Forelesning 4. Datakilder og datafangst PDF

Forelesning 4, LAD102, mandag 30.9.24 Gunnars rånotater I dag mye tekst i notatene. Vil kun skrive stikkord av det viktigste på tavla. Store temaer hvor jeg kommer innom mange ting inkl. et par filmer og litt demo til slutt. Datakilder og datafangst Datakilder - rettigheter, avtaler, pris og hva f...

Forelesning 4, LAD102, mandag 30.9.24 Gunnars rånotater I dag mye tekst i notatene. Vil kun skrive stikkord av det viktigste på tavla. Store temaer hvor jeg kommer innom mange ting inkl. et par filmer og litt demo til slutt. Datakilder og datafangst Datakilder - rettigheter, avtaler, pris og hva finnes i Norge og hvor får man tak i dem. Boka. s. 74-137, mest de første sidene. Det er egentlig disse 70 sidene som er best i denne boka i forhold til engelske lærebøker om GIS. Her står det om hva som finnes av geodata i Norge og det er rimelig oppdatert. Først noen lover som berører geodata og bruken av dem: Åndsverkloven §1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som kart. Et kart er altså et åndsverk. Den som har laget det har rettighetene/eneretten og kan selge det. Hva med en geodatabase? er det å lage geodatabaser av bare gamle hus, bare veier, bare arealklasser eller bare hekker i et område, et åndsverk? Bærer det virkelig preg av å ha en høy nok grad av individuell, skapende åndsinnsats som et verk, et arbeid eller en som frembringelse må bære preg av for at den skal kunne karakteriseres som åndsverk? Nei, ikke dekket av §1. Men i §43 i åndsverksloven står det at ” den som sammenstiller... en et større antall opplysninger, eller som et resultat av vesentlige investeringer” har enerett eller.. til innholdet. §43 er det sentrale vilkår for rettslig vern av geografisk informasjon. De som har samlet det inn og forvalter det har rettighetene. Dette er typisk de store nasjonale kart- og geodatainstitusjonene. Ofte statlige - Kartverket, Kommunene, NIBIO, NGU, elverk, Statens veivesen. Vi har ikke lov til å ta det fra dem uten å spørre dem om lov først. Det samme gjelder for private firmaer, også små private firmaer eller enkeltpersoner. Samler jeg inn eller sammenstiller et større antall opplysninger, eller gjør en vesentlig investering - så er det mitt! Vil noen andre bruke disse geodataene, må de avtale det med meg og henvise til meg i rapporten sin eller på kartet, som blir produsert. Personopplysningsloven (loven om personvern) brukes oftere og oftere. Det finnes mye geodata som du må ha konsesjon for å få lov til å bruke. eg. Hvor bor enkeltpersoner, hvor bor enkeltbarn i skolekretsplanlegging, sykdomstilfeller, nærbilder fra lufta (pr. 2019 har de beste ortofotoene 5cm oppløsning..) og gatebilder. Derfor generaliseres demografiske data ofte til grunnkrets eller ruter. Derfor må du skrive under på en masse papirer, få konsesjon (tillatelse), for å få lov til å bruke ulykkesdata eller sykdomsdata. osv. Men det finnes mye slike data som er koordinatfestet i registre i Norge, som nettopp gjør at det er mulig å drive med skolekretsplanlegging, forske på sammenhengen mellom krefttilfeller og radon, pendleveier, etc. Da søker man hit https://sikt.no/om-sikt 1 Geodataloven. Helt ny, 2012. Skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. Loven gjennomfører direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) i norsk rett. Bedre tilgang til geodata er en forutsetning for god miljøpolitikk og god miljøforvaltning. Geodata som har betydning for miljøpolitikken, skal kunne sammenstilles og gjøres tilgjengelig på tvers av administrative grenser og organisatoriske skiller. Loven pålegger offentlige myndigheter å dele geodata, og samarbeide om den geografiske infrastrukturen. Myndighetene skal opprette og drive et nettverk av elektroniske tjenester for bl.a. søking, visning og nedlasting av geodata. Tjenestene skal være tilgjengelige for allmennheten. Tanken er at det skal være en lov som sikrer deltakende parter (stort sett offentlige forvaltningsorganer) tilgang til geodata, mens allmennheten