Kuhn - 1922-1996 PDF

**Kuhn -- 1922-1996** 1. Utfordringer for falsifikasjonisme - Popper hevdet at falsifikasjon er kjernen i vitenskapen, men i praksis er mange områder av vitenskapen mer opptatt av verifikasjon, beskrivelse, eller forståelse, og det er ikke alltid et eksplisitt mål å falsifisere teor...

**Kuhn -- 1922-1996** 1. Utfordringer for falsifikasjonisme - Popper hevdet at falsifikasjon er kjernen i vitenskapen, men i praksis er mange områder av vitenskapen mer opptatt av verifikasjon, beskrivelse, eller forståelse, og det er ikke alltid et eksplisitt mål å falsifisere teorier. I flere tilfeller er forskning mer rettet mot å utvikle teorier eller forståelse uten nødvendigvis å teste disse teoriene gjennom strenge falsifikasjonsprosesser. Dette er ikke nødvendigvis et problem for vitenskapen som helhet, men snarer en indikasjon på at vitenskapelige metoder kan være veldig forskjellige avhengig av fagområder, forskningsspørsmål og tilgjengelige metoder. - **Eksempler på vitenskapelig arbeid uten falsifisering:** i. **Beskrivende forskning:** Økologi, etologi (dyreatferd), og mange områder innen biologi og sosialvitenskap 1. **Hvorfor:** Økologiske eller etologiske studier kan være utforskende og observasjonelle uten å ha et spesifikt mål om å falsifisere teorier. I stedet samler de data for å utvikle en bedre forståelse av fenomenet, og kanskje bygge teorier for å senere teste dem. ii. **Klinisk forskning:** kliniske studier på ny medisiner 2. **Hvorfor:** Selv om kliniske studier kan innebære testing av hypoteser, er det oftere snakk om bekreftelse (for å vise at behandlingen virker) enn om falsifikasjon. Forskningen kan være preget av en pragmatisk tilnærming der man søker å finne behandlinger som er effektive, heller enn å utfordre eller motbevise teorier om sykdom. iii. **Kvalitativ forskning:** studier som utforsker menneskelig erfaring eller sosial praksis gjennom dybdeintervjuer eller case-studier 3. **Hvorfor:** kvalitativ forskning fokusere på beskrivelser og forståelse. Den handler ofte om å utvikle teorier eller modeller basert på innsamlede data, uten nødvendigvis å teste dem for å motbevise eksisterende teorier. Her kan man se på mønstre og strukturer i dataene og bruke dem til å formulere nye hypoteser eller teoretiske rammeverk for videre forskning. - Når vi tester en hypotese, tester vi samtidig flere hjelpehypoteser. Forklar hva dette betyr og hvorfor det er et problem for falsifikasjonisme. - En konsekvens av falsifikasjonisme er at det for enhver vitenskapelig teori må finnes en test som potensielt kan falsifisere teorien, en såkalt «avgjørende test». Finnes det virkelig avgjørende tester? - **Så, mens avgjørende tester kan finnes for enkle, klare teorier, er de ofte mer fraværende eller komplekse for mer utviklede og sammensatte vitenskapelige teorier.** Vitenskapens utvikling er derfor mer en prosess av kontinuerlig utforskning og vurdering enn enkle, endelige avgjørelser baser på en enkelt test. - I 2011 observerte et laboratorium neutrioner som så ut til å bevege seg raskere enn lyset. Neutrioner som beveger seg raskere enn lyset er et resultat som falsifiserer Einsteins spesielle relativitetsteori. Hvordan tror du forskerverdenen reagerte på dette resultatet? Hva sier det om falsifikasjonisme? - **Hvordan reagerte forskerverdenen på resultatet?** - **Forsiktig skepsis:** De fleste forskerne var veldig forsiktig med å akseptere resultatet som et faktum. Mange betraktet det som svært usannsynlig at teorien om spesielle relativitetsteori kunne bli falsifiser på så dramatisk vis. - **Feilsøking av eksperimentelle feil:** Forskere påpekte muligheten for eksperimentelle feil, spesielt gitt at slike resultater hadde potensial til å rive ned fundamentet til morderne fysikk. Et par potensielle feilkilder ble etter hvert indentifisert: - **En feil i kabling:** som førte til at tidtakeren som målte partikkelens ankomsttid var feiljustert. - **En systematisk feil:** i kalibreringen av GPS-systemet som ble brukt for å måle avstanden. - Disse feilkildene ble til slutt