Eksamenskompendium MED5 Patologi og Radiologi PDF

Summary

Dette dokumentet er et kompendium i patologi og radiologi for medisinstudenter. Det dekker emner som obduksjon, tumorpatologi, adaptasjon, vevsskade og vevsreparasjon. Det inkluderer også beskrivelser av hjerte- og karpatologi, kvinnelig genitalia, cytologi, placentapatologi og mer.

Full Transcript

Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Eksamenskompendium MED5 Patologi Obduksjon Tumorpatologi Adaptasjon, vevsskade og vevsreparasjon Betennelse Trombose, emboli og aterosklerose Hjerte-...

Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Eksamenskompendium MED5 Patologi Obduksjon Tumorpatologi Adaptasjon, vevsskade og vevsreparasjon Betennelse Trombose, emboli og aterosklerose Hjerte- og karpatologi Kvinnelig genitalia Cytologi Placentapatologi Fordøyelsespatologi Respirasjon- og lungepatologi Ben- og bløtvevspatologi Molekylærpatologi Lymfeknutepatologi Pancreaspatologi Lever og galleveier Nevropatologi Øre-nese-hals patologi Makropatologi Radiologi Nukleærmedisin Strålebruk og strålevern Røntgen Thoraxradiologi (røntgen, CT og MR thorax) CT Ultralyd MR Intervensjonsradiologi Radiologisk utredning ved karsykdom Eksamen: H22, H21, V21, H20, V20, H19, V19, H18, V18, H17, V22 Patologi: Obduksjon: Dødsårsaksoppsett Ia: umiddelbar dødsårsak (sykdom, komplikasjon eller tilstand som direkte fremkalte døden). Ib, c, d, e: sykdommer, skader eller tilstander som forårsaket umiddelbar dødsårsak (Ia). Tilstand som startet årsakskjeden føres sist. Tilgrunnliggende årsak. For eksempel Ic førte til Ib som førte til Ia. II: medvirkende dødsårsaker, andre vesentlige tilstander som bidro til den dødelige utgangen, men som ikke stod i direkte årsaksforhold. Bidiagnoser Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Eksempel 1: 55 år gammel mann. Tidligere sykdommer: Hypertensjon og Barrets øsofagus. Kjent adenokarsinom i pankreas (fra 2019). Inoperabel. Nylig påvist metastaser fra adenokarsinom til lever og lunger. Ikke pågående aktiv kreftbehandling. Siste tre dager innlagt sykehus grunnet feber og hoste. Antibiotikabehandling for antatt pneumoni. Tiltagende febril, men ikke påvist sepsis. Funnet død i sengen om morgenen. Funn ved obduksjon: Avmagret mann. Forstørret hjerte (vekt 450 g) med betydelig hypertrofi. Åpne koronarkar med lett aterosklerose. Begge lunger med utbredt akutt betennelse. Pankreas med lite differensiert adenokarsinom. Lunger og lever med flere metastaser fra lite differensiert adenokarsinom. I lever forelå også lett steatohepatitt (fettlever). o Ia: lunger med akutt betennelse. o Ic: adenokarsinom i pankreas, førte til Ib: metastaser til lever og lunge, som kan ha disponert for å få akutt betennelse i lunger og dermed blir tilgrunnliggende dødsårsak pankreas med adenokarsinom og metastaser til lever og lunger. o II (medvirkende dødsårsak): betydelig hypertrofisk hjerte (vekt 450 g) som kan redusere kompensatorisk evne mtp betennelsen. Eksempel 2: Kvinne 75 år, bor på sykehjemmet grunnet langtkommen Alzheimers demens. For øvrig ikke kjente sykdommer. Flere dager med økt uro. På nattrunde observerer sykepleier nyoppstått uttalt dyspnø – som ved lungeødem. Lege tilkalles. Hjertestans før legevurdering. Gjenoppliving forsøkes – lykkes ikke. Funn ved obduksjon: Hjerte med stort ferskt infarkt i fremre vegg. Lunger med uttalt akutt stuvning. Uterus med stort leiomoyom (benign tumor). Hjerne med nevrontap og beta-amyloide plakk, forenlig med Alzheimer demens. o Ia (dødsårsak): Hjerteinfarkt i fremre vegg eller lunger med uttalt akutt stuvning? o II (medvirkende dødsårsak): hjerne med forandringer forenelig med Alzheimers demens (det er fordi disse pasientene ofte ikke ber om hjelp eller kan beskrive symptomene godt, slik at de får hjelp for sent). Eksempel 3: Mann 65 år. Tidligere frisk. Aktuelt: Ankelfraktur for to uker siden. Reponert og gipset. Har vært immobil denne tiden, mest sittet i ro. Økende vondt i tykkleggen i beinet som er gipset. Har ikke vært til undersøkelse for dette. Akutt innsettende, alvorlig dyspnø en morgen. Konen ringer 113. Ambulanse på stedet etter 20 minutter. Pasienten faller om. Påviser hjertestans. Lar seg ikke gjenopplive. Funn ved obduksjon: Lett overvektig mann. Høyre lungearterie med stor embolus sentralt. Dyp leggvene (hø.) med trombe. Høyre mediale malleol med fraktur i tilheling. Venstre nyre med liten, benign cyste. o Ia (umiddelbar dødsårsak): høyre lungearterie med stor embolus. o Ib (diagnose direkte bidragende til Ia): høyre leggvene med trombe. o Tilgrunnliggende dødsårsak (Ic?): høyre mediale malleol med fraktur (fikk DVT pga immobilitet som følge av frakturen + overvekt). o Bidiagnose: nyre med benign cyste. Eksempel 4: adenokarsinom i pankreas (fra 2019). Inoperabel. Nylig påvist metastaser fra adenokarsinom til lever og lunger. Ikke pågående aktiv kreftbehandling. Siste tre dager innlagt sykehus grunnet feber og hoste. Antibiotikabehandling for antatt pneumoni. Tiltagende febril, men ikke påvist sepsis. Funnet død i sengen om morgenen. Funn ved obduksjon: Avmagret mann. Forstørret hjerte (vekt 450 g) med betydelig hypertrofi. Åpne koronarkar med lett aterosklerose. Begge lunger med utbredt akutt betennelse. Pankreas Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no med lite differensiert adenokarsinom. Lunger og lever med flere metastaser fra lite differensiert adenokarsinom. I lever forelå også lett steatohepatitt. o Ia (umiddelbar dødsårsak): lunger med akutt betennelse. o Ib (diagnose bidragende til Ia/tilgrunnliggende årsak): pankreas med adenokarsinom og metastaser til lunger og lever. o II (medvirkende dødsårsak): hjerte (vekt 450g) md betydelig hypertrofi (pga hypertensjon og aterosklerose). o Bidiagnose: Barretts oesophagus. Lever med lett steatohepatitt. Eksempel 5: 65 år gammel mann. Bor alene. Svært høyt alkoholforbruk i 40 år. Ingen opplysninger om tidligere sykdom. Akutt, rikelig friskt blod fra munnhule (hematemese) – faller om på gaten. Ambulansepersonale forsøker gjenoppliving. Erklæres død. Funn ved obduksjon: Mye blod og koagler i svelg, øsofagus og magesekk. Bukhule og pleurahuler med betydelig økt serøs væske. Lever med cirrhose. Hjerte (vekt 500 g) med hypertrofi og utbredte eldre infarktforandringer i fremre vegg. o Ia (umiddelbar dødsårsak): Akutt blødning (over 2 L) fra oesophagus med varicer. o Ib (diagnose bidragende til Ia/tilgrunnliggende årsak): lever med cirrhose (gir økt trykk som fører til dannelse av oesophagus varicer, kan også ha ført til til ascites og pleuravæske). o II (medvirkende dødsårsak): Hjerte (vekt 500 g) med hypertrofi og utbredte eldre infarktforandringer i fremre vegg (og alkoholisme). o Bidiagnose: Eksempel 6: 70 år gammel mann, mangeårig røyker, med kjent atrieflimmer og varierende lette brystsmerter i noen dager, innlegges i sykehus under diagnosen hjerteinfarkt. Dagen etter innleggelsen blir pasienten funnet død i sengen. Obduksjon viser anteroseptalt hjerteinfarkt av minst en ukes varighet, med trombemasser på endocard svarende til infarktet i ve. ventrikkel. Det ble påvist stort ferskt infarkt hø. hjernehalvdel svarende til høyre art. cerebri media hvor det ble påvist okkluderende tromboemboli. Lungeemfysem. To cm stort binyrebarkadenom ve. side. o Ia (umiddelbar dødsårsak): ferskt høyresidig hjerneinfarkt med okkluderende tromboemboli i høyre a. cerebri media. o Ib (diagnose bidragende til Ia/tilgrunnliggende årsak): anteroseptalt hjerteinfarkt med trombepåleiringer i endokard. o II (medvirkende dødsårsak): lungeemfysem. o Bidiagnose: binyrebarkadenom. Eksempel 7: Mann 83 år, pleietrengende sykehjemsbeboer. Langtkommen Alzheimer demens. Ellers tidligere frisk. Aktuelt: Mer urolig de siste dagene. Kaster opp om kvelden – oppkastet mørkt på farge. Om natten finner pleiepersonalet han livløs i sengen og med mørkt oppkast rundt han, tre timer etter han sist var tilsett. Gjenoppliving forsøkes uten å lykkes. Han obduseres. Funn ved obduksjon: Lever med lett stuvning. Tynntarm med inkarserert umbilikalhernie med ischemiske forandringer i tarmveggen og betydelig dilatert tarm proksimalt for herniet. Lunger med utbredt forekomst av aspirert materiale og Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no begynnende akutt betennelse. Thyreoidea med kolloid knute i hø. lapp. Hjerne med nevrontap og beta-amyloide plakk, forenlig med Alzheimer demens. o Ia (umiddelbar dødsårsak): lunger med aspirert materiale og begynnende akutt betennelse. o