kun skal få tilgang til søketjenestene gratis (i 2016 ble søkesiden endelig operativ, https://www.geonorge.no/). Denne loven er også en lov som gjør det lettere for Norge å tilpasse seg Inspiredirektivet som er et EØS-direktiv. Direktivet krever at landene oppretter og driver et nett av elektroniske tjenester for søking, visning, nedlasting, omforming og aktivering av geodata. Tjenestene skal være tilgjengelige for allmennheten og gjøre det mulig for offentlige myndigheter å dele data på tvers av organisatoriske og geografiske skiller. Direktivet skal gjennomføres skrittvis fram til 2019. Direktivet medfører en ikke ubetydelig utvidelse av tilgangen til offentlig informasjon ved at spesifiserte geodata skal være allment tilgjengelig via elektroniske tjenester på Internett døgnet rundt. Tanken med Geodataloven og Inspiredirektivet er at data som er samlet inn av offentlige midler skal være lett å få tak til en rimelig penge (eller aller helst gratis), slik at andre kan bruke disse dataene til noe verdiskapende. Typisk på Geomatikkdager blir den Nasjonale Geodata strategien med handlingsplaner grundig presentert, som betyr omtrent at kartbransjen med Kartverket i spissen jobber videre med akkurat det jeg har skrevet om over.. (Nye) plan og bygningsloven (vel - er fra 2008 og er ikke særlig nye lenger). Her står det en del om at kommuner skal bli mer ansvarlig for å forvalte og tilgjengeliggjøre kommunens geodata på en god måte. Bla. skal alle planer være digitale og gjøres tilgjengelig for kommunens innbyggere. Dette betyr at kommuner må ha digitale kommuneplaner og at de egentlig skal legges på kommunens nettsider. Statistikkloven – gjør at SSB har gratis tilgang til nedlasting av data fra Norge Digitalt. Liv og helse føringer – jeg mener det er derfor at f.eks. geodata fra Meteorologisk institutt er ”gratis” og har vært det lenge. Samfunnssikkerhetsbestemmelser er bla. grunnen til at det ikke er lett å få tak i geodatasett med va-nett og el-nett under bakken og geodata om militære anlegg. Terrorfare. Dette kan også gi slike utslag. Et par ganske «ferske» eksempler. Norge vil ikke ha de aller beste bildene av Oslo i en kartløsning i 2013. http://e24.no/digital/norge- setter-foten-ned-for-apple-kart-over-oslo/21184029 Men man gir stort sett etter for den teknologiske utviklingen, 2013, altså samme år.. mildere lovverk og endret praksis… 2 http://www.nrk.no/nordland/derfor-sladdes-norske-flyplasser-1.11101140 Et annet år fant jeg dette oppslaget. Det er offentliggjort et nettkart som viser hvor man ikke for lov til å fly droner, og dermed offentliggjorde man mange hemmelige installasjoner! https://www.tu.no/artikler/topphemmelige-militaerbaser-i-norge-er-avslort-av-dronekart/447256 Så to grupper som samarbeider om å samle inn, forvalte og tilby geodata i Norge Geovekst – Et geodatasamarbeid for Veivesen, Elverk, Kommuner, (Statens) kartverk, Telenor og Landbruk (og NVE) https://www.kartverket.no/geodataarbeid/geovekst Geovekstfilm, 9 min (5.08 er nok): https://www.youtube.com/watch?v=_2dDs5jCvYM Geveksts viktigste oppgave er å etablere og vedlikeholde de mest nøyaktige kartdataene i Norge. De meste nøyaktige kartdata i Norge kalles FKB-data (Felles kartbase) og tilsvarer omtrent det vi før kalte Tekniske kart og ØK-kart, M1:500->M1:10 000. I disse geodataene ligger høydekurver 1m, hus, veier, baner, ledninger over bakken, kummer, lyktestolper, fortauskanter, x,y,z i alle hjørner av hus etc. I tillegg samarbeider noen av partene om etablering og vedlikehold av ”Norge i bilder” (ortofoto) FKB-data brukes til å lage kart i målestokk fra ca. 1:500 til 1:30000 (ned til 1:50000 i fjellstrøk) Det finnes FKB-A, -B, -C og D. Fra stor til mindre detaljeringsgrad. Her noen linjer hentet fra en beskrivelse av FKB. FKB er en samling strukturerte datasett som utgjør en viktig del av grunnkartet i et område. FKB består av vektordata. Mange av datasettene etableres og forvaltes gjennom Geovekstsamarbeidet der dette samarbeidet er etablert. I tillegg inngår