Personality (14) - Psychology 1. October 2024 PDF

Personality (14) tirsdag 1. oktober 2024 20:22 WHAT IS PERSONALITY? Personlighet handler om hvordan enkeltindivider skiller seg fra hverandre i hvordan de tenker, føler og oppfører seg, altså atferden deres - Psykologer definerer personlighet som måter vi vanligvis reagerer på i ulike s...

Personality (14) tirsdag 1. oktober 2024 20:22 WHAT IS PERSONALITY? Personlighet handler om hvordan enkeltindivider skiller seg fra hverandre i hvordan de tenker, føler og oppfører seg, altså atferden deres - Psykologer definerer personlighet som måter vi vanligvis reagerer på i ulike situasjoner, og disse reaksjonene er ofte relativt konsistente. - Gordon Allport ○ forklarte at personligheten består av indre systemer som former tankene, følelsene og atferden vår. Forskning på personlighet kommer fra ulike perspektiver i psykologi, som psykodynamisk, biologisk, kognitivt og mer, som gir ulike innfallsvinkler på hva personlighet er. - Selv om det finnes mange ulike teorier om personlighet, er en teori mest verdifull hvis den kan forutsi fremtidige hendelser og hjelpe oss å forstå mer om menneskelig atferd. Psykodynamiske perspektivet - Freud - Fokuserer på ubevisste prosesser, tidlige barndomserfaringer og mellommenneskelige relasjoner Drømmebetydning - drømmebetydning til hvordan drømmer uttrykker undertrykte tanker, ønsker og følelser. - To kjernebegreper Manifest ▪ Det synlige eller tydelige innholdet, det som vises direkte. Latent innhold ▪ Det skjulte eller underliggende innholdet, det som må tolkes. Psykisk energi og mentale hendelser Libido ○ Freuds betegnelse for den motiverende kraften eller den psykiske energien som han mente driver vår atferd og mentale liv. ○ Freud koblet libidoen hovedsakelig til seksuelle og livsbevarende instinkter, men han betraktet den også som en mer generell energikilde for mentale prosesser og motivasjon. Ubevisste prosesser - Mentale hendelser kan være bevisste, ubevisste og førbevisste ○ Bevisste prosesser ▪ Mentale hendelser vi er klar over, som tanker, følelser og opplevelser. ○ Førbevisste prosesser ▪ Informasjon som ikke er i bevisstheten akkurat nå, men som kan bli tilgjengelig ved behov (som minner). ○ Ubevisste prosesser ▪ Mentale aktiviteter vi ikke er klar over og ikke har direkte tilgang til, men som kan påvirke tanker, følelser og atferd (for eksempel underliggende motiver eller konflikter). ▪ Søvn ▪ Hypnose ▪ Delt oppmerksomhet (coctail party fenomen) ▪ Inkubasjon □ Mental prosess der en person ubevisst bearbeider et problem eller en idé over tid, ofte uten å aktivt fokusere på det. Kan brukes for problemløsning. Side 1 for Psychology the science of mind and behaviour  over tid, ofte uten å aktivt fokusere på det. Kan brukes for problemløsning. Freuds strukturmodell - Tre deler Id (libido) ▪ innerste kjernen i personligheten, til stede fra fødselen, og kilden til all psykisk energi. ▪ Lystprinsippet □ Id søker umiddelbar tilfredsstillelse eller utløsning, uten å ta hensyn til rasjonelle vurderinger eller ytre realiteter. ▪ Primitivt og instinktivt ▪ Ubevisste deler Superego ▪ Internaliserte normer ▪ Moralsk og normativt delen av personligheten Ego ▪ Den delen av personligheten som har direkte kontakt med virkeligheten og fungerer hovedsakelig på et bevisst nivå ▪ Realitetsprinsippet □ Ego tester virkeligheten for å avgjøre når og under hvilke betingelser id trygt kan slippe ut sine impulser og tilfredsstille sine behov ▪ Fungerer som en mellommann mellom id, superego og den ytre verden og søker