Ib (diagnose bidragende til Ia/tilgrunnliggende årsak): tynntarm med inkarserert umbilikalhernie (førte til at han kastet opp og pustet inn tarminnholdet, og aspirasjon fører til inflammatorisk respons og stuvning i lungene). o II (medvirkende dødsårsak): hjerne med forandringer forenelig med Alzheimers demens (pasienter med Alzheimers har symptomer, men de ber ofte ikke om hjelp eller sier fra, slik at brokket i dette tilfelle mest sannsynlig fikk stå lenger, enn om han ikke hadde hatt Alzheimers). o Bidiagnose: thyroidea med kolloid knute i høyre lapp. Eksempel 8: Kvinne 60 år. Påvist adenokarsinom i colon for fem år siden. I fjor påvist metastase fra cancer coli til lever. Sykdomsprogresjon på behandling. Nå palliativ behandling; har avtalt at det avstås fra gjenoppliving dersom hjertestans. Aktuelt: Fallerende almenntilstand siste 4 uker. Sengeliggende. Hoste og dyspnoe siste dagene. Ikke påvist pneumoni. Faller om på badet. Hjertestans. Død. Funn ved obduksjon: Avmagret kvinne. Lett forstørre hjerte (375 g), koronarkar med lett til moderat aterosklerose. Lever med flere store metastaser fra adenokarsinom. Ve. lunges underlapp med to metastaseknuter (fra adenokarsinom). Hø. lungearterie med stor embolus sentralt. Dyp leggvene (hø.) med trombe. o Ia (umiddelbar dødsårsak): høyre lungearterie med stor embolus sentralt o Ib (diagnose bidragende til Ia/tilgrunnliggende årsak): dyp høyre leggvene med trombe. o II (medvirkende dødsårsak): lett forstørret hjerte (375 g) og koronarkar med lett til moderat aterosklerose. Eksempel 9: Tidligere sykehistorie: Mann 65 år. Bor hjemme. Storrøyker i mer enn 30 år. Kjent cancer pulm; småcellet karsinom. Stor tumor i ve. lunges overlapp. Behandlet palliativt siste 3 måneder. Aktuelt: Smerter retrosternalt noe dager, tolket som smerter fra tumor. Om natten akutt forverring av smertene, nå også strålende mot ve. side hals og skulder. Besvimer. Er pulsløs. Pårørende ringer 113 og forsøker gjenoppliving. Når luftambulansepersonell kommer, forsøkes avansert hjerte-lunge redning uten å få pulsgivende rytme. Pasienten erklæres død. Funn ved obduksjon: Ve. lunge med småcellet karsinom (tumordiameter 5 cm), med innvekst i bronkier. Hjernens ve. parietallapp med metastaser fra småcellet karsinom. Hjerte med hypertrofi (vekt 550 g) og koronarkar med uttalt aterosklerose. Venstre koronarkar betydelig stenosert 1 cm fra avgang fra aorta og med fersk trombe like distalt for det stenoserte området. Hjertemuskulatur i fremre vegg og del av ventrikkelseptum med utbredt forekomst av nøytrofile granulocytter interstitielt. Forekomst av nekrose. Funn forenlig med akutt hjerteinfarkt. o Ia (umiddelbar dødsårsak): Hjerte med ferskt infarkt med nekrose i septum. o Ib (diagnose bidragende til Ia/tilgrunnliggende årsak): Koronarkar med uttalt aterosklerose, og stenose og trombe i ve. Koronarkar. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Tumorpatologi: Benigne vs maligne celler Tumor: betyr hevelse eller kul. Neoplasma: o De ekte svulstene kalles neoplasmer. o Neoplasme betyr nydannelse (av vev), og er abnorm cellevekst (hvor man får en ubalanse mellom cellevekst og celledød), pga tap av normale kontrollmekanismer i cellesyklus. o Neoplasmer kan være: ▪ Benigne (godartede): det er tumorceller som bare kan vokse lokalt og kan ikke spres ved invasjon eller metastasering. - For eksempel (colon descendens med tubulært adenom med lavgradig dysplasi). ▪ Maligne (ondartede): som felles kalles for cancer. Det er kreftceller som invaderer nabovev, entrer blodkar og metastaserer til ulike steder. - For eksempel (plateepitelkarsinom). ▪ Gråsone (borderline). o Kjennetegn: solide svulster har ofte radierende form, og kjernelegeme med utløpere. Sammenlikning av benign og maligne celler Egenskaper: Benign Malign Regelmessighet Regelmessig Uregelmessig Avgrensning Godt avgrenset Dårlig avgrenset Kapsel Har kapsel Mangler kapsel Invasjon og evne til Har ikke invasjon eller Har invasjon, og kan metastasering metastasering. metastasere. Type vekst Har ekspansiv vekst Har infiltrativ vekst Snittflate Homogen snittflate Heterogen snittflate Arkitektur Regelmessig arkitektur Abnorm arkitektur Innvekst i kar Nei Ja og nei Nekrose Nei Ja og nei Kjernens utseende Ofte små kjerner, som er Ofte store kjerner, kjerneatypi. regelmessige Den cellulære atypien er kjennetegnet ved at cellekjernene er mer uregelmessige enn normalt og har grovkornet kromatin. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Mitose Få mitoser Flere mitoser (atypiske) Har egen Ja Ja blodforsyning Vokser uavhengig av Ja Ja signal om vekst Ukontrollert Ja Ja celledeling Felles for maligne og benigne tumorer er at begge har ukontrollert celledeling, vokser uavhengig av signal om vekst og har egen blodforsyning. Type vev som Benigne neoplasmer Maligne neoplasmer danner svulsten Epitel Epiteliom Carcinom Papillom (om det er polyppkonfigurasjon) Kjertelepitel Adenom Bindevev Fibrom Fettvev Lipom Kar Angiom Hemangiom (blodkar) Lymfangiom (lymfekar) Nerver Neurinom Glattmuskel Leiomyom Leiomyosarkom Tverrstripet Rhabdomyom Rhabdomyosarkom skjelettmuskel Melanocytter Nevus Melanom Hjernevev Gliom Lymfoid vev Lymfom Støttevev Sarkom (mesenkymalt vev som for eksempel bindevev, muskulatur og kar) Hjernehinner Meningeom Invasiv meningeom Hematopoietiske Leukemi celler Dysplasi: er unormal utvikling av celler, der man får utvikling av atypi i celler/vev. o Grov dysplasi: I en slimhinne som normalt er kledt av flerlaget plateepitel, har det gradvis utviklet seg forandringer: Mikroskopisk sees modningsforstyrrelser. Cellekjernene er forstørret i varierende grad og er uregelmessig anordnet. Kromatinstrukturen er ujevn, kjernekonturene er Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no uregelmessige, det er pleomorfi og det sees økt antall mitoser. Disse forandringene sees gjennom hele epitelets tykkelse. Malignitet, invasjon og Malignitet: Det er abnormal (økt) cellevekst og spredning. metastasering o Invasjon: lokal spredning ▪ Invasiv (infiltrerende) vekst er når tumorcellene vokser gjennom basalmembranen. ▪ Invasjon er tumorcellenes evne til å bryte naturlige barrierer mellom ulike vev og organer. For eksempel celler som klarer å bryte seg gjennom basalmembranen, og ned i dermis. ▪ Lokal spredning (invasjon) er tidlig fase, neste stadium er fjernspredning til andre steder i kroppen (metastasering). ▪ For eksempel kan epidermiscellene bli abnorme og proliferere, men likevel holde seg i ro (forstadium, en dysplasi), de kan videre utvikle seg til carcinoma in situ (ansamling av unormale/atypiske celler som ikke har spredd seg og da er omgitt av en intakt basalmembran, men kan utvikle seg til kreft). Disse kan så få evnen til å bryte seg gjennom basalmembranen (da er det en basal invasivitet) og de kan spre seg til andre steder i kroppen (og kalles da metastaser). o Metastasering: spredning til andre områder i kroppen (fjernspredning). ▪ Direkte spredning: kan ha direkte spredning hvor kreftcellene sprer seg ved å vokse direkte i spalter eller hulrom i vevet, langs nervebaner, fra tarm til peritoneum og dattersvulster andre steder i bukhulen. ▪ Lymfogene metastaser: kreftcellene sprer seg via lymfekar til lymfeknuter som drenerer organet. ▪ Hematogene metastaser: kreftcellene sprer seg med blodstrømmen til fjerne organer (ved at de ekstravaserer ut fra karsystemet til andre organer). Carcinom in situ Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Randsone av et infiltrerende karsinom, der pilene peker på karinnvekst av tumorcellene (tumor i karspalte). - Ser ikke karinnvekst av tumor på B, C eller D, kun A. TNM-stadium Stadieinndeling av maligne svulster: da beskriver man tumorens utbredelse og spredning, som vil si (stadieinndeling primærtumorens lokale utbredelse, med eventuell lymfeknuteaffeksjon og metastaser (TNM). av maligne svulster) Eksempel: Kvinne 80 år. Tumor i colon ascendens. Biopsier tatt ved koloskopi viser malign tumor. I operasjonspreparatet påvises infiltrerende adenokarsinom, som vokser inn i submucosa, men ikke dypere i colonveggen. Det ble påvist metastase til to av 12 lymfeknuter. Det er ikke påvist fjernmetastaser. Hvilket TNM-stadium gis denne tumoren? o T1N1bM0 Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Differensierings- Gradering: svarer til hvor abnorm svulsten er, sammenliknet med det normale, hvor mye grad histologisk/arkitektonisk og cytologisk (enkeltcelle) atypi. (Histologisk gradering av maligne