noen datasett som forvaltes av statlige etater eller i andre forvaltningsløsninger. Felles er at de kontrolleres og tilgjengeliggjøres i en samlet pakke, FKB. Det er spesifisert FKB-standarder (FKB-A, FKB-B, FKB-C og FKB-D) som skal dekke behovet for felles kartdatabase i de ulike områdetypene definert i Geodatastandarden. Innhold og stedfestingsnøyaktighet til FKB varierer i de ulike standardene, med størst detaljering og stedfestingsnøyaktighet i A-standarden og minst i D. Enkelte av datasettene i FKB er koblet med og/eller avledet fra andre datasett. Datasettene i FKB er normalt leveransen i et Geovekstprosjekt Geovekstpartene har hatt et godt samarbeid i over 30 år som reguleres gjennom Geovekst. De samarbeider om hvor det skal kartlegges, hvilke standarder som skal brukes, spleiser på flyvninger og flybilder og ”bytter” ferdige geodata etterpå. Partene har også et etablert ajourholdsregime – de vedlikeholder kartdatene hele tiden etter gitte planer. De som ikke er med i Geovekst må betale for Geovekst-data. Her ble altså prinsippet om at geodata skal koste penger, selv om det er samlet inn for mye statlige midler, innført, bla. ut fra troen på markedskreftene, om at det man betaler for blir av bedre kvalitet enn det man får gratis. Det er bla. lettere å klage på noe du har betalt for. Kartprosjektene blir bedre 3 når partene kan være med å bestemme og styre. Dette er politikk. Dette har fungert godt. Norge har mye gode geodata. Se ellers diskusjon om kostnader og prising under. Så ville man bygge en nasjonal geografisk infrastruktur som skulle sikre alle som trengte det, tilgang til geodata i Norge. Ikke helt ulikt Geovekst, men altså åpent for flere. Norge digitalt: En Stortingsmelding som heter ”Norge digitalt – et felles fundament for verdiskapning” ble ferdig i 2002-2003. Den beskriver en plan for å bygge en nasjonal geografisk infrastruktur,”et spleiselag”, ”en klubb” man kan melde seg inn i, enten ved å betale, eller ved å bidra med geodata eller en kombinasjon. Samarbeidet er regulert av Geodataloven (omtalt tidligere i forelesningsnotatet) Norge digitalts viktigste oppgave er å formidle gode geodata til dem som trenger det. Har ikke et ajourholdsregime som Geovekst. https://www.geonorge.no/Geodataarbeid/Norge-digitalt/ Norge digitalt er for offentlige parter inkl. energi as’er og Telenor og faktisk turistforeningen og noen til…, Det er både regionale parter (som alle kommuner) og nasjonale parter (som de fleste læresteder, Meteorologisk institutt, politiet..) https://www.geonorge.no/Geodataarbeid/Norge-digitalt/parter-i-norge-digitalt/ Undervisning og forskning er altså en part og har betalt et samlet beløp slik at vi ansatte og studenter opplever at geodataene er tilgjengelige og gratis for oss, men de er altså betalt for. Her ble det noe tull sent på høsten 2018. Det kom plutselig en mail til alle læresteder, inkl. meg, om at studenter måtte begynne å betale for kartdata. Lærestedene skrev noen sinte mailer og mulig det ble overført noen penger fra et budsjett til et annet, men enden på visa ble at studenter og forskere fremdeles har tilgang til kartdata «gratis». Ca. 600 parter (alle kommuner, alle småkraftverk og mange utdanningsinstitusjoner utgjør brorparten av antallet) Norge digitalt tilbyr topografiske data/basisdata, temadata og plandata. Norge digitalt stiller store krav til hvordan dataene skal være som du kan bidra med. De skal være standardisert (ihht. sosi-standarden), dokumentert og kontrollert. Så fant man på, i 2012, at en god del av disse gode geodataene skal kalles Det offentlig kartgrunnlaget, DOK. Et godt navn synes jeg. https://www.kartverket.no/geodataarbeid/dok-og-temadata/det-offentlige-kartgrunnlaget https://www.geonorge.no/Geodataarbeid/det-offentlige-kartgrunnlaget/ Man skulle lage en enkel tilgang til de beste kartdataene i Norge for alle plan og byggesaker iht. Plan og bygningsloven. Tidligere var det litt kronglete å få tak – måtte lete flere steder og alt var ikke dokumentert og standardisert. Nå har dette vært ferdig i noen år og virker utmerket. Bl.a. kommuneneplanleggere er bruker DOK mye. Det er ca. 150 DOK-kartlag, som veier, bygg, høydekurver, kulturminner, radonfare, flom, rasområder, vernerområder.. 