balanserte løsninger som tar hensyn til alle disse Forsvarsmekanismer - Ubevisste mentale prosesser som fornekter eller forvrenger virkeligheten for å beskytte individet mot angst, skyldfølelse eller ubehagelige følelser Fortrengning (repression) ▪ Type forsvarsmekanisme som skyver ubehagelige minner eller tanker ut av bevisstheten ▪ Egoet bruker noe av sin energi til å hindre angstvekkende minner, følelser og impulser fra å komme inn i bevisstheten □ f.eks, - hukommelsestap for et traume Sublimering ▪ Tabubelagte impulser omdirigeres til sosialt aksepterte eller positive handlinger ▪ Skjuler de opprinnelige, uønskede impulsene fullstendig, for eksempel å bruke aggresjon til å utmerke seg i sport. Benektelse ▪ Nekte å anerkjenne en ubehagelig sannhet Projeksjon ▪ Å tillegge andre egne følelser og tanker Psykoseksuelle utviklingsstadier - Ifølge Freud utvikler barn sin personlighet gjennom ulike stadier, i hver fase søker barnet glede (nytelse) fra ulike kroppsområder kalt erogene soner. Idens lystsøkende impulser - Uavklarte konflikter kan føre til fiksering Fiksering er en stopp i utviklingen der en person blir sittende fast i en bestemt fase og har sterke behov eller utfordringer knyttet til den. ▪ f.eks. - kan problemer i den orale fasen føre til avhengighet av mat eller røyking senere i livet - Regresjon ○ En person går tilbake til en tidligere utviklingsfase som en måte å håndtere stress eller angst på. ▪ f.eks. - kan en voksen begynne å oppføre seg barnslig under press Stadiene ○ Orale fasen ▪ Munnen som den primære kilde til lyst, gjennom suging og biting Anale fasen Side 2 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ Anale fasen ▪ Kontroll over avføring gir glede og utvikler følelse av selvstendighet ○ Phallic fasen(falliske) ▪ Barnets oppmerksomhet rettes mot kjønnsorganene og utforskning av kjønn □ Oedipus complex Gutten utvikler ubevisste følelser for moren og ser faren som en rival □ Electra complex Jenta føler en tiltrekning til faren og misnøye ovenfor moren ○ Laten fasen (latency) ▪ Seksuelle impulser dempes, og sosiale og kognitive ferdigheter utvikles ○ Genitale fasen ▪ Seksuell modning og evnen til å danne modne relasjoner oppstår Neonanalytiske teorier - Bygger videre på Freud, med fokus på egoutvikling, sosiale relasjoner og kulturelle påvirkninger, som hos Erikson og Alfred Adler Objekt relasjonsteori - Fokuserer på virkeligheten av tidligere relasjoner, spesielt med primære omsorgspersoner, formingen av personlighet ○ Eksempler: Tilknytningsteori ▪ Forklarer hvordan tidlige relasjoner mellom barn og deres omsorgspersoner påvirker deres emosjonelle utvikling og fremtidige relasjoner. ▪ Bowlby mente at barn er født med en biologisk predisposisjon til å danne sterke bånd med omsorgspersoner som en måte å sikre overlevelse på. - Sosial kognisjon ○ Sosiale siden av mennesker og hvordan de ser seg selv og andre Carl Jung - Mente det ikke finnes bare personlige ubevisste, men også det kollektive ubevisste ○ Personlige ▪ Består av minner, følelser og erfaringer som er glemt eller undertrykt. Individuelle for hver person. ○ Kollektive ▪ Minner som deles av alle mennesker, uavhengig av kultur og tid □ Arketypene medfødte mønstre som styrer hvordan vi tolker og reagerer på erfaringer. Vurdering av psykodynamisk perspektiv Sterkheter - Historisk betydning ○ Psykoanalysen har hatt stor innflytelse på psykologi og terapi gjennom tidene. - Dybde og kompleksitet ○ Teoriene er dyptgående og dekker mange aspekter av menneskets psykiske liv. - Terapeutisk anvendelse ○ Brukes i psykoterapi for å utforske ubevisste prosesser og relasjoner. Svakheter - Manglende empirisk støtte ○ Det er lite vitenskapelig bevis som støtter mange av teoriene. - Overfokus på barndom ○ Legger for mye vekt på tidlige barndomsopplevelser som forklaring på voksenatferd. ○ Seksualitet - Determinisme ○ Antar at mye av vår atferd er forhåndsbestemt av ubevisste krefter. - Kulturell og kjønnsmessig skjevhet ○ Teoriene kan være preget av vestlige, mannlige perspektiver som ikke gjelder for alle kulturer eller kjønn. Side 3 for Psychology the science of mind and behaviour  ○ kulturer eller kjønn. Fenomenologiske - humanistiske perspektivet - Perspektivet fokuserer på menneskers subjektive opplevelser og selvforståelse, og legger vekt på personlig vekst og selvrealisering - Imot Freud - mener at vår atferd er en RESPONS til vår øyeblikkelig bevisste erfaringen av selvet og miljø. ○ Fenomenologi - Hoved filosofi ○ Mennesker er grunnleggende gode og har en iboende evne til å utvikle seg - Sentrale teoretikere ○ Carl Rogers og Abraham Maslow, blant andre George Kellys Personal Construct Theory (personlige konstruksjonsteori) Personlige konstruksjoner ○ Vi organiserer våre erfaringer gjennom personlige konstruksjoner, ▪ Mentale kategorier vi bruker for å forstå mennesker og hendelser. ▪ Disse konstruksjonene forklarer individuelle forskjeller i personlighet. ▪ Folk tester og endrer sine konstruksjoner basert på erfaringer, som en vitenskapsmann som tester hypoteser. - Rep test (repetory) ○ Kartlegger en persons konstruksjoner. Carl Rogers teori om selvet - Selvrealisering ○ Rogers mente at alle individer har en "aktualiseringstendens" - en drivkraft for å oppfylle sitt potensiale ○ Fult fungerende personer ▪ Individer som er nærme til å oppnå selvrealisering Teorien - handler om ○ Hvordan vi oppfatter og forstår oss selv. ○ Kjernesetningen i teorien er selvet - har 2 sider ▪ Selvkonsept - hvordan vi ser oss selv ▪ Selvet som en intern enhet. Det som styrer vår atferd - Barn i starten kan ikke skille seg selv fra omgivelsene, men ettersom selvkonseptet utvikles, prøver vi å opprettholde det gjennom livet. - Selv-konsistens ▪ Vi ønsker at våre oppfatninger om oss selv er i harmoni og uten konflikt - får oss til føle oss bra. - Kongruens ▪ Handler om at det vi vi oppfatter om oss selv skal stemme overens med våre faktiske erfaringer. - Rogers mente at positiv annerkjennelse er sentralt ▪ Uforbeholden (unconditional) positiv anerkjennelse □ Gi kjærlighet og aksept uavhengig av personens handlinger ▪ Betinget (conditional) positiv anerkjennelse □ Aksept og kjærlighet gis kun når personen oppfyller visse krav eller betingelser Kritikk ▪ Teorien legger stor vekt på personlig vekst og selvrealisering, men kan undervurdere betydningen av sosiale og kulturelle faktorer i utviklingen av selvet. Selvfølelse - refererer til hvordan vi vurderer oss selv, altså vår egen verdi og selvrespekt. Selvverifisering - handler om ønsket om at andre skal bekrefte og anerkjenne vårt selvbilde, slik at det forblir konsistent med hvordan vi ser oss selv. Selvforhøyning (enhancement) - er tendensen til å se på oss selv i et mer positivt lys enn vi kanskje er, for å øke vår egenverdi Side 4 for Psychology the science of mind and behaviour  - er tendensen til å se på oss selv i et mer positivt lys enn vi kanskje er, for å øke vår egenverdi og føle oss bedre Abraham Maslows behovshierarki Behovspyramiden ▪ Maslow foreslo at mennesker har fem grunnleggende behov, fra fysiologiske behov til