IDR-104 Anatomi del 1 Vår 2025 PDF

IDR-104 Anatomi del 1 Generelt om skjelett, ledd og muskler Anatomisk terminologi Vår 2025 1 Emneansvarlig Hilde Lohne-Seiler ✓ Førsteamanuensis ✓ Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ✓ Telefon kontor 381 41 289...

IDR-104 Anatomi del 1 Generelt om skjelett, ledd og muskler Anatomisk terminologi Vår 2025 1 Emneansvarlig Hilde Lohne-Seiler ✓ Førsteamanuensis ✓ Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ✓ Telefon kontor 381 41 289 ✓ E-mail adresse [email protected] 2  På slutten av hver del så finner Hva skal vi gjennom? dere øvingsoppgaver Se også alle øvingsoppgaver (del 1-7) samlet i et dokument i Canvas☺ o Del 1 Generelt om skjelett, ledd og muskler o Del 5 Hofteleddet o Del 2 Virvelsøylen + bekken ▪ Oppbygning av hofteleddet ▪ Oppbygning av virvelsøylen og bekken ▪ Bevegelser i hofteleddet ▪ Bevegelser i virvelsøylen ▪ Muskulatur som er ansvarlig for bevegelse ▪ Muskulatur som er ansvarlig for bevegelse i i hofteleddet + plassering av disse virvelsøylen + plassering av disse (utspring (utspring og feste) og feste) o Del 3 Skulderleddet ▪ Oppbygning av skulderleddet o Del 6, 7 Kne- og ankelleddet ▪ Bevegelser i skulderleddet ▪ Oppbygning av kne- og ankelleddet ▪ Muskulatur som er ansvarlig for bevegelse i ▪ Bevegelser i kne- og ankelledd skulderleddet + plassering av disse ▪ Muskulatur som er ansvarlig for bevegelse (utspring og feste) i kneledd- ankelleddet + plassering av disse (utspring og feste) o Del 4 Albueleddet ▪ Oppbygning av albueleddet ▪ Bevegelser i albueleddet ▪ Muskulatur som er ansvarlig for bevegelse i albueleddet + plassering av disse (utspring og feste) 3 Innholdet i denne PP presentasjonen er koplet til følgende kapitler i pensumboka – se Leseplan vår 2025 i Canvas☺ NB.: Presisjonsnivået som kreves under eksamen er likt presisjonsnivået som jeg presenterer i ALLE power point presentasjoner (Anatomi del 1-7) 4  (I parentes) -> anatomisk Skjelettet består av… 1 terminologi, oftest basert på latin 2 Kroppsstammen: Hodet (caput) - 1 3 Blå pil: leddhodet på overarmsbeinet = caput humeri Hals (collum) - 2 5 humerus = overarmsbeinet Overkroppen (truncus) - 3 Hale (cauda) - 4 4 – nedre del av Grønn pil: lårhalsen på lårbeidet = ryggsøylen collum femoris femur = lårbeinet Overekstremitet: 6 Over- og underarmsbein – 5 NB.: Viser over hvordan «caput» og «collum» brukes om navn på spesifikke Underekstremitet: knokkelstrukturer -> dette kommer jeg mer innpå når vi har Lår- og leggbein – 6 spesifikt om ledd og muskler i over- og underekstremitet☺ 5 Skjelettet 200 knokler 20% av kroppsvekten Funksjon ✓Reisverk ✓Beskyttelse ✓Vektstenger (eks. rørknokler) ✓Produksjon av røde blodlegemer ✓Minerallager 6 Produksjon av erytrocytter ~ Røde blodlegemer Transporterer oksygen i blodbanen 25 milliarder sirkulerer i blodbanen 2 millioner produseres per sekund Produksjonen skjer i røde beinmarg i ✓rørknokler ✓skallen Rød benmarg ✓virvlene ✓brystkassen Gul ✓bekken benmarg (fett) 7 Minerallager Kalsiumdepot: Inneholder 99% av alt Ca++ i kroppen Ca++-saltene ✓gir beinvevet stivhet og fasthet D-vitamin ✓viktig for opptak av Ca++ i tarmen 8  «God benhelse» ✓ Mekanisk belastning (styrketrening, hopp…) på skjelettet er viktig med