4 Ideen er at før enhver plan og byggesak i en kommune skal «saken som skal ligge et sted» (eg. en planlagt skole) sjekkes mot alle disse 150 kartlagene og se om det er noen problemer. Er det det, så må man finne et annet sted for skolen.. Det tok noen få år, men det er nå utviklet en «portal», Geonorge, hvor man skal kunne søke etter alle gode geodata i Norge (altså DOK + resten). Geonorge er en av de største «GIS-gjennombruddene» de siste årene. https://kartkatalog.geonorge.no/ forsøk f.eks. å skrive «FKB-AR5» eller «ulykker» eller «trafikk» og se hva som finnes av geodata om dette. Siden er under rask utvikling og har forandret utseende hvert eneste år.. Reklamefilm om Geonorge: https://www.youtube.com/watch?v=u3oRzkVV334 2 min Kostnader og prising i kartbransjen i Norge Det koster penger å drive med geodata/kart i Norge. Her følger et forsøk på å liste opp noen beløp vi snakker om. Tall er hentet fra forskjellige kilder og noen er veldig usikre, men de antyder i alle fall en størrelsesorden. Det er litt krevende å diskutere dette, man nærmer seg politikk, kartpolitikk. De neste avsnittene har jeg kommet frem til helt selv og for stå for min regning. Tallene kan være noen år gamle, men er greie nok. Statsbudsjettet i Norge er på ca. 1500 milliarder kr (2022), 1800 milliarder kr (2024) Kart- og geodatabransjen i Norge, og de fleste andre land, er i stor grad et offentlig anliggende, altså betalt av staten. Beløpet som går til å drive hele kartbransjen i Norge, Kartverket, alle tekniske etater i alle kommuner, «kart-avdelingen» til NIBIO, «kartdelen» til Meteorologisk institutt, Norges geologiske undersøkelser, teknisk arbeid i Jordskifterettene, i det militæret, i Politiet etc. etc. er minst to milliarder kroner. Det er mange som jobber for at den offentlige kartbransjen skal få mer penger over vanlige offentlig overføringer. Innenfor disse to milliardene «byttes og betales» det penger, kanskje 100 millioner kr pr. år, og tjenester for å styre og drifte Norgedigitalt. I dette betales det også for rettigheter til å bruke andres kartdata, jf. åndsverkloven. Det har vist seg å være en god ide. Ved å øremerke midler til Norge digitalt, presses partene til å samarbeide og prioritere og de får et eierskap til Norge digitalt. Vi har et veldig godt system for formidling og forvaltning av gode geodata i Norge. Det funger godt. Partene i Norgedigitalt (offentlige institusjoner som enten har og/eller trenger geodata) melder seg altså inn ved å betale, fort 100 000 kr – 2 mill kr for et «medlemskap» pr. år. Blir mer eller mindre ut fra hvor mye geodata de bidrar med, hvor mye nytte de har av geodataene og hvor mange brukere(ansatte) de har. Til sammen kanskje 100 millioner kroner pr. år. I tillegg har Geovekst et eget budsjett, hvor inntektssiden fra videresalg av geodata og rettigheter er i størrelsesorden 50 millioner kr pr. år hvor over halvparten av dette kommer fra andre offentlige parter i Norge digitalt. Da gjenstår, la oss si, 10-30 mill kr. i «salgsinntekter» pr. år for salg av Geovekstdata til private bedrifter. Litt rart, for jeg har hørt et større tall, kanskje 100mill kr en annen gang, men poenget er at selv 100 mill kr er bare 5 % av to milliarder kr. Geovekst har også vist seg å være en god ide. Geovekstpartene samarbeider godt og er helt avhengig av disse titallsmillioner kronene i inntekter for å kunne ajourføre de mest nøyaktige kartdataene i Norge. Slik er systemet nå. Man kunne tenke seg at f.eks. kommuner kunne få mer penger av staten slik at man «slapp» å selge kartdata, men partene Telenor og energiselskapene har blitt private siden 5 Geovekst ble startet i 1992 og da blir det kronglete å overføre statlige penger til dem. Og akkurat som i Norge digitalt, presses Geovekstpartene til å samarbeide og prioritere og de