selvrealisering. Selvrealisering ▪ Øverste nivå i behovspyramiden, hvor individet oppnår sin fulle kapasitet og kreativitet. Betydning i personlighetsutvikling ▪ Maslow mente at behovene må være tilfredsstilt for at et individ kan utvikle en sunn personlighet. Kritikk ▪ Forenkle menneskelige behov til fem nivåer - er mer kompleks og variert ▪ Passer ikke med kulturer som legger vekt på kollektivisme ▪ Behovene er ikke nødvendigvis hierarkiske - kan oppfylle høyere behov før de har dekket de grunnleggende Kritikk og relevans i dagens psykologi - Kritikk ▪ Perspektivet er for subjektivt og mangler empirisk presisjon ▪ Selvrealisering - vanskelig å - Moderne anvendelser ▪ Perspektivet har vært viktig i utviklingen av positiv psykologi, samt terapiformer om fokuserer på personlig vekt Personlighetstrekk Relativt stabile kognitive, emosjonelle og atferdsmessige egenskaper som hjelper med å etablere individets identitet og skiller dem fra andre. - Trekkene påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i ulike situasjoner, og bidrar til å forme vår unike personlighet. Lexical tilnærming og faktoranalysemetoden Lexical tilnærming ▪ Personlighetstrekk kan identifiseres ved å se på hvilke ord folk bruker for å beskrive seg selv. □ F.eks. - hvis mange beskriver seg som "vennlige" eller "utadvendte", kan disse trekkene være viktige. Faktoranalysemetoden ▪ brukes for å finne underliggende faktorer som forklarer atferd. □ F.eks. - trekk som "utadvendthet" og "sosialt engasjement" kan gruppere seg under en felles faktor som "sosialt orientert personlighet". Cattells 16 personlighetsfaktorer Teori som identifiserer 16 grunnleggende trekk som beskriver menneskers personlighet. - Side 5 for Psychology the science of mind and behaviour  Teori som identifiserer 16 grunnleggende trekk som beskriver menneskers personlighet. - - Disse faktorene ble identifisert gjennom faktoranalyse, og de representerer et bredt spekter av menneskelige egenskaper. ▪ De viktigste faktorene inkluderer: □ Utadvendthet (sosialt engasjert) vs. innadvendthet: Hvor utadrettet eller tilbakeholden en person er. □ Emosjonell stabilitet vs. emosjonell ustabilitet: Evnen til å håndtere stress og følelser. □ Selvkontroll vs. impulsivitet: Hvorvidt en person kan kontrollere sine impulser og handlinger. □ Intellektuell evne: Grad av intellektuell interesse og evne til å tenke analytisk. □ Dominans vs. underkastelse: Tendensen til å lede eller følge andre Kritikk ▪ Kompleks og vanskelig å bruke praktisk. Med 16 faktorer blir det vanskelig å få et klart og enkelt bilde av personligheten, og det kan være utfordrende å anvende teorien på en praktisk måte i psykologisk forskning eller terapi. ▪ Samtidig fanger ikke hele spektret av mennenskelige egenskaper Eysencks personlighetsmodell - fokuserer på 2 grunnleggende dimensjoner: Ekstroversjon - Introversjon □ Beskriver hvor utadvent en person er. Ekstroverte er sosialt engasjerte og energiske, mens introverte foretrekker roligere, mer private aktiviteter. Stabilitet - Instabilitet (Neurotisisme): □ En persons emosjonelle stabilitet. Personer med høy stabilitet er rolige og balanserte, mens de med høy neurotisisme er mer utsatt for stress, angst og følelsesmessige svingninger. Psykotisisme (som ble lagt til senere) □ Beskriver graden av impulsivitet, aggressivitet og uvanlige eller ekstreme atferd. Høye nivåer av psykotisisme er assosiert med antisocial atferd og mangel på empati. - Kritikk ▪ Modellen reduserer personligheten til kun tre dimensjoner, noe som kan være for forenklet og ikke fange