis denne personen fortsatte reisen ut av hulen, ville han til slutt nå ut i sollyset og se den virkelige verden -- den verden av ekte ting, ikke bare skyggene. Solen i denne allegorien representerer den gode ideen, som ifølge Platon er kilden til all sannhet og kunnskap. - Veien tilbake -- Å hjelpe andre å forstå Hvis denne personen prøvde å gå tilbake til hulen for å fortelle de andre fangene hva han hadde sett, ville de sannsynligvis ikke tro på ham. De er så vant til skyggene at de ville synes hans beskrivelser av den virkelige verden høres absurde ut. Kanskje ville de til og med bli sinte eller motarbeide ham fordi de ikke ønsker å bli utfordret på det de tror er sant. - Betydningen av allegorien Hulelignelsen handler om hvordan mennesker kan leve i uvitenhet og ta det de ser rundt seg for gitt som hele sannheten, uten å innse at det finnes en dypere virkelighet. Den viser også at det kan være vanskelig og smertefullt å bryte ut av denne uvitenheten, men at ekte kunnskap og forståelse krever at vi ser forbi overflaten. - Platons budskap Skyggene er en metafor for det vi oppfatter med sansene våre -- den fysiske verden. Hulen representerer uvitenhet eller en begrenset forståelse av virkeligheten. Reisen ut av hulen symboliserer filosofisk innsikt og oppdagelsen av ideenes verden. Solen representerer sannheten og den ultimate virkeligheten, som bare kan forstås gjennom intellekt og filosofi. Platon mente at det å søke sannhet og kunnskap kan være vanskelig og utfordrende, men det er nødvendig for å leve et opplyst og meningsfylt liv. ### Platons idealstat: Platon delte samfunnet i tre klasser fordi han mente at hver person har ulike evner og bør gjøre det de er best til. Dette skaper et rettferdig og harmonisk samfunn. Her er de tre klassene: - Styrere (filosofherskere): De er de klokeste og mest kunnskapsrike. De styrer samfunnet fordi de vet hva som er best for alle. - Soldater (voktere): De beskytter samfunnet og sørger for sikkerhet. De er modige og lojale. - Produsenter: De lager ting og sørger for mat, klær og andre nødvendigheter. Dette er bønder, håndverkere og handelsfolk. Hver klasse skal fokusere på sin egen oppgave og ikke blande seg i andres. For eksempel skal produsentene ikke prøve å styre, og styrerne skal ikke drive med handel. Platon mente også at både menn og kvinner kan ha samme roller i samfunnet hvis de har de samme evnene, så kvinner kan være både styrere og soldater. Dette var en veldig ny tanke på den tiden. Kort sagt: Alle gjør det de er best til, og det skaper et rettferdig samfunn. ### Platons dialoger Platons dialoger er filosofiske tekster skrevet som samtaler mellom forskjellige personer, der Sokrates ofte er hovedpersonen. Disse dialogene er Platons måte å utforske viktige filosofiske spørsmål på, som sannhet, rettferdighet, kunnskap, og det gode liv. De er skrevet som samtaler for å gjøre filosofien levende og for å vise hvordan man gjennom diskusjon kan komme nærmere sannheten. - Platon skrev til sammen 36 dialoger og 13 brev Platons dialoger er skrevet som små teaterstykker der forskjellige personer diskuterer et tema: - Sokrates er nesten alltid med, og han leder diskusjonen ved å stille spørsmål og utfordre andres meninger. - Dialogene er ikke bare filosofiske, men også litterære -- de inneholder interessante karakterer og dramatiske scener. - Sokrates bruker ofte den sokratiske metode. Dette betyr at han stiller mange spørsmål for å få folk til å tenke kritisk. Han avslører ofte selvmotsigelser i andres tanker, slik at de må revurdere hva de tror de vet. - I stedet for å gi klare svar, hjelper dialogene leseren til selv å reflektere over de filosofiske spørsmålene. En av de mest kjente dialogene hans er «Staten»: - Utforsker rettferdighet og hvordan den ideelle staten bør organiseres. Her finner vi også hulelignelsen, som forklarer Platons syn på virkeligheten. Aristoteles (384-322 f.Kr.) =========================== [Aristoteles (384--322 f.Kr.)] - Elev av Platon ved Akademiet. - Grunnla senere sin egen skole, Lykeion. - Kjent for sitt arbeid innen logikk, naturvitenskap, etikk og politikk. Aristoteles var elev av Platon og studerte ved hans akademi i rundt 20 år. Selv om han lærte mye av Platon, utviklet han sin egen filosofi som både bygget videre på og kritiserte Platons ideer. - **Arv fra Platon:** Aristoteles tok med seg Platons interesse for de store spørsmålene om virkelighet, kunnskap og moral. Han var også opptatt av å finne en dypere sannhet om verden. - **Kritikk av Platon:** Aristoteles var uenig i Platons idéverden, som hevder at den sanne virkeligheten ligger i en usynlig verden av ideer eller former, adskilt fra den sansbare verden. Aristoteles mente at virkeligheten er her og nå -- den eksisterer i de tingene vi kan sanse og observere. I stedet for å skille mellom en idéverden og en fysisk verden, hevdet Aristoteles at form og stoff er