får et felles eierskap til FKB-dataene i Geovekst. Typisk nok har den private kartbransjen, representert ved bla. Geomatikkbedriftenes Landsforening (GBL), høyt oppe på sine websider at de jobber for billigere geodata i 2016 (vel – nå er ikke denne saken så tydelig mer, men de er veldig opptatt av det!) Andre enkeltbedrifter, som Gulesider som bruker Eniro, 1881, Aftenposten etc. betaler flere millioner kr. til sammen for kartvisning på sine sider. De siste årene har Norge arbeidet med å implementere Inspiredirektivet fra EØS. Dette har blitt en ny lov, Geodataloven (se over), som skal sikre alle som trenger det, tilgang til gode geodata i Norge. Dette, sammen med press fra private firmaer som trenger kartdata, er med på å presse den offentlige kartbransjen til å frigi kartdata eller i alle fall gjøre dem billigere. Dette er ordentlige politisk spørsmål. Norge har råd til å bevilge noen ekstra hundre millioner kr. til den offentlige kartbransjen. Men vil vi det? Selv de private kartbransjeforeningene sier at de vil heller ha gode kartdata som de må betale litt for, enn dårlige kartdata som er gratis. En klar fordel med å kjøpe noe er at man betaler for retten til å bruke dataene, jf. åndsverksloven, og man får et eierskap til kartdataene (man kjøper på en måte en aksje i dem og vil derfor ta godt hånd om dem). Kanskje ting blir av best kvalitet når man betaler noe for det? Koker dette egentlig ned til erfaringene man har med at 100% statlig finansiering, som i gamle østblokkland, egentlig ikke blir så bra? Det finnes allerede gratis kartdata gjennom Open Street Map og Google (Google tar faktisk betalt hvis du bruker deres data ordentlig profesjonelt), men i mange sammenhenger er de av for dårlig kvalitet. Vil bli diskutert mer i en av de siste forelesingene om nyheter og trender i GIS. Det skjer mye og det skjer fort. Helt til slutt om dette. Høsten 2013 ble bla. N50 vektordata frigitt i Norge. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2013/viktige-nasjonale-kartdata- blir-gratis.html?id=736275# Kartverket mistet ca. 10 millioner kroner i inntekter pr. år og det ble løst ved at Kartverket fikk 10 millioner kr mer over statsbudsjettet. Så får vi se hvor dette ender.. 2024: Veldig mye kartdata er allerede gratis nedlastbart fra www.geonorge.no, det er nesten bare FKB-kartdata man må betale for… Hvordan få tak i geodata Skille på om man bare skal se på eller gjøre ordenlige GIS-analyser (manipulere dataene, klippe, koble, buffre etc.) Om man bare skal se på er det aller meste klart i kartbrowsere på internett, jf. Første øvingsoppgave. Gratis tilgjengelig for alle. Om man vil gjøre ordentlige GIS-analyser (manipulere dataene, klippe, koble, buffre etc.) så må du få tak i en kopi av dataene inn i din PC, slik vi gjør her på kurset. Du må laste ned data til din harddisk. 6 I en jobb er bedriften ofte med i Norgedigitalt eller så gjør man oppdrag for f.eks. en kommune som er med i Norgedigitalt og har alle rettigheter. Eg. Asplan Viak AS , Sweco, et privat landskapsarkitektkontor får stort sett tak i geodata kostnadsfritt fordi de gjør jobber for noen som er medlemmer i Norgedigitalt. Som student eller forsker er du part. Utdannings dep. har betalt og meldt seg inn. Derfor får studenter tilgang til wms-tjenesten som for eksempel ”Norge i bilder” på lab’en, men ikke hjemme. Men dere kan ikke laste ned de mest nøyaktige kartdatene (FKB-data og noe mer). Kun noen kontaktpersoner pr. universitet får laste ned data. Liste over personer på NMBU som har fått passordtilgang til geodata/tjenester (BAAT-brukere) pr. høsten 24: Men, hvis du for eksempel er et privat firma som skal gjøre en GIS-jobb for et annet privat firma, eller en privatperson som vil ha geodata til eget bruk, må du kjøpe geodata. (dette er diskutert tidligere ser jeg). Oppleves som dyrt. Eg. høydekurver langs birkebeiner traseen, 50 000kr? (N50- høydekurver 20m, er ble gratis i 2013, men 5meters og 1-meters høydekurver må du fremdeles kjøpe..), FKB-data for noen boligtomter 