tanke på «god benhelse», dvs. et sterkt skjelett ✓ Ca++-saltene gir beinvevet (skjelettet) stivhet og fasthet ✓ D-vitamin viktig for opptak av Ca++ (kalk) i tarmen Kilde for D-vitamin er fet fisk, tran, egg D-vitamin produseres under hud (må da eksponeres for sollys) 9 Skjelett klassifisering Over- underarmsbein = overekstremitet Rørknokler: ✓over- underarmsbein, lår- og leggbein Flate knokler: ✓skulderblad, ribber Lår- og leggbein= underekstremitet Korte knokler: ✓håndrots-/fotrotsknokler Uregelmessige knokler: ✓ryggvirvler, kjeve 10 Finger- og tåknokler er også rørknokler 11 Rørknokkel o a). Epifyse – leddendene o b). Epifyseskive lengdevekst o c). Diafyse (skaftet) o Beinhinne bindevevshinne, omgir hele knokkelen o Leddflater o Kompakt bein o Rød beinmarg - spongiøst bein o Beinhule - gul beinmarg = fettvev 12 Rørknokkel - lengdesnitt 13 Rørknokkel Epifyseskive (vekstsone): Lengdevekst, tykkelsesvekst Forbening, lukning rundt 15-16 år Schlatters se s. 15 Beinhinne/bindevevshinne (periost): Inneholder nerver og blodkar som er viktig for knokkelens næringstilførsel Beinhinnebetennelse (= periostitt) Peri -> forstavelsen betyr omkring Ost -> kommer av osteocytt, betyr bencelle… så periost er dermed bindevevsbinnen som ligger utenpå/omkring hele benet/knokkelen 14 -itt… betyr betennelse. ✓ Smerter kan oppstå i området hvor ligament patella fester seg ✓ Stort drag i festepunktet for ligament patella… se rød pil -> øvre del av skinnebeinet hvor man har epifyseområdet hos individer som ikke er ferdig i sin lengdevekst (sårbart området når individet ikke er ferdig utvokst) ✓ Hvorfor? Grunnet mye og ensidig aktivitet, i tillegg til hardt underlag og dårlige sko ✓ Konsekvensen blir irritasjon i dette området, betennelse, hovenhet og «vondter»… spesielt etter avsluttet aktivitet ✓ Se gode øvelser under i Skadefri.no Kne (skadefri.no) 15  Vev = en samling av mange like celler Vevstyper Bindevev ✓hvor: omgir muskelbuk, muskelbunt og muskelcelle + beinhinne, leddbånd, sener ✓funksjon: vevsstøtte Bruskvev ✓hvor: enden av rørknokler (leddbrusk) ✓funksjon: mekanisk støtte Beinvev ✓hvor: skjelettet ✓funksjon: støtte, beskyttelse, ”feste for sener”, Ca++ depot, produksjon av erytrocytter 16 Bindevev Fibrocytt = bindevevscelle ✓ Cellekjerne Kollagen = proteintråder ✓ «strekkfast» Elastiske fibre Intercellulærsubstans ✓ væske mellom cellene …cytt = celle 17. Bruskvev Kondrocytt = bruskcelle ✓ cellekjerne Kollagen = proteintråder Elastiske fibre Intercellulærsubstans væske mellom cellene …cytt = celle 18. Beinvev Osteocytt = beincelle Kollagen = proteintråder Ca++ salter Intercellulærsubstans ✓ væske mellom cellene …cytt = celle 19 Synovialledd – «ekte ledd» 20 Hva karakteriserer synovialledd Leddhode (1) Leddskål (2) Leddflater 1 ✓ m/leddbrusk (3) (tykkelse varierer -> 0.2-6mm) Leddhule (4) 5 Leddkapsel (5) ✓ Fiberkapsel ytterst og synovialhinne (6) innerst 6 ✓ Leddreceptorer 7 o sanseorgan som oppfatter leddets stilling og 3 endring av stilling o kalles kinestetiske sansen (leddsans) 4 Synovialvæske (7) ✓ inne i leddhulen (se lilla streker) 2 ✓ produseres av synovialhinnen ✓ oppgave -> å smøre leddet 21  Virvelsøylen Skulderledd Ledd klassifisering Virvelsøylen består av mange bueledd Skulderleddet