svulster er baser på svulstens histologiske og cytologiske utseende som vil si arkitektur og enkeltcellenes utseende som et uttrykk for avviket fra det normale). Høy differensiering (grad 1): da er vevet nesten normalt, det er ikke så stor endring, og det er lav aggressivitet. Middels differensiert (grad 2) Lav differensiering (grad 3): stor endring fra normalen, høyere malignitetsgrad. Høyt differensiert Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no - B (høyt differensiert adenokarsinom), ser at det dannes kjertel-lignende strukturer. Middels differensiert Lavt differensiert Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no - C har grovest cytologisk atypi, ser at cellekjernene er store, og det er cellulær pleomorfi, ser nukleoler. Og det er lite arkitektonisk struktur. Hallmarks/ Ustabilt genom og mutasjoner: drivermutasjoner hos svulster o p53: defekter i DNA overvåkning ▪ Er et genregulerende protein som er sentralt i kontroll og regulering av cellesyklus. p53 er et sjekkpunkt før cellen går inn i S-fasen (fordobling av DNA). p53 er en stress-sensor for DNA- skade, så dersom DNA er skadet, vil p53 indusere p21 (cellesyklusregulator), som bremser cellen i G1-fase (bremser dermed celledeling). p53 beskytter da mot DNA-skade enten ved reparasjon av DNA (ved lett/moderat skade) eller indusering av BAX (mitokondriell signalvei for apoptose) som gir apoptose (ved betydelig DNA skade). ▪ p53 er mutert eller delert i over 50% av kreftsvulster. ▪ HPV-viruset interagerer med p53 og blokkerer det til dels. Adaptasjon, vevsskade og vevsreparasjon: Adaptasjon Cellulær adaptasjon: Cellulær adaptasjon er reversible endringer. Når et vev får positiv stimuli, patologisk stimuli eller blir utsatt for stress, vil vevet prøve å tilpasse seg den endrede situasjonen. Det finnes 4 former for adaptasjoner til dette (hypertrofi, hyperplasi, atrofi og metaplasi), om dette ikke er tilstrekkelig vil man få celleskade. Det finnes reversible skader (det skjer om den skadende stimulien er større enn cellens homeostatiske kapasitet, men cellen kan returnere til en normal tilstand om stimulusen fjernes) og irreversible skader (fører til celledød). Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Fysiologisk adaptasjon: responser på normale signaler/stimulering som for eksempel hormoner eller muskelaktivitet. Patologisk adaptasjon: responser på stress. Tillater celler å modulere struktur/funksjon (og dermed unngå skade). ▪ Hypertrofi: - Økning i cellestørrelse, ved å øke cellesubstansen, det fører til at hele organet/vevet etter hvert kan øke i størrelse. - Årsaker: økt arbeidskrav fysiologisk (skjelettmuskel) eller patologisk (hjertemuskulatur), og hormonstimulering. ▪ Hyperplasi: - Økning i antall celler i et vev/organ. - Forekommer ofte samtidig med hypertrofi. Men er forskjell mellom celler med og uten replikasjonspotensial (muskelceller kan for eksempel ikke øke i antall, kun øke volum). - Fysiologisk hyperplasi: hormonell (pubertet, graviditet) eller kompensatorisk (sårtilheling). - Patologisk hyperplasi: for mye stimulering av hormoner eller vekstfaktorer (for eksempel endometrie-hyperplasi ved infeksjon med papillomavirus). Prosessen er kontrollert fordi cellene stopper å dele seg hvis stimulusen forsvinner (som vil si at det ikke er noen autonom celleproliferasjon, derfor er hyperplasi forskjellig fra kreft, men det kan likevel representere økt risiko for kreftutvikling). ▪ Atrofi: - Minking i cellenes størrelse pga tap av cellesubstans. Cellene dør ikke, men kan få redusert kapasitet til å utøve sine funksjoner. Til slutt kan hele vevet/organet minske i størrelse. - Har også numerisk atrofi. - Årsaker: kan være fysiologisk eller patologisk, som for eksempel reduserte arbeidskrav, tap av innervasjon, blodtilførsel eller hormonstimulering, utilstrekkelig ernæring, mekanisk (trykk over tid) og normal aldringsprosess. - Er noe annet enn hypoplasi og aplasi. For eksempel vil en testikkel kalles atrofisk om den blir mindre etter hvert, mens om testikkelen er liten fra fødsel av kalles det hypoplasi, og det kalles aplasi om man er født uten. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no ▪ Metaplasi: - Er at en moden (differensiert) celletype blir erstattet av en annen moden celletype. - Er stress-indusert og reversibelt. - Selv om dette har en overlevelsesfordel, har metaplastisk vev ofte økt risiko for kreftutvikling på lang sikt. - For eksempel: det cilierte sylinderepitelet i lungene blir erstattet av flerlaget plateepitel hos røykere, og plateepitelet i nedre del av oesophagus blir erstattet av sylinderepitel som ligner på epitelet i magesekken pga refluks. Celleskade Celleskade: Cellulær respons avhenger av type skade, dets varighet og alvorlighetsgrad. Konsekvensene avhenger av type, status, tilpasningsevne og genetisk sammensetning av den skadede cellen. Cellefunksjon mistes før celledød oppstår, de morfologiske forandringene kommer etter hvert. De viktigste intracellulære målene er: ▪ Mitokondriell respirasjon ▪ Integritet av membraner: primære påvirkninger (som for eksempel toksiner, virale proteiner, immunsystemet, fysiske/kjemiske agens som direkte ødelegger membranen) og sekundære påvirkninger (tap av ATP syntese/Ca-homeostase som er viktig for cellens membraner). ▪ Proteinsyntese ▪ Cytoskjelettet ▪ Genomet Reversibel celleskade: cellulær og mitokondriell svelling, fett-endring, plasmamembranutposning, dilatert ER og tap av mikrovilli. Årsaker og mekanismer ved celleskade: Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no ▪ Hypoksi: for lite oksygen, (inadekvat blodoksygenering eller reduksjon av blodets oksygenbæringskapasitet). ▪ Hyperoksi: for mye oksygen er farlig, da det kan føre til dannelse av oksygenradikaler. ▪ Iskemi (tap av blodtilførsel): - Tap av blodtilførsel (for eksempel ved myokardialt infarkt eller cerebralt infarkt) → fører til tap av både oksygen og næringsstoffer, og gir i tillegg akkumulasjon av avfallsstoffer → som fører til at vevet skades fortere ved iskemi enn ved hypoksi. - Får blant annet akutt cellulær svelling pga redusert Na+-pumpe, får økt anaerobisk glykolyse, redusert intracellulær pH, redusert proteinsyntese, morfologiske endringer, og irreversibel skade oppstår om iskemien ikke reverseres. - Reperfusjon kan også indusere skade pga ionekonsentrasjoner, inflammasjon og frie radikaler. Vevet har nemlig tilpasset seg tilstanden med hypoksi, og perfusjonen må gjenopprettes gradvis. ▪ Kjemiske stoffer ▪ Infeksiøse stoffer ▪ Immunologiske reaksjoner (for eksempel autoimmunitet). ▪ Genetiske defekter (genetiske sykdommer). ▪ Ernæringsmessig ubalanse (for eksempel fedme). ▪ Fysiske agens (som for eksempel temperatur, stråling og trykk). ▪ (Aldring, som er det kombinerte resultatet av mange prosesser, er en normal prosess). Celleskader fører til: ▪ Intracellulære akkumulasjoner: - Abnormal mengde i en celle av en endogen (fra innsiden) eller eksogen (fra utsiden) substans. Substansen kan ende cytoplasmatisk, nukleært eller i organeller (lysosomer). - Det kan være alt fra harmløst, til at man får en adaptasjon, skade, eller celledød. - Fire generelle pathways for intracellulær akkumulasjon: 1. Normal metabolitt som ikke fjernes med en adekvat hastighet, pga for eksempel en abnormal metabolisme. For eksempel ved alkoholisme eller overvekt kan metabolitter som fett, ikke fjernes raskt nok, fordi metabolismen i leveren affiseres. 2. Normal eller abnorm endogen substans som akkumulerer pga en defekt i folding, pakking, transport eller sekresjon, ofte pga genetiske sykdommer. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no 3. En normal metabolitt som ikke degraderer pga mangel på enzym, ofte pga genetisk sykdom. 