5000kr.., kart til GPS-en, eiendomsmeglere kjøper geodata, planlegger som skal lage en reguleringsplan for en privat grunneier må kjøpe geodata… Aviser, 1881, Gule sider etc. må kjøpe geodata.. Kanskje bare noen øre pr. wms-kall, men det blir fort en million kr av dette. Hvor få tak i geodata Er du student, går du til https://www.geonorge.no/ og finner det du trenger. Trenger du FKB- data /de mest nøyaktige kartdataene, så sender du en mail til meg eller noen andre på NMBU- listen over som har et magisk passord og tar ut kartdata for deg. Er du Norgedigitalt-part, går til https://www.geonorge.no/ og finner det du trenger. Her hender det ofte du blir dirigert til andre distributørportaler, men du har et magisk passord. Gjør du oppdrag for en Norgedigitaltpart, så laster de det ned til deg. Er du helt privatperson eller lite firma så finner du mer og mer fritt tilgjengelig på https://www.geonorge.no/, men skal du ha de mest nøyaktige kartdatene (FKB) så må du kjøpe dem fra en distributører, eg. Ugland, Geodata, NE nå Ambida. Flere av disse har Nettshop’er for geodata. Eg. https://infoland.ambita.com/#/ skriv f.eks. Ås kommune, velg Sted, velg Digitale kart og 3D-modeller, marker området du vil kjøpte kartdata for, det Beregnes (kan ta litt tid) trykk..se at det fort blir 1000-lapper! 7 Noen ganger må du kontakte dataverten i den enkelte kommune, NIBIO, NGU, skogeierselskaper, veivesen, SSB etc. og spørre deg frem til en person som kan hjelpe deg. Da er det greit å definere en god bestilling (det skal det snakkes om neste gang). Siden dette ble skrevet har man altså laget denne Geonorgeportalen, som skal gjøre det lettere å finne det man trenger. Hva finnes Utrolig mye. Får ikke gått gjennom alle tenkelige geodatakilder i dette kurset, men her kommer et forsøk på en gruppering. De som har LAD103 får høre mer om dette. Enkelt å få tak i: Topografiske data, temadata og plandata. Dette står det mye om i boka på s. 74-137. Kan lastes ned fra geonorge.no og fra distributører og dette er standardiserte gode geodata. Det stilles krav til at disse geodataene er godt beskrevet med metadata (data om data). De beste av disse kartlagene kalles «Det Offentlige Kartgrunnlaget». Noe mer krevende å få tak i: Geodata som av forskjellige grunner er konsesjonsbelagt - du må få en tillatelse til å bruke dem, utover den generelle tilgangen til nedlastingssider nevnt over. Kan få tak i dem til forskning eller som planlegger i en kommune. Må typisk skrive under på at dataene ikke skal misbrukes. Eksempler: - Eieropplysninger i matrikkelen (eidendomskartet) - Registrere/kartdata som inneholder hvor femåringer bor, som brukes til skoleplanlegging - Registrere/kartdata som viser sykdomstilfeller, ulykker etc. - Kartdata over kritisk infrastruktur, kraftstasjoner, dataserverparker - Kartdata over ledninger i grunnen (se under) - Kartdata over militære installasjoner - Kartdata med de beste dybdedataene, i havet, er også styrt av forsvaret Ledninger i grunnen: Det finnes en del geodata med rør og ledninger under bakken - kalt ledninger i grunnen, men det er store utfordringer, illustrert ved Undergrunnsprosjektet i Oslo https://sub-urban.squarespace.com/s/Oslo-kommunes-undergrunnsprosjekt_I-Eriksson.pdf - Mye er gammelt og ikke kartlagt i det hele tatt - Eierforhold er ofte uklare - Det offentlig har rimelig god kontroll, men gir det ikke så lett fra seg av sikkerhetsgrunner - Private bedrifter som fiberselskaper, strømselskaper, telefonselskaper har sine geodatadatabaser og de eier geodataene på en måte - Mangler et organ som forvalter alt sammen. Et kjempeproblem. Enda mer krevende å få tak i: Finnes masse spennende resultatene av nyttige kartlegginger som noen har gjort, men ikke helt etter noen streng standard og plan. For eksempel bussrutene til et privat busselskap, fergerutene til et fergeselskap (eg. DFDS), kartleggingen som ble gjort av studenter i LAA250 i Fredrikstad, fugleobservasjoner av ornitologiske foreninger, digitale o-kart, sykkelspor fra GPS-er, etc. Da må