kuleledd Hofteledd Albueledd Albueleddet hengselledd Hofteleddet kuleledd Kneleddet Kneledd Ankelledd hengselledd (modifisert) Ankelledd hengselledd 22 Bevegelser man kan foreta i synovialledd Fleksjon ✓ bøyning Ekstensjon ✓ strekking Adduksjon ✓ innover-føring Abduksjon ✓ utoverføring Rotasjon ✓ inn- og utover Sirkumduksjon ✓ sammensatt bevegelse ~ «sirkelbevegelse» 23 Eksempel 2 - bevegelser i skulderleddet… 1 3 4 24  Vises på flere Den anatomiske utgangsstilling slides for påminning om A.U.S. ▪ Kroppen vendt fremover ▪ Armene lett ut til siden ▪ Håndflaten vendt fremover ▪ Føttene lett fra hverandre Rød strek markerer kroppens midtlinje – deler kroppen inn i en venstre og en høyre kroppshalvdel 25  ▪ Hvordan angi plassering av en kroppsdel/-struktur i Anatomiske retningsreferanser forhold til en annen? «En innføring i anatomiske begreper» Cranial / Superior = øvre ✓ Se Anatomiske Caudal / Inferior = nedre retningsreferanser Cranial = cranium -> hode (~superior) Caudal = cauda/hale (~inferior) Ta utgangspunkt i Dorsal (posterior) = bak anatomisk utgangsstilling Dorsal = dorsum/rygg Ventral = venter/buk Ventral (anterior) = foran (se under) Posterior = post-/bak Anterior = ante-/foran Medial Medial = mot midten Proximal, distal = brukes kun i forhold til Lateral = mot siden over- og underekstremitet Proximal Proximal = nærmest kroppens midtlinje Distal = lengst borte fra kroppens midtlinje Eksempler på hvordan bruke disse retningsreferanser: ✓ Skulderleddet er plassert proximalt for albueleddet ✓ Foten plassert distalt for kneleddet ✓ Buken er plassert ventralt i forhold til ryggen ✓ Ryggen er plassert dorsalt i forhold til buken 26  Arbeidsoppgave Sett inn riktige begreper der pilene er angitt? ◼ Gul pil illustrerer oppe, nede ◼ Grønn pil illustrerer inn mot midten, ut til siden ◼ Rød pil illustrerer forside, bakside 27  Arbeidsoppgave cranial = oppe Sett inn riktige begreper der pilene er angitt? ut til siden inn mot midten posterior = bak SVAR: anterior = foran ◼ Superior, inferior ◼ Lateralt, medialt ◼ Ventralt, dorsalt 28 caudal = nede Eksempel på navn på knokkelstruktur ut ifra plassering… Spina iliaca anterior superior = Fremre øvre hoftespiss Spina = spiss Iliaca = os ilium / tarmben Anterior = fremre Superior = øvre 29 Eksempel på muskelnavn ut ifra plassering… Det laterale muskelhodet til M. Quadriceps femoris («knestrekkeren») Plassering lateralt/mot siden Det mediale muskelhodet M. Quadriceps femoris («knestrekkeren») Plassering medialt/mot midten 30 Generelt om en muskels plassering… Utspring = mest medialt ✓nærmest kroppens midtlinje Feste = mest lateralt ✓lengst borte fra kroppens midtlinje M. Latisimus Dorsi («latsen») ✓ Virkning = ekstensjon/strekking i skulderleddet 31 Trekker armen bakover (dorsal retning)  M. = forkortelse for musculus, betyr ”liten mus” på latin Ulike muskelformer 1. M. brachialis 2. M. biceps og M. triceps brachii, M. quadriceps femoris 4. M. rectus abdominis 6. M. serratus anterior Bi- = 2 Tri- = 3 Quadri- = 4 Ceps = hode Brachii = brachialis/overarm Femoris = femur/lårbein Rectus = rett Abdominis = abdomen/mage 32 Anterior = fremre Kroppsplan Plan er i anatomien definert som et tenkt snitt lagt gjennom menneskekroppen. Hver leddbevegelse skjer rundt en akse (selve leddet), og er i samsvar med kroppens tre kroppsplan: horisontal-, frontal- og vertikalplanet. Dvs. en leddbevegelse skjer rundt en akse (et ledd) og i et kroppsplan. 