hele kompleksiteten av menneskelig personlighet. THE FIVE FACTOR MODEL De fem dimensjonene Atferd (fasetter) Ekstroversjon versus introversjon Utadvendt (sosial), selvsikker (bestemt). Aktiv (energisk), søker spenning (eventyrlysten), positive følelser (entusiastisk), varme (utadvendt) Omgjengelighet versus antagonisme Tillit (tilgivende), ærlighet (ikke krevende), altruisme Side 6 for Psychology the science of mind and behaviour  Omgjengelighet versus antagonisme Tillit (tilgivende), ærlighet (ikke krevende), altruisme (varm), medgjørlighet (ikke sta), beskjedenhet (ikke brautende), følsomhet (sympatisk) Planmessighet versus mangel på retning Kompetanse (effektiv), orden (organisert), pliktoppfyllelse (ikke skjødesløs) ambisjoner (grundig), selvdisiplin (ikke lat), omtanke (ikke impulsiv) Nevrotisisme versus emosjonell stabilitet Angst (spent), fiendtlighet (irritabel), depresjon (ikke tilfreds), selvbevissthet (sjenert), impulsivitet (humørsyk), sårbarhet (ikke selvsikker) Åpenhet versus lukkethet til erfaringer Ideer (nysgjerrig), fantasi (fantasifull), estetikk (kunstnerisk), handlinger (mange interesser), følelser (lett begeistret), verdier (ukonvensjonell) - Femfaktormodellen Forskere har foreslått at personlighet kan beskrives ved fem grunnleggende faktorer, også kalt "de store fem". Disse er åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme. ▪ Forskere mener disse fem faktorene kan være universelle, da de har blitt funnet på tvers av mange ulike kulturer. □ Når en person plasseres på en skala for hver av disse fem dimensjonene gjennom tester eller observasjoner mener noen at man kan fange essensen av deres personlighet. Kritikk - Noen kan være skeptiske til om fem faktorer er nok til å beskrive hele personligheten, men man kan sammenligne dette med hvordan øyet vårt kan se mange farger ved hjelp av bare tre typer tapper. På samme måte kan de fem personlighetstrekkene kombineres på mange måter for å gi stor variasjon i personligheter. - Mangler forklaringskraft ▪ Beskriver personlighetstrekk som ekstroversjon, men gir ikke innsikt i de kausale faktorene som skaper disse trekkene - Ser ikke på biologiske årsaker - Selvmonitorering Referer til evnen til å være oppmerksom på situasjonelle ledetråder og tilpasse atferd for å passe til hva som er mest passende i en gitt kontekst. ▪ Høy selvmonitorering tilpasser atferden sin etter situasjonen ▪ lav selvmonitorering handler mer i tråd med sine egne tro og holdninger, uavhengig av omgivelsene. Biologiske grunnlag av personlighet - 3 deler - Nevrofysiologi ▪ Jeffrey Gray □ Nevrofysiologiske systemer regulerer visse personlighet rekk Behavioral Activation System (BAS) - tiltrekning av stimuli Behavioral Inhibition System (BIS) - unnvikelse av stimuli. BAS er relatert til dopamin og BIS er relatert til serotonin Side 7 for Psychology the science of mind and behaviour  BAS er relatert til dopamin og BIS er relatert til serotonin assosieres ofte med ekstroversjon, og nevrotisisme - Evolusjonsbiologi ▪ Adaptiv funksjon □ Evolusjonspsykologiske teorier mener at personlighetstrekk kan ha hatt fordeler for overlevelse. f.eks. - ekstroversjon kan ha hjulpet med å bygge sosiale nettverk, mens nevrotisisme kan ha gjort folk mer årvåkne og bedre til å unngå farer. ▪ Kostnad-nytte-balanse □ "Trade-off" hypotesen sier at trekk som ekstroversjon og nevrotisisme er bevart fordi de har både fordeler og ulemper, avhengig av miljøet. - f.eks. - ekstroversjon være bra i et sosialt miljø, mens nevrotisisme kan være nyttig for å unngå risiko, men