du rett og kontakte dem som har samlet dem inn og spørre om du får lov til å få dem eller får lov til kjøpe dem, jf. Åndsverksloven. -dybdedata i innsjøer – er stort sett ikke kartlagt i det hele tatt. Vel, en del store og viktige sjøer er nok «dybdekartlagt», men de aller fleste er det ikke. https://storymaps.arcgis.com/stories/b935ba06f4d84123b684f0952b51084c 8 Datafangst Hvordan samle inn egne geodata og utstyr og teknikker for dette Boka s. 50-60 Det er arbeidskrevende. For å lage et papirkart må man - gjøre et utvalg av objekter og fenomener som man vil ta med på kartet, både ut fra formålet med kartet (skal det bli et veikart, et o-kart, et arealressurskart eller et kart over sykdomstilfeller, osv.) og målestokken det skal forminskes til (ved liten målestokk tar man med et mindre utvalg av objekter og fenomener enn hvis man bruker en større målestokk). - måle og kode de objektene og fenomenene man velger å ta med, f.eks. lite hus som liten sort firkant, vei som rød strek, sti som stipla sort strek, vann som blå flate, terrengoverflate som brune høydekurver, osv. - tegne (lagre) på et papir Et digitalt kart/geodatasett blir ofte definert på denne måten: ”Et utvalg av romlige objekter og fenomener fra virkeligheten, sett ovenfra, som er kodet og lagret i geografiske databaser”. For å lage et geodatasett må man - gjøre et utvalg av objekter og fenomener, både ut fra formålet med geodataene og målestokken det skal forminskes til/presenteres i (geodata lagres strengt tatt i målestokk 1:1 og det ser ikke ut som et kart før det blir presentert på skjerm eller papir. Det er den anbefalte målestokken ved presentasjonen som er interessant her) - måle (det er her utstyret kommer inn) og kode de objektene og fenomenene man velger å ta med, f.eks. brønn og kodes som heltall 6315 (brønn). Vanlig vei som 7000, sti som 7414, vann som 3102, terrengoverflate som linjer med kode 2001, skog som 30, fulldyrka som 21 osv., hvilken datatype bør velges (heltall, float, char, etc.) - digitalisere (ofte med å tegne med musa) og lagre i et valgt geodataformat i en geodatabase. Tegningen under viser forskjellig utstyr og teknikker brukt i datafangst. Tilslutt blir geodata kodet, ryddet, dokumentert og lagret i geodatabaser. 9 GPS (global positioning system) Egentlig heter det GNSS (Global Navigation Satellite System), satellittposisjoneringssystemer, fordi GPS er navnet på det amerikanske systemet og deres satellitter. Det var dog det første som virket ordentlig. GPS Amerikansk Glonass Russisk Galileo Europeisk BeiDou (tidligere Compass) Kinesisk Sakset fra nettet: For 22 år siden. «2. mai 2000 eller mer nøyaktig kl. 04:05 UTC (14700 sek) så ble ”selective availability”, SA, skrudd av. SA var støy eller feil som ble sendt ut fra GPS satellittene for å unngå at du og jeg skulle få for nøyaktige GPS posisjoner, man fikk da aldri mer enn ca-presisjon på 100 meter. Før den tid kunne du knapt vite at du var i nærheten av en fotballstadion, etter – så kunne du enkelt si at du sto til høyre for motstanderens mål.» Nå skal det også nevnes at SA ble skrudd av i perioden 1990 til 1991 på grunn av Gulfkrigen og introduksjonen av private GPS enheter. Grunnen til at det ble introdusert private GPS enheter var av den simple grunn at den amerikanske hæren ikke hadde nok enheter til sine soldater, så soldatene selv gikk ut og kjøpte seg GPS-enheter. Dette skapte da hodebry for militæret som så de potensielle gode sidene ved dette, og valgte altså å skru av i Gulfkrigperioden. 