Eksamen Teorioppgaver PDF

Teorioppgaver ============= 1. Stevning 2. Tilsvar 3. Saksforberedelsen 4. Dokumentsamling/Utdrag 5. Sakskostander 6. Hovedforhandlingen 7. Dom 8. Ankemulighet 9. Rettskraft - **EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen)**: Norge er forpliktet til å følge EMDs avgjørelser,...

Teorioppgaver ============= 1. Stevning 2. Tilsvar 3. Saksforberedelsen 4. Dokumentsamling/Utdrag 5. Sakskostander 6. Hovedforhandlingen 7. Dom 8. Ankemulighet 9. Rettskraft - **EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen)**: Norge er forpliktet til å følge EMDs avgjørelser, og kan måtte endre lovgivning eller praksis for å oppfylle menneskerettighetene etter EMK. - **EFTA-domstolen**: Avgjørelser fra EFTA-domstolen er bindende for Norge når det gjelder tolkning av EØS-rett. Norge må tilpasse lovgivning som strider mot EØS-retten. - **EU-domstolen**: Selv om EU-domstolen ikke har direkte myndighet i Norge, påvirker dens avgjørelser hvordan EFTA-domstolen tolker EØS-retten, som igjen påvirker norsk rett. **Menneskerettighetenes stilling i norsk rettssystem i dag**: I dag har menneskerettighetene en sterk stilling i norsk rett. De er integrert både gjennom internasjonale forpliktelser og nasjonal lovgivning. Norge har ratifisert flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FN's menneskerettighetserklæring. Norske domstoler er forpliktet til å anvende disse rettighetene, og i tilfeller av konflikt mellom nasjonal lov og menneskerettigheter, skal menneskerettighetene prioriteres. **Historikk**: - **1950-tallet**: Norge ratifiserte EMK og ble forpliktet til å følge dens bestemmelser. - **1999**: Menneskerettigheter ble inkorporert i norsk grunnlov, spesielt etter at Grunnloven ble endret i § 92, som understreker at offentlige myndigheter skal sikre menneskerettighetene. - **2000-tallet**: Norge ratifiserte flere internasjonale konvensjoner og innførte menneskerettigheter i lovgivning som påvirker både nasjonale domstoler og forvaltning. - **Høyesterett og domstoler**: Har brukt internasjonale menneskerettighetsavgjørelser som tolkningsgrunnlag, spesielt fra EMD og EFTA-domstolen. Kontrollspørsmål ================ Generelle spørsmål ------------------ 1. Hva er likheter og forskjeller mellom jus og politikk? 2. Hva er forskjellen på moralregler og rettsregler? 3. Hva betyr begrepet "rettsanvendelse"? 4. Hvem andre enn jurister driver med rettsanvendelse? 5. Hvor kommer våre rettsregler fra? 6. Når brukte du sist en rettsregel? 7. Når brøt du sist en rettsregel? 8. Nevn fem moralske regler du følger uten at de også er rettsregler 9. Hva er forskjellen på privatrett og offentlig rett? 10. Hva er folkerett? 11. Hva er ulovfestet rett? 12. Hva forstår man med rettssikkerhet? Juridisk metode --------------- 1. **Gjeldende rett**: De rettsreglene som til enhver tid er bindende og brukes for å avgjøre rettslige spørsmål i praksis. 2. **Regel vs. lovparagraf**: En regel er en generell norm eller rettslig standard, mens en lovparagraf er en spesifikk del av en lov. Regler kan være nedfelt i lovparagrafer, men også oppstå gjennom sedvane eller rettspraksis. 3. **Å tolke en regel**: Å avklare betydningen av en regel ved å vurdere ordlyd, sammenheng, formål og rettskilder for å bruke den på en konkret situasjon. 4. **Alternative vs. kumulative vilkår**: Alternative vilkår betyr at kun ett av flere vilkår må være oppfylt, mens kumulative vilkår betyr at alle vilkår må være oppfylt for at regelen gjelder. 5. **Bevisbedømmelse**: Vurdering av om bevisene som er fremlagt i en sak er troverdige og tilstrekkelige for å fastslå hva som faktisk har skjedd. 6. **Subsumsjon**: Å anvende en rettsregel på en konkret sak ved å undersøke om sakens faktiske forhold oppfyller regelens vilkår. 