også føre til stress. - Genetikk ▪ Tvillingstudier □ forskning på eneggede og toeggede tvillinger viser at personlighetstrekk har en genetisk komponent □ 40-60 prosent av variasjonen i personlighet, spesielt nevrotisisme og ekstroversjon, kan forklares av genetikk ▪ Genetiske markører □ Enkeltnukleotidpolymorfier (SNPs) Små endringer i DNA der én base (A, T, C eller G) er forskjellig mellom personer. Dette kan påvirke ulike egenskaper og helse. □ SNPs er knyttet til personlighetstrekk, men disse påvirkes av flere gener og miljøfaktorer, noe som gjør det vanskelig å finne én spesifikk genetisk faktor. Epigenetikk og miljøpåvirkning - Interaksjon mellom gener og miljø ▪ Miljøet kan påvirke hvilke gener som slår på eller av og dermed påvirke personlighet - Plastisitet og endring over tid ▪ Personlighet kan endre seg over tid basert på miljø og livserfaringer, til tross for genetikkens rolle Temperament som grunnlag for personlighet - Individuelle forskjeller i følelsesmessige og atferdsmessige stiller som viser seg tidlig i livet, og antas å ha en biologisk grunn - Byggesteiner for voksen personlighet - Selvregulering og impulskontroll ▪ Planmessighet og emosjonell stabilitet relatert til barns utvikling Atferds og sosial kognitive teorier - Miljøet rolle i utvikling av personlighet - Atferdteori - læring gjennom konsekvenser (Skinner) - Sosial kognitive teori - Bandura ▪ Kombinerer atferd og kognitive og miljøraksjoner Gjenspeiler/Gjensidig (Reciprocal) determinisme - Samspill mellom person, atferd og miljø - Dynamisk interaksjon ▪ Atferd påvirkes av tanker og omgivelser og omvendt □ f.eks. - personens forventninger påvirker valg av handlinger som igjen påvirker andres reaksjoner Julian Rotters - teori om sosial kognisjon handler om at atferd påvirkes av to faktorer: Side 8 for Psychology the science of mind and behaviour  - teori om sosial kognisjon handler om at atferd påvirkes av to faktorer: Forventning (expectancy) □ Troen på at en bestemt handling vil føre til et spesifikt resultat. Forsterkningsverdi (reinforcement value) □ Hvor mye en person verdsetter resultatet av en handling. - Intern kontrollforventning ▪ Troen på at man selv har kontroll over livets hendelser. - Ekstern kontrollforventning ▪ Troen på at ytre faktorer, som flaks eller andre mennesker, styrer hendelsene i livet. Atferdsteori grunnprinsipper Operant betinging - læring gjennom forsterkning og straff - Ingen personlighetstrekk - all atferd er respons på stimuli i miljøet - Eksempel - økt ønsket atferd ved belønning, redusert uønsket atferd ved straff Albert Bandura - sosial læringsteori og selveffektivitet (self-efficacy) Selveffektivitet ▪ Definisjon - troen på egen evne til å håndtere situasjoner ▪ Påvirkningsfaktorer - erfaring --> observasjoner --> følelser --> verbal støtte Sosial læringsteori Bandura ▪ Observasjonslæring - læring ved å se andres atferd og konsekvenser --> atferd påvirkes av hva vi observerer hos andre ▪ Ban imiterer atferd fra rollemodeller (Bobo Doll eksperimentet) ▪ Selvregulering □ Evnen til å justere atferd etter indre standarder og mål Bobo Doll-experimentet - Albert Bandura i 1961 ▪ klassisk eksperiment innen sosial læringsteori. Målet var å undersøke hvordan barn lærer aggressiv atferd ved å observere voksne. - Kort forklaring: ▪ Barn ble vist en voksen som enten var aggressiv eller ikke-aggressiv mot en oppblåsbar Bobo-dukke. Etterpå fikk barna leke med dukken. De barna som hadde sett den voksne være aggressiv, etterlignet aggressiv atferd mot dukken, mens de som så en