33  =Vertikalplan Anatomiske kroppsplan Horisontalplanet deler kroppen i to på tvers (horisontalt, øvre og nedre grønn= kroppsdel) Horisontalplan Frontalplanet deler kroppen i lilla = en forside (ventralt) og en Frontalplan bakside (dorsalt) rød = Vertikalplan Vertikalplanet (sagitalplanet) (Sagital) deler kroppen vertikalt i to halvdeler (høyre og venstre kroppsdel) 34  Anatomiske =vertikalplan kroppsplan og bevegelse I hvilke plan går følgende bevegelser: grønn= Horisontalplan – salto lilla = Frontalplan – hjulslag rød = Vertikalplan – piruett (Sagital) 35  Anatomiske kroppsplan I hvilke plan går følgende bevegelser: grønn= – salto horisontalplan – hjulslag lilla = frontalplan gul, rød = – piruett vertikalplan (sagital) 36  Anatomiske =vertikalplan kroppsplan og bevegelse I hvilke plan går følgende bevegelser i grønn= Horisontalplan skulderleddet lilla = – Se neste slide… Frontalplan rød = Vertikalplan (Sagital) 37  Vertikalplanet – fleksjon, ekstensjon Frontalplanet – adduksjon og abduksjon grønn= Horisontalplan Horisontalplanet lilla = Frontalplan – innover- og utover rotasjon rød = Vertikalplan (~medial- og lateral rotasjon) (Sagital) 38  Øvingsoppgave 1. 1 Forklar hva som menes med: (basis) anatomi og funksjonell anatomi☺ Anatomiske begreper Forklar følgende begreper: lateralt, medialt, proximalt, distalt, dorsalt, ventralt, posterior, anterior, superior, inferior. Gi eksempler på hvordan disse begrepene brukes i anatomien? Skjelettet generelt Hvilke viktige oppgaver er det skjelettet vårt har? Man organiserer skjelettet inn i fire ulike klasser, utifra form og funksjon. Hvilke klasser er dette? Gi eksempler på knokler som tilhører disse klassene! Rørknokler Hvordan er en rørknokkel bygd opp? Gjerne tegne og forklare… Kroppsvev Forklar kort oppbygning og hovedfunksjon til følgende vevstyper; Bindevev, bruskvev og beinvev. Ekte ledd (synovialledd) Hva karakteriserer ekte ledd? Man organiserer ekte ledd inn etter grad av bevegelighet. Gi eksempler på hvor man finner disse leddforbindelsene, og hva kalles disse spesifikke leddforbindelsene? (f.eks. skulderleddet er et ekte Kroppsplan ledd, denne leddforbindelsen kalles et kuleledd) Forklar kort hva som menes med kroppsplan. I hvilke plan foregår følgende bevegelser: salto, hjulslag, piruett? Leddbevegelser I hvilke plan foregår følgende bevegelser i Hva kalles de ulike bevegelser man kan foreta i et ekte ledd? Gjør også her rede for i hvilke ledd man foretar disse skulderleddet: fleksjon, ekstensjon, adduksjon, abduksjon, innover- og utover rotasjon? 39 bevegelsene? (f.eks. i kneleddet kan man foreta fleksjon og ekstensjon) Råder dere til å løse øvingsoppgavene i hver del. Det er veldig bra «trening» frem mot eksamen☺ Jobb med hver øvingsoppgave etter hvert som undervisningen «skrider» frem… Når alle øvingsoppgaver er løst har dere et meget bra utgangspunkt med tanke på eksamen. Det er ikke krav om innlevering (kun et hjelpemiddel for egen del) ☺ 40 Lykke til! [email protected] Universitetet i Agder Fakultet for helse og Idrettsvitenskap