uatskillelige i alt som eksisterer. ### Erkjennelse og viten - Aristoteles mener at **sansing** (det vi opplever gjennom sansene) og **tenkning** (abstraksjon ved hjelp av intellektet) samarbeider for å skape viten. - Viten handler om å forstå det **allmenne** -- hvorfor ting er som de er, og kunne forklare det gjennom **begrunnelser**. ### Virkeligheten som et harmonisk system Aristoteles ser virkeligheten som et stort system der alt henger sammen: - **Substanser**: De mest grunnleggende delene av virkeligheten, altså ting som eksisterer i seg selv. Disse skapes gjennom fire årsaker: - **Formal årsak**: Formen eller mønsteret som gir tingen sin struktur. - **Stofflig årsak**: Materialet som tingen består av. - **Bevirkende årsak**: Det som forårsaker at noe skjer (f.eks. en håndverker som lager en stol). - **Formålsårsak**: Hensikten eller målet som styrer hvorfor noe eksisterer. - **Form og stoff**: Alle ting har en **form** (det som gir tingen dens egenskaper) og et **stoff** (det materialet den er laget av). - **Mulighet og virkelighet**: Forklarer hvordan ting kan endres i naturen. Noe kan eksistere som en mulighet (f.eks. et frø kan bli et tre) og bli virkelig gjennom en prosess. ### Teleologi: Alt har en hensikt Aristoteles' syn på naturen er preget av det vi kaller **teleologi**, som betyr \"læren om formål\". Han mente at alt i naturen eksisterer for en bestemt hensikt eller funksjon. Dette gjelder både levende og ikke-levende ting. - Aristoteles så naturen som et system der alle ting har en iboende **formål**. - For eksempel er et frø sitt formål å bli en plante, og et hjerte sitt formål er å pumpe blod. - Naturens prosesser skjer ikke tilfeldig, men følger en hensikt som er tilpasset for å oppnå det beste utfallet for tingen. ### Geosentrisk verdensbilde - Aristoteles mente at jorden er universets sentrum (**geosentrisk**), og at alt annet, som solen, månen og stjernene, kretser rundt den. - Han trodde også at himmellegemene beveger seg i perfekte sirkler, styrt av en slags høyere orden. **Enkelt forklart** - For Aristoteles er naturen som en stor maskin hvor hver del har en spesifikk rolle å spille for helheten. Dette gjelder både små ting, som et blad på et tre, og store ting, som stjernenes bevegelser. Alt har et formål som er innebygd i det, og dette gjør at naturen fungerer harmonisk. ### Sjel og legeme - Aristoteles ser sjelen som knyttet til legemet på samme måte som formen er knyttet til stoffet. - Sjelen har tre nivåer: - **Vegetativ sjel**: Felles for alle levende ting -- gir evnen til vekst og ernæring. - **Animalsk sjel**: Gir evnen til bevegelse og sansing -- felles for dyr. - **Intellektuell sjel**: Spesiell for mennesker -- gir evnen til å tenke og resonnere. - Det intellektuelle hos mennesket består av to deler: - Den **personlige intellektuelle sjelen** (ikke udødelig). - Det **aktive intellektet**, som Aristoteles mener er udødelig og \"gjester\" oss mens vi lever. ### Aristoteles' dydsetikk -- En oversikt Aristoteles' dydsetikk forklarer hvordan vi kan leve et godt liv ved å utvikle gode egenskaper (dyder) og finne balanse i våre handlinger. Her er en enkel og utdypende oversikt: #### 1. Målet: Lykke (*Eudaimonia*) - Lykke er det høyeste målet i livet, men for Aristoteles er lykke ikke bare en følelse. - Lykken handler om å leve et fullendt og meningsfullt liv i samsvar med menneskets natur, der vi utvikler oss selv og bidrar til fellesskapet. #### 2. Hva er dyder? - Dyder er **gode egenskaper** som gjør oss i stand til å handle riktig og leve et godt liv. - Dyden ligger alltid i en balanse -- **den gyldne middelvei**: - Eksempel: - Mot: Balansen mellom feighet (for lite) og dumdristighet (for mye). - Generøsitet: Balansen mellom gjerrighet og sløsing. - Dydene utvikles ved å finne riktig balanse i våre handlinger og følelser. #### 3. Hvordan utvikler vi dyder? - **Gjennom vane og øvelse:** - Vi blir dydige ved å praktisere gode handlinger til de blir en del av vår karakter. - **Bruk av fornuft:** - Menneskets evne til fornuft hjelper oss med å vurdere hva som er riktig i ulike situasjoner. #### 4. Etikk og fellesskap - For Aristoteles er vi **sosiale vesener**. Et godt liv innebærer ikke bare individuell lykke, men også å bidra positivt til fellesskapet. - Dydene hjelper oss å fungere godt sammen med andre og skape et harmonisk samfunn. #### 5. Eksempler på viktige dyder - **Mot**: Evnen til å handle riktig i møte med fare. - **Rettferdighet**: Å gi hver person det de fortjener. - **Klokskap (praktisk visdom)**: Evnen til å gjøre gode valg i livet. - **Selvbeherskelse**: Å kontrollere sine lyster og følelser. **Kort oppsummert** Aristoteles' dydsetikk handler om å leve et balansert og dydig liv for å oppnå lykke. Dyder utvikles gjennom øvelse, fornuft og ved å finne balanse i våre handlinger. Et godt liv er ikke bare bra for oss selv, men også for fellesskapet vi lever i.