Notater kap 3 - Geografi PDF

Notater -- Ytre krefter Ytre krefter, forvitring og erosjon Ytre krefter sliter på jordoverflaten ved 2 prosesser, forvitring og erosjon.\ Forvitring deles inn i to typer, mekanisk og kjemisk forvitring.\ \ **Mekansk forvitring -- Fast fjell og stein smuldres opp**\ Mekansk forvitring skjer når de...

Notater -- Ytre krefter Ytre krefter, forvitring og erosjon Ytre krefter sliter på jordoverflaten ved 2 prosesser, forvitring og erosjon.\ Forvitring deles inn i to typer, mekanisk og kjemisk forvitring.\ \ **Mekansk forvitring -- Fast fjell og stein smuldres opp**\ Mekansk forvitring skjer når det er fysiske krefter involvert, og det finnes flere måter det kan skje på, for eksempel frostforvitring og trykkavlastning. *Frostforvitring* skjer der temperaturen ligger rundt frysepunktet, og det er mye nedbør. Vannet renner inn i sprekker på bergarten, og når det fryser, blir trykker så stort at deler løsner og faller av. Disse steinene kan igjen forvitre til grus og sand. *Trykkavlastning* skjer når bergarter som lenge har vært begravet under overflaten kommer frem. Det trykket som lenge har vært på bergarten forsvinner, og det øverste laget på bergarten løsner, som flak på en løk.\ \ **Kjemisk forvitring -- surt rennene vann**\ Kjemisk forvitring skjer når surt vann sliter på bergarter, som kalkstein. CO2 i lufta løses opp i regnvann. Det sure vannet som dannes løser opp mineralene i kalksteinen. Det tar lang tid og du kan se en bue der bekken renner. Er kalksteinen tykk nok, kan bekken forsvinne fra overflata, for å lage underjordiske kanaler. Disse kan bli til huler og grotter, som vi kan besøke i f.eks. Nordland.\ \ **Erosjon -- sliter og flytter**\ Når ytre krefter sliter og transporterer løsmasser på jordoverflaten, kalles det erosjon. De kreftene som flytter på løs massene, er eroderende krefter. Så forvitring lager \"løse biter\", mens erosjon transporterer dem videre. Landformer dannet av elver\ Erosjonsformer -- landskap dannet av erosjon\ Avsetningsformer -- landskap dannet av løsmasser lagt fra seg\ **Elver i Norge** -- da Norskehavet ble dannet av platebevegelse (55 mil), ga det mye fuktighet og fjellene reiste seg. Det ga elver større evne til å erodere.\ **Isbreene formet landet** -- Under istiden ble dalene utvidet, og fjordene er et resultat av det. Landformer dannet etter hevingen kalles unge landformer.\ **Rennede vann eroderer og transporterer,** Forutsetninger: Mengde vann, hellningsgrad\ 1. Der vann renner, vil steiner i elva slå vekk stykker av elvebunnen. 2. Slamtransport -- lite og befinner seg i øvre del av elven, bunntransport - større og tyngre og befinner seg i nedre del. 3. Vanner løser opp mineraler og frakter det videre (kjemisk forvitring).\ Elvas erosjonsformer:\ 1. V dal -- Etter hvert som elven graver seg nedover løsmasser, vil jord og stein rase fra sidene. Vi får da en V-dal. Denne blir dypere og dypere, og ett kjennetegn er at bunnen er smalere enn elva.\ 2. Canyon - Dannes litt på samme måte, men forskjellen er at elven graver seg nedover i fast fjell. Ingenting faller fra sidene, kun der elven treffer.\ 3. Hvis strømmen går i virvler, kan det dannes groper, og vi får jettegryter. **Elvas avsetningsformer:**\ *Elvedelta* -- der elven slutter og sjøen begynner, legges det fra sedimenter, fruktbare. *Elvevifte* -- der sedimenter blir lagt fra, uten sjø. Det terrenget flater ut\ *Meander* -- Svinger i elver. *Kroksjø* - Resultat av at elva skjærer gjennom meanderbunnen, grunnet erosjon Landformer dannet av isbreer **Isbre**=Masse av is som er i bevegelse. Snøen smeltes ikke vekk på sommeren, og vokser hver vinter, kan krympe om sommeren. Snøen presses sammen til is.