ikke-aggressiv voksen, viste mindre aggressiv atferd. Hva teorien viser: ▪ Eksperimentet støtter Banduras teori om sosial læring, som sier at mennesker kan lære atferd gjennom observasjon og imitasjon av andre, uten nødvendigvis å oppleve belønning eller straff selv Ifølge Mischel og Shoda kognitiv-affektive personlighetsystem (CAPS). - Dette systemet handler om hvordan en person reagerer på ulike situasjoner, og det inkluderer: ▪ Individuelle forskjeller: Hvordan folk tolker situasjoner, deres forventninger, mål, verdier, følelser, ferdigheter og selvregulering. ▪ Interaksjon med miljøet: CAPS-systemet påvirkes av omgivelsene og hjelper til å forklare hvorfor folk har spesifikke atferdsmønstre og ikke nødvendigvis -oppfører seg likt i alle situasjoner. Kort sagt, CAPS-teorien forklarer at folk handler forskjellig i ulike situasjoner, avhengig av deres indre prosesser og hvordan de interagerer med omgivelsene. Atferdssignaturer ▪ refererer til de spesifikke mønstrene i atferd som en person viser i ulike situasjoner Side 9 for Psychology the science of mind and behaviour Kritisk vurdering av atferd og sosial kognitive teorier - Atferdsteorier - Styrker ▪ Objektiv, enkel å måle, spesielt nyttig i atferdsterapi - Svakheter ▪ Lite fokus på indre prosesser og individuell autonomi - Sosial kognitiv teori - Styrker ▪ Omfattende forståelse av menneskelig tilpasning og selvregulering - Svakheter ▪ Vanskelig å måle komplekse prosesser empirisk Kultur, kjønn og personlighet Fokus ▪ Utforske hvordan kultur og kjønn påvirker personlighetsutvikling og uttrykk Kulturens rolle ▪ Personlighet formes av kulturelle normer av verdier, som påvirker hvordan individer ser på seg selv og relasjoner med andre Kjønn og personlighet ▪ Kjøn kan påvirke hvordan personlighetstrekk uttrykkes, men dette er ofte sterkt påvirket av kulturelle forventninger Kulturens innflytelse på personlighet Individualistiske kulturer (f.eks. USA, Vest-Europa) ▪ Fokus på personlige mål, uavhengighet og unike identiteter. Høyere nivåer av ekstroversjon og åpenhet. Kollektivistiske kulturer (f.eks. Japan, Kina) ▪ Fokus på gruppeidentitet og harmoni. Høyere vekt på medmenneskelighet og planmessighet. - Eksempelstudier ▪ Hofstede og Triandis har undersøkt hvordan kultur påvirker personlighet - Kulturell variasjon i Big Five: ▪ Noen personlighetstrekk er mer uttalt i enkelte kulturer, men de er universelle. Kjønn og personlighet - Kjønnsforskjeller i personlighet - Studier viser at kvinner ofte skårer høyere på medmenneskelighet og nevrotisisme, mens menn skårer høyere på ekstroversjon og planmessighet - Biologiske og sosiale forklaringer: - Biologisk: ▪ Hormoner som testosteron og østrogen kan påvirke atferd og temperament. - Sosialt: ▪ Kulturelle normer og forventninger kan forsterke bestemte personlighetstrekk hos kvinner og menn. - Gender schemas ▪ Tankemønstre om kjønnsroller som påvirker oppfatning og atferd. - Effect size ▪ Måler hvor store forskjeller mellom grupper er. Trekk og Type Teori - Trekkteorier ▪ prøver å plassere individet på en skala for ulike trekk --> personligheten består av egenskaper □ Big Five modell Side 10 for Psychology the science of mind and behaviour - Typeteorier ▪ grupperer individer i kategorier basert på mønstre i deres atferd og tanker □ MBTI: Deler personer i 16 typer ved å kombinere fire motsetninger, som introversjon/ekstroversjon og sansing/intuisjon. ▪ Bruk □ Gir enkle kategorier for selvforståelse, men er mindre målbare enn trekkteorier Side 11 for Psychology the science of mind and behaviour