4. Akkumulasjon av abnorm eksogent materiale som cellen ikke kan degradere eller sekrere. - Eksempler: Steatose (ved alkoholisme får man intracellulær akkumulering av fett/fettavleiringer, fordi cellene ikke har klart å fjerne normale metabolitter hurtig nok). Kolesterol Glykogen Proteiner (som ved Alzheimers) Pigmenter (kan være eksogent og endogent) for eksempel karbon (kan akkumulere i lungevev ved røyking og ved å puste inn skitten luft typisk for industriområder, akkumuleringen av det antrakotiske pigmentet kan ses som svarte striper mellom lungelappene under pleuraoverflaten), melanin (når man blir brun), og hemosiderin (jernlagringskompleks, finnes alltid i celler og er et kompleks bygget opp av ferritin, denaturert ferritin og annet materiale, avleiringene kan føre til organskader selv om det ikke forårsaker symptomer, kan avsettes i sykdommer forbundet med jernoverskudd, ofte funnet i makrofager, spesielt etter blødning som tyder på at dannelsen kan være relatert til fagocytose av erytrocytter og hemoglobin, når erytrocytter forlater et sprukket blodkar dør den, og cellens hemoglobin frigjøres i ekstracellulærrommet, makrofager fagocyterer da hemoglobinet og produserer hemosiderin og biliverdin). ▪ Patologisk kalsifisering (forkalkning): - Er abnormal avsetning av kalsiumsalter (sammen med andre mineraler), det er vanlig i mange sykdommer (som kronisk pankreatitt). - Skiller mellom metastatisk kalsifisering (oppstår i normalt vev pga hyperkalsemi, som igjen kan skyldes hormonsykdom, beinnedbrytning, nyresykdom eller vitamin-D-sykdom) og dystrofisk kalsifisering (som oppstår i dødt eller degenererende vev, og hyperkalsemi er ikke nødvendig, det er grove uregelmessige lavaformede forkalkinger, større enn 0,5 mm og har ofte et lysende senter, de ses ofte i bestrålte bryst eller etter traumer, disse kalsifiseringene er også beskrevet som fettnekrose). Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no - Tilstander der forkalkninger er vanlig: brystkreft, kronisk pankreatitt og aortastenose. Celledød To hovedtyper celledød: nekrose og apoptose Karakteristika Apoptose Nekrose Egenskaper Programmert/kontrollert Nekrose er død av cellegrupper celledød, som er eller vevsarealer. energiavhengig. Ukontrollert, passiv reaksjon. Kan deles inn i trinn (induksjon, kontroll og Sekvenser av morfologiske integrasjon, utførelse og endringer etter celledød. fjerning av døde celler). Både mikro- og makroskopisk Ikke så lett gjenkjennelig. synlig. Når den feiler, kan man få Vevsnekrose: kreft. Når dødsprosessen affiserer en gruppe celler, vev eller organ. Ulike morfologiske subtyper. Stimuli Indusert av en rekke Alltid patogent (for eksempel fysiologisk eller patologiske hypoksi eller toksiner). faktorer Histologisk utseende Redusert størrelse Cellulær svelling Kromatin kondensasjon Enkeltceller Disrupsjon av membraner, Apoptotiske legemer organeller og nuclei. Mikroskopisk ser man cytoplasmahypereosinofili, pyknose – karyorrhexis – karyolyse. Makroskopisk Makroskopisk ser man utseende strukturforandring og fargeforandring. DNA nedbrytning Internukleosomal (DNA Tilfeldig og diffus spaltes is internukleosomal region, som er den delen av DNA som ikke er surret rundt histonene). Mekanismer Genaktivering ATP uttømming Proteaser Membran skade Endonuklease Skade av frie radikaler Lekkasje av cellulære Nei Ja materialer Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Vevsreaksjon Ingen inflammasjon Inflammasjon Fagocytose av apoptotiske legemer Subtyper av nekrose Koagulasjonsnekrose Det er nekrosen man får i solide organer som milt, hjerte, nyre, lever og binyrer. Får koagulasjonsnekrose ofte pga iskemi (som følge av infarkt hvor blodtilførsel er blokkert). Infarktet (og dermed nekrosen) blir ofte kileformet, med basen mot organets kapsel. Koagulasjon betyr at proteiner blir harde, så ved koagulasjonsnekrose blir vevet hardt, og vevet erstattes av bindevev etter hvert. Nyreinfarkt: ser at alle kjernene i nyretubuli er borte, er dødt vev og man ser bare erytrocytter og immunceller. Miltinfarkt: ser at området rett under kapselen har blitt spart fordi vevet her får blodtilførsel fra kapsulære arteriegrener. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Flytende nekrose: Får flytende nekrose i ikke- solide organer (som hjernen). Ved hjerneinfarkt vil nervevevet dø, hjernen er fettrik og nekrosen blir som en suppe uten struktur. Hjernenekrosen etterlater seg en cyste (et hult rom). Det samme kan man se ved bakterielle infeksjoner ved dannelse av puss og nedbrytning av vev. Ved bakterielle infeksjoner (noen ganger soppinfeksjoner) vil proteolytiske enzymer dannet av leukocytter fordøye vevet fullstendig, noe som gir denne viskøse massen. Ved akutt inflammasjon kan dette resultere i dannelse av puss. Gangrenøs nekrose: Det er nekrose som omfatter et stort område av kroppen. Dette kan oppstå etter en skade eller infeksjon, ofte hos personer som kronisk har affeksjon av blodsirkulasjonen (diabetikere og langtidsrøykere har økt risiko). Den primære årsaken til gangren er redusert blodtilførsel til det affiserte vevet, som fører til celledød. Finnes ulike subtyper: tørt gangren (ved frostskader), våtgangren, gassgangren, indre Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no gangren og nekrotiserende fascitt. Fettnekrose: Er normalt for akutt pancreatitt. I fettvevet rundt pankreas kan man se hvitaktige fettklumper, som betyr at det har lekket ut pankreas enzymer (lipaser) som har begynt å løse opp fettet rundt. Det er de frigjøre fettsyrene kombinert med kalsium som danner de hvite flekkene (fett saponification). Fibrinoid nekrose: Kommer ved immunreaksjoner som involverer blodkar, det er immunkomplekser (av Ab og Ag) som avleires rundt blodårene og i arterieveggene, slik at man får et materiale uten struktur og cellekjernene som legger seg rundt blodårene. Disse immunkompleksene sammen med fibrin (som lekker fra karene, gir et rosa, amorft (fast stoff uten definert finstruktur) utseende. For eksempel: immunmedierte vaskulitter og malign hypertensjon. Ostet (caseøs) nekrose: Ses ofte i forbindelse med lungetuberkulose. Histologisk: ser man at det ikke er noen vevsarkitektur igjen, ofte ser man en distinkt inflammatorisk grense, karakteristisk for et fokus av inflammasjon kalt granulom. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Vevsreparasjon To typer reparasjon: o Regenerasjon: ▪ Komplett rekonstruksjon av arkitektur og funksjon etter en skade. ▪ Får dette der det er mindre skader. ▪ En intakt ekstracellulær matrix (ECM)/ bindevevs matrix kreves for full vevsregenerasjon og normalisering av vevets funksjon ved skade, for om den ødelegges kan reparasjon kun skje ved arrdannelse. o Tilhele med arrdannelse: ▪ Reparasjon ved hjelp av bindevevsdannelse i ødelagte områder. ▪ Starter ofte med inflammasjon og angiogenese → så vil fibroblaster migrere inn fra vevet omkring og proliferere → deretter får man dannelse av granulasjonsvev (det er rosa og bløtt av utseende, og består av fibroblaster og masse kapillærer i løst ECM, man finner det for eksempel under skrubbsårskorper) → får så fibrose (som er akkumulasjon av ECM + bindevev) → så får man remodellering av bindevevet (slik at det blir mer solid) → så sitter man tilslutt igjen med et arr. Ofte skjer reparasjonen som en kombinasjon av begge deler. Fibrose: er ekstensiv avleiring av kollagen i et organ etter en akutt skade eller kronisk inflammasjon. Det er altså for mye kollagen (bindevev) i et organ. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no o For eksempel: hjerteinfarkt (koagulasjonsnekrosen erstattes av bindevev), skade/inflammasjon i lever, lunge, pankreas, nyre osv. Det som påvirker reparasjon: o Vevsreparasjonen avhenger av omfanget av skaden. o Avhenger av kapasiteten for celleproliferasjon, det er tre typer: ▪ Kontinuerlig delende (labile) vev: har stor regenerativ kapasitet. For eksempel hematopoietiske celler, og overflateepitel. ▪ Stabile vev: er celler som er «låst» i G0 stadiet, kan proliferere as respons til skade, så de har begrenset regenerativ kapasitet. For eksempel parenkymet (de funksjonelle cellene i et bestemt organ) til de fleste solide organer (unntatt leveren, som har den største regenerative evnen av de faste organene) og endotel. ▪ Permanente vev: det er celler som er fullstendig differensiert, de er ikke prolifererende, og de har derfor ikke noen regenerativ kapasitet, slik at skade er irreversibelt, og resulterer i arrdannelse. For eksempel muskel og nerveceller. Ekstracellulær Ekstracellulær matrix: er et matrix (ECM) makromolekylært kompleks, syntetiserert lokalt og satt sammen til et nettverk som omringer cellene. Egenskaper: ECM er dynamisk og remodelleres konstant. Funksjoner til ECM: o Gir mekanisk støtte. o Regulerer proliferajonen, bevegelse og differensiering av cellene lokalt. o Er viktig for vevsfornyelse. o Er lagringsplass for regulatoriske molekyler. o Er viktig for seperasjon av vevsmikromiljøer (basalmembranen). ECM består av: o Intestinell matrix: mellom cellene i bindevevet. Består av fibrillær kollagen, elastin, proteoglykan og hyaluronan. o Basalmembran: ▪ Ligger under epitelet og rundt karene. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no ▪ Består av type IV kollagen, laminin og proteoglykan. ▪ Syntetiseres av cellene som hviler på basalmembranen. ▪ Funksjoner: mekanisk støtte, filtrasjon, cellepolaritet (hvilken side av cellen som er apikal og basal), cellediffernsiering og cellemigrasjon. Er også viktig for å hemme migrasjon av kreftceller. Fibroblasten: o Er den vanligste cellen i bindevevet. o Funksjon: sekrerer kollagener og andre ECM komponenter. Er essensiell for sårtilheling. o Morforlogi: er sindelformet med utløpere. o De har enorm evne til å proliferere. Komponenter i ECM: o Fibrøse, strukturelle proteiner: kollagen ▪ Funksjon: styrke. ▪ Kollagener, som er en trippel heliks med cross links. Kan vrukes i bansasjer for å fremme sårtilheling og vevsregenerasjon. ▪ Mutasjoner i kollagen kan føre til sykdommer som osteogenesis imperfecta og Ehlers- Danlos syndrom. o Vann-hydrerende gels: ▪ Lubrikering, elastisitet, støtdemper. o Adhesive glykoproteiner og adhesjonsreseptorer: ▪ Lim, forbindelser. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Tilheling av Tre faser i tilheling av sår i hud: kutant (hud) sår 1. Inflammasjon 2. Granulasjonsvev (essensielle vevskomponenter her er kapillærer og fibroblaster). 3. Vevskontraskjon (fungerer ved å redusere størrelsen på vevsdefekten og dermed redusere mengden skadet vev som trenger reparasjon, responsen involverer myofibroblaster som er differensiert fra lokale fibroblaster). Primær og sekundør sårtilheling: o Primær sårtilheling: det er det man får ved et rent, uinfisert snitt (kirurgisk eller knivskade), da får man lite vevstap, og man får dermed epitelial regerenasjon (fremfor fibrose), slik at man får lite arr, og minimal sårkontraksjon. o Sekundær sårtilheling: det får man ved større sår med vevstap. Da får man først dannelse av skorpe/propp, så får man inflammasjon, og det er fibrosen som dominerer (fremfor epithelial regenerasjon). Det fører til et større arr og sårkontraksjon. Størrelsen på arret avgjøres av hvor stort vevstapet er. Komplikasjoner ved kutan sårtilheling: o Villkjøtt (proud flesh): er granulasjonsvev som vokser uten kontroll. Det er hyperplasi (økt antall celler) av granulasjonsvev. o Hypertrofisk arr: arret er ikke større, men hever seg oppover huden, det blir tykkere og hardere enn det skulle bli. o Keloid arr: det er arr der bindevevet vokser seg utover arrets grenser. Keloider oppstår typisk som en respons på dermale skader (som kirurgiske sår, laserasjoner, brannskader eller Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no inflammatoriske hudtilstander). Fordi tilbakefall er vanlig, fjernes det ofte ikke kirurgisk, men behandlingen er heller glukokortikoid injeksjoner, laserterapi eller radioterapi (kan prøves, men ofte dårlig respons). Keloid arr Keloid: - Keloid arr hos kvinne som har fått fjernet en nevus presternalt. Her kan man se at det er dannet bindevev utover den oppbrinnelige arrgrensen. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Villkjøtt Hypertrofisk arr Faktorer som affiserer sårtilheling: o Affisert vevstype/lokalisasjon/sårstørrelse o Mekaniske faktorer som apposisjon (hvor åpent såret er, om sårflatene legger seg pent inntil hverandre), torsjon/strekk og trykk o Infeksjon o Fremmedlegemer o Ernæring o Perfusjon o Medisiner (steroider virker for eksempel betennelsesdempende og gjør sårtilhelingen dårligere) o Sykdommer (som for eksempel diabetes kan gjøre sårtilheling dårligere) Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no o Alder (eldre får dårligere sårtilheling enn unge) Betennelse: Sammenlikning mellom akutt og kronisk betennelse Trekk Akutt betennelse Kronisk betennelse Begynnelse Rask (minutter eller timer) Langsom (dager) Cellulær Hovedsakelig nøytrofile granulocytter (økt antall av Mononukleære celler som: infiltrasjon dem trenger gjennom endotelet, og får økt antall granulocytter i blodet). ▪ Monocytter/makrofager (kan aktiveres til epiteloide makrofager og kjempeceller). Leukocyttenes aktivitet fra karlumen til vev: Makrofager kan aktiveres på to måter (M1 og M2). 1. Marginering og rulling: normalt er blodstrømmen aksial/sentral → men så får man ▪ Lymfocytter stase og redusert flow → som gir marginering → da vil leukocyttene få midlertidig (reversibel) og ▪ Plasmaceller (større cytoplasma enn løs adhesjon til karveggen ved hjelp av lymfocytter, med kjerne som ligger selektiner (E-selektiner blir uttrykt på aktiverte eksentrisk). endotelceller timer etter eksponering for inflammatoriske mediatorer som IL-1beta, TNF- ▪ Kan også ha eosinofile granulocytter. alfa, interferon-gamma, substans P og LPS). Viktigste celler er T-hjelpecelle og makrofager. 2. Adhesjon og transmigrering: integriner (som aktiveres av kjemokiner) vil så gi fast/stabil adhesjon til karveggen → leukocyttene migrerer deretter gjennom endotelet og passerer gjennom basalmembranen (ved hjelp av sekresjon av kollagenaser), man får altså en diapedese (transmigrasjon) av leukocytter. Det finnes ulike kjemokiner til forskjellige celler, slik at man selektivt velger hvilke celler man ønsker at skal ekstravasere ut i vevet, ved at det bare er spesifikke integriner som slås på og dermed kan adhere til ønsket celletype. 3. Kjemotakse: er målrettet vandring av sirkulerende celler mot en kjemisk gradient. Det skjer ved hjelp av kjemotaktiske faktorer (som for eksempel løselige bakterieprodukter, komplementfaktorer, nedbrytningsprodukter av arakidonsyre og cytokiner/kjemokiner) i omgivelsene → og fører til økt bevegelighet og vandring av cellen mot den kjemotaktiske faktoren → emigrasjon. 4. Fagocytose og degranulering: cellene gjenkjenner mikrober ved at de binder til fagocyttens reseptor → får deretter vil fagocyttens membran omslutte seg mikroben, og Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no mikroben blir liggende i en fagosom som tas videre inn i fagocytten → videre vil et lysosom med enzymer i, fusjonere med fagosomet → mikroben degraderes av lysomale enzymer inni fagolysosomet → mikroben dør. Vevsskade og Vanligvis mild og selvbegrensende. Ofte alvorlig og progressiv. Gir vevsdestruksjon fibrose og reparasjon med dannelse av nye blodkar og fibrose. Lokal og Er fremtredende (for eksempel varme og smerte). Mindre fremtredende (kan være subtil, og systemiske oppdages derfor ofte seint). Minimal eller ingen tegn Gir vasodilatasjon (hyperemi) og økt vaskulær smerte. permeabilitet (som igjen gir ødem). Histologiske Luftfylte alveoler, med masse nøytrofile i. Fokale infiltrater der cellene ligger tett sammen, endringer dominert av lymfocytter. Blodkar fylt med erytrocytter pga stase. Proliferasjon av fibroblaster og vaskulære elementer, irreversibel destruksjon av parenkym, vekslende prosesser av både vevsødelggelse og tilheling med arrvev (som gir tap av funksjon permanent). I lunge: alveolene blir nå kledd av kubisk epitel. Vevet er tettere, og alveolene er erstattet av fibrøst vev. Proliferasjon av fibroblaster og vaskulære elementer. - Ser masse granulocytter og stuvning i blodkar. Kan også se ødem. - Ser mange nøytrofile, i tillegg til ødem og erytrocytter. Årsaker Infeksjon av mikroorganismer (infeksjon med Infeksjon av mikroorganismer, lang eksponering bakterier er vanlig årsak), traume, for toksiske agens, autoimmune sykdommer og kulde/varme/kjemisk/toksisk påvirkning, utvikling fra akutt betennelse. tilstedeværelse av nekrose og fremmedlegemer, og hypersensitivitetsreaksjoner. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Sluttresultat Kan enten få full resolusjon (tilheling), abscessdannelse, tilheling med fibrose eller progresjon til kronisk inflammasjon. Nekrose kan ses ved akutt betennelse (og nøytrofile granulocytter kan ses i kanten av det nekrotiske vevet). Kardinaltegn ▪ Rubor (rødhet): pga hyperemi (gir vevet en rødlig farge). ▪ Tumor (hevelse): pga eksudasjon (økt væske i vevet) og emigrasjon (nye celler i vevet). ▪ Calor (varme): pga hyperemi (økt blodtilførsel til vevet). ▪ Dolor (smerte): pga ødem (væsken trykker på nerver) og kjemiske faktorer (som prostaglandiner). ▪ Functio laesa (tapt funksjon): pga smerte og hevelse. Forandringer i ▪ Får en initiell vasokontriksjon av arterioler og Det er mindre typisk å få ødem/eksudat. blodkar deretter en vasodilatasjon (pga histamin) av arterioler. ▪ Økt permeabilitet i karene: - Straks: økt flow → som gir økt intravaskulært hydrostatisk trykk → som gir økt filtrasjon gjennom kapillærene → får da transudat (væske med lavt proteininnhold, det kan man få ved venøs outflow obstruksjon som for eksempel kongestiv hjertesvikt). - Raskt etterfulgt av: økt permeabilitet (gir større avstand mellom endotelcellene, slik at proteinene kommer ut av karene) → eksudat (proteinrik væske, det kan man få ved for eksempel redusert proteinsyntese pga leversykdom, økt proteintap pga nyresykdom eller protein underernæring pga kwashiorkor) → redusert intravaskulært osmotisk trykk (fordi proteiner har gått ut av karene, slik at mindre det blir mindre kolloid osmotisk trykk som holder væske tilbake i karene) → ødem (økt væske ekstravaskulært, fordi væsken følger proteinene). - Retraksjon av endotelceller: induseres av histamin og andre mediatorer, og disse signalmolekylene er raske og kortlivede (minutter). Retraksjon av endotelcellene øker vaskulær permeabilitet, ved at intracellulære motorproteiner fører til at cellene kontraherer slik at man får en åpning av paracellulære junctions (mellom cellene). Da Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no kan leukocytter og proteiner gå ut mellom cellene. - Endotelskade: forårsaket av brannskader og noen mikrobielle toksiner, er rask, men kan være langsom (timer til dager). Da går proteiner ut. ▪ Stase: får stase fordi blodkarene utvider seg, som gjør at blodet går saktere i karene. ▪ Marginering av leukocytter: pga stasen fester leukocyttene seg til blodkarsveggen. ▪ Migrasjon: når leukocyttene fester seg til blodkarsveggen, kan de trenge seg ut gjennom blodkaret, og man får migrasjon av leukocyttene ut i vevet. Mediatorer ▪ De produseres ved spesifikk stimulering, lokalt av - Cytokiner: påvirker funksjonen til andre cellene ved betennelsesstedet, eller så er de celletyper. De viktigste inflammatoriske sirkulerende i plasma (produsert av lever). cytokinene er IFN-gamma og IL-12 (som skilles ut ved kronisk inflammasjon). ▪ Har kort levetid. ▪ For eksempel: - Histamin og serotonin: lagret i granula i mastceller, basofile granulocytter og trombocytter → de fører til vasodilatasjon av arterioler og økt permeabilitet i kar. - Komplement: C5a (kjemotaktisk, gir økt permeabilitet, stimulerer mastcelle- degranulering av histamin), C3a (samme egenskaper som C5a, men mindre aktiv og ingen kjemotakse), og C3b og iC3b (er opsoniner som øker fagocytose). - Lipidmediatorer/eikosanoider: arakidonsyremetabolitter som prostaglandinger og leukotriener, de er produsert fra arakidonsyre fra cellemembranen (de ligger i cellemembranen og frigjøres ved ulike stimuli). Prostagladiner har en kjemotaktisk funksjon (som fører til kjemotakse av leukocytter mot den kjemiske gradienten, slik at de samles der vevsskaden oppsto). - Kjemokiner: familie med små (8-10 kD) proteiner som primært virker ved å tiltrekke seg spesielle typer av leukocytter. Det er 40 ulike kjemokiner og 20 ulike reseptorer. De er uttrykt på endotel og i ekstracellulær matrix ved akutt inflammasjon og ved opprettholdelse av vevsarkitektur. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no - Cytokiner: påvirker funksjonen til andre celletyper. De viktigste inflammatoriske cytokinene er IL-1 og TNF (som skilles ut ved akutt inflammasjon). Anti-TNF-alfa terapi: kan bruke det i behandling av revmatoid artritt, da TNF- alfa er et primært proinflammatorisk cytokin hos pasienter med revmatoid arteritt (autoimmun sykdom som angriper ledd). - Aktivert komplement, serotonin og histamin er viktig for dannelse av eksudat i akutt betennelse (mens kortison er antiinflammatorisk og derfor ikke det). Plasma- ▪ Immunglobulin, komplement og fibrinogen er proteiner plasmaproteiner som har en beskyttende funksjon mot bakterier når det kommer ut i inflammert vev under en akutt betennelse pga økt permeabilitet i kapillærene. Mens albumin er et plasmaprotein, men har ikke en slik beskyttende effekt. Eksempel Granulomatøs betennelse: Granulomatøs betennelse fører til dannelse av granulomer, og et spesifikt kjennetegn for dem er epiteloide celler. Granulom: er en ansamling av aktiverte makrofager med et epiteloid utseende (epiteloide makrofager) med en rand av lymfocytter utenfor. Kan også inneholde kjempeceller (enten av typen Langhanske kjempeceller – i immungranulomer, eller fremmedlegemekjempeceller – i fremmedlegemegranulomer). Kjempeceller og epiteloidcellene er makrofagderiverte. Makrofager utgjør hoveddelen av cellene som danner et granulom. Oppstår ved sykdommer som tuberkulose (har ostet nekrose, Langhans kjempeceller), sarkoidose (uten nekrose), lepra, syfilis, visse soppinfeksjoner og Crohns sykdom (har Lanhang kjempeceller). Oppsummering Får en stimulus (mikrober eller nekrotisk vev) → det gjenkjennes av immunceller (makrofager, mastceller og dendrittiske celler) som da produserer mediatorer (cytokiner og aminer – som histamin) → histamin gir vasodilatasjon av arterioler, de gir rubor og calor → Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no økt flow gir økt hydrostatisk trykk i kapillærene som gir transudat (væske med lavt proteininnhold) → så får man økt permeabilitet som gir eksudat (proteinrik væske) og dermed ødem pga økt kolloidosmotisk trykk interstitielt og økt hydrostatisk trykk i kapillærene → ødem gir tumor og dolor (væsken trykker på nerver) som fører til functio laesa → utvidede blodkar gir stase fordi blodet vil gå saktere → stasen (sammen med mediatorene) fører til marginering av leukocyttene (hovedsakelig nøytrofile), hvor leukocyttene får en midlertidig og løs adhesjon til karveggen ved hjelp av selektiner → deretter får de en adhesjon hvor integriner (aktiveres av kjemokiner) gir en stabil adhesjon til karveggen → får deretter en transmigrering (diapedese) gjennom endotelet og basalmembranen ved hjelp av kollagenaser → så får man kjemotakse og emigrasjon (vandring) av leukocyttene mot en kjemisk gradient der skaden oppsto, ved hjelp av kjemotaktiske faktorer (bakterieprodukter, komplementfaktorer, cytokiner, kjemokiner og eikosanoider – som prostangladiner), disse kjemiske faktorene (som prostaglandin) fører også til dolor → tilslutt vil mikrober bindes til leukocyttenes reseptor → som fører til fagocyttering og degradering av mikroben. Trombose, emboli og aterosklerose: Trombose Trombose: dannelse av blodpropp. Er resultatet av en koagulasjonsprosess i et blodkar. Virchows triade - er tre primære abnormaliteter som fører til intravaskulær trombose: 1. Endotelskade (spesielt arterielle tromber): o Gjør at endotelcellene ikke fungerer som de skal og man får en ubalanse mellom protrombotisk og antitrombotisk effekt, endotelial dysfunksjon og genetiske faktorer. o Inflammasjon og andre skadelige stimuli kan fremme trombose ved å endre mønsteret for genuttrykk i endotelet og gjøre det mer protrombotisk og disse endringene kalles endotelaktivering eller dysfunksjon: ▪ Prokoagulante endringer: endotelcellene som aktiveres av cytokiner nedregulerer uttrykket av trombomodulin (modulator av trombinaktivitet) som resulterer i aktivering av trombin, som igjen stimulerer trombocytter og forsterker inflammasjon gjennom PARs uttrykt på blodplatene og inflammatoriske celler. I tillegg vil inflammerte endotelceller nedregulere ekspresjonen av andre antikoagulanter som protein C og tissue factor protein inhibitor, som også promoterer en prokoagulant tilstand. ▪ Anti-fibrinolytiske effekter: aktiverte endotelceller sekrerer plasminogen aktivator inhibitorer (PAI) som begrenser fibrinolyse (oppløsning av fibrin) og nedregulerer ekspresjonen av t-PA, som fremmer utviklingen av tromber. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no o Endotelskade fører nesten alltid til aktivering av blodplater og danner tromber i hjertet, store kar og arteriell sirkulasjon, der høy blodstrømningshastighet hindrer koagulasjon (slik at disse proppene normalt er rike på blodplater. Plateadherense og aktivering er nødvendig for trombedannelse under shear stress som det er mye av i arterier). o Alvorlig endotelskade kan utløse trombe ved å eksponere von Willebrand faktor (vWF) og vevsfaktor (tissue factor). 2. Unormal blodflow (stase eller turbulent flow): o Normalt, ved laminær flow, ligger blodplatene i midten av karet, separert fra veggen av et lag av plasma som beveger seg tregere. Men ved stase og turbulens kan man få en rekke skadelige effekter som promoterer endotelcelleaktivering og økt prokoagulant aktivitet (delvis gjennom flow-induserte endringer i endotelgenuttrykk). o Turbulens: bidrar til arteriell og kardial trombose ved å føre til endotelskade eller dysfunksjon, og ved at det danner motstrømmer og dermed lokale lommer av staser. o Stase (spesielt venøse tromber): tillater trombocytter og leukocytter å komme i kontakt med endotelet når strømmen er treg. Stase fører også til redusert drenasje av aktiverte koagulasjonsfaktorer, og hemmer inflow av koagulasjonsfaktorhemmere. 