\ Det har vært ca 50 tydelige klimasvingninger (2,6 mill år)\ **4 typer isbre:**\ *Platåbre*: Dekker et større område. *Dalbre*: brearmer som stikker ut fra platåbreen i daler. *Botnbre*: Isbre formet som en gryte, graver seg ned i fjellet. *Innlandis*: Umulig å se topografen, Grønland og antarktisk\ **Deler av isbreen:**\ Likevektslinje - mellom tærigsomårdet (skittent) og næringsområdet (trygt) og flytter seg konstant. Endemorene - usortert sedimenter breen tar med. Bunnmorene - Materialet som blir liggende under breen. Breelv - Kommer av friksjonen under breen.\ \ **Breerosjon: skruing og plukking**\ På grunn av løsmasser (sanden på sandpapiret), skjer det 2 typer breerosjon. *Skuring* skjer når steiner fastfrosset i isen, skaper langs berggrunnen. Vi får da skuringsstriper. Desto tykkere is, desto høyere trykk, og desto synligere skuringsstriper. *Plukking* skjer ved frostsprengning. Grunnet friksjon under isen, er det vann rundt frysepunktet. Disse lurer seg i sprekker, og når det fryser, løsner stein og setter seg fast i isbreen. Rundsva skjer når skuring skjer på en side, og plukking på den andre siden av steinen.\ **Alpine landformer**: tinder, egger, botner\ Dannes når botnbre eroderer inn i fjellsiden. Når isen forsvinner, sitter man igjen med en botn. Hvis to botner er ved siden av hverandre. Kan de erodere mot hverande og danne en skarp fjellrygg, egg. Hvis flere av dem er ved siden av hverande, dannes det en tind (spiss topp).\ **U-daler og fjorder**\ Før istiden, fantes det ikke fjorder og u-daler i Norge. Men etter en blanding av elverosjon (vdal) og breerosjon (udal). gravde de seg dypt nok til å danne fjorder. En fjord er det samme som en u-dal, bare med vann. Vestlandet og Nord-Norge -- Lange fjorder og korte daler Fjorder er en u-dal, så dyp at sjøen har nådd inn. Det starter med vannerosjon, små sedimenter som renner med vannet sliter på berggrunnen. Etter hvert får vi dannet en V-dal når frostforvitring gjør at deler faller fra sidene. Så kommer istid, og isen eroderer på alle sider, som gjør at vi får U formen. Flere istider gjør U-dalen dypere og dypere, til slutt så dyp at vann strømmer inn fra havet. Når det kommer flere istider i Norge, vil fjordene våre bli lengre og lengre og lengre. **Strandflate** -- flate partier lags kysten, dannet av isen som sliper og vannerosjon\ **Hengende fjord** -- et område der fjorden er høyere enn resten av fjorden.\ **Fjord** -- En u-dal slipt såpass langt ned av bre at vann strømmer inn\ **Terskel** - områder der det er grunnere enn andre. Kommer fra sedimenter.\ **Bergterskel med isfrontdelta** - En terskel som består av fast fjell (berg) og kan være kombinert med avsetninger fra en tidligere isbre (et delta avsatt der isen sluttet).\ **Fjordsjø** - grunnet en terskel, henger ikke fjorden sammen, og får en dam.\ **Hengende dal** -- Dal høyere oppe. Østlandet - Fjordsjøer og lange daler Østlandet har vært utsatt for en mildere breerosjon enn Vestlandet. V-dalene var på tvers av isens bevegelse, og var derfor ikke like utsatt. Det finnes likevel flere fjordsjøer, dalfører og U-daler.\ \ \ Andre landformer i Norge - før eller etter 2,6 mil år\ **Gamle landformer** = lang dannelse og vært utsatt for ytre krefter over en lang periode. Derfor har områdene et mer bølget landskap (flat og rund)\ **Unge landformer**=Dannet i nyere tid, isbre og elveerosjon. Det øverste laget: Løs masser og jord Skred og ras Vannkraftressurser i Norge Ressurser i jord og bergrunn Petroleum og andre energiminieraler