bekreftet som årsaken til at neutrionene så ut til å ha beveget seg raskere enn lyset. - **Bekreftelse av spesielle relativitetsteori:** Etter at feilen var oppdaget og eksperimentet ble juster, viste de seg at neutrionene ikke beveget seg raskere enn lyset. Dette resulterte i en bekreftelse på at Einsteins spesielle relativitetsteori fortsatt står som et sentralt fundament i moderne fysikk. - **Læring av feilene:** hendelsen førte til en forbedring av eksperimentelle prosedyrer og en dypere forståelse av hvordan små fei i instrumenteringen kan ha store konsekvenser for resultatene. - **Hva sier dette om falsifikasjonisme:** - Dette viser at falsifikasjonisme ikke alltid fører til raske eller enkle konklusjoner, og at vitenskapelig tenkning ofte er en prosess av forsiktighet, testing, og revisjon heller enn en enkelt binær «falsifisering» av teorier. 2. Vitenskap som et sosiohistorisk fenomen - Mens Popper fokuserte på hva vitenskapsfolk burde gjøre forsøkte Kuhn å forklare hva vitenskap er gjennom å se det som et sosiologisk og historisk fenomen. Vitenskap er en slags gjentakende prosess med ulike distinkte stadier. Det er i stor grad sosiologiske forhold som gir vitenskapen den formen den har. - Beskriv Kuhns bilde av vitenskapen som historisk prosess. Hva er de ulike delene av prosessen? - Hva er de sosiologiske og psykologiske faktorene som gir vitenskapen sin form? - Ifølge Kuhn er det gjerne slik at forrige generasjon med vitenskapsfolk må dø/bli utbyttet føre et nytt paradigme slår rot. Hvorfor? 3. Førvitenskap, paradigmer og normalvitenskap - Kuhn skiller mellom førvitenskap og normalvitenskap. Hva karakteriserer førvitenskap? - Denne inndelingen er en del av hans teori om hvordan vitenskap utvikler seg gjennom perioder med stabilitet og revolusjon. 4. **Førvitenskap:** referer til en fase i utviklingen av et vitenskapelig felt der det ikke finnes et etablert paradigm eller en felles forståelse av hvordan man skal tilnærme seg og forklare fenomener. Dette skjer før et vitenskapelig felleskap har blitt enige om hvilke teorier, metoder og regler som skal brukes for å undersøke et gitt området. - **Overgang til normalvitenskap:** Kuhn hevder at vitenskapen beveger seg fra førvitenskap til normalvitenskap når et felt utvikler et dominant paradigme. Dette paradigmet er et sett av teorier, metoder og standere som blir akseptert av flertallet av forskere innen feltet, og som gir en felles retning for forskningen. Når et slikt paradigme etableres, begynner vitenskapen å gå over til normalvitenskap, hvor forskere jobber innenfor de rammer og metoder paradigmet setter. - **Normalvitenskap vs. Førvitenskap:** - I normalvitenskap er det en stor grad av enighet om hva som er de sentrale problemene og hvordan de skal løses. Forskere arbeider med å løse problemer innenfor de rammene paradigmet setter - I førvitenskapen er det en mangel på enighet om hva som er de viktige problemene og hvordan de skal løses. Forskerne kan bruke forskjellige tilnærminger og teorier, og det er ingen felles forståelse av hvordan man ør studere fenomenene. - **Førvitenskap er den fasen i vitenskapens utvikling der det ikke finnes et etablert paradigm som forskere kan enes om**. Det er preget av en stor variasjon av teorier, metoder og problemstillinger, og vitenskapen er fortsatt i en utforskende og eksperimentell fase. Når et paradigme etter hvert blir etablert og aksepter av de vitenskapelige felleskapet, går vitenskapen over til normalvitenskap, der forskere arbeider med å løse problemer innenfor de rammene som paradigmet setter. - Et paradigme betyr normalt «et kroneksempel». For Kuhn betyr et paradigme en «måte å gjøre vitenskap på». Et paradigme er vitenskapens nåværende ramme. Hva karakteriserer normalvitenskap? - **Svar:** For Kuhn er normalvitenskap den fasen i vitenskapens utvikling der det eksisterer et dominerende paradigme som forskere innen et bestemt felt er enige om å følge. Paradigmet fungerer som et rammeverk for hvordan vitenskap skal praktiseres, hvilke problemstillinger som er viktige å utforske, og hvilke