3. Hyperkoagulasjon: o Hyperkoagulabilitet refererer til en unormal tendens til at blodet koagulerer og skyldes vanligvis endringer i koagulasjonsfaktorer. Dette er en viktig risikofaktor for venøs trombose (sjelden arteriell eller intrakardiell trombose). o Endringene i koagulasjonsveiene som disponerer for trombose kan deles inn i: ▪ Primære koagulopathier (genetiske): oftest forårsaket av mutasjoner i faktor V og protrombingener. ▪ Sekundære koagulopathier (ervervede): malignitet, immobilisering, atrieflimmer, kirurgi, klaffepatologi og hjerteinfarkt. Venetrombose vs arterietrombose: o Venetrombose: ▪ Venetrombose opptrer ofte i de dype venene i bekkenet og bena som komplikasjon etter større kirurgiske inngrep (etter operasjoner får man ofte hyperkoagulasjonsproblematikk da pasienter blir liggende over tid, og det er derfor viktig for disse pasientene å gå for å få i gang blodflow + blodfortynnende), større skader, kompliserte fødsler og alvorlige indremedisinske lidelser (som kreft, hjerteslag, hjertesvikt og større infeksjoner). ▪ Er ofte pga stuvningsrelaterte forandringer. ▪ Gir en emboliseringsfare. Embolisering er det at en propp løsner og setter seg fast et annet sted. ▪ Dyp venetrombose: (DVT): Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no - Ved DVT kan proppen løsne og sette seg fast i lungene (lungeemboli) ved at proppen går inn i høyre atrie via v. cava inferior, deretter høyre ventrikkel og til lungene via truncus pulmonalis. - Disponerende faktorer er tilstander som gir stase og hyperkoagulopathi som for eksempel immobilisering, traume, kirurgi, forbrenninger, alder, genetiske faktorer, malignitet, graviditet og flyreiser. - 90% av venøse tromber utgjøres av DVT. - Emboli fra dyp venetrombose → v. cava inferior → høyre atrium → høyre ventrikkel → truncus pulmonalis → arteriae pulmonales (embolien okkluderer de store sentrale lungearteriene) → gir plutselig død pga akutt pulmonal hypertensjon med høyresidig hjertesvikt, da embolien øker motstanden i lungekretsløpet, som øker blodtrykket i lyngearteriene, som resulterer i pulmonal hypertensjon → det gir høy belastning på høyre ventrikkel, som kan føre til at hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt inn i lungekreftsløpet → kan utvikle høyresidig hjertesvikt (høyre ventrikkel overbelastes) → kan føre til alvorlige symptomer som kortpustethet, brystsmerter, rask hjertefrekvens og plutselig død. ▪ Venøse tromber vokser i blodstrømmens retning (i forbindelse med klaffene), de har en tendens til å bli lange, og det er en fare for at en bit detter av (da den er løs og inneholder mer koagulasjonsfaktorer og blodlegemer enn arterielle tromber). ▪ Venøse tromber aktiverer flere koagulasjonsfaktorer og er rike på røde blodlegemer. o Arterietrombose: ▪ Er oftest pga aterosklerotisk sykdom i arterieveggen. Ved aterosklerose dannes det en bump i karveggen av plakk som gir turbulens, som igjen gir endotelskade og øker trombedannelsen. ▪ Gir en infarktfare: arterietrombe er hovedårsaken til hjerteinfarkt (for eksempel en propp som okkluderer LAD proksimalt, slik at myokard ikke får O2 og muskulaturen dør), hjerneslag og tilstopninger i beinas arterier. ▪ Arterielle tromber vokser i retrograd retning, og de er rike på blodplater. ▪ Murale tromber: er tromber som dannes i hjertekamrene eller i lumen av aorta. Disponerende faktorer er arytmi, kardiomyopatier, hjerteinfarkt, aneurismer og endomyokardial skade. ▪ Atrieflimmer øker sjansen for trombedannelse, ved at det gir økt turbulens og dermed endotelskade. Kjennetegn Arterielle tromber Venøse tromber Oppstår oftest pga Endotelskade Stase Hvordan den vokser Vokser motsatt av Vokser med blodgjennomstrømningen blodgjennomstrømningen Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Utseende Lettere å identifisere / Er mer homogen (rød) Zahnske linjer Koagulasjonsfaktorer Mindre Flere koagulasjonsfaktorer koagulasjonsfaktorer involvert involvert Innhold Mange blodplater Mange erytrocytter Assossiasjoner Assosiert med Assosiert med arterosklerose og okklusjon hyperkoagulapathi og emboliseringsfare Trombens skjebne: o Forplantning/forstørrelse: ved akkumulering av blodplater og fibrin, og dette øker sannsynligheten for okkludering. o Embolisering: løsner og forflyttes til et annet sted. o Oppløsning: av fibrinolytiske faktorer. o Kalsifisering o Organisering og rekanalisering: får innvekst av endotelceller, glattmuskelceller og fibroblaster. Ved rekanalisering lager kroppen kanaler gjennom tromben. Vegetasjoner: o Kan få vegetasjoner og avleiringer på hjerteklaffene (som kan være infeksiøse eller sterile). o Vegetasjoner er lag av fibrin og blodplater, eller kolonier med mikroorganismer. o Gir lite inflammasjon dersom klaffen er normal, men kan få inflammatoriske responser om man får vegetasjoner i blodkar eller endokard, eller det er en tidligere skadet klaff som er vaskularisert. Morfologien til tromber: Tromber er lagdelt i tverrsnitt, og den er lokalt adherent til karveggen. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Zahnske linjer: finnes bare i områder med sterk blodflow. DVT → lungeemboli Organisering/ rekanalisering Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Mural trombe Vegetasjoner, avleiringer på hjerteklaff Vegetasjon Chicken fat (postmortem koagel): er mørkere enn tromber, har ikke lagdeling (slik som tromber har) og i den øvre delen er avleiringen gul. Her vil blodets bestanddeler skilles, slik at erytrocyttene blir separert fra Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no resten av blodets bestanddeler. Arterosklerose Aterosklerose er en sykdom karakterisert av gradvis akkumulering av lipider og fibrose i intimalaget, og dannelse av aterosklerotiske plaque. Ved tidlig utvikling av aterosklerotiske plakk får man intimafortykkelse og lipidakkumulering. Aterosklerose er en intima-basert lesjon som består av en fibrøs kappe og en ateromatøs kjerne. Komponentene i plakket inkluderer glattmuskelceller, ekstracellulær matrix, inflammatoriske celler, lipider og nekrotisk debris. Man får en gradvis akkumulering av lipider og fibrose i intimalaget. Det er en inflammatorisk sykdom, der T celler og makrofager spiller en rolle. Årsaker: diabetes og hypertensjon er blant de viktigste årsakene til dannelse av aterosklerose. Aterosklerose antas å være en kronisk inflammatorisk tilstand med en autoimmun komponent. Aterosklerose fører til: o At blodets bestanddeler reagerer med intimacellene i karene og danner plakk, og at det blir skader i endotelcellene (som gir trombosering og embolisering) og skader i glattmuskel i karveggen (som gir dilatasjon/ aneurismeutvikling, som igjen kan føre til trombosering og embolisering). o At karveggen ødelegges, endotelcellene blir ulcererte, elastisiteten destrueres, man får utposning på karene, lumen innsnevres, man får unormal blodflow, man kan få trombe og aterosklerotisk plakk kan gå med blodstrømmen og embolisere. Aterosklerose affiserer store og mellomstore arterier der det er mye turbulent flow (ofte carotidene, aorta og der a. mesenterica superior går over i aorta). Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Sykdommer som har aterosklerose som tilgrunnliggende årsak: hjerteinfarkt, kronisk iskemisk hjertesykdom og angina pectoris (ikke myokarditt). Utviklingen av aterosklerotiske plakk: 1. Endotelial dysfunksjon: årsaker er hemodynamiske forstyrrelser og hyperkolesterolemi som gir endotelskade, og dermed en endret funksjon av endotelcellene (som får økt permeabilitet, bedret leukocytt adhesjon og endret genuttrykk). 2. Vaskulær inflammasjon: ▪ Monocytter differensierer til makrofager og spiser lipoproteiner. ▪ T-lymfocytter aktiveres og gir kronisk inflammasjon. ▪ Får frigjøring av vekstfaktorer, proliferasjon av glattmuskelceller og matriks-syntese. ▪ Normale blodkar tilhefter ikke inflammatoriske celler. 