7. **Rettskildelære**: Læren om hvilke kilder som brukes for å finne, tolke og anvende rettsregler, som lover, forarbeider, rettspraksis og juridisk teori. 8. **Hvem definerer reglene i rettskildelæren**: Juridisk teori og rettspraksis, særlig gjennom Høyesteretts avgjørelser. 9. **Viktigheten av tolkning**: Regler er ofte generelle og kan være uklare; tolkningsregler sikrer forutsigbarhet, likhet og rettferdighet ved anvendelse. 10. **Stortingsmelding som lovforarbeid**: Nei, stortingsmeldinger er politiske dokumenter som informerer Stortinget, men de regnes ikke som lovforarbeider. 11. **NOU som lovforarbeid**: Ja, NOU-er (Norges offentlige utredninger) kan være lovforarbeider dersom de foreslår lovendringer eller forklarer bakgrunnen for nye lover. 12. **Høyesterettsdommere i plenum og avdeling**: I plenum sitter alle 20 dommere, mens avdelinger vanligvis består av 5 dommere. 13. **Lagmannsretten og Høyesterett**: Høyesterett er landets øverste domstol og setter presedens. Lagmannsretten følger dette for å sikre rettsenhet og forutsigbarhet i rettssystemet. 14. **Forskjell på rettslig standard og andre vage begreper**: En rettslig standard refererer til fleksible normer som tilpasses samfunnsutviklingen, som \"rimelighet\" eller \"god forretningsskikk\". Andre vage begreper, som \"tilstrekkelig\" eller \"betydelig\", er mer åpne for konkret skjønn uten nødvendigvis å reflektere utviklende standarder. 15. **Oppbygging av en Høyesterettsdom**: - **Innledning**: Fakta og sakens tema. - **Partenes anførsler**: Argumenter fra saksøker og saksøkte. - **Høyesteretts vurdering**: Rettslig analyse og avgjørelse. - **Konklusjon**: Dommens utfall.\ **Rettskildebetydning** ligger i Høyesteretts vurdering, særlig dens rettslige resonnementer og presisering av rettsregler. 16. **Faktorer som påvirker vekten av lovforarbeider**: - Hvor detaljerte og presise de er. - Hvor nært de står til den aktuelle bestemmelsen. - Hvilke organer som har utarbeidet dem (f.eks. NOU, proposisjon). - Hvor ferske de er i forhold til loven de gjelder. 17. **Innskrenkende tolkning**: Å gi en regel et snevrere anvendelsesområde enn det ordlyden tilsier. Dette er aktuelt når lovens ordlyd virker for vid i forhold til formålet eller når en vid tolkning kan gi urimelige eller urettferdige resultater. 18. **Forskjell på utvidende tolkning og analogisk bruk**: - **Utvidende tolkning**: Regelens anvendelsesområde utvides, men fortsatt innenfor lovens språklige ramme. - **Analogisk bruk**: Regelens prinsipp anvendes på en situasjon som faller utenfor ordlyden, men som er tilstrekkelig lik til å rettferdiggjøre bruk av regelen. EØS/EU ------ 1. **Forskjell på folkerett og nasjonal rett**: Folkerett regulerer forhold mellom stater, mens nasjonal rett regulerer forhold innen en stat. 2. **Land i EFTA nå**: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. 3. **Tre lovgivende organer i EU**: - **Europakommisjonen**: Foreslår lover. - **Ministerrådet**: Vedtar lover sammen med Europaparlamentet. - **Europaparlamentet**: Medlovgiver og representerer EU-borgerne. 4. **Endret rettskildesituasjon med EU-regler**: EU-rettens krav til tolkning og gjennomføring gir nasjonale lover en annen kontekst og rettslig forpliktelse. 5. **Fortalens funksjon i et EU-direktiv**: Angir bakgrunn, formål og veiledning for tolkning av direktivet. 6. **Dynamisk formålsorientert tolkning i EU-domstolen**: Regler tolkes ut fra formålet og tilpasses utviklingen i EU. 7. **Overgangen fra EF til EU**: Skjedde med Maastricht-traktaten i 1993, som utvidet EF til et bredere samarbeid, inkludert politikk og økonomi. 8. **De fire friheter i EØS-avtalen**: Fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. 9. **Roma-traktaten**: Grunnleggende traktat fra 1957 som etablerte Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). Sivilprosess ------------ 1. **Stevning**: Skriftlig dokument som starter en sivil rettssak, der saksøker forklarer kravet sitt og grunnlaget for det. 2. **Beramme hovedforhandling**: Å fastsette tidspunkt og planlegge gjennomføringen av rettssaken. 