metoder som er riktige for å løse disse problemstillingene. Normalvitenskap er derfor preget av stabilitet, konsensus og et felleskap som deler et felles sett av antagelser, teorier og metoder - **Når vitenskapen er i normalvitenskapens fase, skjer følgende:** 1. **Felles forståelse:** Alle forskere i et felt følger de samme grunnleggende teoriene og metode. De er enige om hvordan verden fungerer innenfor det aktuelle området 2. **Problem-løsning:** forskere bruker paradigmet til å løse konkrete problemer. De prøver å svare på spørsmål og lage presise forklaringer innenfor det etablerte rammeverket, uten å utfordre de grunnleggende teoriene 3. **Stabilitet og forutsigbarhet:** Det er lite uenighet, og forskningen har en stabil retning. Forskere arbeider med detaljerte, små problemer som hjelper å bygge videre på eksisterende kunnskap. 4. **Eksperimentering og testing:** Forskere tester teorier og gjør eksperimenter for å bekrefte eller forbedre de eksisterende ideene i paradigmet. Det er ikke tid for å - Eksempel: Fysikk etter Newton - Før Einstein kom med relativitetsteorien, jobbet fysikere med Newtons lover om bevegelse og gravitasjon. De løste problemer og gjorde eksperimenter innenfor de rammene som Newtons teorier satte. De spurte ikke om Newtons teorier var riktige, men brukte dem til å forstå verden bedre. - **I korthet:** Normalvitenskap er forskningsperioden der alle er enige om hvilke teorier som er «riktige», og de fokuserer på å løse små problemer og bygge videre på eksisterende teorier, uten å endre på det grunnleggende paradigmet. - Hvordan strider Kuhns ide om normalvitenskap med Poppers ide om falsifikasjonisme? - **Kuhn: Normalvitenskap og Paradigmer** - Kuhn mener at vitenskap i de fleste perioder er ganske stabil. Forskere jobber innenfor et felles paradigme, en slags «riktig måte å gjøre vitenskap på», som alle er enige om - I normalvitenskap (den vanlige perioden) er det ikke så mye kritikk av grunnleggende teorier. Forskerne er mer opptatt av å løse mindre, spesifikke problemer innenfor rammen av paradigmet. - Anomalier (ting som ikke passer med teoriene) kan oppstå, men vitenskapen er ikke kritisk mot selve teorien før det akkumuleres mye som ikke kan forklares. Når dette skjer, kan det føre til en vitenskapelig revolusjon, der et nytt paradigme tar over. - **Popper: Falsifikasjon og Kritikk** - Popper, derimot, mener at vitenskapen alltid bør være kritisk. Teorier skal hele tiden testes for å se om de kan motbevises (falsifiseres) - Han mener at vitenskapelig fremgang skjer når gamle teorier blir utfordret og erstattet av bedre teorier som kan forklare mer - Popper tror vitenskapen er kontinuerlig i bevegelse og at ingen teori kan anses som sann for alltid -- de skal alltid kunne falsifiseres hvis de er feil - **Hva er hovedforskjellen?** - **Kuhn:** mener at vitenskapen er preget av stabilitet og konsensus i lange perioder, og at revolusjoner skjer når et paradigme ikke kan forklare nok lenger - **Popper:** mener at vitenskapen alltid bør være kritisk, og at teorier skal testes og motbevises hele tiden. For ham skjer vitenskapelig fremgang gjennom falsifikasjon - **Kort sagt:** Kuhn ser vitenskapen som en rolig stabil prosess med små justeringer, mens Popper ser den som en kontinuerlig kritisk prosess hvor teorier alltid kan bli testet og forkastet 4. **Anomalier, krise og paradigmeskifte** - Hva er anomalier ifølge Kuhn? Hvordan leder de til krise innenfor et vitenskapsfelt? - **Anomalier:** er hendelser eller observasjoner som ikke kan forklares ved hjelp av eksisterende vitenskapelige teorien eller paradigmet. - Kuhn beskriver hvordan vitenskapen utvikler seg gjennom en serie av «normale vitenskapelige perioder» (hvor forskere arbeider innenfor et etablert paradigme) og «vitenskapelige revolusjoner» (hvor gamle paradigmer blir utfordret og erstattet av nye) - Anomalier oppstår når data eller observasjoner ikke passer inn i de etablerte teoriene eller modellene som vitenskapen bygger på. Disse anomaliene blir først ofte ignorert eller avvist som feil eller tilfeldig avvik. - Imidlertid, når anomaliene fortsetter å vedvare og ikke kan forklares med det eksisterende paradigmet, kan de gradvis bygge opp et press som får vitenskapen til å komme til en krise. - **Hvordan anomalier fører til krise:** 5. **Anomaliens eksistens:** når anomalier blir flere og mer utbredte, begynner de å svekke tillitten til det eksisterende paradigmet. Forskere som ikke klarer å forklare disse anomaliene innenfor de tradisjonelle rammene, begynne å tvile på paradigmet. 