3. Oppbygning av lipider, kolesterol, kalsium og cellulær debris i intimalaget: ▪ Får en fortykkelse av intima pga migrasjon av glattmuskelceller hit og syntese av kollagen. ▪ Når plakkene vokser får man neovaskularisering av vasovasorum → som kan føre til blødninger fra vasovasorum → som fører til dannelse av fissurer og produksjon av koagulasjonsfaktorer → og dermed et komplisert plakk (hvor det er stor variasjon i plakkets bestanddeler, hvor noen deler sitter godt fast mens andre løsner lettere og emboliserer). o Ved kronisk endotelskade (pga hyperlipidimi, hypertensjon, røyking, homocystein, hemodynamiske faktorer, toksiner, virus og immunreaksjoner) → får man endotelial dysfunksjon (for eksempel økt permeabilitet og leukocytt adhesjon) og monocytt adhesjon og emigrasjon → glattmuskel vil emigrere fra media til intima og man får makrofag aktivering → makrofager og glattmuskelceller spiser lipider (makrofagene blir skumceller)→ får så glattmuskelproliferasjon, syntese av kollagen og andre ECM komponenter, og ekstracellulære lipider, slik at det dannes plakk, → får en bump i karveggen som fører til turbulent flow, og dermed opprettholdelse av endotelial dysfunksjon, som fører til trombedannelse på toppen av det aterosklerotiske plakket, som igjen kan føre til infarkt. o Ved tidlig utvikling av aterosklerotiske plakk, får man intimafortykkelse og lipidakkumulering. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Infarkt Infarkt: er iskemisk nekrose grunnet okklusjon av blodforsyning. Ulike typer infarkt: o Hemoragiske infarkter: ▪ Det får man i løsmasket vev med godt kollateralnettverk (for eksempel lunger eller hjerne). ▪ Skjer pga venøs okklusjon eller en mindre lungeemboli som kan gi okklusjon av en lungearterie (for eksempel til et segment eller en del av en lungelapp). ▪ Det løsmaskede vevet gjør at det kan samles mye blod de, og vev som har rikelig med kollateraler, har lettere for å prøve å reetablere flow, infarktet ser derfor rødere ut. o Bleike infarkter: ▪ Oppstår i fast vev med relativt lite kollateralnettverk (for eksempel hjerte, milt og nyrer). ▪ Skjer pga arteriell okklusjon. ▪ Er konusformet med trombe mot apex. ▪ Har hemoragiske marginer. Faktorer som influerer infarktutviklingen: o Vaskulærforsyningens anatomi (mtp kollateralutviklingen og dobbel blodforsyning). o Okklusjonshastighet (seine okklusjoner gir mindre risiko). o Vevets sårbarhet for iskemi. o Hypoksemi Hjerte- og karpatologi: Tilstander i hjerte og kar: Tilstand Kjennetegn Mikro- og makroskopisk utseende Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Hjertesvikt Hjertesvikt er endestasjonen til andre hjertesykdommer. Hjertesvikt er når hjertet ikke klarer å presse ut nok blod til å tilfredsstille kroppens behov. Strukturelle forandringer i hjertet: For å øke cardiac output kan hjertet øke slagvolumet, hjerteraten eller begge. Og en hjertesvikt vil føre til endringer i hjertet som: o Hypertrofi: hjertet vokser (blir hypertrofisk), da kan sarkomerene endres slik at de vokser parallelt (slik at hjerteveggen blir veldig tykk). Får økt muskelmasse uten at kapillærnettverket økes → økt behov for oksygen → øker sårbarheten fir iskemi. o Dilatasjon: hjertet kan dilatere, hvor sarkomerene legger seg i serie. Man får redusert veggtensjon → får økt oksygenbehov → økt sårbarhet fir iskemi. Trykkbelastet hjerte: diastolisk hjertesvikt, hjertet klarer ikke å dilatere lenger, veggen er tykk. Volumoverbelastet hjerte: systolisk hjertesvikt, tynne vegger, klarer ikke å kontrahere. Venstre ventrikkel svikt: o Hjertet blir stort. o Årsaker: iskemiske forandringer, infarkt, klaffepatologi (aorta og mitralklaff), hypertensjon og restriktiv kardiomyopati. o Konsekvenser: kardiale (atrieflimmer og mitralinsuffiens), og systemiske (lungestuvning, - A: det lyse er arrvev etter infarkt. RAAS holder tilbake vann og salt, og hypoksisk encefalopati). Hypertrofisk venstre ventrikkel: o Symptomer: dyspne. o Mikroskopiske forandringer: uspesifikk interstitiell fibrose og myocytt hypertrofi. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Høyre ventrikkel svikt: o Årsaker: venstre ventrikkelsvikt, økt trykk i pulmonal sirkulasjon (gir cor pulmonale), klaffepatologi (tricuspidal og pulmonalklaffen) og medfødte hjertefeil (VSD). o Konsekvenser: stuvning i lever (muskatnøttaktig snittflate, cirrhose), splenomegali, økt venøst trykk (pleuravæske og ascites, ødem). - Tykk myokard og liten lumen. Iskemisk Det er en tilstand der hjertet får for hjertesykdom lite surstoff. Man får en ubalanse mellom kardial blodflow og myokards behov for oksygen og næring. Kliniske manifestasjoner: o Angina pectoris: kan være stabil, ustabil eller prinzmetal angina. Da får man vondt i brystet ved anstrengelse pga surstoffmangel (men O2 mangelen er ikke ille nok Normalt hjerte: til å gi infarsering). o Akutt hjerteinfarkt: Da får man nekrose av myocyttene pga iskemi. Det nekrotiske vevet blir til arrvev. Det skyldes oftest underliggende aterosklerose som snevrer lumen, og blir komplisert av trombe/ emboli over rupturert/ erodert aterosklerotisk plakk. o Kronisk iskemisk hjertesykdom: Koagulasjonsnekrose, etter 12-24 t: svikt etter infarkt. o Plutselig død: arytmier etter infarkter. Årsaker: til redusert flow er oftest aterosklerose, men kan også oppstå pga underliggende sykdommer som vasculitis og amyloidavleiring. Medvirkende årsaker til iskemi: tilstander som gir økt behov for Infarkt (12-24 t): surstoff (øket hjerterate), redusert blodvolum (hypotensjon), øket oksygenering (kronisk hjertesykdom, infeksjon som pneumoni), redusert Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no oksygenering/ oksygenbærende egenskap (anemi). Faktorer som igangsetter iskemi: o Omfang og grad av innsnevring av aterosklerotiske plakk. o Morfologien av det aterosklerotiske plakket (ruptur/ fissurer/ ulcerasjon eller blødning i plakket kan påvirke). o Plakkets oppbygning (interne faktorer). o Hypertensjon/ blodplatenes funksjon (eksterne faktorer). o Andre eksterne faktorer (for eksempel stress). Myokards respons på iskemi: 1. Om det kommer en trombe på toppen av arterosklerosen, vil ATP og kontraktilitet reduseres, og man får smerter i brystet (reversible skader). 2. Om ikke blodflow gjenopprettes innen 30 min (20-40 min), får man irreversibel skade. 3. Etter 3-6 t får man subendokardial nekrose. 4. Etter 12-24 t får man transmural nekrose (koagulasjonsnekrose) i myocyttene. 5. De døde myocyttene må fjernes og erstattes med bindevev, får derfor akutt inflammasjon etter 1-3 dager. 6. Etter 3-5 dager da får man granulocytter. 7. Etter 7-10 dager får man kronisk inflammasjon (lymfocytter). Infarktet etter 3 dager (man ser masse granulocytter 8. Etter 10-14 dager får man pga akutt inflammasjon): granulasjonsvev (kapillærer og fibroblaster). 9. Etter 2-8 uker dannes løst kollagen vev, som etter 2 mnd blir til organisert arrvev/fibrose. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no Komplikasjoner etter hjerteinfarkt: kontraktil dysfunksjon, papillær dysfunksjon, høyre ventrikkel infarkt, myokard ruptur, hjertetamponade (som er væskeansamling i perikard, kan oppstå etter hjerteinfarkt, gjerne i forbindelse med dannelse av granulasjonsvev ca. en uke etter myokardnekrosen oppstod), arytmier, perikarditt, kammer dilatasjon, murale tromber, aneurismer, progredierende hjertesvikt, og iskemisk kardiomyopati. Etter 3 dager: Hjertemuskelceller har begrenset regenerasjonsevne sammenliknet med celler i tarmslimhinne, acinærceller i pankreas og hepatocytter. Morfologiske endringer ved infarkt: Tid Makro Mikro 0-30 Ingen Ingen min endringer endring 30 Ingen Bølgete fibre min – endringer 4t Infarkt etter 3-5 dager: 4-12 t Skjoldet Tidlig snittflate /dark koagulasjons- mottling nekrose 12-24 Skjoldet Koagulasjons- t snittflate /dark nekrose. mottling Kontraksjons- bånd. 1-3 Flekker med Nøytrofile dager gult senter granulocytt infiltrat 3-7 Sentral Får dager mykgjøring makrofager. med gul farge. Nedbrytning Hyperemisk av grense. myofibrene. - Ser masse nøytrofile som tyder på at infarktet er 7-10 Maksimal Godt utviklet 3-5 dager gammelt. Ser også at myocyttene er dager mykgjøring fagocytose. døde (mangler kjerne), og at myofibrene brytes (ingen Ekstensive ned. myocytter makrofager. eller kollagen) 10-14 Rød-grå Aktivt dager nedsunken granulasjons- grense vev 2-8 Fast, grå Kollagen uker (arrdannelse øker, ferdig) cellularitet reduseres. Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no 2 mnd Fibrose ferdig Tett kollagenøst arr Ferskt infarkt: Nylig tilhelet infarkt med hypertrofi: Tilhelet infarkt: Kjøpt av Mansor Nasralla - Mansor - [email protected] - på Filefora.no - Blekt infarkt: Er lyst (blitt dannet fibrose). Ca. 10 dager til 2 mnd gammelt. Organisert arrvev. Komplikasjoner etter hjerteinfarkt Hull i hjertet (myokard ruptur):

Use Quizgecko on...
Browser
Browser