3. **Gangen i en sivil sak**: - **Tingretten**: Førsteinstans. - **Lagmannsretten**: Ankeinstans. - **Høyesterett**: Siste instans (kun rettsspørsmål). 4. **Sakstyper ikke avgjort av domstolene**: Politiske spørsmål, moralske spørsmål eller saker der loven henviser til andre organer, f.eks. skattesaker som først behandles administrativt. 5. **Rettskraftig dom**: Dommen kan ikke lenger ankes og er bindende for partene. 6. **Hovedregel for saksomkostninger**: Den tapende part betaler. Hvis ingen får fullt medhold, kan hver part dekke sine egne omkostninger, eller retten kan gjøre en skjønnsmessig fordeling. Stortinget ----------  **Behandling av en lov i Stortinget**: - Forslag fremmes. - Sendes til en fagkomité for vurdering. - Debatt og votering i Stortinget i to omganger.  **Fagkomiteenes arbeid**: Vurderer forslag, innhenter informasjon og avgir innstilling til Stortinget.  **Høringer på Stortinget**: Interessegrupper og eksperter inviteres til å gi innspill til fagkomiteene.  **Lobbyisme**: Påvirkning av politikere og beslutningstakere fra eksterne aktører for å fremme egne interesser.  **Odelstinget**: Tidligere del av Stortinget som behandlet lovforslag i første omgang (avskaffet i 2009).  **Hensikten med representantforslag**: Lar stortingsrepresentanter fremme politiske saker direkte for Stortinget.  **Innhold i Prop. L**: Forslag til nye lover eller endringer i eksisterende lover. Tidligere kalt *Ot.prp.* (Odelstingsproposisjoner) før 2009. Grunnloven og domstolenes prøvelsesrett --------------------------------------- 1. **Endring av Grunnloven**: Forslag må fremmes i én stortingsperiode og vedtas med to tredjedels flertall i Stortinget i neste periode. 2. **EØS-loven § 2 og grunnlovsrang**: Nei, EU-direktiver har ikke grunnlovsrang, men prioriteres over nasjonal lov ved konflikt. 3. **Kan Høyesterett endre en lov?**: Nei, men de kan tolke loven og sette den til side hvis den er i strid med Grunnloven. 4. **Tanken bak Grl. § 105 (1814)**: Beskytte individets eiendom mot urimelige inngrep fra staten. Senere utfordringer har handlet om hvorvidt erstatningen alltid skal være full. 5. **Ekspropriasjon vs. rådighetsbegrensninger**: Ekspropriasjon innebærer at staten overtar eiendom mot erstatning, mens rådighetsbegrensninger er begrensninger i bruken uten overtakelse. 6. **Grl. § 97 og avfallsdeponi**: Ikke nødvendigvis til hinder, da bestemmelsen om tilbakevirkning tolkes restriktivt og balanseres mot samfunnsinteresser som miljøvern. Menneskerettigheter ------------------- 1. **Tekster som regulerer menneskerettigheter i Norge**: - **Grunnloven**, særlig kapittel E (menneskerettigheter). - **Menneskerettsloven** (2003), som inkorporerer internasjonale konvensjoner. - Andre lover som likestillings- og diskrimineringsloven. 2. **Mest sentrale internasjonale avtaler om menneskerettigheter**: - FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (1948). - Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). - FNs konvensjoner, som konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). 3. **Viktige grunner til å definere menneskerettigheter**: - Beskytte enkeltindivider mot maktovergrep. - Fremme likeverd og rettferdighet. - Skape universelle standarder for rettigheter på tvers av land og kulturer. 4. **Menneskerettigheter i et verdipluralistisk samfunn**: - **Fordeler**: Gir felles grunnlag for verdier og rettigheter, til tross for ulike kulturelle og religiøse bakgrunner. - **Utfordringer**: Konflikter kan oppstå når ulike tolkninger av rettigheter (f.eks. religionsfrihet vs. ytringsfrihet) kolliderer. Balansen mellom rettigheter og samfunnets behov krever ofte tolkning og avveining.