6. **Krise:** Når anomaliene er til stede i tilstrekkelig grad og de eksisterende teoriene ikke klarer å forklare dem, kan vitenskapen gå inn i en «krise». I en krise mister vitenskapen sin stabilitet, ettersom paradigmet ikke lenger er i stand til å løse de vitenskapelige problemene effektivt. 7. **Søk etter nye teorier:** Denne krisen kan føre til et søk etter et nytt paradigme som bedre kan forklare de observerte anomaliene. Nye ideer og teorier begynner å vokse frem, og i noen tilfeller kan det føre til en revolusjon i vitenskapen, der det gamle paradigmet blir erstattet med et nytt. 8. **Paradigmeskiftet:** Til slutt, dersom det nye paradigmet er i stand til å forklare både de gamle problemene og de nye anomaliene på en bedre måte, skjer det et paradigmeskifte, og vitenskapen går videre med en ny forståelsesramme - **Kuhn argumentere for at vitenskapens utvikling ikke er en kontinuerlig og gradvis fremgang av akkumulert kunnskap, men heller en serie av revolusjoner der gamle ideer blir avløst av nye.** Denne prosessen er drevet av anomalier som utfordrer det eksisterende paradigmet og skaper en krise som fører til en ny vitenskapelig teori eller verdensbilde - **Kort oppsummert:** Anomalier er de observasjonene eller eksperimentene som ikke passer inn i den eksisterende vitenskapelige teorien. Når anomaliene blir umulige å ignorer, kan de føre til en vitenskapelig krise, som igjen kan resultere i et paradigmeskifte og en ny vitenskapelig revolusjon. - Hvilke sosiale faktorer er i spill nå et vitenskapsfelt nærmer seg krise? Hva kan være det endelige resultatet av en krise? - **Svar:** Når vitenskapen nærmer seg krise, spiller flere faktorer en viktig rolle i hvordan forskere og samfunnet reagerer på de utfordringene som oppstår. Kuhn beskriver denne prosessen som en overgang fra stabilitet til usikkerhet, hvor både de vitenskapelige og de sosiale strukturene kan påvirke hvordan krisen utvikler seg og hva resultatet blir. - **Sosiale faktorer i spill under vitenskapelig krise** 5. Forskermiljøets motstand mot endring: - **Kulturelle forpliktelser:** forskere som har investert mye tid og ressurser i et eksisterende paradigm, kan være motvillige til å akseptere anomalier som truer deres livsverk. Dette skaper en form for kognitiv dissonans, hvor forskere kan forsøke å forklare bort eller bagatellisere anomaliene, selv når de er uomtvistelige. - **Autoritet og prestisje:** Ledende forskere og institusjoner som er forbundet med et bestemt paradigm, har ofte stor autoritet og kan utgjøre en hindring for endring. Det sosiale presset fra disse autoritetene kan hindre yngre eller mindre etablerte forskere fra å utfordre det eksisterende paradigmet. 6. **Profesjonelle nettverk og institusjoner:** - Vitenskapelige samfunn, tidsskrifter, og konferanse kan spille en betydelig rolle i å opprettholde konsensus rundt et dominerende paradigme. Når anomalier begynner å akkumulere, kan det oppstå en polarisering i vitenskapelige samfunn, hvor de som er lojale til det gamle paradigmet, forsøker å marginalisere alternative teorier. - Institusjoner som finansierer forskning, som universiteter og statlige organer, kan også ha en interesser i å opprettholde et visst vitenskapelig paradigme på grunn av økonomiske eller politiske hensyn. 