10 Rundt 1993 begynte ”Federal Aviation Administration” eller FAA å legge press på militæret for å få åpnet GPS-signalene, men det skulle altså gå enda 7 år før den sittende president, Bill Clinton, annonserte at signalene nå skulle være tilgjengelig. Nøyaktighet til «GPSer»: Vanlige GPS i telefonen, GPS-joggeklokke, til jakt, billige håndholdte 3-20meters nøyaktighet Kan bedres noe ved å rydde vekk skog ikke stå i satellittskygge fra hus og terreng måle flere ganger og midle disse målingene Differensiell GPS kalles også landmålings-GPS og profesjonell-GPS kan gi centimeters nøyaktighet Dette gjøres ved at GPS’en (roveren) har kontakt med en basestasjon, som man vet nøyaktig hvor er. Vil bli demonstrert på uteøvingen denne uka (vel, det blir det ikke i 2021 og heller ikke i år) - Basestasjon: Står på fast sted med kjent posisjon (for noen år siden ble den satt over et fastmerke) - Rover: Beveger seg i terrenget Mål posisjon på begge steder samtidig Beregn "avvik" på basestasjonen Benytt avviket til å beregne sann posisjon hos rover (kan utføres i sanntid eller ved etterbehandling). Nytte avtar med avstand fra basestasjon (max 150 km) Basestasjonen kan settes i ”hjørnet” av der du måler, eller du kan hente korreksjonsdata fra f.eks. Kartverket over nettet, Satref (Dpos og Cpos) https://www.kartverket.no/til-lands/posisjon Hentes korreksjonsdata i sanntid, over telefonnettet eller radio, så kalles dette en RTK (hvor RT står for Real Time) og er vanlig å bruke i dag, f.eks. hos Jordskifteretten, Vegvesenet, kommuner og alle som driver med oppmåling, egentlig. Oppleves som en GPS med noen centimeters nøyaktighet. 11 Flybåren laserskanning Fram til 2006 ble nesten all høydeinformasjon skaffet til veie ved fotogrammetrisk konstruksjon ved hjelp av vertikalbilder i stereoinstrumenter. I dag er flybåren laserskanning blitt den vanligste måten å samle inn høydedata på. Fly tar bilder/skanner/sveiper over terrenget med «laserkamera». Inne i flyet er det en nøyaktig GPS som gir posisjonen til flyet. Sender laserskudd mot bakken og tar imot treff i flere lag. Avstandene bestemmes ved å måle tiden det tar for lyset å nå terrenget og reflekteres tilbake. Kort tid er kort avstand og lengre tid er lengre avstand. En veldig avansert avstandsmåler. Hvert skudd/laserstråle treffer bakken, og flere andre lag, og returneres og sammen med GPS-posisjonen får vi flere x,y,z koordinater. Vanlig tetthet på disse skuddene er 0,5-5 stykker pr. m2. Man kaller dette 0,5-5pkt/ m2. i 2022 pleier man å si 2-5 treff pr. m2. Nå har man altså veldig tett med høydemålinger, z. Når man har denne store punktskyen med x,y,z’er blir denne skyen renset og bearbeidet og standardleveranse fra et laserskanningsprosjekt er typisk 1-meters høydekurver og DTM med en meters oppløsning. I tillegg vil noen ha den klassifisert punktskyen (bakke, ”støy”, vann, bru og uklassifisert, og noen ganger «topp skog») på et standardformat (LAS). På dette grunnlaget kan brukerne etablere 3D-modeller. (digresjon: seismiske undersøkelser for å lete etter olje- og gasslommer er noe av det samme. Skyter kraftige lydbølger (ikke lysbølger) ned mot havbunnen. Lydbølgene reflekteres fra havbunnen og langt ned i fjellformasjonene, og kan gi 3D-informasjon som kan forteller om det er sannsynlig å finne olje eller gass i området) Nærlaserscanning brukes også mye for tiden Man kan ha en laserscanner i en drone (modellfly) bare noen titallsmeter over bakken og man kan laserscanne fra bakken - hus, inne i hus, inne i tunneler. Må tynne punktskyen, ofte over 100punkt pr. m2. Dette er veldig stilig. I praksis vil mange brukere av geodata bare oppleve at slike gode 3d- modeller finnes og kan brukes. Ortofoto Ortofoto er nesten det samme som flybilde. Et flybilde er et bilde tatt (rett ned) fra fly. Da får det som er i ytterkant av bildet forskjellig målestokk fra senter av bildet og høye fjell få større målestokk enn en dyp dal. 12 For å bøte på dette, altså lage flybilder med lik målestokk over alt (også kalt kartriktig) så presses på en måte flybildet ned i planet (ned på geoiden med en ortogonal teknikk) og da kalles det et ortofoto. Dette gjøre med fotogrammetri. Det tas to flybilder over samme område fra forskjellig vinkel og så ser man på området med et stereoinstrument/«3d-brille» og er i gang... Vel, dette skjer i en datamaskin, som klarer å gjøre om flybildet til et ortofoto (Veldig forenklet. Geomatikerene vil har store fag i fotogrammetri!) https://snl.no/ortofoto Neste gang om datakvalitet og standardisering. 13