7. **Synet på objektivitet og autoritet i vitenskapen:** - Vitenskapen har tradisjonelt blitt sett på som objektivt og autorativt. Når et paradigme kriser, kan det utfordre denne forestillingen om vitenskapens nøytralitet og pålitelighet, noe som kan føre til mer offentlig skepsis og usikkerhet om vitenskapelige autoriteter. - Ulike vitenskapelige skoler eller grupper kan begynne å utvikle alternative forklaringer, noe som kan føre til et mer fragmentert vitenskapelig landskap 8. **Sosialt press og interesser utenfor vitenskapen:** - Når vitenskapen er i krise, kan det være streke ytre krefter som påvirker retningen på forskningen. - **For eksempel:** Økonomiske interesser, politiske ideologier eller til og med medieinteresser kan påvirke hvordan anomalier blir håndtert og hvordan paradigmeskiftet blir mottatt. 9. **Samfunnets tillit til vitenskapen:** - En krise i vitenskapen kan svekke den offentlige tilliten til vitenskapen som en pålitelig metode for å forstå verden. Dette kan føre til økt mistillit til eksperter og forskning generelt, noe som kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre et paradigmeskifte eller akseptere nye teorier. - Hva kan være det endelige resultatet av en krise? - Krisen som oppstår når et vitenskapsfelt står ovenfor mange anomalier, kan føre til ulike utfall. Kuhn fremhever at vitenskapelige kriser ikke nødvendigvis fører til et paradigmeskifte med en gang, men det er flere mulige resultater: - Det mest kjente og dramatiske utfallet er et paradigmeskifte, hvor det gamle paradigmet blir erstattet av et nytt, mer passende paradigme som kan forklare de observerte anomaliene. Et slikt skifte innebærer ofte en vitenskapelig revolusjon, hvor det gamle paradigmet faller, og et nytt sett av ideer og teorier får dominans. Dette kan føre til en fundamental endring i hvordan vi forstår verden innenfor det aktuelle fagfeltet. - **Eksempler på paradigmeskifter**: er overgangen fra Newtons fysikk til relativitetsteori eller kvantemekanikk, eller overgangen fra geosentrisk til heliosentrisk verdensbilde. - I noen tilfeller kan vitenskapen finne måter å inkorporere anomaliene i det eksisterende paradigmet uten at det nødvendigvis skjer et fullstendig skifte. Forskere kan utvikle nye teorier eller modifikasjoner av det eksisterende paradigmet som forklarer anomaliene, og vitenskapen kan gå tilbake til en stabil periode med «normal vitenskap» - Dette kan skje vist et nytt, mer omfattende rammeverk kan tilpasses de nye observasjonene uten at det gamle paradigmet må forkastes. - I enkelte tilfeller kan vitenskapen ikke være i stand til å komme til enighet om et nytt paradigme, og dette kan føre til splitting i feltet. Ulike skoler eller grupper kan utvikle forskjellige teorier og metoder, og vitenskapen kan bli fragmentert i ulike retninger. Dette kan føre til flere konkurrerende paradigmer som eksisterer side om side. - Et slikt resultat kan skape en mer pluralistisk vitenskapelig verden, men det kan også føre til forvirring og svarere konsensus om hvilke teorier som er mest pålitelige - I sjeldne tilfeller kan en vitenskapelig krise føre til stagnasjon eller regresjon, hvor vitenskapen ikke klarer å utvikle nye teorier eller paradigmer. Dette kan skje hvis forskerne er ute av stand til å finne nye forklaringsmodeller, eller hvis politiske eller økonomiske faktorer hindrer vitenskapelig innovasjon. - Etter en krise kan et nytt paradigme bli akseptert, men det kan fortsatt være en periode med intens debatt og utvikling før den nye teorien blir fullt etablert. Nye teoretiske retninger kan bli utviklet og testet, og vitenskapen kan stabilisere seg rundt et nytt sett av ideer som tar hensyn til både gamle og nye observasjoner. - Når et vitenskapsfelt nærmer seg krise, påvirkes prosessen av mange sosiale faktorer, som motstand fra etablerte forskere, institusjonelle interesser, og press fra eksterne aktører. Det endelige resultatet av en krise kan være et paradigmeskifte, en stabilisering av det eksisterende paradigmet, vitenskapelig fragmentering og stagnasjon eller regresjon. - Kuhn understreker at vitenskapens utvikling ikke alltid er en jevn eller gradvis prosess, men snarere en seier av revolusjoner drevet av kriser som utfordrer etablerte forståelser og skaper rom for nye teorier. - Ifølge Kuhn er ulike paradigmer inkommensurable (usammenlignbare). Hva betyr dette?